Pilegrimsleden: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
Ingen redigeringsforklaring Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
Redder 2 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5 |
||
| (30 mellomliggende versjoner av 19 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1:
[[Fil:Nidarosdomen fra øst.jpg|thumb|Nidarosdomen, målet for pilegrimene]]
[[Fil:
[[Fil:Pilgrimsleden illustrerad av Nils Gunnar Svensson.JPG|thumb|Ruten for pilegrimsleden av Nils Gunnar Svensson (2006)]]
'''Pilegrimsleden''' er et fellesnavn på flere [[turvei]]er i Norge som fører fra forskjellige deler av landet til [[Trondheim]] og enkelte andre steder som ifølge [[katolsk]] tradisjon er [[hellig]]e. Pilegrimsledene i Norge, også omtalt som '''St. Olavsvegene''',<ref>[http://nasjonaltpilegrimssenter.no/vi-tilbyr/fagstoff/pilegrimsleden-st-olavsvegene-til-trondheim Nasjonalt Pilegrimssenter bruk av begrepet «St. Olavsvegene»]</ref> er turveger basert på tradisjonen for å dra på [[pilegrimsvandring]] (valfart) som oppstod etter [[Olav den hellige]]s død i 1030, og fortsatte utover [[middelalderen]]. Ledene bindes sammen av natur– og [[kulturminne]]r med religiøs tilknytning til middelalderen, samt minner knyttet til [[Olavsarven]] og er i dag en del av de Europeiske kulturveier<ref>{{Kilde www|url=https://www.acsow.org/hjem-2/|tittel=Hjem – ACSOW|besøksdato=2021-02-17|språk=nb-NO|url-status=yes|dødlenke=}}</ref>. I dag (2021) finnes det 9 pilegrimsleder i Norge<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene|tittel=Utforsk Pilegrimsleden|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref>.
==Utvikling==
Rad 12 ⟶ 14:
==Debatt==
Etter opprinnelig i 1997 å være etablert med fritt spirituelt siktemål for vandringen, har Pilegrimsleden fra 2011 statlig finansiering. Organiseringen skjedde mot ønsket til primus motor Luthen og det eldre Pilegrimskontoret.<ref>{{kilde www |url=https://www.regjeringen.no/contentassets/878ac154247c48c29fcd9b3e89c4560a/74-pilegrimsfellesskapet-stjakob-ny-utgave.pdf |tittel=Høringsuttalelse til "På livets vei", et nasjonalt utviklingsprosjekt. Fra Pilegrimsfellesskapet St. Jakob |dato=14. april 2009 |utgiver=regjeringen.no |besøksdato=6. juli 2017}}</ref> Det har ført til to uavhengige organisasjoner som organiserer pilegrimsvandringer i Norge: Det opprinnelige Pilegrimskontoret, og det kirkelig eide Nasjonalt Pilegrimssenter.
== Pilegrimsvandring i dag ==
Pilegrimsvandring i Norge har røtter i den katolske kirken der vandring til Nidarosdomen og Olav den helliges grav var den mest populære destinasjonen.
I dag har pilegrimsvandring en stadig økende popularitet der flere av de som velger å gå pilegrim gjør det av andre årsaker enn religiøse. Pilegrimsvandringer gir mulighet for refleksjon, selvutvikling, personlig utfordring og fysisk aktivitet.
==St. Olavsvegene i Norge==
Nidaros var det største pilegrimsmålet i Nord-Europa i [[middelalderen]] på grunn av [[Olav den hellige]]s grav i [[Nidarosdomen]]. Følgende pilegrimsleder er godkjente som St. Olavsveger.
