Vadstena kloster: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til
Kimsaka (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
InternetArchiveBot (diskusjon | bidrag)
Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5
 
(26 mellomliggende versjoner av 15 brukere er ikke vist)
Linje 1:
[[Fil:Vadstena-kloster.jpg|thumb|Vadstena kloster sett fra nord med nonnenes bygninger nærmest. Mursteinsbygningen til venstre er det tidligere [[Vadstena kongsgård|kongepalasset]] {{bylineByline|Gunnar Bach Pedersen}}]]
{{koordKoord|58|27|02|N|14|53|29|E|vis=tittel}}
'''Vadstena kloster''' er et kloster grunnlagt av Den hellige [[Birgitta av Vadstena]] i [[1384]], som også planla og tegnet det. Klosteret ligger i [[Vadstena]] kommune i det [[Sverige|svenske]] fylket [[Östergötland]].
[[Fil:Maquette-Brigitta-Monestary-Vadstena-Sweden.jpg|miniatyr|Modell av klosterets bygninger omkring [[1450]]. Den norlige delen (til venstre) tilhørte søstrene og den sørlige delen (til høyre) brødrene.]]
[[Fil:Munkklostret vadstena.JPG|miniatyr|Brødrekonventets østlige fasade. Bygningen rommer i dag hotell og restaurant.]]
[[Fil:Vadstena klosterkyrkor.JPG|miniatyr|Det nye klosterets kirke ble innviet på 1970-tallet. I bakgrunnen synes den [[Vadstena klosterkirke|gamle klosterkirken]], som idag er en luthersk forsamlingskirkemenighetskirke.]]
 
Vadstena kloster var et [[kloster]] for [[Birgittinerordenen]] i [[Vadstena]], og var et dobbeltkloster som omfattet både nonner og munker. Det spilte en viktig rolle i middelalderen, da det var moderkloster for andre klostre av samme orden. Vadstena kloster ble stengt i 1595, men i 1935 opprettet man et nytt kloster av birgittinerordenen på samme sted.
 
== Historikk ==
=== Klosterets storhetstid ===
Klosteret ble etablert ved at kong [[Magnus Eriksson]] og dronning [[Blanka av Namur]] testamenterte [[Vadstena kongsgård|kongepalasset]]en som stod på stedet til et nytt kloster. Det skjedde først i deres svenske testamente i 1346 og senere i det norske testamentet året etter. Kongeparets hensikt var at de skulle begraves i [[Vadstena klosterkirka|klosterets kirke]] klosterkirken som skulle opprettes, og at klostrets prester på kongeparets dødsdager skulle be for deres sjeler.
 
Det drøyde til 1370 før Birgittes [[orden]]splaner ble godkjent av paven, om enn i modifisert grad. Planleggingen av det nye klosteret begynte umiddelbart, men det kunne ikke innvies før i 1384, noe som skjedde etter både Birgittes og hennes datter [[Katarina Ulfsdotter]]s død.
 
I overensstemmelse med Birgittes instruksjoner skulle klostret bestå av 60 [[nonne|søstre]] og 25 [[munke|brødre]], hvorav åtte [[lekmenn|lekbrødre]]. Både munkene og nonnene så vel som hele klostret var i det det store og det hele underlagt en [[abbedisse]], mens en priorinne fikk ansvaret for nonnene spesielt og en [[skriftemål|generalkonfessor]] for brødrene. Hensikten med å ha et dobbeltkloster med et mannlig konvent, hvis generalkonfessor ble utpekt av abbedissen, sammen med et søsterkonvent, var trolig å sikre nonnenes behov for [[prest]]er til å stå for [[skriftemål]] og [[messe|messer]]r. De mannlige og kvinnligekvinnelige medlemmene levde likevel ikke alltid så adskilt som reglene foreskrev, de kunne til og med omgås,<ref name="Lennart Jörälv 2003">Lennart Jörälv: Reliker og mirakel. Den hellige Birgitte og Vadstena (2003)</ref>. Dette beskrivesbeskrevet i et brev fra søster Ingrid Pärsdotter i 1498, da hun stevnetavtalte et møte med en mann utenfor klostret: "«''Brødre og søstre lekte og spilte, drakk vin og danset med hverandre i hagen om aftenenaften og morgenen"morgen''».<ref name="Lennart Jörälv 2003" /> I 1419 ble det holdt refselse, og enman undersøkelseundersøkte bleryktene utført da det ryktesom at abbedissen og nonnene skalskulle ha tatt imot private gaver avfra verdslige menn, sluppet inn lekmenn i klostret, og truffet menn privat.<ref>Frans Oscar Vågman: ''Vreta Kloster. jämte vägledning vid besök i Vreta klosters kyrka och dess omgifning''. Stockholm, P. A. Norstedt & Sönders Förlag (1904)</ref>
Klosteret ble begunstiget av kongehuset og[[adel]]en og ble snart både Sveriges fremste åndelige sentrum og landets største grunneier. Klosteret drev en sykestue, et såkalt [[helligåndshus]], i det minste fra året 1401. Klosteret innlosjerte allerede tidig [[beginer]], kvinner fra den fremste adel som levde på klostrets allmisser og av kirken ble ansett å leve et utsvevende liv, og i 1412 ble det forbudt klosteret å ta dem imot, men beginer fantes beviselig fortsatt på Vadstena frem til 1506.<ref name="archive.org">http://www.archive.org/stream/MN42054ucmf_3/MN42054ucmf_3_djvu.txt</ref> I 1436 tok opprørsmannen [[Jösse Eriksson]] sin tilflukt til klosteret, hvor han allikevel ble grepet.<ref name="archive.org"/> Vadstena kloster hadde internasjonal betydning som moderkloster for andre klostre av birgittinerordenen rundt om i Europa, slik som klostrene i Reval, Nådendal, Bergen og Danzig, hvor Vadstena pleide å utføre inspeksjoner, og [[Syon Abbey]] i England, som hadde blitt grunnlagt på anmodning av en engelsk delegasjon. Både nonner og munker ble sendt ut til disse klostrene. I 1406 kom en engelsk delegasjon under ledelse av Henrik Fitzhuger og ba om medlemmer for å grunnlegge et kloster av birgittinerordenen i England, og i 1415 ble fire nonner, tre nonnenoviser, en munk og en prestemunk eskortert under store høytidligheter og i nærvær av alle Sveriges biskoper fra klosteret for å reise til England ved grunnleggelsen av Syon Abbey.
 
