Streik: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
hh |
Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5 |
||
| (47 mellomliggende versjoner av 25 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1:
:''For den sovjetiske filmen fra 1924, se [[Streik (film)]]''
:''For den norske filmen fra 1975, se [[Streik
[[Fil:battle_strike_1934.jpg|thumb|Streikende transportarbeidere brukte rør i sammenstøt med væpnet politi i [[Minneapolis]]' gater, [[1934]].]]
'''Streik''' er en organisert stans i arbeidet for å oppnå et formål. Kalles også sitt-ned-streik, sittestreik og beskriver situasjon at de streikende ikke forlater arbeidsstedet, men nekter å utføre noe arbeid. Streik er i sin opprinnelige form et arbeidslivsbegrep, men har senere også fått utvidet betydning, eksempelvis i form av elevstreik, politisk streik og lignende. I Norge definerer [[arbeidstvistloven]] streik som en «hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakere i fellesskap
Streik er i mange land hvor arbeidere har en svake rettigheter en ulovlig aksjonsform. I Norge har streik vært en lovlig og regulert aksjonsform som vanligvis oppstår i forbindelse med opprettelse eller revisjon av en [[tariffavtale]]. Se [[tariffoppgjør]] for framdrift for lovlig streik.
Linje 10:
Ordet stammer fra det engelske ordet ''strike'' (å slå). Det begynte på 1700-tallet også å referere til arbeidsnedleggelse ettersom sjømenn halte ned seilene fordi de ikke ville at skipet skulle seile (som på engelsk kalles «å slå seilet» ''striking'').<ref>oppslagsord ''Streik'' i [[Yann de Caprona|Caprona]] ''Norsk etymologisk ordbok: tematisk ordnet'' ISBN 9788248910541</ref>
En av de lengste streikene i norsk industrihistorie var ved [[Folldal Gruver]] og varte fra mai 1929 til i april 1931.<ref>{{Kilde www|url=https://www.arkivportalen.no/contributor/no-ANNO_arkiv_000000001932|tittel=Arkivportalen|besøksdato=2023-08-25|verk=www.arkivportalen.no}}</ref>
==Om streik==
Rad 19 ⟶ 20:
Streik ble først utbredt under [[den industrielle revolusjon]], da [[fabrikk]]ene og [[gruve]]ne var avhengige av store mengder [[arbeidskraft]]. I de fleste land ble streik raskt gjort ulovlig, ettersom fabrikkeierne hadde langt mer politisk makt enn arbeiderne. De fleste vestlige land legaliserte delvis streik sent i [[det 19. århundre]] eller tidlig i [[det 20. århundre]].
Streik har også blitt brukt for å tvinge myndighetene til å endre politikken, og til
==
I Norge er den juridiske betegnelsen på streik
===Lovhjemmel===
Lover, forskrifter og avtaler mellom [[Partene i arbeidslivet|partene]] regulerer hvilke streiker som er lovlige og hvilke som er ulovlige. I Norge er det ikke generell adgang til å iverksette arbeidskonflikt (streik/lockout). Muligheten til å benytte seg av streik eller lockout som middel i arbeidskamp er i privat sektor hjemlet gjennom arbeidstvistloven og i offentlig sektor tjenestetvistloven. I tillegg kommer de avtaler partene i arbeidslivet har inngått, da særskilt [[hovedavtalen]]. Se [[tariffoppgjør]] for framdrift.
