Blomsterplanter: Forskjell mellom sideversjoner

{{Taksoboks

| bilde=Magnolia laevifolia.jpg

| bildetekst=''[[Magnolia]] laevifolia'', eksempel på tidlig evolvert blomsterplante

| vitenskapsnavn=Magnoliidae<ref name="APG_III_Fylo" />

| autor=Novák ex Takht.

| autorår=1967

| overgrupper=[[frøplanter]], <br />[[karplanter]], <br />[[landplanter]]}}

{{Taksoboks-gruppe

| utbredelse=alle verdensdeler

| habitat=terrestrisk, akvatisk}}

* [[Nymphaeales]] (nøkkeroser m.fl.)

* [[Chloranthales]]

* [[enfrøbladete planter]]

* [[hornblader]]

{{Taksoboks-slutt}}

 

 

Blomsterplantene er en [[monofyletisk]] gruppe som skilte lag fra de nakenfrøete plantenes [[fylogeni|evolusjonlinje]] for 240-200 millioner år siden og som trolig hadde evolvert til planter som lignet blomsterplanter for 140-170 millioner år siden.<ref name="Bell_Soltis_x2" /> Gruppa hadde en meget rask evolusjon av nye evolusjonslinjer og arter de første årmillionene slik at blomsterplantene var svært varierte allerede for 100 millioner år siden.<ref name="Simpson_2010" /> Årsaken til gruppas enorme suksess tilskrives flere faktorer, men [[koevolusjon]] med [[Pollinering|pollinatorer]], særlig [[insekter]], trekkes gjerne fram som viktig.<ref name="Stebbins_1974" /><ref name="Armbruster_2014" />

[[Blomst|Blomsten]] er en av de viktigste nyvinningene og trolig medvirkende årsak til blomsterplantenes suksess i utbredelse og artsmangfold. Blomstenes oppgave er [[reproduksjon]] og man mener at de opprinnelige (dvs. tidligst evolverte) blomstene var dyrepollinerte ([[insekter]]).<ref name="Simpson_2010" /> Mens de tidligere evolverte frøplantene i hovedsak benyttet (og benytter) vind til transport av pollen, hadde de tidlige blomsterplantene trolig en fordel med sikrere transport av pollen. I tillegg ga relasjonen til pollinatorer mulighet for [[koevolusjon]] mellom plantene og deres pollinatorer, med spesialiseringer hos både planter og pollinatorer med påfølgende artsmangfold.

 

 

De først evolverte blomsterplantene var trolig insektpollinerte av uspesialisert type, dvs fargerike, åpne blomster med pollen som belønning [bilde av nøkkerose som eksempel på opprinnelig blomst.]<ref name="Hu_etal_2008" /><ref name="Thien_2003" /> Fra dette utgangspunktet har det så evolvert spesialiseringer i ulike retninger, som f.eks. de mange særegne tilpasningene mellom plante og insekt i orkidefamilien. Flere grupper blomsterplanter har også returnert til vindpollinering som var utgangspunktet hos blomsterplantenes forløpere.<ref name="Simpson_2010" />

Flertallet av blomsterplanter er dyrepollinerte og langt de fleste av disse pollineres av insekter. Dyrepollinering innebærer som regel en mye mer presis overføring av pollen enn vind, men dyrepollinering av andre kostnader: Dyrene må tiltrekkes og som regel belønnes. Pollinatorene utfører denne tjenesten for plantene fordi de oppnår eller forventer å oppnå en gode. Plantene må altså ha tilpasninger som signaliserer til potensielle pollinatorer at de har noe å tilby. Slik reklame er som regel sterkt farga plantedeler – ofte kronbladene, men kan også være duft. I tillegg til reklame har de fleste planter også belønning som jo er nødvendig for at pollinatorene skal besøke blomstene og dermed frakte pollenet. Den opprinnelige belønningen var trolig [[pollen]] og dette betyr at plantene må produsere mer pollen er strengt tatt nødvendig for befruktning. En annen vanlig form for belønning er [[nektar]]. I tillegg finnes en rekke andre substanser som samles av pollinatorer, så som parfyme, oljer og harpiksstoffer. I noen tilfeller kan belønningen være beskyttelse eller varme. Det er også mange arter som ikke har noen belønning i det hele tatt. Slik «[[narrepollinering]]» (eng. «deceit pollination») kan opprettholdes hvis planter som gir belønning er vanligere enn de som ikke gir noen.