Klosteret ble begunstiget av [[adel]] og [[kongehus]], og snart både Sveriges fremste åndelige sentrum og landets største [[grunneier]]. Klosteret drev en sykestue, et såkalt [[helligåndshus]], i det minste fra året 1401. Klosteret innlosjerte allerede tidig [[beginer]], kvinner fra [[høyadel]]en som ble forsørget av klosterets [[almisse]]r og levde som lekfolk, av kirken ansett for et utsvevende liv. I 1412 fikk klosteret forbud mot å ta inn flere beginer, men slike bodde der bevislig fortsatt frem til 1506.<ref name="archive.org">http://www.archive.org/stream/MN42054ucmf_3/MN42054ucmf_3_djvu.txt</ref> I 1436 tok den danske [[foged|fogden]] Jösse Eriksson<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Jösse Eriksson» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 23. oktober 2023 fra [https://snl.no/J%C3%B6sse_Eriksson]</ref> tilflukt i klosteret, hvor han likevel ble pågrepet.<ref name="archive.org" /> Vadstena kloster hadde internasjonal betydning som stamkloster for andre birgittinerklostre rundt om i Europa, slik som klostrene i [[Reval]], [[Nådendal]], [[Danzig]] og på [[Nordnes]] i [[Bergen]], der [[Benediktinerordenen|benediktinermunkenes]] kloster [[Munkeliv]] ble overtatt av birgittinernonner.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Munkeliv» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 23. oktober 2023 fra [https://snl.no/Munkeliv]</ref> Vadstena pleide å utføre inspeksjoner ved disse klostrene.
===Klosterets siste tid===
Da [[reformasjonen]] kom til Sverige i 1527, innledet det avviklingen av Sveriges kloster gjennom et forbud for dem å ta imot nye noviser, mens de gamle medlemmene fikk fortsette å leve der på livstid med underhold fra klosterets tidligere eiendom, som ble konfiskert av kronen. Sveriges øvrige klostre forfalt, men Vadstena, som hadde en sterk posisjon gjennom sine forbindelser med adelen og sitt internasjonale rykte, klarte seg bedre enn andre klostre. Kong [[Gustav Vasa]]s egen søster Anna, var på denne tiden nonne i Vadstena.
 
