Blomsterplanter: Forskjell mellom sideversjoner

| bilde=Magnolia laevifolia.jpg

| bildetekst=''[[Magnolia]] laevifolia'', eksempel på tidlig evolvert blomsterplante

| vitenskapsnavn=Magnoliidae<ref name="APG_III_Fylo" />

| autor=Novák ex Takht.

| autorår=1967

| overgrupper=[[frøplanter]], <br />[[karplanter]], <br />[[landplanter]]}}

{{Taksoboks-gruppe

| utbredelse=alle verdensdeler

| habitat=terrestrisk, akvatisk}}

* [[Nymphaeales]] (nøkkeroser m.fl.)

* [[Chloranthales]]

* [[enfrøbladete planter]]

* [[hornblader]]

{{Taksoboks-slutt}}

 

 

Blomsterplantene er en [[monofyletisk]] gruppe som skilte lag fra de nakenfrøete plantenes [[fylogeni|evolusjonlinje]] for 240-200 millioner år siden og som trolig hadde evolvert til planter som lignet blomsterplanter for 140-170 millioner år siden.<ref name="Bell_Soltis_x2" /> Gruppa hadde en meget rask evolusjon av nye evolusjonslinjer og arter de første årmillionene slik at blomsterplantene var svært varierte allerede for 100 millioner år siden.<ref name="Simpson_2010" /> Årsaken til gruppas enorme suksess tilskrives flere faktorer, men [[koevolusjon]] med [[Pollinering|pollinatorer]], særlig [[insekter]], trekkes gjerne fram som viktig.<ref name="Stebbins_1974" /><ref name="Armbruster_2014" />

En viktig avleda egenskap for blomsterplantene er dobbeltbefruktning. Når pollenkornet spirer på arret er det en av pollenkornets tre kjerner som styrer veksten av pollenslangen og de to andre inngår i befruktningen. Når pollenslangen har vokst ned gjennom [[Griffel (botanikk)|griffelen]] og nådd fram til frøemnet, går den ene kjernen sammen med eggcella og danner [[zygote]], mens den siste kjernen går sammen med de to såkalte polare kjernene i frøemnets sentralcelle. Disse tre kjernene danner så det som blir frøhviten ([[Endosperm|endospermen]]) i det utviklende frøet. Dette betyr at frøhviten består av trekjernet vev og at pollendonor har levert dobbelt så mye arvemateriale til frøhviten som eggdonor.<ref name="Richards_1986" />

 

 

=== Frø, frukt og spredning ===

| doi=10.1371/journal.pone.0005480

| pmc=2674952

| forfatter=Lengyel, S. m.fl.

| tittel=Convergent evolution of seed dispersal by ants, and phylogeny and biogeography in flowering plants: a global survey

| doi=10.1016/j.ppees.2009.08.001

| url=http://ecology.science.unideb.hu/files/08-Lengyel-et-al-2010.pdf

 

== Utviklingshistorie ==

 

== Klassifikasjon ==

[[Carl Linnaeus|Carl von Linnés]] inndeling av blomsterplantene var etter hans [[seksualsystem]] som i hovedsak baserte seg på antall pollenbærere og hvordan disse var organisert. 23 av Linnes 24 klasser besto av blomsterplanter (og nakenfrøete). Linnes system var et kunstig system og selv om det er enkelt å klassifisere arter i rett klasse, gir dette liten informasjon om slektskap og felles egenskaper.

 

 

Mot slutten av 1900-tallet var det to toneangivende systemer, oppkalt etter opphavsmennene: [[Cronquist-systemet|Cronquist]] og [[Takhtajan-systemet|Takhtajan]]. I tillegg fantes det flere andre systemer utviklet av blant annet Dahlgren, Thorne og Reveal. Cronquist og Takhtajan behandlet blomsterplanene som en [[phylum|divisjon]] (phylum) med to [[Klasse (biologi)|klasser]] (classis): [[Tofrøbladete planter|tofrøbladete]] og [[Enfrøbladete planter|enfrøbladete]]. Disse klassene deles så inn i [[Klasse (biologi)|underklasser]] (subclassis), henholdsvis 17 hos Takhtajan og 11 hos Cronquist i de seinere utgavene. De to systemene er releativt like, men Takhtajan praktiserte en sterkere inndeling og opererte dermed med flere underklasser, [[Orden (biologi)|ordner]] og [[Familie (biologi)|familier]]. Målet for systemene var at klassifikasjonen skulle avspeile evolusjonen som hadde funnet sted og målet var et naturlig system som reflekterte slektskapstreet. Imidlertid var metodene som var tilgjengelig observasjon av ulike trekk ved plantene, makroskopiske, mikroskopiske, kjemiske osv. og resultatet var i varierende grad resultat av subjektive vurderinger og botanisk skjønn.

==== [[APG IV-systemet|APG IV]] ====

Den tredje revisjonen, <ref name="APG_IV" />, fra 2016 inneholdt ikke store endringer. Dette nye systemet introduserte 5 nye ordner i tillegg de som var definert i APG III. APG IV anerkjenner 416 familier som er 3 flere enn forrige system. I tillegg er det gjort endringer i en rekke familier. Når det gjelder grupperinger over ordensnivå definerer APG IV to nye uformelle grupper: "over-rosider" (superrosids) og "over-asterider" (superasterids).

 

=== Sammenligning av noen klassifikasjoner ===

|sider=365-389

}}</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==

* {{Artslenker}}

 

[[Kategori:Blomsterplanter| ]]