===Streikerett===
For statsansatte er det noen begrensninger i retten til å streike. Unntatt fra streikeretten er [[embedsmenn]] utnevnt i statsråd, militære tjenestemenn og virksomhetens øverste leder og personalleder.<ref>{{Kilde www|url=https://docplayer.me/9972036-Streikebrosjyre-rettigheter-og-plikter-i-en-streikesituasjon-statlig-tariffomrade.html|tittel=STREIKEBROSJYRE. Rettigheter og plikter i en streikesituasjon. Statlig tariffområde|besøksdato=|forfattere=|dato=|verk=Akademikerne|forlag=|sitat=}}</ref><ref>[https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/apa/2014_arbeidskonflikter_i_staten.pdf ARBEIDSKONFLIKTER I STATEN - Retningslinjer ved arbeidsnedleggelse og annen arbeidskamp, punkt 2.3.1]</ref>
Streikeforbudet for militært personell er blant annet begrunnet i de konsekvensene dette kan få for militær beredskap og fremgår blant annet gjennom NOU 1994:1 og en stortingsbehandling i 1977 av lov om yrkesbefal. Hvorvidt deltagelse kan [[Refselse|refses]] er ennå ikke prøvet i praksis.<ref>{{Kilde www|url=https://kol.no/er-streik-eller-politisk-markering-tillatt-for-offiserer/|tittel=Er streik eller politisk markering tillatt for offiserer?|forfattere=|dato=|språk=nb-NO|verk=Krigsskoleutdannede offiserers landsforening|forlag=|sitat=|besøksdato=2020-09-29|arkiv-dato=2021-04-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210422003548/https://kol.no/er-streik-eller-politisk-markering-tillatt-for-offiserer/|url-status=yes}}</ref>
===Ulovlig streik===
{{Utdypende artikkel|vill streik}}
Dersom de ansatte i fellesskap på en arbeidsplass, uten å følge de regler som gjelder i loven, nedlegger sitt arbeid, vil de ansatte i realiteten ha brutt sin arbeidskontrakt. Dette gjelder uansett om det er spontanaksjoner eller om det er organisert fra et fagforbunds side. En slik aksjon beneves ofte som «ulovlig streik» eller [[vill streik|«vill streik»]]. Ansettelsesforholdet vil da kunne bli gjenstand for [[avskjedigelse i ansettelsesforhold|avskjedigelse]] eller [[oppsigelse i ansettelsesforhold|oppsigelse]] fra arbeidsgivers side.▼
▲Dersom de ansatte i fellesskap på en arbeidsplass, uten å følge de regler som gjelder i loven, nedlegger sitt arbeid, vil de ansatte i realiteten ha brutt sin arbeidskontrakt. Dette gjelder uansett om det er spontanaksjoner eller om det er organisert fra et fagforbunds side. En slik aksjon beneves ofte som «ulovlig streik» eller [[vill streik|«vill streik»]]. Ansettelsesforholdet vil da kunne bli gjenstand for [[
===Lovlig streik===
Rad 53 ⟶ 61:
Retten til politisk streik (mellom [[Partene i arbeidslivet|partene]] omtalt som [[politiske demonstrasjonsaksjoner]]) er hjemlet i Hovedavtalens bestemmelser, hvor det i eksempelvis NHO/LOs hovedavtale åpnes for streik av begrenset varighet. Man kan således streike mot politiske myndigheters beslutning eller for å påvirke myndighetene til å ta et bestemt standpunkt i en sak. Politisk streik kan også være rettet direkte mot ledelsen i en bedrift.
Viktig her er at formålet med aksjonen ikke er å fremtvinge forandringer i de forhold som allerede er regulert i tariffavtalen. Politisk streik må altså rette seg mot noe annet enn lønns- og arbeidsvilkår som allerede er regulert mellom partene. Politisk streik blir ansett for lovlige siden formålet ikke er å endre tariffavtalen. Politisk streik er normalt kortvarig. En politisk streik i stor målestokk mot regjeringens forslag om endring av [[Arbeidsmiljøloven]] ble gjennomført [[28. januar]] 2015 kl. 14–16.
Politisk lockout fra arbeidsgivers side er en teoretisk mulighet, men vil sjeldent opptre, så sant ikke hovedsammenslutningene på både arbeidsgiver- og arbeidstakersidene går sammen, eksempelvis mot foreslåtte endringer i regelverk fra myndighetenes side.
Rad 65 ⟶ 73:
Det ytes ikke offentlig støtte (arbeidsledighetstrygd) under arbeidskamp i Norge.