Det engelske klosteret Syon ble grunnlagt på anmodning av en engelsk delegasjon til Vadstena. Da den engelske kongedatteren [[Filippa]] i 1406 skulle vies til [[Erik av Pommern]] i [[Lund domkirke]], var adelsmannen Henry Fitz Huger i følget hennes. Han fortsatte ferden fra [[Lund (by)|Lund]] til Vadstena og indledet forhandlinger om opprettelsen av et birgittinerkloster i England.<ref>Jexlev, Thelma; Olrik, Jørgen: «Philippa» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 23. oktober 2023 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Philippa]</ref> I 1415 la fire nonner, tre nonnenoviser, en munk og en prestemunk eskortert under store høytidligheter og i nærvær av alle Sveriges biskoper, ut på reisen til England for å grunnlegge Syon-klosteret.<ref>[https://specialcollectionsarchive.exeter.ac.uk/exhibits/show/syon-abbey/syon-abbey-history ''A brief history of Syon Abbey,] [[University of Exeter]]</ref><ref>[https://www.syonpark.co.uk/explore/our-history/the-bridgettine-abbey ''Our history'', Syon park]</ref>
Vadstena fikk til forskjell fra andre svenske klostre fortsatt ta imot noviser, dog med forbehold om at de måtte få kongens særskilte tillatelse. I 1527, etter at en kvinne hadde rømt fra klosteret med sin før dette trolovede, ga Gustav Vasa instruksjoner til biskop Hans Brask at ingen kvinne heretter fikk vies til nonne i Vadstena uten spesiell tillatelse fra kongen<ref name="ReferenceA">.[http://www.archive.org/stream/historisktbibli00unkngoog/historisktbibli00unkngoog_djvu.txt Historiskt bibliotek utgitt av Carl Silfverstolpe]</ref> De som allerede var medlemmer fikk tillatelse til å forlate klosteret. Vadstenas abbedisse, [[Birgitta Botolfsdotter]], forlot klosteret og giftet seg i 1539. De yngre nonnene skal ha vært mer villige til å gi seg av enn de eldre, og abbedissen ble forbudt på kongelig befaling å hindre dem<ref name="ReferenceA"/>. I 1544 fikk nonnene og munkene, etteropplysning på eget ønske, uttrykkelig kongelig tillatelse til å forlate klosteret og gifte seg.<ref name="books.google.se">[http://books.google.se/books?id=2rBLAAAAIAAJ&pg=RA1-PA42&dq=sko+kloster+abbedissa&hl=sv&ei=KE9WTrKJAY3wsgbpsaDQCg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=7&ved=0CE8Q6AEwBg#v=onepage&q=sko%20kloster%20abbedissa&f=false Svenska kyrkoreformationens historia, Volym 1 av Lars Anton Anjou]</ref>. Vadstena kloster slutter å nedtegne hvem som antas som nonner etter 1528, så kunnskapen om hvem som ble antatt i klostret etter reformasjonen er ufullstendig, men munkene anførte nye medlemmer frem til 1542<ref name="ReferenceA"/>. Myndighetene skaffet munkene nye erverv som leger, lærere, prester og misjonærer etter at de hadde avsvoret seg katolisismen, og munkene forlot klosteret raskere og i større mengde enn nonnene, som ikke kunne forsørge seg utenfor klosteret og i høyere grad ble værende, selv om kongen forbød abbedissen å forhindre nonner som ville gifte seg å forlate klosteret.
 
=== Klosterets siste tid ===
I 1539 ble det forbudt for klosterets munker å holde katolske prekener. I 1540 ble det laget en fortegnelse over klosterets verdigjenstander, som straks etter ble fjernet. På 1540-tallet ble klosterets eiendom konfiskert. I 1541 fikk klosteret tillatelse til å ta imot allmisser på den betingelse at munkene avholdt seg fra å preke offentlig, mens nonnene skulle få motta luthersk undervisning. I mai 1540 kom magister Jeorgius, superintendent og kongens ombud, samt biskop Henrik i Västerås til Vadstena og forbød den katolske messen og messen til helgnene. Biskopen holdt deretter en svensk messe i klosteret i nonnenes nærvær. Embetsmennene kunngjorde siden de nye bestemmelsene først i munkenes del av klosteret og deretter overfor nonnene. Ifølge sagnene skal nonnene ha stoppet voks i ørene på de lutherske gudstjenestene de ble tvunget til å overvære. Flere donasjoner ble gjort frem til stengningen. Blant deres donatorer fantes dronning [[Margareta Eriksdotter (Leijonhufvud)]] og hennes familie samt dronning [[Karin Månsdotter]]. I 1545 opphørte Vadstenadiariet. Klosterets mannlige avdeling ble avviklet i 1555, da munkene av kongen ble gjort til prester eller leger. Da Erik XIV ble avsatt i 1568, fantes det 18 nonner i klosteret.
Da [[reformasjonen]] kom til Sverige i 1527, innledet det avviklingen av Sveriges klosterklostre gjennom et forbud for demmot å ta imot nye noviser, mens. deDe gamle medlemmene fikk fortsette å leve der på livstid, med underhold fra klosterets tidligere eiendom, som ble konfiskert av kronen. Sveriges øvrige klostre forfalt, men Vadstena, som hadde en sterk posisjon gjennom sine forbindelser med adelen og sitt internasjonale rykte, klarte seg bedre enn andre klostre. Kong [[Gustav Vasa]]s egen søster Anna, var på denne tiden nonne i Vadstena.
 