 

 

 

=== Frø, frukt og spredning ===

| forfatter=Corlett, R.T.

| tittel=Frugivory and seed dispersal by vertebrates in the Oriental (Indomalayan) Region

| doi=10.1111/j.1469-185X.1998.tb00178.x

| pmid=9951414

| forfatter=Lengyel, S. m.fl.

| tittel=Convergent evolution of seed dispersal by ants, and phylogeny and biogeography in flowering plants: a global survey

| nummer=1

| doi=10.1016/j.ppees.2009.08.001

 

== Utviklingshistorie ==

 

== Klassifikasjon ==

[[Carl Linnaeus|Carl von Linnés]] inndeling av blomsterplantene var etter hans [[seksualsystem]] som i hovedsak baserte seg på antall pollenbærere og hvordan disse var organisert. 23 av Linnes 24 klasser besto av blomsterplanter (og nakenfrøete). Linnes system var et kunstig system og selv om det er enkelt å klassifisere arter i rett klasse, gir dette liten informasjon om slektskap og felles egenskaper.

 

 

Mot slutten av 1900-tallet var det to toneangivende systemer, oppkalt etter opphavsmennene: [[Cronquist-systemet|Cronquist]] og [[Takhtajan-systemet|Takhtajan]]. I tillegg fantes det flere andre systemer utviklet av blant annet Dahlgren, Thorne og Reveal. Cronquist og Takhtajan behandlet blomsterplanene som en [[phylum|divisjon]] (phylum) med to [[Klasse (biologi)|klasser]] (classis): [[Tofrøbladete planter|tofrøbladete]] og [[Enfrøbladete planter|enfrøbladete]]. Disse klassene deles så inn i [[Klasse (biologi)|underklasser]] (subclassis), henholdsvis 17 hos Takhtajan og 11 hos Cronquist i de seinere utgavene. De to systemene er releativt like, men Takhtajan praktiserte en sterkere inndeling og opererte dermed med flere underklasser, [[Orden (biologi)|ordner]] og [[Familie (biologi)|familier]]. Målet for systemene var at klassifikasjonen skulle avspeile evolusjonen som hadde funnet sted og målet var et naturlig system som reflekterte slektskapstreet. Imidlertid var metodene som var tilgjengelig observasjon av ulike trekk ved plantene, makroskopiske, mikroskopiske, kjemiske osv. og resultatet var i varierende grad resultat av subjektive vurderinger og botanisk skjønn.

==== [[APG IV-systemet|APG IV]] ====

Den tredje revisjonen, <ref name="APG_IV" />, fra 2016 inneholdt ikke store endringer. Dette nye systemet introduserte 5 nye ordner i tillegg de som var definert i APG III. APG IV anerkjenner 416 familier som er 3 flere enn forrige system. I tillegg er det gjort endringer i en rekke familier. Når det gjelder grupperinger over ordensnivå definerer APG IV to nye uformelle grupper: "over-rosider" (superrosids) og "over-asterider" (superasterids).

 

=== Sammenligning av noen klassifikasjoner ===

| forfatter= The Angiosperm Phylogeny Group

| tittel= An Ordinal Classification for the Families of Flowering Plants

| utgivelsesår= 1998

| bind= 85(4)

|forfatter = Armbruster, WS.

|utgivelsesår=2014

|publikasjon=AOB Plants

|bind=6

|sider=365-389

}}</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==

* {{Artslenker}}

 

[[Kategori:Blomsterplanter| ]]