Sauda: Forskjell mellom sideversjoner

| ordførernavnordførerparti = [[Asbjørn BirkelandArbeiderpartiet|Ap]]

| ordførerpartiordførerår = [[Sp2023]]

Saudas næringsliv er, i likhet med andre industristeder på Vestlandet, primært sett basert på [[Metallurgisk industri|metallforedling]]. I motsetning til de fleste rogalandskommunene, er ikke Sauda preget av jordbruk. I 2010 fikk 82 jordbrukere statlig tilskudd. Til sammenligning fikk 77 jordbrukere tilskudd i [[Stavanger]], som er en arealmessig langt mindre og tettere befolket kommune, tilskudd.<ref>{{Kilde www |url=https://www.slf.dep.no/no/tilskuddsbase?navn=&utbetalingsaar=2010&fylke=11&kommune=1135&sort=NAVN&sortOrder=ASC |tittel=Statens landbruksforvaltning |besøksdato=2011-07-15 |arkiv-dato=2016-11-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161116163435/https://www.slf.dep.no/no/tilskuddsbase?navn=&utbetalingsaar=2010&fylke=11&kommune=1135&sort=NAVN&sortOrder=ASC |dødurl-lenkestatus=yesdød }}</ref>

I [[1998]] fikk Sauda [[bystatus]], etter et kommunevedtak. Største tettsted i kommunen er [[Sauda (by)|Sauda]] med {{formatnum:{{tettsted|4661}}}} innbyggere per 1. januar {{tettsted|år|ref}}, som inkluderer stedet [[Saudasjøen]]. Øvrige tettbebygde steder er [[Svandalen]] og [[Hellandsbygda]]. Saudas befolkning er konsentrert rundt tettstedet i enden av fjorden, som har en bymessig infrastruktur. Sentrum, [[Fløgstad]] og [[Åbøbyen]] har gateløp som er lagt opp av byplanleggere.

Kommunen ligger i den nordligste delen av [[Rogaland]], og har et typisk innlandsklima i motsetning til kystklimaet som er vanlig i resten av fylket. Bratte fjellvegger ender i bunnen av en fjordarm som ble dannet mot slutten av den siste [[istid]]en. På det meste ned til 400 [[meter under havet|muh]].

Sauda bærer preg av typisk vestlandsklima, men med mer markante skiller mellom årstidene. Høst og vinter gir nedbørsmengder over landsnormalen, mens vår og sommer kan være varm og tørr. Kommunen er utsatt for mye vind fra sørvest, som ledes av fjorden som en trakt mot dalførene nord i kommunen. Den vestlige delen av kommunen rammes ofte av mindre og noen ganger større jordskjelv, med episentre fra Sauda- og Etne-fjellene til Stord.<ref>[http://www.jordskjelv.no/cgi-bin/showpage.cgi?type=qsearch&id=1302526236 Jordskjelv.no] {{Wayback|url=http://www.jordskjelv.no/cgi-bin/showpage.cgi?type=qsearch&id=1302526236 |date=20140720145105 }} med kart som viser hyppigheten av jordskjelv i Sauda-området som er føltbart for mennesker fra 1979 til i dag</ref>

Den høyeste temperaturen målt i Sauda siden målingene startet i 1928<ref>[https://www.yr.no/sted/Norge/Rogaland/Sauda/Sauda/statistikk.html yr.no] {{Wayback|url=https://www.yr.no/sted/Norge/Rogaland/Sauda/Sauda/statistikk.html |date=20180830110728 }} om værstatistikk i Sauda</ref> var 34,6 &nbsp;°C den 26. juli 2019, dette er også varmerekorden i Rogaland. Kulderekorden ble satt den 11. januar 1987 med -24−24,8 &nbsp;°C

Isen som gled nedover fra Saudafjellene under siste istid kolliderte med en møtende isbre fra Suldalsheiene som dannet [[Hylsfjorden]]. Det resulterte i at enden av [[Saudafjorden]] møter [[Sandsfjorden (Suldal)|Sandsfjorden]] som består av trange og kurvede sund (kalt «Pølsesvingene» på folkemunne). De trange sundene gjør det vanskelig for lasteskip over 65&nbsp;000 tonn å anløpe [[Sauda Havn|havnen]] i Sauda, og var hovedårsaken til at tyskerne planla å bygge en kanal mellom Saudafjorden og [[Vindafjorden]] over [[Ropeid]]halvøya under [[andre verdenskrig]].{{tr}}

Kommunen er fattig på løsmasser. Under marin grense, det vil si om lag 200 [[meter over havet|moh]]., er det enkelte deltaavsetninger. På det største ligger Sauda sentrum. Dette deltaet strekker seg fra ''Lona'' («Verdens Ende» på folkemunne) og ned til fjorden – en strekning på om lag 4,5 &nbsp;km.