Vadstena fikk til forskjell fra andre svenske klostre fortsatt ta imot noviser, dog med forbehold om at de måtte få kongens særskilte tillatelse. I 1527, etter at en kvinne hadde rømt fra klosteret med sin før dette trolovede, ga Gustav Vasa instruksjoner til biskop Hans Brask at ingen kvinne heretter fikk vies til nonne i Vadstena uten spesiell tillatelse fra kongen<ref name="ReferenceA">.[http://www.archive.org/stream/historisktbibli00unkngoog/historisktbibli00unkngoog_djvu.txt Historiskt bibliotek utgitt av Carl Silfverstolpe]</ref> De som allerede var medlemmer fikk tillatelse til å forlate klosteret. Vadstenas abbedisse, [[Birgitta Botolfsdotter]], forlot klosteret, og giftet seg i 1539. De yngre nonnene skal ha vært mer villige til å giforlate seg avklosteret enn de eldre, og abbedissen blefikk forbudt påen kongelig befaling som sa at hin ikke fikk lov til å hindre dem<ref name="ReferenceA" />. I 1544 fikk nonnene og munkene, etteropplysningetter opplysning på eget ønske, uttrykkelig kongelig tillatelse til å forlate klosteret og gifte seg.<ref name="books.google.se">[http://books.google.se/books?id=2rBLAAAAIAAJ&pg=RA1-PA42&dq=sko+kloster+abbedissa&hl=sv&ei=KE9WTrKJAY3wsgbpsaDQCg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=7&ved=0CE8Q6AEwBg#v=onepage&q=sko%20kloster%20abbedissa&f=false Svenska kyrkoreformationens historia, Volym 1 av Lars Anton Anjou]</ref>. Vadstena kloster sluttersluttet å nedtegne hvem som antasble antatt som nonner etter 1528, så kunnskapen om hvem som ble antatt i klostret etter reformasjonen er ufullstendig,. menMen munkene anførte nye medlemmer frem til 1542<ref name="ReferenceA" />. Myndighetene skaffet munkene nye erverv som leger, lærere, prester og misjonærer etter at de hadde avsvoret seg katolisismen, og munkene forlot klosteret raskere og i større mengdeantall enn nonnene,. som ikkeNonnene kunne ikke forsørge seg selv utenfor klosteret og ble i høyerestørre grad ble værende, selv om kongen forbød abbedissen å forhindre nonner som ville gifte seg å forlate klosteret.
Klosteret opplevde en siste blomstringstid under [[Johan III av Sverige|Johan III]], som i 1575 ga klosteret tillatelse til å ta imot nye noviser. Dronning Katarina Jagellonica sendte vin og penger under fasten, og formidlet til og med kontakter til den katolske kirken og antas å ha ligget bak kardinal Possevinos besøk. I 1580 fikk klosteret besøk av pavens sendebud [[Antonio Possevino]], som ble værende i seks uker, innførte de nyeste katolske doktrinene og oppdaterte virksomheten. Ved denne hendelsen fikk alle nonnene, da 14 stykker, på ny avlegge sine løfter, og abbedissen og priorinnen fikk sverge den tridentiske eden<ref name="signum.se">http://www.signum.se/signum/template.php?page=read&id=1690</ref>. Han hadde også med seg et antall gutter da han reiste som skulle ta katolsk presteutdannelse. I 1587 fikk klosteret besøk av monarken og tronfølgeren, og den første høytidlige katolske messe siden reformasjonen ble forrettet i klosteret. I 1592 ble det opprettet en katolsk presteskole av Anders Magnusson<ref name="signum.se"/>. Sigismund ga klosteret sin beskyttelse før han besteg tronen i 1594, pavens sendebud, Malaspina, besøkte klosteret og en pike ble antatt som novise<ref name="signum.se"/>.
 
I 1539 ble det forbudt for klosterets munker å holde katolske prekener. I 1540 ble det laget en fortegnelse over klosterets verdigjenstander, som straks etter ble fjernet. På 1540-tallet ble klosterets eiendom konfiskert. I 1541 fikk klosteret tillatelse til å ta imot allmisseralmisser på den betingelse at munkene avholdt seg fra å preke offentlig, mens nonnene skulle få motta luthersk undervisning. I mai 1540 kom magister Jeorgius, superintendent og kongens ombud, samt biskop Henrik i Västerås, til Vadstena, og forbød den katolske messen og messenmessene tilfor helgnene. Biskopen holdt deretter en svensk messe i klosteret i nonnenes nærvær. Embetsmennene kunngjorde siden de nye bestemmelsene, først i munkenes del av klosteret, og deretter overfor nonnene. Ifølge sagnene skal nonnene ha stoppet voks i ørene på de lutherske gudstjenestene de ble tvunget til å overvære. Flere donasjoner ble gjort frem til stengningen. Blant deres donatorer fantes dronning [[Margareta Eriksdotter (Leijonhufvud)]] og hennes familie, samt dronning [[Karin Månsdotter]]. I 1545 opphørte Vadstenadiariet. Klosterets mannlige avdeling ble avviklet i 1555, da munkene av kongen ble gjort til prester eller leger. Da Erik XIV ble avsatt i 1568, fantes det 18 nonner i klosteret.
Den kvinnlige klosterdelen bestod til og med året 1595, da den ble stengt på ordre av [[Karl IX|hertug Karl]]. Av de elleve nonnene som da fantes igjen i klosteret forlot åtte Sverige sammen med den siste abbedissen, [[Katarina Olofsdotter]], og reiste til et annet birgittinerkloster i Danzig i Polen. Nonnene skal ha tilbragt vinteren i Söderköping og reist til Polen våren 1596<ref name="signum.se"/>. Nonnene som ble etterlatt var til stede ved biskop Angermannus visitt i juli 1596<ref name="signum.se"/>. Av de tre nonnene som ble igjen i Sverige ble en gift med en ung offiser som var kammersvenn til [[Karl IX]], og en annen ble ansatt som kammerjomfru hos [[Kristina av Holstein-Gottorp]]. Den gjenstående, [[Karin Johansdotter]], fikk tillatelse til å bli igjen i klosteret for å ta hånd om dets hageanlegg<ref name="Lennart Jörälv 2003"/>
 