==Sverige==
Streiker forekom i Sverige lenge før den industrielle revolusjon. I [[Sala silvergruva]] la gruvearbeiderne ned arbeidet i 1552 og krevde høyere lønn. Kongen, [[Gustav Vasa]], grep inn og beskrev aksjonen som «[[mytteri]]». De streikende ble fengslet og noen av dem ble trolig henrettet – henrettelse var dengang en vanlig straff for mytterister og andre opprørere.<ref>Adolfsson, M: ”Fogdemakt och bondevrede”, Natur och Kultur, 2008, sid. 152-153.</ref>
En kjent streik i Sverige var [[Sundsvallsstreiken 1879]], som også var den mest omfattende på hele 1800-tallet. Den tidlige fagforeningshistorien i Sverige kulminerte i [[storstreiken i Sverige 1909]] og [[Ådalshendelsene|skuddene i Ådalen]] i 1931.
Ved storstreiken i 1909 var på det meste omkring 250 000 arbeidere innblandet i stridigheter (i august 1909). Streiken sluttet dog i hva mange LO-medlemmer anså være et nederlag ettersom streikekassene gikk tomme, og mange derfor valgte å vende tilbake til arbeidet etter et par måneders streik. Splittelsen innad i LO ledet til at en fraksjon brøt ut og grunnla [[Sveriges Arbetares Centralorganisation|SAC]], Syndikalisternas fackförbund.
Mellomkrigstiden var i Sverige en svært streikfylt tid. Både SAC og LO-forbundene gikk ofte i streik med varierende utfall. I 1939 skrev LO og [[SAF]], arbeidsgivernes forbund, under det såkalte [[Saltsjöbadsavtalet]] som regulerte visse forhold innen svensk arbeidsliv, blant annet har hver arbeider rett til å bli med i en fagforening om denne så ønsker, mens SAF på sin side fikk igjennom § 32, «varje arbetsgivare har rätt att ensam fördela arbetet». Man kom dessuten overens om [[fredsplikt]], det vil si at under tiden som en avtale gjelder har ingen side rett til å forandre avtalen.
[[Fil:1led0513adalen.jpg|miniatyr|[[Ådalshändelserna]] 1931. Streikende arbeidere toger mot Lunde der streikebrytere huserer. En stund senere åpner militæret ild mot toget og fem arbeidere faller, ytterligere fem såres.]]
Perioden mellom slutten av [[annen verdenskrig]] og slutten av 1960-tallet var en historisk rolig periode i Sverige med hensyn til streiker etter den store [[metallstreiken i 1945]].
==Streiketaktikk==
===En liten forhistorie===
Streiketaktikk har en lang historie. Det første kjente arbeidsopprøret fant sted mot slutten av det [[20. egyptiske dynasti]] da arbeiderne organiserte streik i den kongelige byen [[Nekropolis]]. Grunnen var mangel på hvitløk, som
[[File:Togstreik lokførere 2 foto brage aronsen.jpg|thumb|Streikende fra [[Norsk Lokomotivmannsforbund]] i Oslo 2016.{{Byline|Brage Aronsen.}}]]
Under [[1970-årene]]s [[vill streik|ville streiker]], som ikke hadde støtte fra LO sentralt, var støtte utenfra – særlig fra de [[Ml-bevegelsen|ml-dominerte]] [[streikestøttekomiteene]] – avgjørende for å holde streiken gående og vinne frem. Telefonsentralmontørstreiken i 1974-75 varte således i mer enn 13 uker<ref>{{Kilde www|url=http://pdf-arkivet.no/streik/telefonsentral_demo_tromso_080175.PDF|tittel=Støtt telefonsentralmontørene - Avis regjeringens bruk av tvungen voldgift|besøksdato=|forfattere=Streikestøttekomiteen i Tromsø|dato=1975|forlag=|sitat=}}</ref>. De senere årene har særlig opptrappingsstreiker vært kutymen: De ansattes fagforeninger har startet med bare å ta ut et mindre antall bedrifter (eller bare noen få ansatte i en bedrift) i konflikt, for deretter å trappe opp eksempelvis ukentlig med stadig flere ansatte i streik. Dette øker oppmerksomheten om de ansattes krav, virker splittende på arbeidsgiverne, og rammer innledningsvis heller ikke en uskyldig tredjepart i samme grad som en total konflikt. Frykten for myndighetenes bruk av [[tvungen lønnsnemnd]] har også vært en medvirkende årsak til økt bruk av en slik opptrappingstaktikk. Ved politiske streiker har en ofte forsøkt å ramme publikum minst mulig og samtidig vekke oppmerksomhet, f.eks. ved at sporveis- eller [[jernbane]]personell stanser [[trikk]]er eller tog kl. 12–14, dvs. utenom [[rushtid]]ene.
