Kosakker: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
skilte ut filmomtalen i egen artikkel |
Add 1 book for Wikipedia:Verifiserbarhet (20231228sim)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot |
||
| (58 mellomliggende versjoner av 36 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1:
[[Fil:Repin Cossacks.jpg|right|thumb|
'''Kosakker''' (via [[russisk]], fra [[tyrkisk]], «vandrer, fri mann»)<ref>[https://naob.no/ordbok/kosakk kosakk], ''NAOB''</ref> er et overveiende [[Østslaviske språk|østslavisk]] [[Den ortodokse kirke|østlig ortodoks kristent]] folk med opprinnelse i [[den pontisk-kaspiske steppe]] i østlige [[Ukraina]] og [[Sør-Russland|sørlige]] [[Russland]] siden [[1300-tallet]].<ref>Kollmann, Nancy Shields (2017): ''The Russian Empire 1450–1801'' (1. utg.). Oxford University Press. ISBN 978-0-19-928051-3; s. 58.</ref><ref> O'Rourke, Shane (2011): "Cossacks", ''The Encyclopedia of War'', American Cancer Society, doi:[https://doi.org/10.1002%2F9781444338232.wbeow143 10.1002/9781444338232.wbeow143], ISBN 978-1-4443-3823-2</ref><ref> Magocsi, Paul Robert (1996): ''A History of Ukraine'', University of Washington Press, ISBN 978-0802078209; s. 179–181.</ref> Historisk sett var de et delvis [[Nomade|nomadisk]] og delvis militarisert folk, som mens de var under nominelle overherredømme til ulike [[Øst-Europa|østeuropeiske]] stater på den tiden, fikk de en stor grad av selvstyre i bytte mot militærtjeneste. Selv om mange ulike grupper med ulike språk og religiøse tro kom de sammen for å danne et fellesskap som kosakker, og ble østslavisktalende ortodokse kristne. Herskerne i [[Polen-Litauen|det polsk-litauiske samvelde]] og [[Det russiske keiserdømmet|det russiske imperiet]] ga kosakker visse spesielle privilegier i bytte for den militære plikten til å tjene i de irregulære troppene (for det meste [[kavaleri]]). Kosakkene var tradisjonelt dyktige ryttere og krigere på hesteryggen. De forskjellige kosakkgruppene var organisert langs militære linjer, med store selstyrte grupper. Hver av dem hadde et territorium bestående av tilknyttede landsbyer kalt ''[[stanitsa]]''.<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/stanitsa «stanitsa»], ''Wiktionary''</ref><ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/stanitsa «stanitsa»], ''Merriam-Webster''</ref>
Kosakkene bodde i tynt befolkede områder i elveområder langs [[Dnipro (elv)|Dnipro]], [[Don]], [[Terek (elv)|Terek]] og [[Ural (elv)|Ural]], og spilte en viktig rolle i den historiske og kulturelle utviklingen av både [[Ukraina]] og deler av [[Russland]].<ref name="O'Rourke">O'Rourke, Shane (2000): [https://books.google.com/books?id=L0Zk3tUQ1M4C&q=cossacks+old+believers&pg=PA62 ''Warriors and peasants: The Don Cossacks in late imperial Russia'']. Palgrave Macmillan. ISBN 978-0-312-22774-6.</ref> Livet som kosakker vedvarte både via direkte etterkommere og idealer i andre nasjoner inn på [[1900-tallet]], selv om de omfattende samfunnsendringene under [[den russiske revolusjon]]en forstyrret kosakksamfunnet like mye som alle andre deler av Russland; mange kosakker migrerte til andre deler av Europa etter etableringen av [[Sovjetunionen]], mens andre ble igjen og assimilert seg i den kommunistiske staten. Sammenhengende kosakkbaserte enheter ble organisert og mange kjempet for både [[Nazi-Tyskland]] og for Sovjetunionen under [[andre verdenskrig]].
Etter andre verdenskrig oppløste Sovjetunionen kosakkenhetene i den sovjetiske hæren, og mange av kosakktradisjonene ble undertrykt under styreårene under [[Josef Stalin]] og hans etterfølgere. Under reformepoken med [[perestrojka]] i Sovjetunionen på slutten av 1980-tallet flyttet etterkommere av kosakker for å gjenopplive sine nasjonale tradisjoner. I 1988 vedtok Sovjetunionen en lov som tillot reetablering av tidligere kosakkområder og opprettelse av nye. I løpet av 1990-tallet ble mange regionale myndigheter enige om å overlate noen lokale administrative og politioppgaver til enkelte kosakker.