Klosteret opplevde en siste blomstringstid under [[Johan III av Sverige|Johan III]], som i 1575 ga klosteret tillatelse til å ta imot nye noviser. Dronning Katarina Jagellonica sendte vin og penger under fasten, og formidlet til og med kontakter til den katolske kirken og antas å ha ligget bak kardinal Possevinos besøk. I 1580 fikk klosteret besøk av pavens sendebud [[Antonio Possevino]], som ble værende i seks uker, innførte de nyeste katolske doktrinene og oppdaterte virksomheten. Ved denne hendelsen fikk alle nonnene, da 14 stykker, på ny avlegge sine løfter, og abbedissen og priorinnen fikk sverge den tridentiske eden<ref name="signum.se">{{kilde www |url=http://www.signum.se/signum/template.php?page=read&id=1690 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-09-01 |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20120524185049/http://www.signum.se/signum/template.php?page=read&id=1690 |arkivdato=2012-05-24 }}</ref>. Han hadde også med seg et antall gutter da han reiste som skulle ta katolsk presteutdannelse. I 1587 fikk klosteret besøk av monarken og tronfølgeren, og den første høytidlige katolske messe siden reformasjonen ble forrettet i klosteret. I 1592 ble det opprettet en katolsk presteskole av Anders Magnusson<ref name="signum.se" />. Sigismund ga klosteret sin beskyttelse før han besteg tronen i 1594, pavens sendebud, Malaspina, besøkte klosteret og en pike ble antatt som novise<ref name="signum.se" />.
 
Den kvinnligekvinnelige klosterdelen bestod til og med året 1595, da den ble stengt på ordre av [[Karl IX|hertug Karl]]. Av de elleve nonnene som da fantes igjen i klosteret forlot åtte Sverige sammen med den siste abbedissen, [[Katarina Olofsdotter]], og reiste til et annet birgittinerkloster i Danzig i Polen. Nonnene skal ha tilbragt vinteren i Söderköping og reist til Polen våren 1596<ref name="signum.se" />. Nonnene som ble etterlatt var til stede ved biskop [[Abraham Angermannus|Angermannus]] visitt i juli 1596<ref name="signum.se" />. Av de tre nonnene som ble igjen i Sverige ble en gift med en ung offiser som var kammersvenn til [[Karl IX]], og en annen ble ansatt som kammerjomfru hos [[Kristina av Holstein-Gottorp]]. Den gjenstående, [[Karin Johansdotter]], fikk tillatelse til å bli igjen i klosteret for å ta hånd om dets hageanlegg<ref name="Lennart Jörälv 2003" />
a
 
=== I mellomtiden ===
Klosterbygningene stod siden tomme i omkring førti år. Det fantes planer om å opprette ett universitet i dem, men dette ble det aldri noe av<ref name="sfv.se">{{kilde www |url=http://www.sfv.se/cms/showdocument/documents/sfv/kulturvarden/1999_03/vadstena_statens_intresse.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-04-28 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101128110359/http://sfv.se/cms/showdocument/documents/sfv/kulturvarden/1999_03/vadstena_statens_intresse.pdf |arkivdato=2010-11-28 }}</ref>. I 1641<ref name="international.icomos.org">http://www.international.icomos.org/publications/bulletin1981/bulletin1981-25.pdf</ref> ble det isteden innrettet et såkalt krigsmannshus for tidligere soldater og offiserer og deres familier, såkalte [[gratial]]ister, i det tidligere nonneklosteret. På denne tiden ble det også organisert en egen forsamling og skole for gratialistene og deres familier. Krigsmannshuset bestod fram til 1783<ref name="sfv.se" />.
 
