Blomsterplanter: Forskjell mellom sideversjoner

| bilde=Magnolia laevifolia.jpg

| bildetekst=''[[Magnolia]] laevifolia'', eksempel på tidlig evolvert blomsterplante

| vitenskapsnavn=Magnoliidae<ref name="APG_III_Fylo" />

| autor=Novák ex Takht.

| autorår=1967

| overgrupper=[[frøplanter]], <br />[[karplanter]], <br />[[landplanter]]}}

{{Taksoboks-gruppe

{{Taksoboks-slutt}}

 

 

Blomsterplantene er en [[monofyletisk]] gruppe som skilte lag fra de nakenfrøete plantenes [[fylogeni|evolusjonlinje]] for 240-200 millioner år siden og som trolig hadde evolvert til planter som lignet blomsterplanter for 140-170 millioner år siden.<ref name="Bell_Soltis_x2" /> Gruppa hadde en meget rask evolusjon av nye evolusjonslinjer og arter de første årmillionene slik at blomsterplantene var svært varierte allerede for 100 millioner år siden.<ref name="Simpson_2010" /> Årsaken til gruppas enorme suksess tilskrives flere faktorer, men [[koevolusjon]] med [[Pollinering|pollinatorer]], særlig [[insekter]], trekkes gjerne fram som viktig.<ref name="Stebbins_1974" /><ref name="Armbruster_2014" />

| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180526041034/http://ecology.science.unideb.hu/files/08-Lengyel-et-al-2010.pdf

| arkivdato=2018-05-26

}}

</ref>

== Utviklingshistorie ==

Forløperne til blomsterplantene var frøbærende planter – [[frøbregner]] - og blomsterplantene skilte lag fra de nakenfrøete plantene for 200-240 millioner år siden.<ref name="Bell_Soltis_x2" /><ref name="Simpson_2010" /><ref name="Plant_time" /> Blomsterplantene er en [[monofyletisk]] gruppe som har svært mange felles avleda trekk (apomorfier) og er derfor en avstamningslinje som har evolvert felles og atskilt fra de andre frøplantene over lang tid. Den tidligste linja som skilles ut i blomsterplantenes evolusjonshistorie er [[Amborellales]] som består av én art. Denne evolusjonslinja mangler vedrør og har dermed samme type ledningsvev som de nakenfrøete. ''Amborella'' kan derfor ses på som den mest opprinnelige («primitive») av blomsterplantene og er [[søstergruppe|søstergruppa]] til alle de andre blomsterplantene. Videre i evolusjonen skilles to andre grupper tidlig ut, [[Nymphaeales]] (nøkkeroser mfl.) og [[Austrobaileyales]]. Denne kladen, ANA-kladen, utgjør altså en tidlig avskilt evolusjonlinje. Resten av blomsterplantene grupperes i tre grupper: [[Magnoliaplanter|magnolidene]] (Magnolia og slektninger), [[enfrøbladete]] og «[[Tofrøbladete planter|ekte tofrøbladete]]».

 

== Klassifikasjon ==

[[Carl Linnaeus|Carl von Linnés]] inndeling av blomsterplantene var etter hans [[seksualsystem]] som i hovedsak baserte seg på antall pollenbærere og hvordan disse var organisert. 23 av Linnes 24 klasser besto av blomsterplanter (og nakenfrøete). Linnes system var et kunstig system og selv om det er enkelt å klassifisere arter i rett klasse, gir dette liten informasjon om slektskap og felles egenskaper.

 

 

Mot slutten av 1900-tallet var det to toneangivende systemer, oppkalt etter opphavsmennene: [[Cronquist-systemet|Cronquist]] og [[Takhtajan-systemet|Takhtajan]]. I tillegg fantes det flere andre systemer utviklet av blant annet Dahlgren, Thorne og Reveal. Cronquist og Takhtajan behandlet blomsterplanene som en [[phylum|divisjon]] (phylum) med to [[Klasse (biologi)|klasser]] (classis): [[Tofrøbladete planter|tofrøbladete]] og [[Enfrøbladete planter|enfrøbladete]]. Disse klassene deles så inn i [[Klasse (biologi)|underklasser]] (subclassis), henholdsvis 17 hos Takhtajan og 11 hos Cronquist i de seinere utgavene. De to systemene er releativt like, men Takhtajan praktiserte en sterkere inndeling og opererte dermed med flere underklasser, [[Orden (biologi)|ordner]] og [[Familie (biologi)|familier]]. Målet for systemene var at klassifikasjonen skulle avspeile evolusjonen som hadde funnet sted og målet var et naturlig system som reflekterte slektskapstreet. Imidlertid var metodene som var tilgjengelig observasjon av ulike trekk ved plantene, makroskopiske, mikroskopiske, kjemiske osv. og resultatet var i varierende grad resultat av subjektive vurderinger og botanisk skjønn.

| doi=10.11646/phytotaxa.261.3.1

| issn=1179-3163}}</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==

* {{Artslenker}}