Hopp til innhald

Inuittar: Skilnad mellom versjonar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Sletta innhald Nytt innhald
EmausBot (diskusjon | bidrag)
s r2.6.4) (robot la til: ta:இனுவிட்டு
s +Kart, sjå òg
 
(13 mellomliggjande versjonar av 11 brukarar er ikkje viste)
Line 1: Line 1:
[[Fil:Edward S. Curtis Collection People 005.jpg|mini|Inuittfamilie fotografert i 1928. {{foto|Edward S. Curtis}}]]
'''Inuittar''' ([[inuktitut]] ᐃᓄᐃᑦ) er ei samlenemning for [[arktis]]ke [[urfolk]] frå [[Alaska]], [[Grønland]] og dei kanadiske områda [[Nordvestterritoria]], [[Nunavut]], [[Quebec]] og den nordlege [[Labradorøya]]. Inuittar har tradisjonelt hatt ein svært lik kultur over heile dette området, både når det gjeld levevis, klede og [[inuittspråk|språk]]. Inuittar blir ofte omtala som [[eskimoar]].
'''Inuittar''' ([[inuktitut]] ᐃᓄᐃᑦ) er ei samlenemning for [[arktis]]ke [[urfolk]] frå [[Alaska]], [[Grønland]], dei [[Canada|kanadiske]] områda [[Nordvestterritoria]], [[Nunavut]], [[Quebec]] og den nordlege [[Labradorhalvøya]]
og [[Den store Diomedeøya]] i [[Russland]]. Inuittar har tradisjonelt hatt ein svært lik kultur over heile dette området, både når det gjeld levevis, klede og [[inuittiske språk|språk]]. Inuittar blir ofte også omtala som «[[eskimoar]]», eit omgrep laga av utanforståande som blir mislikt av inuittane sjølv.


==Kultur==
[[kategori:Arktis]]
{{detaljar|Inuittisk kultur}}
[[kategori:kanadiarar]]
===Språk===
[[kategori:grønlendingar]]
[[Fil:Inuktitut dialect map.svg|mini|Utbreiingsområda til ulike inuittiske språk]]
[[kategori:folk frå USA]]
[[Kategori:Nordamerikanske urfolk]]
{{spire}}


Inuittar talar tradisjonelt [[inuittiske språk]], der dei største er [[inuktitut]] i Canada og [[grønlandsk]] (kalaallisut) på Grønland. Desse to språka ligg nært kvarandre geografiske, og er nærare i slekt med kvarandre enn dei fleste andre inuittspråka. ''Inuit'' tyder 'folk' på begge språka. Andre inuittspråk har [[kognat]]ar (liknande ord med same tyding), som ''inughuit'' på nordgrønlansk ([[inuktun]]) og ''iivit'' på austgrønlandsk ([[tunumiit oraasiat]]).
<!--interwiki (no, sv, da first; then other languages alphabetically by name)-->


I dag snakkar dei fleste inuittar også [[majoritetsspråk]]et i det landet dei bur i: [[Dansk]] på Grønland, [[engelsk]] og eventuelt [[fransk]] i Canada og russisk og eventuelt litt engelsk i Russland.
[[no:Inuitter]]

[[sv:Inuiter]]
===Levevis===
[[da:Inuit]]
[[Fil:Inuit-Kleidung 1.jpg|mini|To kvinner i tradisjonelle inuittklede. [[Anorakk]]en til venstre er laga av sel, den til høgre av reinsdyr ([[karibu]], ''iglulik'') {{foto|Ansgar Walk, 1999}}]]
[[ar:إنويت]]

[[av:Инуитал]]
Tradisjonelt har inuittar overlevd ved å utnytta dei naturressursane dei har hatt: Dyr, fisk, stein, noko trevirke, snø/is. Bein og skinn har vore brukt til å laga klede, våpen, båtar, sleder, telt, verktøy, kunst og handverk. Snø blei brukt til å laga [[iglo]]ar, vinterbustader for ein del nordlege inuittar, og elles til å isolera bustader. Stein som [[kleberstein]] blei brukt til å laga verktøy og skulpturar.
[[ca:Inuit]]

[[cy:Inuit]]
Inuittar fann opp [[kajakk]]en (inuktitut ''qajaq''), eit lite, lettflytande og svært manøvrerbart fartøy som ein sitjande enkeltperson kan venda rett veg sjølv om han velter. Kajakkar blei typisk brukte til jakt. Ein større type båt, ''[[umiak|umiaq]]'' ('kvinnebåt') på 6-12 meter, blei brukt til å transportera folk, hundar og varer. Til transport på land brukte ein [[hundeslede]] trekt av eit hundekobbel av [[husky]]ar. Mange av desse skikkane er framleis i bruk, sjølv om ein også bruker motoriserte fartøy.
[[de:Inuit]]