Variasjon i berggrunnen gir også variasjon i vegetasjonen. Den klare tredelingen i berggrunnen finner en igjen i vegetasjonen alt etter om den vokser i grunnfjell-, fyllitt- eller skyvedekkesonen. Vegetasjonen veksler derfor mellom rike og fattige vegetasjonstyper. Dette er godt synlig flere steder i kommunen.

Folketallsutviklingen har vært negativ siden toppen i [[1962]] med 6 283 innbyggere, men på 2000-tallet har nedgangen avtatt.<ref>[http://www.ssb.no/kommunefakta/sauda ssb.no]</ref> Av kommunens totale areal på 546 &nbsp;km², er 89 % av befolkningen konsentrert innenfor et byområde innerst i fjordenden på 4,54 &nbsp;km².

| -{{n/a}}

| -9−9

| -336−336

| -171−171

| -{{n/a}}

| -{{n/a}}

| -{{n/a}}

| -{{n/a}}

| -162−162

| -236−236

| -357−357

| -274−274

| -386−386

Tettstedet Sauda har tre barneskoler, en ungdomsskole ([[Sauda ungdomsskole]]) og to av de tre avdelingene som ligger under Sauda videregående skole. [[Sauda lensmannsdistriktpolitistasjon]] dekker kommunene Sauda og [[Suldal]], med hovedkontor i Sauda sentrum. Det er én brannstasjon og ett sykehus på stedet, i tillegg til smelteverkets egen utrykningsstasjon.

I kommunen er det to bedehus som henholdsvis driftes av de frivillige kristne organisasjonene ''Pinsemenigheten Salem'' og ''St. Josephs Menighet''. Frelsesarmeen har møtelokale og driver veldedig arbeid i byen. [[Frimureri|Frimurerlosjen]], under dekknavnet ''Skaulen'', og den kvinnelige ''Rebekkalosjen'' er andre eksempler på kristne organiseringer i kommunen.

==== Kommunestyrevalget 2019 ====

====Ordførere Kommunestyrevalget 2023 ====

Hovedsentral for [[Statkraft]] region sør, er lokalisert på Vangsnes utenfor Sauda sentrum. Herfra styres alle Statkrafts kraftverk på sørvestlandet. Kraftverket Sauda II bygges i 2006&ndash;2007 om til [[Dalvatn kraftverk]], og to nye kraftverk er under bygging. [[Saudefaldene]] fikk tillatelse fra staten til å bygge ut vannkraftanleggene i Sauda. Søknaden som lå inne til høring la til grunn en utbygging og oppgradering av eksisterende anlegg tilsvarende 800 GWh mer i årlig produksjon, men staten fattet vedtak om 489 GWh.<ref>[{{Kilde www |url=http://www.nkif.no/web/kjemisk/fa.nsf/50eab99689a34db4c12569ee00469c26/3698ab7cfd5876e0c1256d130042b703?OpenDocument]{{død lenke|tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-04-26 |arkiv-dato=oktober2021-09-10 2017|botarkiv-url=InternetArchiveBothttps://web.archive.org/web/20210910073435/http://www.nkif.no/web/kjemisk/fa.nsf/50eab99689a34db4c12569ee00469c26/3698ab7cfd5876e0c1256d130042b703?OpenDocument |url-status=død }}</ref>

Saudas historie går tilbake til slutten av siste istid da de første menneskene vandret opp til [[Skandinavia]] og bosatte seg i sørlige deler av [[Norge]]. Funn viser aktivitet i [[Sauda]] fra [[vikingtiden]] og [[middelalderen]], med produksjon og eksport av tømmer som en viktig handelsperiode for utvikling av lokalsamfunnet frem til slutten av [[1700-tallet]], gruvedrift på [[1800-tallet]] og [[industrialisering]]en og [[det store hamskiftet]] på [[1900-tallet]] som skapte dagens bysamfunn.