==Avslutning av
En streik avsluttes på én av følgende måter:
Streik avsluttes enten ved at arbeidsgiver kommer de ansatte i møte og skriver under på ny overenskomst eller motsatt at de ansatte gir opp og tilbyr seg å igjen møte på jobb. Effekten av streik i form av uttelling i kroner og øre har ofte vært diskutert. En streik kan ha større uttelling i form av økt følelse av samhørighet hos de ansatte samt politisk slagkraft, snarere enn uttelling i materiell vekst. Eksempelvis vil en streik av et par ukers varighet i form av tapt lønnsinntekt for den ansatte, kunne spise opp en gitt lønnsøkning (men heller politisk seier) på noen få kroner. ▼
*Ved at arbeidsgiver kommer de ansatte i møte og skriver under på ny overenskomst.
*Ved at de ansatte gir opp og tilbyr seg å igjen møte på jobb.
*Frivillig [[lønnsnemnd]], dvs. at partene blir enige om å gå til en tredje part for å få fastsatt lønns- og/eller arbeidsvilkårene.
*Bruk av [[politiet]] og/eller [[militæret]] mot de streikende. Etter [[2. verdenskrig]] har dette forekommet sjelden i Norge. Under [[Linjegodsstreiken]] 1976 grep politiet inn og arresterte 14 streikevakter, ifølge streikekomiteen «med stor brutalitet»<ref>Fakta om Linjegods-streiken - Hvitbok utgitt av streikekomiteen Linjegods, http://pdf-arkivet.no/streik/linjegods_fakta_hvitbok.PDF</ref>.
En politisk streik avsluttes normalt til fastsatt tid.
▲Streik kan også avsluttes med [[tvungen lønnsnemnd]] i form av lov fra [[Stortinget]]. Betingelsen loven stiller her er særskilt «fare for liv og helse»". Sist dette virkemiddelet ble tatt i bruk, var den 7. juni 2006, da [[Bjarne Håkon Hanssen]] avsluttet streiken [[Akademikerne]] hadde ført i 15 dager. Dette ble sterkt kritisert, da statsrådens eneste begrunnelse var hensynet til dyrehelse, noe det er tvilsomt om ligger innenfor det rettslig akseptable området for lønnsnemnd.
===Virkninger av streiken===
▲
==Se også==
Rad 84 ⟶ 113:
* [[Sultestreik]]
* [[Vill streik]]
* [[Liste over streiker i Norge]]
* [[Streiken i Buvika|Buvika-streiken (1913)]]
* [[Kirunastreiken]] [[1969]]–[[1970]]
* [[NORGAS-streiken|Norgasstreiken]] i [[Oslo]] [[1970]]
Rad 95 ⟶ 124:
* [[Flyvelederstreiken i USA 1981]]
* [[Avinorstreiken 2008]]
▲===Filmer===
== Referanser ==
<references/>
== Eksterne lenker ==
* [http://www.lovdata.no/all/hl-19270505-001.html Lov om arbeidstvister], Lovdata.
* [http://www.lovdata.no/all/hl-19580718-002.html Lov om offentlige tjenestetvister], Lovdata.
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Arbeidskonflikter]]
Rad 112 ⟶ 137:
[[Kategori:Landsorganisasjonen i Norge| ]]
[[Kategori:Arbeiderbevegelsen i Norge]]
[[Kategori:Arbeidsliv]]
[[Kategori:Aktivisme]]
| |||