Fløttmann: Forskjell mellom sideversjoner

Bla gjennom historikken interaktivt

← Forrige endring

Slettet innhold Innhold lagt til

VisuellWikitekst

Sideversjonen fra 26. aug. 2015 kl. 14:49 rediger Kjerstin Kragseth (diskusjon \| bidrag) Patruljører 1 355 redigeringer Utvidelse ← Forrige endring		Siste sideversjon per 11. jan. 2023 kl. 11:46 rediger omgjør Nordfra (diskusjon \| bidrag) Brukere som kan se midlertidige kontoers IP-adresser, Patruljører 11 550 redigeringer →Referanser: Ola Flytt i Haugesund.
(18 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist)
Linje 1: [[Fil:Fløttmann i Kanalen (1906) (8674202771).jpg\|thumb\|Fløttmann i [[Kanalen (Trondheim)\|Kanalen]] i Trondheim (1906) {{~~byline~~Byline\|ukjent / Trondheim byarkiv}}]] En '''[[fløttmann]]''' eller '''ferjemann''' var en person ~~som hadde~~med [[bevilling]] til å frakte personer og gods over et [[sund]] eller en [[elv]]. Bevillingen kunne bli gitt av en [[lensherre]] eller i form av [[kongebrev]]. Fra [[middelalderen]] og fram til et stykke ut på 1930-tallet, var ~~havnebyenes~~[[havneby]]enes indre kommunikasjon helt avhengig av sjøveis personbefordring. Fløttmennene var stasjonert ved byens ~~allmenninger~~[[allmenning]]er, og fraktet passasjerene sine til andre slike stasjoner. Fløttmennene var ofte eldre [[sjøfolk]] som ved alderdom eller ~~andre~~annen ~~svekkelser~~svekkelse hadde gitt opp livet til sjøs. Det var et fast antall fløttmannsposter, og ny fløttmann ble stort sett bare ansatt når en fløttmann døde. Etter 1894 ble ansvaret for fløttmannstjenesten lagt til Havnevesenet, som behandlet søknader om bevilling som fløttmann. Det var havnebetjentene (i dag havneinspektørene) som skulle føre [[tilsyn]] med virksomheten. For at fløttmennene skulle ha et tilholdssted, ble det fra 1870-årene oppført små fløttmannshus på en del av [[brygge]]ne. Husene var utstyrt med bjelle, så man kunne ringe etter fløttmann ved behov i stedet for å rope «Fløtt!» Iblant ringte også barn i bjellen for å holde leven med fløttmannen. Det fantes også '''fløttkoner'''. Firebarnsmoren Marthe Mikkelsdatter som var enke, drev med fløtt fra [[Damsgård]]ssiden på 1860-tallet.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/rlAAXK/en-hyllest-til-den-bergenske-floettmannen Bjørn Arvid Bagge: «En hyllest til den bergenske fløttmannen»,] ''[[Bergens Tidende]]'' 10. september 2022</ref> ~~For at fløttmennene skulle ha et tilholdssted, ble det oppført små fløttmannshus på en del av bryggene.~~ Funksjonen var viktig før [[ferge]]r og broer gjorde ~~funksjonen~~den overflødig. Noen få steder i [[Danmark]] finnes fortsatt ferger som drives av familier med kongebrev fra 1500-tallet,{{tr}} mens funksjonen med personrelatert bevilling er totalt opphørt i [[Norge]], og avløst av fergekonsesjoner der det fortsatt er behov for sjøverts samband. == Historie == ~~Urtypen av ferjemannen finner man i [[gresk mytologi]]. Ferjemannen [[Karon]] (eller Charon) ferjer folk over grenseelven [[Akheron]] (i andre skrifter kalt [[Styx]]), inn i dødsriket.~~ [[Fil:Charon_and_Psyche.jpg\|thumb\|Fergemannen i [[gresk mytologi]], [[Kharon]], tok en ''obol'' for turen over grenseelven mot [[Hades]]. Her sammen med [[Psyche]].]] Ferjemannen opptrer i [[gresk mytologi]] i skikkelse av [[Kharon]] som ferjer folk over grenseelvene [[Styx]] eller Akheron til [[dødsrike]]t [[Hades]]. Den døde fikk en [[mynt]] lagt på tungen, «Kharons ''obol''», så hen ikke skulle stå opprådd når ferjemannen skulle betales. Skikken ble overtatt av [[romerriket\|romerne]] til inn i kristen tid.