Hades: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m Tilbakestilte endring av 2001:4640:6042:0:577:AEC8:CA1F:CCC1 (bidrag) til siste versjon av Runareggen |
Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.3 |
||
| (25 mellomliggende versjoner av 18 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1:
{{andre betydninger}}
{{Infoboks gud
|navn= Hades
Rad 7 ⟶ 8:
|originaltnavn= ᾍδης, ''Haidês'', «den usette»
|foreldre= [[Kronos]] og [[Rhea (mytologi)|Rhea]]
|søsken= [[Poseidon]], [[Demeter]], [[Hestia]], [[Hera]], [[Zevs]], [[
|make= [[Persefone]]
|barn= Makaria, [[Melinoe]], Zagrevs?
Rad 16 ⟶ 17:
|andremytologier= Dis Pater, [[Orcus]] ([[romersk mytologi]])
}}
'''Hades''' ([[gresk]] ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), ''Hadēs'', opprinnelig Ἅιδης, ''Haidēs'' eller Άΐδης, ''Aidēs'' (dorisk Ἀΐδας ''Aidas''), i betydning «den usynlige», «den usette»<ref>Mike Dixon-Kennedy, ved å følge Karl Kerenyi, ''The Gods of the Greeks'' (1951, s. 230), i ''Encyclopedia of Greco-Roman Mythology'', 1998, s. 143: «hans navn betyr «den usette», en direkte kontrast til hans bror Zevs som opprinnelig ble
Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «Den rike»), et navn som [[Romerriket|romerne]] [[latin]]iserte til [[Pluto (gud)|Pluto]].<ref>Theoi Project: [http://www.theoi.com/Khthonios/Haides.html «Haides»]</ref> Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne [[ktoniske guder]], [[Dis Pater]] og [[Orcus]]. Den tilsvarende [[Etruskisk mytologi|etruskiske gud]] var [[Aita]] og hvor de døde ble overført til'' hinthial'' (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «Usynlighetskappen», (Ἄϊδος κυνέην ''(H)aidos kuneēn'', bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet [[hund]] ved navn [[Kerberos]] som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «hades» i [[Kristendom|kristen]] teologi (og i det greske ''[[Det nye testamente|Nytestamente]]'') er en parallell til det [[hebraisk]]e ''sheol'' (שאול, «grav» eller «jordhull»), og viser til de dødes oppholdssted. Det kristne konseptet om [[helvete]] er mer beslektet med det greske konseptet om ''[[Tartaros]]'', en dyp, dyster del av «hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I [[norrøn mytologi]] regjerte [[Hel (underverdenens herskerinne)|Hel]] underverdenen.▼
▲Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «
[[Fil:Hades.png|thumb|left|upright|Hades og [[Kerberos]], fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.]]▼
== Guden av dødsriket ==
I [[gresk mytologi
▲[[Fil:Hades.png|thumb|left|upright|Hades og [[Kerberos]], fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888]]
▲I gresk mytologi var Hades («den usette»), guden for underverden, sønn av titanene Kronos og Rhea. Han hadde tre søstre, [[Demeter]], [[Hestia]], og [[Hera]], foruten også to brødre, [[Zevs]], den yngste av de tre, og [[Poseidon]], som kollektivt utgjorde de seks opprinnelige [[De tolv olympiske guder|olympiske gudene]]. Da de ble voksne, klarte Zevs å tvinge faren til å gulpe opp sine søsken som han hadde svelget. Etter at de seks yngre gudene ble løslatt, allierte de seg for sammen å utfordre de eldre gudene om makten over kosmos, det skjedde i ''Titanomakien'', den hellige, mytiske krigen mellom [[De tolv olympiske guder|de olympiske gudene]] og [[Titaner|titanene]].