Den [[3. desember]] [[1900]] ble det foretatt en omfattende folketelling i [[Norge]]. Denne tellingen viste at det bodde 1580 mennesker i Sauda, og disse var fordelt på fire hovedtyper hushold. Den første var ''gårdsbrukshushold''. Det vil si hushold der menneskene bodde og arbeidet på ''matrikulert jord'' på et gårdsbruk. I disse husholdningene fant man et ektepar med barn og gjerne noen tjenere. I Sauda var disse ekteparene som regel selveiende bønder. Den andre gruppen var ''folkehushold''. Det var små hushold hvor det ofte bare bodde en eller to personer som tidligere hadde drevet med jordbruk. Disse hadde gitt fra seg gården på visse grunnlag, og overlevde på ytelser fra den nye gårdeieren. Det kan kalles datidens form for [[pensjon]].

Den tredje gruppen var [[husmann|husmenn]], en [[underklasse]] av samfunnet på den tiden. Dette var folk som fikk leie et lite stykke jord av en gårdbruker, og de levde av det stykket. Dette var fattige mennesker som måtte spe på med mye ekstraarbeid rundt om kringomkring for å klare seg. Den fjerde og siste gruppen ble kalt ''andre husholdninger''. Dette var en forholdsvis stor gruppe som utgjorde nær 13 % av innbyggerne, noe høyere enn landsgjennomsnittet. De bodde i vanlige hus og tjente penger ved å jobbe for andre. Slik var samfunnet i Sauda før industrien gjorde sitt inntog i 1915, og det som i dag er sentrum besto den gangen for det meste av husmannslapper. Men allerede på [[19. århundre|1800-tallet]] var det mange hotelleiere og handelsmenn som hadde etablert seg der. På det som i dag omtales som «smelteverksområdet» fantes det også etablerte kjøpmenn og gårdsbruk.

Demninger ble murt opp, rør ble lagt, tunneler og fjellhaller ble sprengt ut. Store industrihaller ble reist, og tettstedet utviklet seg i samme takt. I løpet av [[1930-årene]] var Sauda blitt en by med alle tenkelige butikker og tjenester. Eierne av smelteverket lot det dryppe på lokalsamfunnet i form av at de bygde veier, bydeler og samfunnshus som «Sauda Klubbklubb»(<ref>[https://web.archive.org/web/20150801204559/http://kulturscenen.net/) Kulturscenen.net]</ref> og «[[Folkets Hus i Sauda|Folkets Hus]]».

"«Sauda klubb"» var funksjonæreneen påpopulær smelteverketmøteplass sinfor egen storstuesmelteverksfunksjonærene. BleDen ble i 1999 solgt ut til privat eier. Bygget er lagetkonstruert som et stort teater/flerbrukssal med plass til 200 gjester. Huset er, som mange av husenebyggene i Åbøbyen, tegnet av arkitekten Gustav Helland. I 2018 ble «Sauda klubb» solgt til nye eiere som renoverte eiendommen i perioden 2018–2021. Etter renoveringen er Sauda klubb gjort tilgjengelig for befolkingen.

En byplanlegger fra Stavanger ble{{når}} leid inn for å stikke opp ruter for nye gater, kloakkrør og [[Stolpe (infrastruktur)|strømstolper]]. Optimismen var stor, og utUt ifra tegningene kan man se at kommunen forventet at Sauda skulle utvikle seg til en myelangt større by enn den faktisk ble. Blant annet var det tegnet inn en bred promenadegate fra sentrum til Fløgstad, noe som forblealdri en drøm påble papiretrealisert. På [[Folkets Hus i Sauda|Folkets Hus]] i Skulegata, erfinner det maltman opp malerier på veggene av et Sauda med skyskrapere og storindustri som aldri så dagens lys. Men mange av gatene og bygningene ble oppført, og bygårder ble bygget inn i kvartalene. Teknisk etat ved kommunen jobber fortsatt ut ifra disse planene, og utviklingen av sentrumsplanet har ikke stagnert. Tvert imot er Sauda endret mer fra [[1980]] til [[2008]] enenn noen gang tidligere,{{tr}} et fellestrekk med mange steder i [[Rogaland]].