Mellom 3,5 og 5 millioner mennesker assosierer seg med kosakkens kulturelle identitet over hele verden, selv om flertallet, spesielt i [[Russland|den russiske føderasjonen]], har liten eller ingen tilknytning til det opprinnelige kosakkfolket ettersom kulturelle idealer, arv og [[genom]]er endret seg sterkt med tiden.<ref name="Cole"> Cole, Jeffrey E., red. (2011): [https://books.google.com/books?id=Wlth0GRi0N0C&pg=PA80 ''Ethnic Groups of Europe: An encyclopedia'']. ABC-CLIO. ISBN 978-1-59884-302-6; s. 80.</ref><ref name="Toje"> Toje, Hege (november 2006): «Cossack Identity in the New Russia: Kuban Cossack Revival and Local Politics», ''Europe-Asia Studies''. Taylor & Francis, Ltd. '''58''' (7): 1057–1077. doi:[https://doi.org/10.1080%2F09668130600926306 10.1080/09668130600926306]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0966-8136 0966-8136]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/20451288 20451288]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:143473682 143473682].</ref> Kosakkorganisasjoner opererer i Russland, Ukraina, [[Belarus]], [[Kasakhstan]], [[Canada]] og [[USA]].<ref> [https://www.ponarseurasia.org/whose-cossacks-are-they-anyway-a-movement-torn-by-the-ukraine-russia-divide/ «Whose Cossacks Are They Anyway? A Movement Torn by the Ukraine-Russia Divide»], ''PONARS Eurasia''.</ref><ref>Hartog, Eva (juni 2016): [https://www.theguardian.com/world/2016/jun/01/cossack-comeback-fur-flies-fake-groups-spark-identity-crisis "Cossack comeback: Fur flies as 'fake' groups spark identity crisis". ''The Guardian''.</ref>
== Etymologi ==
[[Fil:Fedir Stovbynenko - Kozak-bandyryst (1890).jpg|thumb|Romantiserende maleri av en musikalsk kossak. Fedir Stovbunenko (1890)]]
[[Max Vasmer]]s [[etymologi]]ske [[ordbok]] sporer navnet til det gamle [[Østslaviske språk|østslaviske]] ordet козакъ, ''kazaki'' ([[ukrainsk]] ''kozak''), et [[lånord]] fra [[kumansk]] (nordvest-tyrkisk språk), der ''cosac'' betydde «fri mann», men også «vandrer/erobrer».<ref>For en detaljert analyse, se Pritsak, Omeljan (2006–2007): «The Turkic Etymology of the Word Qazaq ’Cossack’», ''Harvard Ukrainian Studies''. '''28''' (1–4), s. 237–XII.</ref> Det er igjen avledet av [[tyrkisk]] ''kazak'' «eventyrer», «[[gerilja]]», «[[nomade]]», jfr [[verb]]et ''qaz'', «å vandre». [[Etnonym]]et [[kasakhisk]] og [[Kasakhstan]] er fra den samme tyrkiske roten.<ref name="etymonline">[http://www.etymonline.com/index.php?term=Cossack «Cossack»], ''Online Etymology Dictionary''.</ref><ref>Lebedynsky, Iaroslav (1995): ''Histoire des Cosaques''. Lyon, FR: Terre Noire; s. 38.</ref>
I skriftlige kilder er navnet først attestert i ''[[Codex Cumanicus]]'' fra [[1200-tallet]].<ref>[https://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkPath=pages%5CC%5CO%5CCossacks.htm Cossacks], ''Encyclopedia of Ukraine''.</ref><ref> Vasmer, Max: [http://vasmer.narod.ru/p242.htm Этимологический словарь Фасмера: казаґк] [Etymologisk ordbok: Kazagk], ''Narod.ru''; s. 242.</ref> På engelsk blir ''Cossack'' først attestert i 1590.<ref name="etymonline"/>
==Historie==
[[Fil:Siberian_Cossack_190x.jpg|thumb|Kosakkrytter, slutten av 1800-tallet.]]
Etnisk sett var kosakkene av blandet opprinnelse. De hørte tradisjonelt hjemme på [[steppe]]ne nord for [[Svartehavet]] i dagens Ukraina (se [[den pontisk-kaspiske steppe]]). Kosakkene bestod etter hvert også av en del polske og især russiske bønder som flyktet fra sine godseiere, og de fikk dermed et mer [[Slavere|slavisk]] preg. Opprinnelig var kosakkene organisert i frie bondesamfunn med en [[republikansk]] styreform. Etter hvert fikk den russiske [[tsar]]en større makt i kosakkenes områder. Da tsaren organiserte kosakkene i militærdistrikt, forsvant det meste av deres selvstyre. Kosakkenes betydning og utbredelse var på sitt største på 1600-tallet.