Poseidon og Hades fikk våpen fra de tre [[kyklop]]er for å hjelpe dem i krigen: Zevs fikk tordenstrålen, Hades usynlighetshjelmen, Poseidon treforken. Hos [[Homer]] har ikke Hades noen hjelm av ulveskinn som sin etruskiske parallell, Aita. Det greske ordet for «hjelm» var ''kune'', trolig opprinnelig «hundehår» eller «hundeskinn» (av ''kunos'' = hund). Hades' hjelm var kjent som ''Aidos kune'' som gjorde sin bærer usynlig (''aidou''), hvorav navnet Aides, dvs. Hades. Ikke engang de andre gudene kunne se den som hadde på seg hjelmen. Ifølge ''[[Iliaden]]''s femte bok lånte [[Athene]] hjelmen i [[trojanerkrigen]] så ikke [[Ares]] skulle oppdage henne. [[Hesiod]] mener at [[Hermes]] lånte den og lot [[Persevs]] bruke den, så han var usynlig under kampen mot gorgonene. <ref>[https://ancientworlds.net/aw/Article/777000 «Aita, the Etruscan Hades», ''Hellenic worlds]</ref>
Poseidon og Hades hadde mottatt våpen fra de tre [[kyklop]]er for å hjelpe dem i krigen: Zevs fikk tordenstrålen, Hades fikk usynlighetskappen og Poseidon fikk treforken. Natten før det første slaget hadde Hades satt sin hjelm på, og usynlig hadde han gått over til titanenes leir og ødelagt deres våpen. Krigen varte i ti år og endte med at de yngre gudene var seierrike. Etter deres seier, i henhold til et berømt avsnitt i ''[[Iliaden]]'',<ref>Homer: ''Iliaden'', femtende sang, 187–193</ref> hadde Hades og hans to brødre, Poseidon og Zevs, trukket lodd om hvilket herredømme de skulle ha.<ref>Burkert, Walter (1992): ''The Orientalizing Revolution: Near Eastern Influence on Greek Culture in the Early Archaic Age'', s. 90ff sammenligner denne referansen med [[Mesopotamia|mesopotamiske]] [[Atrahasis|Atra-Hasis]]: «den grunnleggende strukturen i begge tekster er forbausende lik.» Å trekke lodd er ikke en særskilt eller uvanlig fortelling; [[Hesiod]] i ''[[Theogonien]]'', 883, erklærer at Zevs veltet sin far fra den guddommelige tronen og ble erklært som konge, eller overgud, av de andre gudene. «Det er knapt noe annet avsnitt hos Homer som kommer i nærheten av å være en oversettelse av et akkadisk epos,» konkluderer Burkert (s. 91).</ref> Zevs fikk himmelen, Poseidon fikk havet og Hades mottok underverdenen,<ref>Poseidon sier: «For da vi trakk lodd mottok jeg det grå hav som min bolig, Hades trakk det dystre mørket, Zevs, imidlertid, trakk den vidstrakte himmelen av skinn og skyer; jorden er felles for alle, og utstrakte Olympos.» ''[[Iliaden]]'' 15.187</ref> det usette riket som de døde går til etter å ha forlatt denne verden, foruten at han var herre over alle ting under jordens overflate.▼
▲
Hades fikk til sist sin dronning i [[Persefone]] ved lureri, en fortelling som knytter de gamle [[De eleusinske mysterier|eleusinske mysterier]] med det olympisk gudeverden i en opphavsmyte for dødsriket. [[Helios]] fortalte den sørgende [[Demeter]] at Hades ikke var verdig som ektefelle for Persefone. Ifølge en [[homer]]sk hymne til Demeter: «Aidoneos, herskeren over mange, er ingen upassende ektemann blant de dødeløse guder for ditt barn, være din egen bror og født i den samme slekt; også, for ære, han har den tredje del av hva han mottok da delingen ble gjort i førstningen, og er utpekt herre av de blant som han oppholder seg ved.»▼
