Streik: Forskjell mellom sideversjoner

Streik har også blitt brukt for å tvinge myndighetene til å endre politikken, og til åog med til å styrte dem. Et kjent eksempel er streiken på verftet i [[Gdańsk]] ledet av [[Lech Wałęsa]]. Streiken var viktig i kampen for politisk endring i [[Polen]], og var et viktig steg mot kommunistpartistyrenes fall i Øst-Europa.

I Norge er den juridiske betegnelsen på streik [[arbeidsnedleggelse]], mens lockout omtales som [[arbeidsstenging]]. I fellesskap blir de to begrepene omtalt som både [[arbeidskonflikt]] og [[arbeidskamp]] (samme betydning). Arbeidskamp kan altså iverksettes enten fra arbeidstakers side (streik), eller fra arbeidsgivers side ([[lockout]]).

For statsansatte er det noen begrensninger i retten til å streike. Unntatt fra streikeretten er [[embedsmenn]] utnevnt i statsråd, militære tjenestemenn og virksomhetens øverste leder og personalleder.<ref>[http{{Kilde www|url=https://docplayer.me/9972036-Streikebrosjyre-rettigheter-og-plikter-i-en-streikesituasjon-statlig-tariffomrade.html]|tittel=STREIKEBROSJYRE. Rettigheter og plikter i en streikesituasjon. Statlig tariffområde|besøksdato=|forfattere=|dato=|verk=Akademikerne|forlag=|sitat=}}</ref><ref>[https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/apa/2014_arbeidskonflikter_i_staten.pdf ARBEIDSKONFLIKTER I STATEN - Retningslinjer ved arbeidsnedleggelse og annen arbeidskamp, punkt 2.3.1]</ref>

Streikeforbudet for militært personell er blant annet begrunnet i de konsekvensene dette kan få for militær beredskap og fremgår blant annet gjennom NOU 1994:1 og en stortingsbehandling i 1977 av lov om yrkesbefal. Hvorvidt deltagelse kan [[Refselse|refses]] er ennå ikke prøvet i praksis.<ref>[http{{Kilde www|url=https://kol.no/er-streik-eller-politisk-markering-tillatt-for-offiserer/]|tittel=Er streik eller politisk markering tillatt for offiserer?|forfattere=|dato=|språk=nb-NO|verk=Krigsskoleutdannede offiserers landsforening|forlag=|sitat=|besøksdato=2020-09-29|arkiv-dato=2021-04-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210422003548/https://kol.no/er-streik-eller-politisk-markering-tillatt-for-offiserer/|url-status=yes}}</ref>

Ved storstreiken i 1909 var sompå mestdet meste omkring 250 000 arbeidere innblandet i stridsåtgärderstridigheter (underi august 1909). Streiken sluttet dog i hva mangamange LO-medlemmer anså være et nederlag ettersom streikekassene gikk tomme, og mange valgte derfor valgte å vende tilbake til arbeidet etter et par måneders streik. Splittelsen innad i LO ledet til at en fraksjon brøt ut og grunnla [[Sveriges Arbetares Centralorganisation|SAC]], Syndikalisternas fackförbund.

Mellomkrigstiden var i Sverige en svært streikfylt tid. Både SAC ochog LO-forbundene gikk ofte i streik med varierende utfall. I 1939 skrev LO og [[SAF]], arbeidsgivernes forbund, under det såkalte [[Saltsjöbadsavtalet]] som regulerte visse forhold innen svensk arbeidsliv, blant annet har hver arbeider rett til å bli med i en fagforening om denne så ønsker, mens SAF på sin side fikk igjennom §&nbsp;32, «varje arbetsgivare har rätt att ensam fördela arbetet». Man kom dessuten overens om [[fredsplikt]], det vil si at under tiden som en avtale gjelder har ingen side rett til å forandre avtalen.

[[Fil:1led0513adalen.jpg|miniatyr|[[Ådalshändelserna]] 1931. Streikende arbeidere toger mot Lunde der streikebrytere huserer. En stund senaresenere åpner militæret ild mot toget og fem arbeidere faller, ytterligere fem såres.]]

Under [[1970-årene]]s [[vill streik|ville streiker]], som ikke hadde støtte fra LO sentralt, var støtte utenfra – særlig fra de [[Ml-bevegelsen|ml-dominerte]] [[streikestøttekomiteene]] – avgjørende for å holde streiken gående og vinne frem. Telefonsentralmontørstreiken i 1974-75 varte således i mer enn 13 uker<ref>{{Kilde www|url=http://pdf-arkivet.no/streik/telefonsentral_demo_tromso_080175.PDF|tittel=Støtt telefonsentralmontørene - Avis regjeringens bruk av tvungen voldgift|besøksdato=|forfattere=Streikestøttekomiteen i Tromsø|dato=1975|forlag=|sitat=}}</ref>. De senere årene har særlig opptrappingsstreiker vært kutymen: De ansattes fagforeninger har startet med bare å ta ut et mindre antall bedrifter (eller bare noen få ansatte i en bedrift) i konflikt, for deretter å trappe opp eksempelvis ukentlig med stadig flere ansatte i streik. Dette øker oppmerksomheten om de ansattes krav, virker splittende på arbeidsgiverne, og rammer innledningsvis heller ikke en uskyldig tredjepart i samme grad som en total konflikt. Frykten for myndighetenes bruk av [[tvungen lønnsnemnd]] har også vært en medvirkende årsak til økt bruk av en slik opptrappingstaktikk. Ved politiske streiker har en ofte forsøkt å ramme publikum minst mulig og samtidig vekke oppmerksomhet, f.eks. ved at sporveis- eller [[jernbane]]personell stanser [[trikk]]er eller tog kl. 12–14, dvs. utenom [[rushtid]]ene.