Olavsbrevet er en bekreftelse på gjennomført pilegrimsvandring. Olavsbrevet blir utlevert ved Nidaros pilegrimsgård i Trondheim. En må vise frem pilegrimspasset med stempel og påtegninger som dokumentasjon for at en har gått de siste 10 milene inn til Trondheim og pilegrimsmålet Nidarosdomen<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/pilegrimspass-og-olavsbrevet|tittel=Pilegrimspass og Olavsbrev|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref>
=== Gudbrandsdalsleden ===
Denne veien går fra Oslo nordover gjennom [[Gudbrandsdalen]] til Trondheim. Leden følger to alternativer mellom Oslo og [[Lillehammer]].
'''Gudbrandsdalsleden vest (Tidligere kalt Ringeriksleden)''' starter i [[Minneparken]] i [[Gamlebyen]], [[Oslo]]. Derfra går den vestover, krysser [[Akerselva]] opp [[Telthusbakken (Oslo)|Telthusbakken]] og forbi [[Gamle Aker kirke]]. Så over [[Frognerparken]] og [[Skøyen]] over [[Bestum]] til [[Lysaker]] der den krysser [[Lysakerelva]] på det gamle overgangstedet på [[Fåbro]]. Herfra går leden over [[Hosle]] til [[Haslum kirke]], deretter over [[Øverland (Bærum)|Øverland]], videre over Muren og [[Skriverberget]] og kommer ned i [[Lommedalen]]. Her følger den Gamleveien til Jonsrud og videre over [[Krokskogen]] til [[Kleivstua]] og ned [[Krokkleiva]]. Fra Sundvollen over Kroksund og Vik, Røyseveien og ender opp ved [[Bønsnes kirke]], som etter tradisjonen skal være [[Olav den hellige]]s fødested. Fra Bønsnes går leden over [[Hole kirke]] og Mosmoen til [[Norderhov kirke]]. Derfra over [[Tanbergmoen]] til [[Sætrang]] og [[Haug kirke]] over Askildrud og følger så stort sett [[fylkesvei 241]] gjennom [[Åsbygda]] til Toso i [[Jevnaker]] kommune. Leden går videre nordover, forbi [[Jevnaker kirke]] og Sløvika, og følger så bygdeveien over Velo og Kittelsrud nordover til Falang, deretter går den over Gamkinn inn på Gammevegen og opp til [[Granavollen]]. Herfra følger leden [[den bergenske hovedvei]] forbi [[Tingelstad gamle kirke]] og [[Hadeland folkemuseum]] til [[Brandbu]]. Herfra følger den [[Høgkorsveien|Kjølvegen]] over Høgkorset og ned igjen til sørenden av [[Einafjorden]]. Videre over [[Toten]] går leden mest på gårdsveier og -stier nordøst mot [[Lena (tettsted)|Lena]], og videre over [[Hoff kirke]] til [[Kapp]]. Derfra følger den mjøsstranda nord til [[Gjøvik]]. Videre nordover forbi [[Biri]] og [[Vingrom]] går leden ovenfor og vest for [[E6]] og [[rv4]], til den krysser [[Gudbrandsdalslågen|Lågen]] over [[Vingnesbrua]]. Her vil Gudbrandsdalsleden vest samles med Gudbrandsdalsleden øst i Lillehammer.