I 1795 ble det opprettet et sykehus for kjønnssykdommer i både det tidligere nonneklostret og det tidligere munkeklosteret. Sykehuset for kjønnssykdommer forlot snart nonneklostrets lokaler, men ble fortsatt værende i munkenes fløy, hvor man fra 1840-talettallet til og med tok imot andra pasienter og ble lasarett.<ref name="sfv.se" /> Det var i drift fram til 1909.
 
I 1757 hadde et sinnsykehussinnssykehus, kalt "Stora Dårhuset", blitt bygd på klosterområdet. Sidan sykehuset for kjønnssykdommer hadde blitt flyttet fra nonneklostret, tjente det fra 1810 til 1825 som et fengsel, og fra 1825 til 1951 som en del av Vadstena sinnsykehussinnssykehus<ref name="international.icomos.org" />.
 
=== Klosteret gjenopprettes ===
Rad 40 ⟶ 43:
 
== Årstall i klosterets historie ==
* [[1346]] - Kong [[Magnus Eriksson|Magnus]] og dronnningdronning [[Blanka av Namur|Blanka]] testamenterer den [[1. mai]] [[Vadstena kongsgård]] til å bli et [[kloster]].
* [[1347]] - Kongeparet testamenterer i sitt norske testamente en stor sum penger til klosterbygget i Vadstena.
* [[1370]] - [[Pave]]n [[Urban V]] godkjenner Birgittes [[ordensregel]] i kraftig modifisert form.
Rad 46 ⟶ 49:
* [[1374]] - Birgittes levninger føres til [[Vadstena]].
* [[1381]] - Birgittes datter [[Katarina av Vadstena]] dør.
* [[23. oktober]] [[1384]]<ref name="X">{{runebergRuneberg.org|nfaq|0027.html Vadstena kloster}}</ref> - Vadstena kloster innvies.
* [[7. oktober]] [[1391]] - Birgitta [[helligkåring|helgenforklares]].
* [[1388]] - Klosteret brenner ned, men blir raskt gjenoppført.
Rad 53 ⟶ 56:
* [[1492]] - Den første fullstendige utgaven på [[latin]] av Birgittas ''[[Himmelske åpenbaringer]]'' ble trykt i [[Lübeck]] av [[Bartholomæus Gothan]] på oppdrag av Vadstena kloster.
* [[1495]] - Et [[trykkeri]] ble etablert i klostret, det første i Sverige. Det ble ødelagt allerede etter et halvt år i en brann.
* [[1526]] - Legenden om [[Liten Agda og Olof Tyste]] utspiller seg<ref name="Lennart Jörälv 2003" />.
* [[1527]] - Reformasjonen forbyr Sveriges kloster å ta imot nye medlemmer. Vadstena får fortsette å ta imot medlemmer, hvis de har blitt godkjent av kongen.
* [[1532]] - Klosterets sykehus stenges og dets pasienter flyttes over til [[Vadstena hospital]].
* [[1540]] - Katolske messer forbys og protestantiske gudstjenester holdes i klostret.
* [[1541]] - Klosteret får tillatelse til å ta imot allmisseralmisser for sitt underhold.
* [[1543]] - [[Gustav Vasa]] forsegler brevskapenbrevskapene i Vadstena kloster og lar føre bort utallige bøker.
* [[1544]] - Klosterets nonner og munker som skulle forsvinne får på egetegen begjæranmodning uttrykkliguttrykkelig tillatelse til å gifte seg <ref name="books.google.se" />.
* [[1549]] - De fleste av munkene i klosteret fordrives. Nonnene får bli igjen, på grunn av klosterets sterke stilling som [[adlig jomfrustift]].
* [[1550]] - Nonnene flytter over til munkenes del av klostret. De forsvinnende medlemmene får nå bare anvende munkenes kapell for katolsk gudstjeneste<ref name="Lennart Jörälv 2003" />.
* [[1552]] - UnderI Gustav Vasas bryllup med Katarina Stenbock vandaliseres alteret av kalvinistiske spelemennspillemenn<ref name="Lennart Jörälv 2003" />.
* [[1555]] - Den mannlige delen av klosteret oppløses, og munkene tvinges til å forlate Vadstena.
* [[1567]] - Danskene plyndrer klosteret og brenner ned en del av det under den [[nordiske syvårskrigen]]<ref name="Lennart Jörälv 2003" />
* [[1575]] - [[Johan III]] gir sin tillatelse til klosteret på nytt å begynne å ta imot [[novis]]er.
* [[1580]] - Klosteret visiteres av pavens sendebud, kardinal [[Antonio Possevino]], og reformeres i overensstemmelse med den katolske kirkes daværende direktiv.
* [[1587]] - Den første høytidlige katolske messe siden reformasjonen holdes i klosteret under kongens og tronfølgerens besøk.
* [[1592]] - En skole for katolske prester opprettes.
* [[1595]]
** [[Oktober]] - Ved [[Riksdagen 1595|en riksdag i Söderköping]] beslutter man at klosteret skal stenges.
** [[22. november]] - [[Karl IX|Hertug Karl]] lar offisielt stenge klosteret, og fordriver de siste nonnene.
** [[13. desember]] - Nonnene forlater klosteret og reiser til [[Polen]]. Bare [[Karin Johansdotter]] får tillatelse til å bli værende på klosteret for å ta hånd om haven.
* [[1605]] - Den siste nonnen, Karin Johansdotter, stilles for retten for tyveriet,tyveri og blir forvist fra klosteret.
* [[1638]] - Den siste birgittinernonnen fra Vadstena, Anna Larsdotter<ref>http://www.geocities.ws/katolskhistoria/1500-tallet1.html</ref>, dør i [[Polen]].
* [[1641]] - Et såkalt Krigsmannshus for pensjonerte soldater opprettes i det tidligere nonneklosteret.
* [[1757]] - Et sinnsykehussinnssykehus oppføres på området, kalt "Stora Dårhuset".
* [[1783]] - Krigsmannshuset stenges.
* [[1795]] - Et sykehus for veneriske sykdommer opprettes i både munkenes og nonnenes husrekke. Avdelingen i munkenes del fungerer fra 1840-tallet også som allment lasarett.
* [[1810]] - Nonnenes husrekke gjøres om til fengsel.
* [[1826]] - Nonnehuset blir en del av det såkalte "Stora Dårhuset".
* [[1909]] - SykhusetSykehuset i munkenes husrekke stenges.
* [[1935]] - Birgittesøstre åpner et hvilehjem i Vadstena.
* [[1951]] - SinnsykehusetSinnssykehuset i nonnehuset stenges.
* [[1963]] - Sankta Birgitts kloster [[Pax Mariæ]] grunnlegges i Vadstena fra [[birgittinerorden|birgittinerklostret]] i [[Uden]], [[Nederland]].
* [[1991]] - Moder Karin Adolfsson vies til første [[abbedisse]] i Vadstena siden [[1595]].
Rad 113 ⟶ 116:
* 1991- [[Karin Adolfsson]]
 