<ref>[https://www.academia.edu/24998362/Charons_Obol_Coins_for_the_Dead Mike Markowitz: ''Charon's Obol: Coins for the Dead]</ref> I [[Danmark-Norge]] ble det organisert en type fergefart på 1500-tallet, først omtalt i lovverket i [[Christian II]]s [[byrett]] fra 1522 som fastsatte takstene for slik tjeneste i [[København]] og [[Malmø]]. Senere kilder opplyser jevnlig om fergefart og fløttmenn.<ref>[https://fynhistorie.dis-danmark.dk/node/14727 Fløttmenn i lovverket fra 1522, ''fynhistorie.dk]</ref> ==Fløttmenn i Trondheim==▼ Trondheim hadde sin fløttmann som rodde over Kanalen mellom [[Ravnkloa]] og [[Brattøra]] fra 1880-årene til 1965. Fra 1997 er virksomheten tatt opp igjen i sommermånedene.<ref>[http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Fløttmann Fløttmann]. wikistrinda</ref>▼ == Fløttmenn i ~~Bergen~~Trondheim == ▲Trondheim hadde sin fløttmann som rodde over [[Kanalen (Trondheim)\|Kanalen]] mellom [[Ravnkloa]] og [[Brattøra]] fra 1880-årene til 1965. Fra 1997 er virksomheten ~~tatt opp igjen~~gjenopptatt i sommermånedene.<ref>[http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Fløttmann «Fløttmann»] {{Wayback\|url=http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Fl%C3%B8ttmann \|date=20160305084243 }} wikistrinda</ref> Bergen var med sine mange våger og viker helt avhengig av en fløttmannstjeneste. Etter hvert etablerte det seg faste stasjoner på Torget, Murallmenning, Holbergsalmenning, Nykirkekaien, Tollboden, Dræggen, Festningskaien, Sukkerhusbryggen og Sandvikstorget. Det vfantes også faste fløttmenn i Dokken, ved Møhlenpriskaien og tilsvarende på Damsgårdssiden av fjorden. Etter etableringen av Bergens Elektriske Færgeselskap i 1894 ble det mindre behov for tjenesten. Men enkelte steder fortsatte fløttmenn å ro passasjerer over i mange år. Tjenesten ble da regnet som billigere enn fergen. Dokumentasjon finnes i søknader, beskikkelsesbrev, navnelister, journaler etc. i arkiv etter Magistraten og Havnefogden.▼ ▲== Fløttmenn i ~~Trondheim~~Bergen == ==Referanser==▼ Både Bergens innbyggere og [[los]]tjenesten var avhengig av fløttmennenes tjenester, det samme var havnearbeiderne som skulle til og fra ulike kaier. Etter hvert etablerte det seg faste stasjoner på [[Torget (Bergen)\|Torget]], [[Muralmenning]], [[Holbergsalmenning]], [[Nykirken i Bergen\|Nykirkekaien]], [[Tollboden (Bergen)\|Tollboden]], [[Dræggen]], [[Festningskaien]], [[Nøstet (Bergen)\|Sukkerhusbryggen]] og [[Sandviken (Bergen)\|Sandvikstorget]]. Det fantes også faste fløttmenn i Dokken, ved [[Møhlenpris]]kaien og tilsvarende på Damsgårdssiden av fjorden. ~~{{referanser}}~~ I 1645 var det 50-60 fløttmenn i Bergen. I 1806 var det 57 registrerte fløttbåter med fortøyningsplass ved en rekke kaier. [[Ludvig Holberg]] forteller at «''bergenske [[gondol (båttype)\|Gondoliers]] eller Fløtmænd [[kapproing\|kaproe]] med hinanden''». [[Lyder Sagen]] og [[Herman Foss]] forteller at «''Bergen har, ligesom [[Venedig]], en mængde Gondoliers, der nære sig ved Færdselen paa Byens Vaag''». Overgang fra [[seilskip]] til [[dampskip]] minsket behovet for godsfrakt, men økte behovet for persontransport. I 1893 søkte