Den første skriftlige kilden som nevner kosakkene er dokumentet ''[[Codex Cumanicus]]'', som man tror ble skrevet i perioden [[1292]]-[[1295|95]] (den eldste kjente kopien stammer fra 1303). Det finnes flere grupper kosakker og deres opphav er ikke helt klart. De kan være av [[Tatarer|tartarisk]] opprinnelse, men det har også vært spekulert i om de har tatt opp i seg skikker fra [[mongol|mongolene]] som koloniserte [[Sentralasia]] og store områder som nå hører til [[Russland]] og [[Ukraina]]. De levde tidligere i selvstendige samfunn med et langt på vei desentralisert demokratisk styresett. De var et krigerfolk som stort sett livnærte seg med plyndring. Det er også vært spekulert i om kosakkene tok opp skikker fra de skandinaviske [[viking]]er, ved å bosette seg langs elver og vassdrag. På samme måte som vikingene har også kosakkene en historie der de har kjempet på begge sidene av en konflikt. De var ansett som gode soldater og utførte gjerne sine tjenester mot god betaling. De kjempet både for og imot [[den polsk-litauiske union]], [[det russiske imperium]] og andre stater i området. Vanligvis var det likevel slik at fienden var mongoler -tatarer og tyrkere.
Noen kosakker var [[Sovjetunionen]]s fiender og kjempet på tysk side under [[andre verdenskrig]]. SS-[[ideologi]]en løsrev seg fra [[Adolf Hitler]]s ønske om utslettelse av russere, og avgjorde at kosakker var et uavhengig [[folkeslag]]. Offiseren [[Claus von Stauffenberg]] benyttet seg av dette til å kunngjøre at kosakker var unntatt fra Hitlers forbud mot sysselsetting av russiske [[krigsfange]]r. Da dette ble kjent, oppga tusenvis av russiske krigsfanger å være kosakker, og kunne dermed forlate [[fangeleir]]ene.<ref>[[Michael Baigent]] og Richard Leigh: ''Secret Germany'' (s. 177-78), [[Penguin Books]], ISBN 0-14-024716-5</ref>
På Sovjetunionens side stod noen av Kuban-kosakkene, som var en del av [[Den røde hær]]. Kosakker generelt ble derfor gjenstand for [[Stalin]]s [[represalie]]r og [[deportasjon]] i [[etterkrigstiden]], men opplevde en renessanse i Russland på 1990-talet. I lang tid har de utmerket seg som fromme kristne innenfor den russisk-ortodokse trosretningen, og slår gjerne hardt ned på det de mener er umoral og [[blasfemi]].
På [[1500-tallet]] gikk kosakkene over til [[Den russisk-ortodokse kirke]] og tok til seg deler av russisk kultur. Kosakkene var tospråklige og snakket både [[Tatarisk språk|tartarisk]] og [[Russisk språk|russisk]]. Senere gikk de i tjeneste hos den [[Russland|russiske]] [[tsar]]en og spilte en avgjørende rolle i utvidelsen av det russiske riket. Etter hvert mistet de mer og mer av selvstyret og gikk over til å leve av [[jordbruk]] og som [[leiesoldat]]er for tsaren. Mens mennene var i [[militærtjeneste]], tok kvinnene seg av husarbeidet. Selv om kvinnene ikke hadde formell makt, var det de som bestemte i hjemmet.
Som ung mann var [[Leo Tolstoj]] soldat i [[Nord-Kaukasus]], der han levde sammen med kosakkene. Han har skildret livet til kosakkene i en [[roman]].<ref>Tolstoj, L., ''Казаки'' (''Kosakkane''), 1863</ref> [[Knut Hamsun]] uttrykker i sin reiseskildring ''[[I Æventyrland]]'' sin beundring for kosakkene.
==Kosakker i det moderne Russland==
Kosakkfenomenet (russisk: Kazachestvo) er igjen en del av samfunnsutviklingen i Russland, etter den harde undertrykkelsen i sovjettiden. Fenomenet har likevel sine motsetninger: Kosakk-gruppene ble nemlig etablerte som «en stat mot staten»<ref>Hege Toje: ''Governing mobilities'', ISBN 978-82-308-1735-3 side 11</ref> uten egentlige nasjonalgrenser. Senere er disse gruppene gradvis inkorporert i den russiske [[føderasjon]], og i [[2018]] var det nesten et nasjonalsymbol for det å være russer. Blant kosakkene selv, er det ofte diskusjon om fenomenet, og utsagn som «registrert prostitusjon» (jfr. [[Kosakk-registeret i Russland]]) og «sykdom» forekommer.
