Informasjon: Forskjell mellom sideversjoner

I dagligtalen har '''informasjon''' å gjøre med opplysning, etterretning, underretning, neddelelse, beskjed, tilbakemelding, opplæring, undervisning og viten.<ref>{{Kilde www|url = http://www.ordnett.no/search?search=informasjon&lang=no|tittel = Informasjon|besøksdato = 2015-08-27|forfattere = |dato = |fornavn = |etternavn = |redaktør-fornavn = |redaktør-etternavn = |forlag = Ordnett.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://www.ordnett.no/search?search=information&lang=en|tittel = Information|besøksdato = 2015-08-27|forfattere = |dato = |fornavn = |etternavn = |redaktør-fornavn = |redaktør-etternavn = |forlag = Ordnett.no}}</ref> Ordet har dessuten mer spesifikke betydninger i en ulikeforskjellige fagområder og [[vitenskap|vitenskaper]]er, fra [[naturvitenskap|naturvitenskaper]]er som [[fysikk]] og [[biologi]] til [[samfunnsvitenskap|samfunnsvitenskaper]]er og [[humaniora]] (se under).

Ordet informasjon kommer fra det latinske verbet ''informare'', som er en bøyningsform av ''informo'' («inn i en form»). ''Informo'' betød opprinnelig ''jeg former'' eller ''støper'' i materiell forstand, men kunne også bety å ''forme ideer'' eller å ''forme menneskers sinn og tanker'', f eks gjennom ''instruksjon og utdanning''. Det er antagelig denne overførte betydningen som er opphav til det moderne ordet informasjon.<ref>{{Kilde www|url tr}}

= https://en.wiktionary.org/wiki/informo#Latin|tittel = Informo|besøksdatoHistorikk = 2015-08-27|forfattere = |dato = |fornavn = |etternavn = |redaktør-fornavn = |redaktør-etternavn = |forlag = Wikitionary,org}}</ref>

Ifølge ''den generelle informasjonsdefinisjonen'' («General Definition of Information», GDI)<ref>{{cite book|first=Luciano|last=Floridi|title=Information – A very Short Introduction|publisher=Oxford University Press|year=2010}}</ref>, består '''informasjon''' av ''velformede data som gir mening''. Litt forenklet kan vi si at ''informasjon = [[data]] + [[mening]]''.

Denne generelle informasjonsdefinisjonen består av tre ledd, som vektlegges ulikt i forskjellige fag:

# ''Informasjon må bestå av [[data]]'': Det første leddet sier at all informasjon har et [[Materie|materieltmaterie]]lt grunnlag, enten en ''materiell forskjell'' eller ''fravær av en forventet forskjell''. Informasjonsbegrepet i fag som [[fysikk]] og [[informasjonsteori]] legger vekt på informasjon som materielt fenomen og ser bort fra velformethet og mening.

# ''Dataene må være velformede'': Det andre leddet sier at dataene dessuten må følge bestemte regler, slik som [[syntaks|syntaksreglene]]reglene i et språk. For eksempel bygger informasjonsbegrepet i [[genetikk]] på at dataene i [[DNA]]- og [[RNA]]-[[molekyler]] er kodet på bestemte måter som sekvenser av [[Nukleotid|nukleotidernukleotid]]er. Informasjonsbegrepet i [[biologi]] legger dermed vekt på at dataene skal være velformede, men ser bort fra mening.

== Informasjon som data ==

=== Informasjon som mønster ===

At informasjon består av (materielle) [[data]] betyr at informasjon til enhver til må ha et materielt grunnlag. Informasjon og data er likevel forskjellige siden data forsvinner når de ødelegges materielt, mens informasjon kan kopieres fra en datarepresentasjon til en annen. For eksempel kan [[Dede ti bud]] fremdeles eksistere som informasjon, selv om stentavlene som budene opprinnelig skal ha vært risset inn i (den opprinnelige representasjonen av Dede ti bud som data) forlengst er forvitret. Og du kan kopiere informasjonen perfekt fra en DVD til en annen. Hvis den første DVD-en senere ødelegges har du mistet dataene som var på den, men du har fremdeles informasjonen lagret som data på den andre DVD-en. Informasjon kan dermed forståesforstås som et [[mønster]].