'''Gudbrandsdalsleden øst (Tidligere kalt Romeriksleden)''' tar også utgangspunkt i [[Minneparken]]. Derfra følger den [[St. Halvards gate (Oslo)|St. Halvards gate]] og [[Strømsveien (Oslo)|Strømsveien]] over [[Galgeberg (strøk)|Galgeberg]]. Videre går den over [[Valle Hovin]] oppover [[Groruddalen]] til [[Smedstua]] og langs [[Oldtidsveien på Stovner|oldtidsveien]] over [[Gjelleråsen]] til [[Lahaugmoen leir|Lahaugmoen]]. Herfra krysser den [[Nitelva]] og går videre til [[Skedsmo kirke]]. Fra kirken følger den Farseggen ned til [[Leirsund]], videre til [[Frogner gamle kirke|Frogner kirke]], derfra nordøst over Kjerkefjellet og ned St. Olavs gang. Herfra vender leden nordover til [[Ullensaker kirke]], og derfra nordover øst for Presterudtoppen til [[Jessheim]]. Her snur leden mot vest, til [[Raknehaugen]], derfra nordover, tildels på Trondheimsveien til [[Mogreina]], [[Dal (Eidsvoll)|Dal]], [[Råholt]] og [[Eidsvoll verk]]. Leden går deretter over [[Vorma]] til [[Eidsvoll (tettsted)|Eidsvoll]] og videre over Lysjøen og Romseter til [[Espa]], og videre til [[Tangen (Stange)|Tangen]]. Herfra går den nordover til [[Atlungstad brenneri|Atlungstad]] og over [[Åkersvika]] til [[Hamar]]. Videre nordover går leden over [[Furuberget (Hamar)|Furuberget]], [[Furnes kirke]] og [[Brumunddal]], videre over Elvsvea og [[Veldre]], [[Rudshøda]] til [[Ringsaker kirke]]. Derfra til [[Moelv]], Biskopsåsen og [[Brøttum]] til Hinnkleiv og Lillehammer. Her vil Gudbrandsdalsleden øst samles med Gudbrandsdalsleden vest i Lillehammer.
'''Gudbrandsdalen, Dovrefjell og Trøndelag''' Fra [[Lillehammer]] går leden langs [[Gamleveien (Lillehammer)|Gamleveien]], gjennom Stor-Hove og videre langs jernbanelinjen til [[Tretten]]. Herfra går leden et stykke langs [[Fylkesvei 312 (Oppland)|gamle E6]] før den bryter mot øst og opp i dalsiden der den går inn på Tjodveien. Dette er den gamle allmenningsveien nordover Gudbrandsdalen. Den går stort sett oppe i dalsiden på østsiden, og følger til dels eksisterende offentlige og private veier, dels går den som sti. Ved [[Otta]] går veien ned til dalbunnen og krysser [[Gudbrandsdalslågen|Lågen]] ved [[Sel kirke]]. Der går den videre over Selsflatene og opp [[Rosten (Sel)|Rosten]], gjennom Dovreskogen til [[Dovre]]. Herfra går leden opp på [[Dovrefjell]], forbi [[Fokstua]], [[Furuhaugli]] og Hageseter til [[Hjerkinn fjellstue|Hjerkinn]], videre på den gamle veien over fjellet til [[Kongsvold Fjeldstue| Kongsvoll]]. Leden går videre nordøst over fjellet til [[Vinstradalen]] og deretter ned til [[Oppdal]]. Deretter går den på vestsiden av dalen videre nordover gjennom [[Rennebu]] og [[Meldal]] over [[Løkken Verk]], over skogen øst for [[Svorkmo]] til [[Solsjøen]]. Videre over skog og myr til [[Skaun]], og derfra over skogen til [[Buvika]] og [[Øysand]], videre over [[Bymarka]] og inn i [[Trondheim]] ved [[Sverresborg]].
=== '''[[Østerdalsleden]]'''<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/osterdalsleden|tittel=Østerdalsleden|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref> ===
Østerdalsleden har to ulike startsteder; Rena og ved grensen mellom Norge og Sverige, sør i Trysil kommune. Leden fra Trysil går over Trysil-Knuts fjellverden og går forbi Munkbetsetra langs Munkeveien. Østerdalsleden med startpunkt i Trysil møter Østerdalsleden med start i Rena ved Pilegrimssteinen i Rendalen (Åkrestrømmen) og går nordover gjennom Tynset og nordover mot Trondheim.
Østerdalsleden der startpunktet er i Rena starter leden ved Nesvangen ved pilegrimskjæret (åmøtet mellom Glomma og Rena-elven) og går innom Stor-Elvdal og Rendalen kommune før den passerer retreatsenteret Lia Gård og møter pilegrimsleden fra øst ved Pilegrimssteinen i Rendalen. Østerdalsleden er ca 320km lang.