== Kjente medlemmer ==
Kjente medlemmer i Vadstena kloster, både munker og nonner. Unntatt klosterets forstandere, som oppføres separat.
 
* Nils Amundi, oversetter<ref name="nordlund.lu.se">{{Kilde www |url=http://www.nordlund.lu.se/Fornsvenska/Fsv%20Folder/Person.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-04-28 |arkiv-dato=2007-07-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070721020046/http://www.nordlund.lu.se/Fornsvenska/Fsv%20Folder/Person.html |url-status=yes }}</ref>
* [[Petrus Astronomus]], munk og astronom.
* Karl Bendictsson (død 1528), oversetter(1501)<ref name="nordlund.lu.se" />
* [[Ulf Birgersson]] (død 1433), generalkonfessor, berømt for sin tolkning av Den hellige Birgittes visjoner <ref name="ReferenceA" />
* [[Jöns Budde (Räk)]], oversetter(1469)<ref name="nordlund.lu.se" />
* Rikissa Karlsdotter (Bonde) (født ca. 1445), nonne i Vadstena, datter til kong [[Karl Knutsson (Bonde)]]
* [[Birgitta Karlsdotter (Bonde)]] (1446-1469), nonne i Vadstena, datter til kong [[Karl Knutsson (Bonde)]]
* Petrus Dasypodius, munk og klokkemaker som gjorde ferdig det kjente urverket i Uppsala tårn<ref name="ReferenceB">{{runebergRuneberg.org|sqvinnor|0310.html Berömda nunnor i Vadstenas historia}}</ref>
* [[Anna Clausdotter]], broderikunstner<ref name="ReferenceB" />
* [[Christina Elafsdotter]] (død 1541), oversetter av legenden om SSt Gregorius Stylista<ref name="nordlund.lu.se" />
* Lars Elfsson, oversetter (ca. 1500)<ref name="nordlund.lu.se" />
* Olaus Gunnari, biskop i Västerås<ref name="nordlund.lu.se" />
* Katerina Gudmundi, forfatter (1502)<ref name="nordlund.lu.se" />
* Elseby Giordsdotter, forfatter (1502)<ref name="nordlund.lu.se" />
* [[Christina Hansadotter]], forfatter
* [[Johannes Hildebrandi]], avskriver av Ansgarssagaen, oversetter/kompilator til Barlaam og Josaphat (1417)<ref name="nordlund.lu.se" />
* Jacob Bekare (1404), arkitekt ved kirkebygget<ref name="archive.org" />
* Joar Muramästare (1408), arkitekt ved kirkebygget<ref name="archive.org" />
* Johannes Johannis (1407), klosterets sendebud utenlands, forfatter <ref name="ReferenceA" />
* Kadrin, Jöns Gudmundssons datter, forfatter<ref name="ReferenceB" />
* [[Karin Johansdotter]] (ca. 1605), klosterets siste gjenværende nonne etter stengningen i 1595.
* Åke Johansson, biskop i Västerås
* [[Margaretha Lassadotter]] (ca. 1402), årelater<ref name="ReferenceB" />
* [[Mathias Laurentii]] (død 1486), forfatter, kapellan hos kong Karl VIII Knutsson (Bonde)<ref name="nordlund.lu.se" />
* Katarina Magnussadotter (død 1414), før dette tyrkisk slavinne, som ble gitt som gave til Den hellige Birgitte av dronning [[Johanna I av Napoli]]<ref name="Lennart Jörälv 2003" /><ref name="ReferenceA" />
* [[Johannes Mathei]] (Jöns Ewangelista), forfatter av Förmaningsbrev till systrarna i Vadstena (1515), oversetter av LegendernaLegendene om SSt Stefan påvepave, ochog SSt Stefan martyren<ref name="nordlund.lu.se" />
* Peder Månsson/Petus Magni, forfatter (ca. 1500)<ref name="nordlund.lu.se" />
* [[Christina Nilsdotter]], vokalist, sanglærer<ref name="ReferenceB" />
* Elisabeth Nilsdotter, vokalist, sanglærer<ref name="ReferenceB" />
* Margareta Nilsdotter (død 1524), oversetter<ref name="nordlund.lu.se" />
* Christina Månsdotter, forfatter (1520)<ref name="nordlund.lu.se" />
* Benedictus Petri, som av Gustav Vasa ble sendt som misjonær til samene i 1525<ref name="ReferenceA" />
* Katerina Persdotter, (død 1564), forfatter (1534)<ref name="nordlund.lu.se" />
* Birgitta Stensdotter (død 1536), datter til [[Sten Sture den eldre]] (1485)
* Barbro Svensdotter (død 1401), oppgis å ha dødd 110 år gammel på grunn av sin dyd<ref name="Lennart Jörälv 2003" /><ref name="ReferenceA" />
* Ingegärd Torstensdotter, forfatter (1526)<ref name="nordlund.lu.se" />
* Anna Eriksdotter Vasa (1503-1545), kong [[Gustav Vasa]]s søster.
 