[[et:Inuitid]]
<gallery>
[[el:Ινουίτ]]
Greenland kayak seal hunter 2006.jpg|Bruk av tradisjonell [[kajakk]] og [[harpun]].
[[en:Inuit]]
Greenland, Inuits (js)1.jpg|Inuittar i [[motorbåt]]ar.
[[es:Inuit]]
Qamutik 1 1999-04-01.jpg|Tradisjonelle hundeslede (''qamutik'') i Canada.
[[eo:Inuitoj]]
Seal Hunter 1999-04-03.jpg|Selfangar med [[snøskuter]] i Canada.
[[fr:Inuits]]
</gallery>
[[ko:이누이트]]

[[id:Inuit]]
==Kjelder==
[[iu:ᐃᓄᐃᑦ (ᓄᓇᖃᖅᑳᖅᓯᒪᔪᑦ)]]
<div class="references-small">
[[is:Inuítar]]
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Inuit|Inuit]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. september 2013.''
[[it:Inuit]]
</div>
[[he:אינואיטים]]
{{spire|kultur|samfunn}}
[[ka:ინუიტები]]
{{Autoritetsdata}}
[[lt:Inuitai]]

[[nl:Inuit]]
[[Kategori:Arktis]]
[[ja:イヌイット]]
[[Kategori:Kanadiarar]]
[[pa:ਇਨੁਇਟ]]
[[Kategori:Grønlendingar]]
[[pl:Inuit]]
[[Kategori:Urfolk i USA]]
[[pt:Inuítes]]
[[Kategori:Nordamerikanske urfolk]]
[[qu:Inuyt runa]]
[[se:Inuhkat]]
[[simple:Inuit]]
[[sk:Inuiti]]
[[fi:Inuitit]]
[[ta:இனுவிட்டு]]
[[tr:İnuit halkları]]
[[vi:Inuit]]
[[zh:因纽特人]]

Siste versjonen frå 27. november 2022 kl. 21:47

Inuittfamilie fotografert i 1928.
Foto: Edward S. Curtis

Inuittar (inuktitut ᐃᓄᐃᑦ) er ei samlenemning for arktiske urfolk frå Alaska, Grønland, dei kanadiske områda Nordvestterritoria, Nunavut, Quebec og den nordlege Labradorhalvøya og Den store Diomedeøya i Russland. Inuittar har tradisjonelt hatt ein svært lik kultur over heile dette området, både når det gjeld levevis, klede og språk. Inuittar blir ofte også omtala som «eskimoar», eit omgrep laga av utanforståande som blir mislikt av inuittane sjølv.

For meir om dette emnet, sjå Inuittisk kultur.
Utbreiingsområda til ulike inuittiske språk

Inuittar talar tradisjonelt inuittiske språk, der dei største er inuktitut i Canada og grønlandsk (kalaallisut) på Grønland. Desse to språka ligg nært kvarandre geografiske, og er nærare i slekt med kvarandre enn dei fleste andre inuittspråka. Inuit tyder 'folk' på begge språka. Andre inuittspråk har kognatar (liknande ord med same tyding), som inughuit på nordgrønlansk (inuktun) og iivit på austgrønlandsk (tunumiit oraasiat).

I dag snakkar dei fleste inuittar også majoritetsspråket i det landet dei bur i: Dansk på Grønland, engelsk og eventuelt fransk i Canada og russisk og eventuelt litt engelsk i Russland.

To kvinner i tradisjonelle inuittklede. Anorakken til venstre er laga av sel, den til høgre av reinsdyr (karibu, iglulik)
Foto: Ansgar Walk, 1999

Tradisjonelt har inuittar overlevd ved å utnytta dei naturressursane dei har hatt: Dyr, fisk, stein, noko trevirke, snø/is. Bein og skinn har vore brukt til å laga klede, våpen, båtar, sleder, telt, verktøy, kunst og handverk. Snø blei brukt til å laga igloar, vinterbustader for ein del nordlege inuittar, og elles til å isolera bustader. Stein som kleberstein blei brukt til å laga verktøy og skulpturar.

Inuittar fann opp kajakken (inuktitut qajaq), eit lite, lettflytande og svært manøvrerbart fartøy som ein sitjande enkeltperson kan venda rett veg sjølv om han velter. Kajakkar blei typisk brukte til jakt. Ein større type båt, umiaq ('kvinnebåt') på 6-12 meter, blei brukt til å transportera folk, hundar og varer. Til transport på land brukte ein hundeslede trekt av eit hundekobbel av huskyar. Mange av desse skikkane er framleis i bruk, sjølv om ein også bruker motoriserte fartøy.

Spire Denne kulturartikkelen som har med samfunn å gjere, er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.