=== Informasjonsbegrepet i informasjonsteori ===

Denne tankegangen brukes til å programmere [[tilstandsmaskiner]] (fra engelsk ''Finite State Machine'' (FSM) – Se engelsk Wikipeda). Disse benyttes i telekommunikasjonssystemer hvor all utveksling av informasjon skjer som [[Signal (informatikk)|signaler]] mellom uavhengige [[Prosess (informatikk)|prosesser]]. Disse signalene er vanligvis implementert som meldinger. Prosessene befinner seg alltid i en av et antall forhåndsprogramerte [[Tilstand (informatikk)|tilstander]], og tilstanden i mottaksøyeblikket er avgjørende for hvordan informasjonen skal tolkes. Signalet (informasjonen) kan derfor ignoreres helt, godtas, og i blant også forårsake en tilstandsendring som igjen kan medføre at prosessen deretter kun aksepterer et helt nytt sett av signaler.

=== Informasjonsbegrepet i fysikk ===

== Informasjon som velformede data ==

Sanseinntrykk kan også forstås som informasjon. Når en [[organisme]] med et [[nervesystem]] registrerer sanseinntrykk oversettes disse til elektriske impulser (korte [[Elektriskelektrisk strøm|elektrisk strømmer]]mer) som går gjennom i [[Nevron|nevronernevron]]er (eller [[Nevron|nerveceller]]). Ved overføring av [[Nevrotransmitter|nevrotransmitterenevrotransmitter]]e, en gruppe kjemiske forbindelser, kan de elektriske impulsene i sin tur kan lede til - eller bidra til å forhindre - elektriske impulser i andre nærliggende nevroner. At dataene er velformede betyr her blant annet at de [[Elektrisk spenning|elektriske spenningene]] i nevronene holder bestemte nivå, at impulsene de løser har bestemte varigheter og at de kjemiske stoffene som overføres mellom nevronene er av bestemte typer.

== Informasjon som meningsfulle og velformede data ==

=== Informasjonsbegrepet i informasjonsvitenskap ===

* ''Informasjon'' er den forståelsen eller fortolkningen et menneske trekker ut av data på grunnlag av kjente konvensjoner for den benyttede representasjonsform. En slik tolkning av data vil være betinget av: Evnen til å oppfatte data, kulturell kontekst, konvensjoner for tolkning, forståelse av protokoll for innkoding av data samt evne til å forstå meningsinnholdet i data.

=== Informasjonsbegrepet i medievitenskap ===

I medievitenskap er informasjonsbegrepet knyttet til [[Kommunikasjon|menneskelig kommunikasjon]], der et budskap overføres fra en [[avsender]] A til en [[mottaker]] B. Budskapet kan være enten [[Intensjonalitet|intendert]] (eller [[Bevissthet|bevisst]]) eller [[Underbevissthet|ubevisst]] (f eks [[kroppsspråk]]) fra senderen A sin side, og et intendert budskap kan være enten sant eller usant. Buskapet kan føre til at mottageren B får ny [[kunnskap]], eller budskapet kan feiltolkes eller ignoreres. [[Støy (informasjon)|Støy]] i [[Kommunikasjonskanal|kanalen]] som buskapet sendes gjennom kan påvirke utfallet av kommunikasjonen. Språket som benyttes i meldingen (dvsdet vil si reglene for velformethet og mening) er også viktig for mottakeren.

== Typer av informasjon ==

=== Attributiv og predikativ informasjon ===

Det er nyttig å først skille mellom to måter å snakke om informasjon på, her med ''genetisk informasjon'' brukt som eksempel.

* ''Predikativ genetisk informajson'' er informasjon som av natur er genetisk (eller: genetiske fenomen forstått som informasjon), for eksempel gener forstått som informasjon.

=== Analog og diskret informasjon ===

* ''Diskret informasjon'' vil si informasjon om fenomener som kan ha et begrenset antall verdier, bl a informasjon som kan representeres som [[heltall]]. For eksempel kan vanlige skrifttegn kodes som tall ved hjelp av standarder som [[Unicode]] eller dets forløpere [[ISO 8859-1]] og [[ASCII]]. Moderne dataystemer behandler nesten alltid informasjon diskret.

* ''Analog informasjon'' vil si informasjon om fenomener som varierer langs en trinnløs (eller kontinuerlig) skala, bl a informasjon som representeres som [[flyttall]]. For eksempel er informasjon om avstand, hastighet, vekt, lydstyrke og farve i utgangspunktet analog. Analog informasjon må gjøres om (konverteres) til diskret format før den kan lagres, behandles og overføres av [[datamaskiner]].

=== Digital informasjon og binærdata ===

* ''Digital informasjon'' er diskret informasjon som er representerrepresentert som tall.

* ''Binær informasjon'' er diskrete informasjon som er representert som [[bit|biter]]er. Vi sier gjerne at binær informasjon er lagret som tallene «0» og «1» i det binære tallsystem, men vi kan også tenke oss binær informasjon hvor bitene er tolket på andre måter enn som binærtall.

