Middag: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til
ZorroIII (diskusjon | bidrag)
m Tilbakestilte endring av Tarre10 (bidrag) til siste versjon av Friman
12u (diskusjon | bidrag)
m La til eksterne lenker
 
(39 mellomliggende versjoner av 30 brukere er ikke vist)
Linje 1:
{{andre betydninger}}
{{geografisk omfang}}
[[BildeFil:Pates au saumon.jpg|thumb|[[Pasta]] med [[laks]]: PasteretterPastaretter blir stadig mer populære middagsretter i Norge]]
'''Middag''', eller '''middagsmat''', er benevnelsen for [[Måltidmåltid|hovedmåltidet]] i de fleste kulturer[[kultur]]er. Middagen ervar tradisjonelt det eneste varme måltidet på hverdager i [[Norge,]] og inntasble vanligvisinntatt mellommidt klokken toarbeidsdagen og(cirka klokken åttekl. I12), men det tradisjonellehar bondesamfunnetetter blehvert middagblitt oftemer gjennomført,vanlig somå navnetspise tilsier,middag midti tidsrommet 14-20dagenettermiddagen.
 
Det å spise middag har tradisjonelt blitt uttrykt på norsk som ''eta til middags''. I ''Norsk ordbog'' (1873) hevder [[Ivar Aasen]] at middag egentlig er å betrakte som ''et måltid kort etter middag''. Dette begrunner han med at middag egentlig ikke var betegnelse på selve måltidet, men betydde ''i begynnelsen av middagsstunden omtrent klokken 3''. En annen betegnelse for det samme måltidet har vært [[non (måltid)|non]], avledet fra latinsk ''nona'' som betyr den niende timen på dagen, og sies å ha vært ved tretiden. Samme ord er i engelsk form ''noon'', og er etter Ivar Aasens oppfatning betegnelse på spisetid midt på ettermiddagen.<ref>[http://www.sifo.no/files/file56753_avhandling-bugge-nett.pdf Annechen Bahr Bugge: "En sosiologisk analyse av den norske middagspraksis"]</ref>
'''Middag''' er benevnelsen for [[Måltid|hovedmåltidet]] i de fleste kulturer. Middagen er tradisjonelt det eneste varme måltidet på hverdager i Norge, og inntas vanligvis mellom klokken to og klokken åtte. I det tradisjonelle bondesamfunnet ble middag ofte gjennomført, som navnet tilsier, midt på dagen.
 
I boken ''Om kostholdet i Norge fra omkring 1500-tallet og op til vår tid'' (utgitt av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]], 1942) nevner Fredrik Grøn at ''non'' antakelig er det måltidet som i nyere tid har blitt kalt for middag.{{tr}}
== Andre måltider ==
*[[Frokost]]
*[[Lunsj]]
*[[Brunsj]]
*[[Kveldsmat]]
{{stubb}}
 
Eksempler på typiske norske middagsretter er [[kjøttkaker]], [[kjøttpudding]], [[lapskaus]], [[fårikål]], [[pannekaker]], [[suppe]], [[grøt]], samt flere retter med [[fisk]] og [[potet]]er.<ref>{{Kilde www|url=https://www.matprat.no/artikler/tema/norske-slagere/|tittel=Norske slagere|besøksdato=2019-07-02|språk=no|verk=www.matprat.no}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=norsk mat og matkultur|url=http://snl.no/norsk_mat_og_matkultur|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-06-27|besøksdato=2019-07-02|språk=no|fornavn=Amund|etternavn=Ringvold}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tine.no/oppskrifter/tema/tradisjonsmat|tittel=Tradisjonsmat - TINE Kjøkken|besøksdato=2019-07-02|etternavn=TINE|språk=no|verk=TINE}}</ref> Middagskulturen i Norge har endret seg ved globaliseringen hvor matvarer som [[pasta]], [[pizza]], [[sushi]], [[kebab]] og annen utenlandsk mat har blitt vanligere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-A3BWz.html|tittel=Mat fra hele verden i Oslo|besøksdato=2019-07-02|fornavn=Pål V. Hagesæther Paal|etternavn=Audestad|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref>
[[Kategori:Mat]]
 
== Referanser ==
<references/>
 
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
 
{{Måltider}}
{{Autoritetsdata}}
 
[[Kategori:MatMåltider]]
 
[[ru:Ужин]]
[[de:Abendessen]]
[[en:Dinner]]
[[es:Merienda]]
[[eo:Vespermanĝo]]
[[fris:DînerKvöldmatur]]
[[th:อาหารมื้อเย็น]]
[[pl:Obiad]]
[[simple:Dinner]]
[[zh:晚餐]]