derfor ingeniør Jacob Trumpy om konsesjon for drift av elektriske ferger og fikk gjennomslag i bystyret, selv om det også vakte protest at fløttmennene nå ble fratatt sitt levebrød. Etter at Trumpy satte sitt Bergen Elektriske Færgeselskap<ref>[https://www.beffen.no/ Bergen elektriske fergeselskap]</ref> og [[MF «Beffen»]] i drift høsten 1894, ble det mindre behov for fløtt. Det året var det fortsatt 49 fløttmenn i Bergen,<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/rlAAXK/en-hyllest-til-den-bergenske-floettmannen Bjørn Arvid Bagge: «En hyllest til den bergenske fløttmannen», ''Bergens Tidende'' 10. september 2022]</ref> og havnestyret vedtok å redusere antallet til 39. Ti ble dermed avskjediget, men alle var eldre menn som hadde overdradd sine bevillinger til «leiermenn». Disse hadde betalt bevillingshaveren en daglig avgift for å ro hans vakter.<ref>[https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/bergen-byarkiv-forteller/byhistorie/fortellinger-fra-arkivet/de-siste-flottmenn-i-bergen Tor-Magnus Lien: «De siste fløttmenn i Bergen»]</ref> ==Litteratur==▼ {{ Kilde bok \| forfatter = Vikse, Kristian Magnus \| utgivelsesår = 2000 \| tittel = Ola Flytt og sundet hans : Om fløttmenn, ferger og livet ved Smedasundet \| isbn = 8278680272 (ib.) \| utgivelsessted = Haugesund \| forlag = Akademisk fagforl. \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102300114 \| side = }}▼ Da [[Nygårdsbroen]] åpnet i 1851, bortfalt behovet for fløtt i [[Store Lungegårdsvann]]. I 1938 var det bare fløttmenn tilbake i Sandviken, ved Sukkerhusbryggen, og fem stykker i Vågen som fordelte seg på tre stasjoner: Tollboden, Holbergsallmenning og Festningskaien. Ved [[andre verdenskrig]]s slutt var bare to tilbake i Vågen. Den ene, Isidor Antoniazzi, søkte flere ganger om å få ta i bruk [[motorbåt]], men dette ble hver gang avslått av havnestyret fordi Bergens Elektriske Færgeselskab hadde fått [[enerett]] på motorisert fergetrafikk på Vågen. Antoniazzi la ned rundt 1950.<ref>[https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/bergen-byarkiv-forteller/byhistorie/fortellinger-fra-arkivet/de-siste-flottmenn-i-bergen Tor-Magnus Lien: «De siste fløttmenn i Bergen»]</ref> ==Eksterne lenker==▼ {{commonscat\|Ferrymen\|Ferjemenn}} Bystyret fastsatte takstene frem til 1894. Minsteprisen var ti øre pr person fra Triangelen på Torget til [[Murhvelvingen\|Muren]]. Fra Triangelen til [[Biskopshavn kirke\|Biskopshavn]] i [[Sandviken (Bergen)\|Sandviken]] eller ut til [[Gravdal (Bergen)\|Gravdal]] på [[Laksevåg]] var prisen 85 øre, og økte med antall passasjerer.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/rlAAXK/en-hyllest-til-den-bergenske-floettmannen Bjørn Arvid Bagge: «En hyllest til den bergenske fløttmannen», ''Bergens Tidende'' 10. september 2022]</ref> Frem til 1894 var det bergenspolitiet som ansatte fløttmenn. «Vaagsvægterne» som var en levning fra byens gamle [[vekter (eldre tid)\|vektervesen]], fungerte fra 1863 som havnepolitiets nattpatrulje, underlagt politiet. I 1893 ble ordningen avviklet, og vaktfunksjonen overtatt av havnebetjentene. Året etter ble fløttmannsvirksomheten da overført fra politiet til havnevesenet. Minstetaksten ble også hevet fra ti til tolv øre, og fløttmennene fikk i tillegg en månedlig grunnlønn fra havnevesenet, samt bidrag til oppvarming av fløttmannshusene og [[julegratiale]] fra havnevesenets understøttelseskasse. Bergens Elektriske Færgeselskab bidro til denne kassen.