===Donkosakker===
[[Donkosakker]] ([[russisk]] донские казаки, ''Donskije Kazaki'') er kosakker som bosatte seg langs det midtre og nedre løpet til elva [[Don]]. Donkosakkene er uten tvil den største og mest legendariske kosakkgruppen, og trolig også den mektigste, mye takket være innsatser i krig og omtale i litteraturen.
===Terek-kosakker===
[[Terek-kosakker]] er en undergruppe kosakker som er bosatte i nordre [[Kaukasus]], langs elva [[Terek]], der navnet kommer fra.
===Khopjor-kosakkar===
[[Khopjor-kosakker]] er bosatte langs elva [[Khopjor]], som er en sideelv til [[Don]].
Kosakkene er i russisk historie kjent som fryktløse krigere og grensevoktere under [[Tsar-Russland|tsardømmet]].<ref name="Russlands rebeller">[https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/34GbLv/russlands-rebeller vg.no 13. mai 2022: ''Russlands rebeller'']</ref> Også før kosakker ble innrullert som regulære tropper i [[Den keiserlige russiske hær]], ble de brukt til militære formål.<ref name="Verden sett fra Russland">[https://www.nrk.no/ytring/verden-sett-fra-russland-1.11933331 nrk.no Hege Toje, nrk.no 15. september 2014: ''Verden sett fra Russland'']</ref> På 1600- og 1700-tallet var de nyttige verktøy i tsarens militærstrategi gjennom hemmelige avtaler og samtidig en posisjon der de kunne bli avskrevet som selvstendige grupper med sin egen dagsorden.<ref name="Verden sett fra Russland"/> Også regimet under [[Vladimir Putin]], som kom til makten i 2000, har brukt regional kosakk-[[milits]] som «[[leiesoldater]]» og [[nasjonalistisk]] [[borgervern]] og ofte satt dem til å patruljere gatene.<ref name="Russlands rebeller"/> Militsen er lett å kjenne igjen på sine tradisjonelle ''papakha''-luer.<ref name="Russlands rebeller"/>
== Referanser ==
<references/>
== Ytterligere litteratur ==
*{{cite book|last1= Witzenrath|first1=Christoph|title=Cossacks and the Russian Empire, 1598–1725: Manipulation, Rebellion and Expansion into Siberia|url=https://books.google.com/books?id=w6x8AgAAQBAJ|date=2007|publisher=Routledge|isbn=978-1-134-11749-9}}
* {{cite journal |first1=H. |last1=Havelock |title=The Cossacks in the Early Seventeenth Century |url=https://archive.org/details/sim_english-historical-review_1898-04_13_50/page/242 |journal=English Historical Review |volume=13 |issue=50 |date=April 1898 |pages=242–260 |jstor=547225 }}
* {{cite book |last1=Summerfield |first1=Stephen |title=Cossack Hurrah: Russian Irregular Cavalry Organisation and Uniforms during the Napoleonic Wars |year=2005 |publisher=Partizan Press |isbn=978-1-85818-513-2}}
* {{cite book |last1=Summerfield |first1=Stephen |title=The Brazen Cross: Brazen Cross of Courage: Russian Opochenie, Partizans and Russo-German Legion during the Napoleonic Wars |year=2007 |publisher=Partizan Press |isbn=978-1-85818-555-2}}
* {{cite web |url=http://www.hailerpublishing.com/cossack.html |archive-date=2009-04-15 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090415061251/http://www.hailerpublishing.com/cossack.html |trans-title=The Cossack Corps |title=General der Flieger Hellmuth Felmy |department=US Army Historical Division |publisher=Hailer Publishing |year=2007}}
== Se også ==
* [[Zaporogkosakker]],
* [[Kubankosakker]], kosakker fra [[Kuban]] i Sør-Russland
* [[Hetman]], embetstittel fra Det polsk-litauiske samveldet og blant kosakkene
* [[Kozak Mamaj]] («kosakken Mamaj»), nasjonalpersonifikasjon for ukrainerne
* [[Stanitsa]], kosakk-bosetninger i Russland og Ukraina
* [[Kosakkdans]] (''hopak''), ukrainsk folkedans
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [[Pjotr Kropotkin|Kropotkin, Pjotr]] (1911): [Cossacks], ''Encyclopædia Britannica''. Bind 7 (11. utg.). s. 218.
* [http://napoleonistyka.atspace.com/cossacks.htm Cossacks during the Napoleonic Wars]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kosakker| ]]
[[Kategori:Polens historie]]
[[Kategori:Russlands historie]]
[[Kategori:Kavaleri]]
[[Kategori:Etniske grupper i Russland]]
[[Kategori:Russiske ord og uttrykk]]
| |||