Smelteverket i Sauda gikk derimot godt, og i [[1960-årene]] var det over 1.300{{formatnum:1300}} ansatte der. Tettstedet nådde samtidig en befolkningstopp på ca. 6.700{{formatnum:6700}} innbyggere. Siden den tid har folketallet sunket, en kurve som over tid peker nedover. Kommuneøkonomien, som tidligere har gått i minus, har derimot steget betraktelig i verdi de siste årene. {{når}} Potensialet for at Sauda vil få flere innbyggere de kommende årene er tilstedetil stede, og [[2007]] var et år med befolkningsøkning. Problemet for Sauda har ikke vært at folk flytter, slik det er naturlig å troutflytting, men at flere mennesker dør enn det blir født. Kommunen har et fødselsunderskudd og et innflytningsoverskuddinnflytingsoverskudd. I [[2007]] hadde kommunen 147 tilflyttere og 133 utflyttere.{{tr}}

Sauda kommunestyre har vedtatt å arbeide ut fra en visjon om å bli nummer en på fritid hele året,<ref>{{kilde www |url=https://www.sauda.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=827&AId=1588&Back=1 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-04-26 |dødlenkeurl-status=jadød |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140722110924/https://www.sauda.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=827&AId=1588&Back=1 |arkivdato=2014-07-22 }}</ref> og har blant annet Rogalands største skisenter ([[Sauda Skisenter]]), skytebane, langrennsarenaer, hoppbakker, crossbane, stadion med en grusbane og en gressbane, ballbinger, haller for [[fotball]], [[håndball]], [[turn]] og andre idrettsarrangementer, svømmehall og sommeråpent utebasseng. I første halvdel av [[1900-tallet]] sto turn veldig sterkt i byen, og flere mesterskap ble arrangert på ''Sauda Turnhall''.{{tr}}

== Kjente personer fra Sauda==

* [[Jakob Aano]] (1920-20161920–2016), [[stortingsrepresentant]] ([[KrF]]) 1965-19851965–1985

* [[Hans Frette]] (1927-19891927–1989), ordfører ([[Ap]]) og [[stortingsrepresentant]] 1977-19891977–1989

* [[Nils Morten Udgaard]] (f. 1940-2023), utenriksredaktør ([[Aftenposten]]) og politiker ([[H]])

* [[Odd Bondevik]] (1941-20141941–2014), biskop i [[Møre bispedømme]]

* [[Svein Mathisen|Svein «Matta» Mathisen]] (1952-20111952–2011), fotballspiller

* [[Torfinn Opheim]] (f. 1961), ordfører ([[Ap]]), [[stortingsrepresentant]] 2005-20132005–2013

<ref name=Kartverket>{{Kilde www |ref = |url = httphttps://kartverket.no/Kunnskaptil-lands/Faktafakta-om-Norgenorge/Hoyestehoyeste-fjelltopp-i-kommunen/hoyeste-fjelltopp-i-hver-kommune/ |tittel = Høyeste fjelltopp i hver kommune |besøksdato = 2017-06-27 |utgiver = [[Kartverket]] |dato = }}</ref>

* Arnvid Lillehammer – Soga om Sauda I – Gardar og ætter (Gnr 1-271–27) ISBN 8271010182 (1973)

* Arnvid Lillehammer – Soga om Sauda II – Gardar og ætter (Gnr 28-5428–54) ISBN 8271010190 (1974)

* Sauda Sogelag – A/S Nordag i Saudasjøen 1941-19451941–1945 : Eit bilethefte (1995)

* Arvid Sandvik – Saudakraft i femti år. Aktieselskabet Saudefaldene 1913-19631913–1963 (1963)

* [[Tor Obrestad]] – Sauda idrettslag 1919-19691919–1969 (1979)

* Njål Tjeltveit – Krigsåra i Ryfylke : kvardagsliv og motstandsarbeid 1940-19451940–1945 (1992)

* Sauda Sogelag – Sauda idrettslag 1919-19941919–1994 (1994)