▲Hades fikk til sist sin dronning i [[Persefone]] ved lureri, en fortelling som knytter de gamle [[De eleusinske mysterier|eleusinske mysterier]] med det olympisk gudeverden i en opphavsmyte for dødsriket. [[Helios]] fortalte den sørgende [[Demeter]] at Hades ikke var verdig som ektefelle for Persefone. Ifølge en [[homer]]sk hymne til Demeter: «''Aidoneos, herskeren over mange, er ingen upassende ektemann blant de
Til tross for den moderne konnotasjonen av døden som det onde, var Hades faktisk tilbøyelig i mytologien til å opptre uegennyttig. Han ble ofte framstilt som passiv framfor ond; hans rolle var ofte å opprettholde balansen. Han nektet strengt sine undersåtter å forlate sitt rike og ble svært sint om noen forsøkte å dra derfra, eller om noen forsøkte å stjele sjeler fra underverdenen. Hans vrede var like fryktelig på dem som forsøkte å snyte døden eller på andre vis gå imot ham, slik [[Sisyfos]] og [[Peirithos]] fant ut i deres sorg. Ved siden av [[Herakles]] var den eneste andre levende som reiste til underverden var alle helter: [[Odyssevs]], [[Aineias]] (fulgt av sybilene), [[Orfeus]], [[Thesevs]] med Peirithos, og i en senere romanse, [[Cupid og Psyche|Psyche]]. Ingen av dem var tilfreds med hva de ble vitne til i de dødes rike.▼
▲Til tross for den moderne
== Gud over dødsriket ==
[[Fil:Hades.png|thumb|left|upright|Hades og [[Kerberos]], fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888]]
I gresk mytologi var Hades («den usynlige») gud for underverdenen, sønn av titanene Kronos og Rhea. Han hadde tre søstre, [[Demeter]], [[Hestia]], og [[Hera]], foruten også to brødre, [[Zevs]], den yngste av de tre, og [[Poseidon]], som kollektivt utgjorde de seks opprinnelige [[De tolv olympiske guder|olympiske gudene]]. Da de ble voksne, klarte Zevs å tvinge sin far til å gulpe opp sine andre barn som han hadde svelget. Etter at de seks yngre gudene ble løslatt, allierte de seg og utfordret de eldre gudene om makten over kosmos, det skjedde i ''Titanomakien'', den hellige, mytiske krigen mellom [[De tolv olympiske guder|de olympiske gudene]] og [[Titaner|titanene]].
== Hades ==
Rad 34 ⟶ 40:
Hades, guden for de døde, var fryktinngytende figur for de som fortsatt levde. Det var ingen hast å møte ham, de var forbeholden å sverge eder i hans navn, og vendte bort sine ansikter når de ofret til ham. Ettersom det for mange bare det å si ordet «Hades» var skremmende i seg selv, ble det benyttet [[eufemisme]]r isteden. Ettersom mange kostbare mineraler kom fra jorden, det vil si fra «underverden» styrt av Hades, ble han betraktet som den som kontrollerte disse også, og ble referert til som ''Plouton'', Πλούτων, «den rike», derav det romerske ordet Pluto. Den greske dramatikeren [[Sofokles]] forklarte referansen til «den rike» med disse ordene: «det dystre Hades beriker seg selv med vår stønn og tårer». I tillegg ble han kalt for ''Klymenos'' («beryktet»), ''Polydegmon'' («den som mottar de mange»), og kanskje også ''Eubouleos'' («godt råd» eller «velmenende»),<ref>Navnet ''Eubouleos'' er mer ofte sett som et tilnavn for Dionysos eller Zevs.</ref>
Selv om Hades var en olympisk gud, tilbrakte han det meste av sin tid i sitt mørke rike.