=== '''[[Romboleden]]'''<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/romboleden|tittel=Romboleden|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref> ===
Leden er en gammel ferdsvei og ble brukt av pilegrimer og handels- og embetsmenn gjennom århundrer. I skarddøra på grensen mot Sverige møtes Romboleden med Jämt-Norge-leden. Romboleden er på ca 150km.
=== '''[[Nordleden]]'''<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/nordleden|tittel=Nordleden|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref> ===
* Grong - [[Stiklestad]]
Nordleden går fra Grong via Megard til [[Slaget på Stiklestad|Stiklestad]] og har sterke tilknytninger til [[Olavsarven|Olavstradisjonen]]. Selve leden er ca 135km lang.
=== [[St. Olavsleden|'''St. Olavsleden''']]<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/st-olavsleden|tittel=St. Olavsleden|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref> ===
* [[Selånger]] - Östersund - Skalstugan - [[Stiklestad]] - [[Trondheim]]
St. Olavsleden starter ved Sveriges østkyst og er på ca 570km. Leden skal følge veien Olav Haraldsson (Olav den Hellige) reiste sommeren 1030 da han kom tilbake fra Novgorod i Russland for å gjenerobre den norske tronen. En reise som endte med slaget på Stiklestad<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/st-olavsleden|tittel=St. Olavsleden|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref>.
=== '''[[Kystpilegrimsleia]]'''<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/kystpilegrimsleia|tittel=Kystpilegrimsleia|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref> ===
*Egersund - [[Stavanger]] - [[Bergen]] - [[Ålesund (by)|Ålesund]] - [[Trondheim]]
Kystpilegrimsleia består hovedsakelig av transport på sjøen med tradisjonelle knutepunkt som ofte var gode ankerplasser, lune havner og rike fiskefelt<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/kystpilegrimsleia|tittel=Kystpilegrimsleia|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref>. Leden har en strekning på ca 1080km.
=== '''[[Valldalsleden]]'''<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/valldalsleden|tittel=Valldalsleden|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref> ===
*[[Valldal]] - Lesja - [[Dovrefjell]]
Valldalsleden følger hovedsakelig Olav den Helliges fluktrute da han rømte landet vinteren 1028-1029. Han dro skipene sine på land i Valldal og gikk derfra over fjellet til Lesja og Dovre. Det er denne ruten Valldalsleden følger og er på ca 150km<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/valldalsleden|tittel=Valldalsleden|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref>.
=== '''[[Borgeleden]]''' (Utvidelse av tidligere Folloleden)<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/borgleden|tittel=Borgleden|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref> ===
*[[Halden]] - [[Sarpsborg]] - Ås - [[Oslo]]
Navnet Borgeleden er knyttet til [[Borgartinget]] og [[Borgarsyssel|Borgarsysla]]. Leden går gjennom blant annet Sarpsborg som ble grunnlagt av Olav den Hellige i 1016 <ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/turforslag/pilegrimsvandring-pa-borgleden|tittel=Elgåfossen - Oslo|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref>. Borgeleden har en strekning på ca 176 km.
=== '''[[Tunsbergleden]]'''<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/tunsbergleden|tittel=Tunsbergleden|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref> ===
*[[Larvik]] - [[Tønsberg]] - [[Bærum]]
Tunbergsleden er 190km lang og skal i 2021 ende ved Haslum kirke i Bærum i nord.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/pilegrimsleden-gjennom-vestfold/|tittel=Tunsbergleden|besøksdato=2021-02-17|språk=no|verk=Vestfold og Telemark fylkeskommune}}</ref> Her skal Tunbergsleden kobles til Gudbrandsdalsleden. Frem til nå stopper Tunbergsleden litt sør for Drammen<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/tunsbergleden|tittel=Tunsbergleden|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref>.
