Gregory Bateson: Forskjell mellom sideversjoner

'''Gregory Bateson''' (født 9. mai [[1904]], død 4. juli [[1980]]) var en [[Storbritannia|britisk]] [[sosialantropolog]], [[biolog]], systemteoretiker og kommunikasjonsteoretiker. Bateson regnes som en av grunnleggerne av [[kybernetikk]]en. Bateson er også en av de viktigste teoretikerne som danner bakgrunn for systemisk [[familieterapi]].

Gregory Bateson var sønn av [[William Bateson]], som var [[professor]] i [[biologi]] i [[Oxford]]. Bateson senior introduserte [[Gregor Mendel]]s tekster i Storbritannia, og regnes som grunnleggerenen av grunnleggerne av [[genetikk|genetikken]]en. Han vokste opp i en familie som var levende opptatt av naturen. Gregory, oppkalt etter Mendel, studerte derfor først biologi, men skiftet til [[sosialantropologi]]., Hanangivelig bleunder leien avtogreise dentil intellektuelleCambridge arvensammen framed farenantropologen og[[A. ønsketC. åHaddon|A.C. gå sin egen veiHaddon]]. I 1930-årene hadde han lengre oppholdfeltopphold på [[New Ny-Guinea]] og [[Bali]]. På Ny-Guinea møtte han den kjente amerikanske antropologen [[Margaret Mead]], som han giftet seg med i 1936. Sammen fikk de datteren [[Mary ChatrineCatherine Bateson]] (1939 -1939–). BatesonDe skilteble segskilt i 1950, men bevarte et godt faglig vennskap med Margaret Mead resten av livet. Han ble amerikansk statsborger i 19401956, og fram til sin død i 1980 bodde Bateson i [[USA]]. I 1951 giftet han seg med Eliabeth Sumner, og sammen fikk de sønnen John (1951–2015). Ekteskapet varte til 1957, og kort etter giftet Bateson seg på nytt, med Lois Bateson.<ref>{{Kilde bok|tittel=Gregory Bateson: the Legacy of a Scientist.|etternavn=Lipset|fornavn=David|utgiver=Beacon Press.|år=1982|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> De fikk en datter, Nora Bateson (f. 1969).<ref>{{Kilde www|url=http://www.anecologyofmind.com|tittel=An Ecology of Mind|besøksdato=|forfattere=Nora Bateson|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

[[File:Distance view of Bixby Creek Bridge on Big Sur Coast.tiftiff|right|thumb|Bateson tilbrakte sine siste leveår ved Big Sur]]

Etter krigen underviste Bateson i [[antropologi]] i [[New York]] og [[Massachusetts]]. Under krigen arbeidet han for OSS, [[CIA]]s forløper. Mot slutten av 40-årene ble han også interessert i [[psykiatri]]. Sammen med psykiateren [[Jurgen Ruesch]] skrev han i 1951 “Communication''Communication: The Social Matrix of Psychiatry” Psychiatry''.

I 1949 begynte han å jobbe som etnolog ved Veteran´s''Veteran’s Administration Hospital'' i [[Palo Alto]]. Her hadde Bateson et forskningsprosjekt sammen med [[Jay Haley]], antropologen [[John Weakland]] og psykiateren [[Don Jackson]]. De var opptatt av å studere kommunikasjon i familier der et av medlemmene var psykotiske (Palo Alto-grupppengruppen). I perioden (1952 til 1962) jobbet de med å introdusere [[kommunikasjonsteori]] som forståelsesramme for en rekke sosiale fenomener. I 1956 skrev de en artikkelartikkelen “Toward a theory of schizophrenia” der de formulerte [[Double bind-hypotesen]]. Denne gruppens arbeid har vært en viktig inspirasjonskilde for [[familieterapi]] og særlig det man kaller systemisk familieterapi. I 1960-årene arbeidet Bateson ved delfinlaboratoriene på [[Jomfruøyene]] og på [[Hawaii]]. Mot slutten av sittsin livyrkeskarriere boddeunderviste Bateson ived [[California]]University hvorof hanCalifornia undervisteat påSanta universitetetCruz. De aller siste årene bodde han på et[[Esalen konferanse- og retreatsenterInstitute]], Esalen, som ligger på en del av Stillehavskysten som kallesi Big Sur, California.

Hans mest kjente bøker er artikkelsamlingen [[Steps to an Ecology of Mind]], 19731972, [[Mind and Nature]], 19801979 og hans uferdige verk [[Angels Fear]] som hans datter Mary ChatrineCatherine gjorde ferdig i 1987. Mens ''Steps'' viser bredden i Batesons intellektuelle engasjement, fra antropologi til epistemologi, fra systemteori til biologi, dreier ''Mind and Nature'' seg om hva det innebærer at noe har “mind” – bevissthet, eller kanskje sinn. ''Angels Fear'' er en ateists forsøk på å nærme seg det hellige.

Bateson er inspirert av denne [http://en.wikipedia.org/wiki/Theory_of_types teorien om logiske typer] når han utvikler kommunikasjonsteorien sin og beskriver metakommunikasjonsbegrepet. Han definerer [[metakommunikasjon]] som kommunikasjon om kommunikasjon. Begrepet viser til det som innrammer kommunikasjonsinnholdet; både kommunikasjonssituasjonen og relasjonen mellom kommunikasjonspartene. Det sentrale poeng er at ikke alle kommunikative budskap er på samme logiske nivå. Det vil alltid være til stede kommunikasjon om kommunikasjon, der metakommunikasjon viser til et abstraksjonsnivå som utgjør forholdet mellom de som snakker sammen. I den menneskelige kommunikasjon vil vi bruke forskjellige metakommunikative budskap til å ramme inn den meningsfylte utvekslingen av signaler. Slike budskap kan for eksempel være at nå leker vi sammen eller nå er vi vennlig innstilt overfor hverandre. Denne rammen klassifiserer kommunikasjonen. Disse budskapene forblir gjerne implisitte gjennom ikke-verbale uttrykk som [[positur]], [[fakter]], [[ansiktsuttrykk]] og [[intonasjon]].

I diskusjoner rundt mellommenneskelige forhold fungerer ikke den verbale kommunikasjonen alltid like godt som den analoge kommunikasjonen. Hvis man sier: ”''jeg er glad i deg''”, vil mottakeren etter all sannsynlighet rette mer oppmerksomhet mot senderens kroppsspråk og stemmeleie enn mot ordene i seg selv. Den som forsøker å etterligne slike relasjonelle uttrykk, nærer vi også gjerne mistillit til. Likeledes kan vi bli veldig ukomfortable hvis noen begynner å kommentere faktene våre imed forholdhensyn til hvordan vi oppfører oss. Helst foretrekker vi at den analoge kommunikasjonen forblir skjult. Ofte er man heller ikke selv klar over hvilken psykologisk ramme man opererer innenfor. Et problem da blir at det lett oppstår misforståelser. Mottakeren vil for eksempel kunne forveksle sjenerthet med forakt. Vi kan også bevisst forsøke å forfalske den analoge kommunikasjonen. Eksempler kan være den kunstige latteren eller den påtatte vennligheten.

== KilderReferanser ==

* Baltzersen, Rolf K. (2008). ''Å samtale om samtalen.'' Bergen: Fagbokforlaget.

{{DEFAULTSORTSTANDARDSORTERING:Bateson, Gregory}}

[[Kategori:Personer fra distriktet South Cambridgeshire]]