<ref>[https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/bergen-byarkiv-forteller/byhistorie/fortellinger-fra-arkivet/de-siste-flottmenn-i-bergen Tor-Magnus Lien: «De siste fløttmenn i Bergen»]</ref> Den siste fløttmann med [[robåt]], som også var siste fløttmann på [[Vågen (Bergen)\|Vågen]], var Hjalmar Hermansen som i 1959 var 73 år gammel og bosatt i fløttmannshuset på Holbergskaien.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/rlAAXK/en-hyllest-til-den-bergenske-floettmannen Bjørn Arvid Bagge: «En hyllest til den bergenske fløttmannen», ''Bergens Tidende'' 10. september 2022]</ref> Etter ham var det bare fløttmenn tilbake ved Sukkerhusbryggen. Der hadde de fått bruke motorbåter siden 1930-tallet, men de tre siste fløttmenn i Bergen, Kristian Kristiansen, Alfred Skar og Edvard Skar, la ned [[nyttårsaften]] 1968.<ref>[https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/bergen-byarkiv-forteller/byhistorie/fortellinger-fra-arkivet/de-siste-flottmenn-i-bergen Tor-Magnus Lien: «De siste fløttmenn i Bergen»]</ref> Ellers har sønnen til «Peder i Dokken» vært kjent som den siste fløttmannen i Bergen. Hans far drev skysstrafikken over [[Damsgårdssundet]] til 1916, mens sønnen Bernhard overtok og fortsatte til 1938. Tjenesten ble da regnet som billigere enn fergen. Deres hus i Dokkebakken 9 er bevart i friluftsmuseet [[Gamle Bergen]].<ref>[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421029 «Fløttmann»,] ''Bergen byleksikon</ref> ▲Dokumentasjon på fløttmannstjenesten finnes i søknader, beskikkelsesbrev, navnelister, journaler etc. i [[arkiv]]er etter ~~Magistraten~~[[Magistrat]]en og Havnefogden. == Fløttmenn i Haugesund == I [[Haugesund]] er Fløttmannsgata på [[Risøy (Haugesund)\|Risøy]] oppkalt denne yrkesgruppen, med Ola Flytts gate like ved, oppkalt etter fløttmannen det også er skrevet bok om.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102300114?page=0 «Ola Flytt og sundet hans»,] [[Nasjonalbiblioteket]]</ref> Ola Johannesen Dagsland, kjent som «Ola Flytt» (1832-1926), rodde som fløttmann mellom Risøy og fastlandet i 30 år. Han ble gravlagt med ordene: «''Han var ikke nogen rumstor mann blant oss, men hvilket tomrum det er blitt etter ham!''» Det er reist en statue av Ola Flytt på Risøys [[ballast]]kai,<ref>[http://www.scandion.no/rogaland/haugesund/attraksjonar/flytt.html Ola Flytts statue på Risøy]</ref> avduket 3. juni 2000.<ref>[https://www.erlingjensen.net/ola-flytt/ «Ola Flytt»]</ref> ▲== Referanser == <references /> ▲== Litteratur == * {{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1987 \| tittel = Brunholmen og Molja : Om folk og fyr, om båter og bilder og buer, navn og nyheter, om hus og hendelser \| utgivelsessted = [[Ålesund]] \| forlag = Aalesunds museum \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050404018 \| side =41–43 }} ▲* {{ Kilde bok \| forfatter = Vikse, Kristian Magnus \| utgivelsesår = 2000 \| tittel = Ola Flytt og sundet hans : Om fløttmenn, ferger og livet ved Smedasundet \| isbn = 8278680272 ~~(ib.)~~ \| utgivelsessted = [[Haugesund]] \| forlag = Akademisk fagforl. \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102300114 \| side = }} ▲== Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Transport]]