== Regionale pilegrimssentre ==
Langs fem av de totalt ni pilegrimssledene ligger det informasjonsskontor kalt pilegrimssenter. Sentrene har i oppgave å stimulere til vandring og være til hjelp for de som ønsker å ta en pilegrimsvandring hvor de gjerne er spesialisert innenfor spesifikke regioner. De regionale pilegrimssentrene har også i oppgave å etablere nettverk med aktører innenfor deres regionale ansvarsområde. I tillegg skal de i samarbeid med kommune, kirke, fylkeskommune, frivillige lag og organisasjoner m.fl. stimulere til bærekraftig reiseliv og verdiskaping med grunnlag i kultur og natur <ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/regionale-pilegrimssentre|tittel=Regionale pilegrimssentre|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden|arkiv-dato=2021-01-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210116022018/https://pilegrimsleden.no/regionale-pilegrimssentre|url-status=yes|archivedate=2021-01-16|archiveurl=https://web.archive.org/web/20210116022018/https://pilegrimsleden.no/regionale-pilegrimssentre|dødlenke=}}</ref> Flere pilegrimssentre tilbyr også kartutskrift, salg av guidebøker og [[pilegrimspass|pilegrimspass]].
'''Pilegrimsledene som har regionale pilegrimssentre er:'''
* '''Gudbrandsdalsleden'''
** Pilegrimssenter Oslo
** Pilegrimssenter Granavollen (Gudbrandsdalsleden vest)
** Pilegrimssenter Hamar (gudbrandsdalsleden øst)
** Pilegrimssenter Dale-Gudbrand
** Pilegrimssenter Dovrefjell
** Nidaros pilegrimsgård
* '''St. Olavsleden'''
** Pilegrimssenter stiklestad
** Selånger pilegrimssenter
* '''Kystpilegrimsleia'''
** Regionalt pilegrimssenter Avaldsnes
** Regionalt pilegrimssenter Bergen
** Regionalt pilegrimssenter Selje
** Regionalt pilegrimssenter Smøla
* '''Valldalsleden'''
** Pilegrimssenter Dovrefjell
* '''Tunsbergleden'''
** Pilegrimssenter Oslo<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/regionale-pilegrimssentre|tittel=Regionale pilegrimssentre|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden|arkiv-dato=2021-01-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210116022018/https://pilegrimsleden.no/regionale-pilegrimssentre|url-status=yes|archivedate=2021-01-16|archiveurl=https://web.archive.org/web/20210116022018/https://pilegrimsleden.no/regionale-pilegrimssentre|dødlenke=}}</ref>
==St. Olavsvegene i Sverige==
Nidaros ble besøkt av mange pilegrimer fra Sverige.
De mest brukte veiene var:
* [[Sundsvall]]–[[Bräcke]]–[[Östersund]]–[[Stiklestad]]–Trondheim (St. Olavsleden).
* [[Köping]]–[[Ludvika]]–[[Mora (Sverige)|Mora]]–[[Lillhärdal]]–[[Funäsdalen]]–[[Stugudal]]–[[Selbu]]–Trondheim (Romboleden).
* [[Karlstad]]–[[Ekshärad]]–[[Trysil]]–Østerdalsleden (langs Glomma)–Trondheim
* [[Mellerud]]–[[Edsleskog]]–[[Koppom]]–[[Kongsvinger]]–Østerdalsleden (langs Glomma)–Trondheim
Til startplassene kunne man reise med båt.
==Pilegrimsleia i Norge==
Rad 55 ⟶ 124:
* [http://www.pilegrimsleden.no/ Pilegrimsledens hjemmesider]
* [http://pilegrimsleden.no/no/map Pilegrimsledene i Norge - kart]
* [https://web.archive.org/web/20150203152225/http://www.ra.no/Tema/Pilegrimsleden-og-Nasjonalt-pilegrimssenter/Kystpilegrimsleia Om Kystpilegrimsleden]
* [https://web.archive.org/web/20110414045847/http://www.miljostatus.no/Tema/Kulturminner/Kulturmiljoer/Pilegrimsleden/ Miljøstatus i Norge: Pilegrimsleden]
{{Olavssagaene}}
{{Autoritetsdata}}
| |||