=== Intensjonell informasjon og miljøinformasjon ===

* ''Intensjonell informasjon'' er informasjon skapt av mennesker i den hensikt å overføre den til andre mennesker eller til seg selv, enten i rom, i tid eller begge deler. Intensjonell informasjon er dermed laget med en menneskelig (eller kanskje maskinell) hensikt om å gjøre en forskjell. For eksempel overfører en telefonsamtale informasjon til en annen person som befinner seg et annet sted men til samme tid. En huskelapp overfører informasjon til personen selv en gang i fremtiden.

=== Semantisk og instruerende intensjonell informasjon ===

* ''Semantisk (intensjonell) informasjon'' er informasjon ''''om'''' ''verden''. Den er skapt av mennesker med en hensikt ([[Intensjonalitet|intensjon]]). I tillegg må informasjonen være ''faktuell'' (eller ''korrekt'', eller ''riktig'', se lenger nede): er den uriktig snakker vi istedeti stedet om (semantisk) ''feilinformasjon'' eller (bevisst) ''desinformasjon'' (se under).

=== Feilinformasjon, desinformasjon og desinformasjonkompromat ===

Semantisk informasjon må per definisjon være ''faktuell'', dvsdet vil si at det semantiske innholdet er ''riktig'' eller ''korrekt''.

=== Instruerende og rå miljøinformasjon ===

* ''Rå miljøinformasjon'' er derimot informasjon ''som'' ''verden'', det dvsvil si ''faktainformasjon'' (eller bare ''[[Faktum|faktum/fakta]]'', der et faktum er ''noe som virkelig har skjedd eller virkelig er tilfelle''). Den er ikke skapt av mennesker i den hensikt å kommunisere.

== Avsender og mottager ==

=== Semantisk informasjon ===

Semantisk informasjon må ha en [[intelligens|intelligent]] ''avsender'', men avsenderen behøver ikke å være kjent eller tilgjengelig for mottageren. For eksempel overfører de mange tusen leirtavlene som er funnet fra oldtidens Mesopotamia informasjon til oss i dag selv om avsenderne i dag er ukjente og skriftsystemet de benyttet i flere tusen år var glemt.

=== Miljøinformasjon ===

== Egenskaper ved semantisk informasjon ==

* Informasjon kan ''flyttes raskt'' uten at det kreves mye energi. For eksempel beveger informasjonen i en vanlig fiberoptisk kabel eller god kobberledning seg med 50&nbsp;%-70&nbsp;% av lysets hastighet, altså ca 150 000-200 000{{formatnum:150000}}–{{formatnum:200000}} km/t. Å flytte hverdagslige materielle gjenstander med tilnærmet samme hastighet ville kreve svært mye energi og er langt fra praktisk mulig i dag.

* Informasjon kan ''kopieres perfekt''. Hver gang en materiell ting kopieres vil kopien avvike fra originalen, mens informasjon som er representert som [[data|diskrete data]] i prinsippet kan kopieres perfekt. Informasjonen kan også være kodet som diskrete data med redundans, dvsdet vil si ved å bruke flere biter enn strengt tatt nødvendig, f eks [[Hamming-avstand|Hamming-koder]]. De ekstra bitene brukes så til feilkontroll og feiloppretting. Redundant koding er også nyttig i overføring, lagring og behandling av informasjon som diskrete data.

* Informasjon kan ''behandles (transformeres) raskt'' uten stort energiforbruk. Er informasjonen lagret som diskrete data kan den enkelt behandles med [[Informasjons- og kommunikasjonsteknologi|IKT-utstyr]] som [[Datamaskin|datamaskinerdatamaskin]]er. Eksempler på vanlige transformasjoner er [[kryptering]] og dekryptering av [[datasikkerhet|sikkerhetshensyn]] og [[komprimering]] og dekomprimering for å spare overføringskapasitet og lagringsplass.<ref>{{Kilde bok|tittel = Fluency with Information Technology: Skills, Concepts & Capabilities|etternavn = Snyder|fornavn = Lawrence|utgiver = Pearson|år = 2015|isbn = 1-292-06124-3|utgivelsessted = Harlow, UK|sider = 238-239|kapittel = |utgave = 6}}</ref>

Til sammen gjør disse egenskapene at arbeid med og omsetting av informasjon på noen måter er fundamentalt annerledes enn arbeid med og omsetting av materielle produkter og tjenester<ref name="BeingDigital" />. De er dermed en viktig del av grunnlaget for ''[[informasjonssamfunnet|]]''informasjonssamfunnet'']].

== Se også ==

== Referanser ==