Fryktet og avskydd legemliggjorde Hades den ubarmhjertig døden som endemål: «Hvorfor avskyr vi Hades mer enn noen annen gud, om ikke
Når grekerne formidlet Hades, slo de sine håndflater mot bakken for å sikre seg at han ville høre dem.<ref>Graves, Robert (1960): ''The Greek Myths'', §31.e: «Hades viste aldri hva som skjedde i verden over, eller i Olympos, unntatt fra de fragmentariske informasjonene som kom til ham når de dødelige slo sine hender mot jorden og påkalte ham med eder og forbannelser.»</ref> Svarte dyr, som svarte sauer, ble ofret til ham
En antikk kilde sier at Hades eide
Filosofen [[Heraklit]], som forente motsetninger, erklærte at Hades og [[Dionysos]], selv essensen av det uforgjengelige ''zoë'' (fra gresk ζωή, i betydningen «liv»), er den samme guden.<ref>Heraklit i møte med festivalen ''Fallophoria'' hvor [[Fallos|''falli'']] ble ført fram i parade, bemerket i et bevart fragment: «Om de ikke beordrer prosesjonen i ære for guden og adresserer fallossangen til ham, ville det være den mest skamfulle oppførsel. Men Hades er den samme som Dionysos som de farer i villelse for og oppfører seg som bakkantinner». Sitert i Kerenyi, Karl (1976): ''Dionysos : Urbild des unzerstörbaren Lebens''</ref> En annet bevis som den ungarske filologen [[Karl Kerenyi]] forteller er at den sørgende gudinne [[Demeter]] nektet å drikke [[vin]], noe som var en gave fra Dionysos, etter [[Persefone]]s bortførelse. På grunn av denne assosieringen og som antyder at Hades kan faktisk ha vært et «dekknavn» for en underverdens Dionysos.<ref>Kerenyi (1967), s. 40.</ref> Kerenyi foreslår ytterligere at denne dualistiske identiteten kan ha vært kjent for de som i kontakt med mysteriene.<ref>Kerenyi (1976), s. 240</ref> En av epitetene til Dionysos var «Chthonios», som betyr «han i undergrunnen».<ref>Kerenyi, C. (1967): ''Eleusis: Archetypal Image of Mother and Daughter''. Princeton University Press. ISBN 0-691-01915-0; Kerenyi 1976); ''Dionysos: Archetypal Image of Indestructible Life''. Princeton University Press. s. 83</ref>
Rad 50 ⟶ 56:
Som andre jødiske boklærde på 100-tallet e.Kr. benyttet også [[Tidlig kristendom|tidlige kristne]] det greske ordet «Hades» for å oversette det hebraiske ordet ''Sheol''. Således, i ''[[Apostlenes gjerninger]]'' 2:27<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/hFw+sUh6F+uHCvRsAvt9N6dvKLP+9/mnt+tj2WmU17n ''Apostlenes gjerninger'' 2:27]; dette kommer ikke til uttrykk i den moderne norske oversettelsen hvor frasen lyder «For du skal ikke la min sjel bli i dødsriket»</ref> ble den hebraiske frasen i salme 16:10 «For du skal ikke la min sjel bli i Hades»<ref>[http://www.biblegateway.com/passage/?search=Psalm+16%3A10&version=ESV Psalm 16:10 (English Standard Version)]</ref> Død og Hades er gjentatte ganger assosiert i ''[[Johannes' åpenbaring]]'' i [[Det nye testamente]].<ref>Nettbibelen: ''Johannes’ åpenbaring'' [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=rMD6BD6zDuxil4dEnW3Pjmes5NQXdMnFYdo1EPyIjxA8R7XqlxW8RQ== 1:18]; [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=rMD6BD6zDuy6fCc5CfbhmnNLYTsM10+QkTURdkgt14vReNTKUje0GvBZYRU46s1+ 20:13–14], «Hades» er naturlig nok oversatt som «dødsriket» i moderne norske utgaver.</ref>
[[Det nye testamente]] brukte det greske ordet «Haders» for å referere til boligen til de døde, et skyggelignende eksistens glemt av de levende (jf. ''[[Apostlenes gjerninger]]'' 2:31; ''[[Johannes’ åpenbaring]]'' 20:13). Kun et avsnitt beskriver «Hades» som et plaget sted, fortellingen om
På [[latin]] kunne Hades bli oversatt som ''[[Purgatorium]]'', noe som ga ''Purgatory'' ([[skjærsilden]]) på [[engelsk]], etter [[1200-tallet]],<ref>Hahn, Scott & Suprenant, Leon red. (1998 ): Catholic for a Reason, Emmaus Road Publishing, Inc., kapittel ved Curtis Martin, s. 294-295</ref> men ingen moderne engelsk oversettelse, som på norsk, knytter Hades til denne betegnelsen.
Rad 72 ⟶ 78:
{{Portal|Antikkens Hellas}}
[[Kategori:Gresk mytologi]]▼
[[Kategori:Steder i gresk mytologi]]
[[Kategori:Dødsguder]]
| |||