 
== Se også ==
Rad 160 ⟶ 162:
 
== Referanser ==
=== Noter ===
<references />
=== Kilder ===
* Signum svenska kulturhistoria, ''Renässansen'' (2005)
* Syster Patricia, OSsS 2003: ”Vadstena klosters abbedissor”. I: Beskow, Per & Annette Landen (red.) Birgitta av Vadstena. Pilgrim och profet 1303–1373. Natur och Kultur, Stockholm. S. 297–314.
* [[Carl Silfverstolpe]], "Vadstena klosters uppbörds- och utgiftsbok", i ''[[Antiqvarisk tidskrift]]'', del 16:1 (1895-1898):
** sidene 157 ff.: "[httphttps://runeberg.org/antiqtid/16/0161.html Register]"
** sidene 186 ff.: "[httphttps://runeberg.org/antiqtid/16/0190.html Några ord om Vadstena klosters ekonomi, särskildt med afseende på tiden 1539–1570]"
 
== Litteratur ==
Rad 175 ⟶ 177:
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{commonscat|Vadstena Monastery}}
* [https://web.archive.org/web/20140308034626/http://www.sanctabirgitta.com/underniva/klostermusum/ Sancta Birgitta klostermuseum]
* [http://www.birgittaskloster.se/ Birgittasystrarna i Vadstena]
* {{runebergRuneberg.org|sqvinnor|0310.html Berömda nunnor i Vadstenas historia}}
* [http://www.wadbring.com/historia/sidor/vadstklost.htm Om Vadstena kloster på Wadbring.com]
* [http://www.archive.org/stream/MN42054ucmf_3/MN42054ucmf_3_djvu.txt Studier i Vadstena klosters och Birgittinordens historia intill midten af 1400-talet microform]
* [http://www.archive.org/stream/MN5063ucmf_4/MN5063ucmf_4_djvu.txt Vadstena klosters minnesbok microform : Diarium vazstenense]
* [http://www.archive.org/stream/historisktbibli00unkngoog/historisktbibli00unkngoog_djvu.txt Historiskt bibliotek utgifvet af Carl Silfverstolpe]
* [http://birgitta.vadstena.se/ Vadstena kommuns offisielle sider om Den heliga Birgitta] {{Wayback|url=http://birgitta.vadstena.se/ |date=20040608114511 }}
 
{{Autoritetsdata}}
 
[[Kategori:Klostre i Sverige]]
[[Kategori:Birgittinerordenens klostre]]
[[Kategori:Katolske klostre]]
[[Kategori:Östergötlands län]]