Vadstena kloster: Forskjell mellom sideversjoner

===Klosterets siste tid===▼

Da [[reformasjonen]] kom til Sverige i 1527, innledet det avviklingen av Sveriges kloster gjennom et forbud for dem å ta imot nye noviser, mens de gamle medlemmene fikk fortsette å leve der på livstid med underhold fra klosterets tidligere eiendom, som ble konfiskert av kronen. Sveriges øvrige klostre forfalt, men Vadstena, som hadde en sterk posisjon gjennom sine forbindelser med adelen og sitt internasjonale rykte, klarte seg bedre enn andre klostre. Kong [[Gustav Vasa]]s egen søster Anna, var på denne tiden nonne i Vadstena. ▼

Vadstena fikk til forskjell fra andre svenske klostre fortsatt ta imot noviser, dog med forbehold om at de måtte få kongens særskilte tillatelse. I 1527, etter at en kvinne hadde rømt fra klosteret med sin før dette trolovede, ga Gustav Vasa instruksjoner til biskop Hans Brask at ingen kvinne heretter fikk vies til nonne i Vadstena uten spesiell tillatelse fra kongen<ref name="ReferenceA">.[http://www.archive.org/stream/historisktbibli00unkngoog/historisktbibli00unkngoog_djvu.txt Historiskt bibliotek utgitt av Carl Silfverstolpe]</ref> De som allerede var medlemmer fikk tillatelse til å forlate klosteret. Vadstenas abbedisse, [[Birgitta Botolfsdotter]], forlot klosteret og giftet seg i 1539. De yngre nonnene skal ha vært mer villige til å gi seg av enn de eldre, og abbedissen ble forbudt på kongelig befaling å hindre dem<ref name="ReferenceA"/>. I 1544 fikk nonnene og munkene, etteropplysning på eget ønske, uttrykkelig kongelig tillatelse til å forlate klosteret og gifte seg.<ref name="books.google.se">[http://books.google.se/books?id=2rBLAAAAIAAJ&pg=RA1-PA42&dq=sko+kloster+abbedissa&hl=sv&ei=KE9WTrKJAY3wsgbpsaDQCg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=7&ved=0CE8Q6AEwBg#v=onepage&q=sko%20kloster%20abbedissa&f=false Svenska kyrkoreformationens historia, Volym 1 av Lars Anton Anjou]</ref>. Vadstena kloster slutter å nedtegne hvem som antas som nonner etter 1528, så kunnskapen om hvem som ble antatt i klostret etter reformasjonen er ufullstendig, men munkene anførte nye medlemmer frem til 1542<ref name="ReferenceA"/>. Myndighetene skaffet munkene nye erverv som leger, lærere, prester og misjonærer etter at de hadde avsvoret seg katolisismen, og munkene forlot klosteret raskere og i større mengde enn nonnene, som ikke kunne forsørge seg utenfor klosteret og i høyere grad ble værende, selv om kongen forbød abbedissen å forhindre nonner som ville gifte seg å forlate klosteret. ▼

I 1539 ble det forbudt for klosterets munker å holde katolske prekener. I 1540 ble det laget en fortegnelse over klosterets verdigjenstander, som straks etter ble fjernet. På 1540-tallet ble klosterets eiendom konfiskert. I 1541 fikk klosteret tillatelse til å ta imot allmisser på den betingelse at munkene avholdt seg fra å preke offentlig, mens nonnene skulle få motta luthersk undervisning. I mai 1540 kom magister Jeorgius, superintendent og kongens ombud, samt biskop Henrik i Västerås til Vadstena og forbød den katolske messen og messen til helgnene. Biskopen holdt deretter en svensk messe i klosteret i nonnenes nærvær. Embetsmennene kunngjorde siden de nye bestemmelsene først i munkenes del av klosteret og deretter overfor nonnene. Ifølge sagnene skal nonnene ha stoppet voks i ørene på de lutherske gudstjenestene de ble tvunget til å overvære. Flere donasjoner ble gjort frem til stengningen. Blant deres donatorer fantes dronning [[Margareta Eriksdotter (Leijonhufvud)]] og hennes familie samt dronning [[Karin Månsdotter]]. I 1545 opphørte Vadstenadiariet. Klosterets mannlige avdeling ble avviklet i 1555, da munkene av kongen ble gjort til prester eller leger. Da Erik XIV ble avsatt i 1568, fantes det 18 nonner i klosteret. ▼

Klosteret opplevde en siste blomstringstid under [[Johan III av Sverige|Johan III]], som i 1575 ga klosteret tillatelse til å ta imot nye noviser. Dronning Katarina Jagellonica sendte vin og penger under fasten, og formidlet til og med kontakter til den katolske kirken og antas å ha ligget bak kardinal Possevinos besøk. I 1580 fikk klosteret besøk av pavens sendebud [[Antonio Possevino]], som ble værende i seks uker, innførte de nyeste katolske doktrinene og oppdaterte virksomheten. Ved denne hendelsen fikk alle nonnene, da 14 stykker, på ny avlegge sine løfter, og abbedissen og priorinnen fikk sverge den tridentiske eden<ref name="signum.se">http://www.signum.se/signum/template.php?page=read&id=1690</ref>. Han hadde også med seg et antall gutter da han reiste som skulle ta katolsk presteutdannelse. I 1587 fikk klosteret besøk av monarken og tronfølgeren, og den første høytidlige katolske messe siden reformasjonen ble forrettet i klosteret. I 1592 ble det opprettet en katolsk presteskole av Anders Magnusson<ref name="signum.se"/>. Sigismund ga klosteret sin beskyttelse før han besteg tronen i 1594, pavens sendebud, Malaspina, besøkte klosteret og en pike ble antatt som novise<ref name="signum.se"/>. ▼

Den kvinnlige klosterdelen bestod til og med året 1595, da den ble stengt på ordre av [[Karl IX|hertug Karl]]. Av de elleve nonnene som da fantes igjen i klosteret forlot åtte Sverige sammen med den siste abbedissen, [[Katarina Olofsdotter]], og reiste til et annet birgittinerkloster i Danzig i Polen. Nonnene skal ha tilbragt vinteren i Söderköping og reist til Polen våren 1596<ref name="signum.se"/>. Nonnene som ble etterlatt var til stede ved biskop Angermannus visitt i juli 1596<ref name="signum.se"/>. Av de tre nonnene som ble igjen i Sverige ble en gift med en ung offiser som var kammersvenn til [[Karl IX]], og en annen ble ansatt som kammerjomfru hos [[Kristina av Holstein-Gottorp]]. Den gjenstående, [[Karin Johansdotter]], fikk tillatelse til å bli igjen i klosteret for å ta hånd om dets hageanlegg<ref name="Lennart Jörälv 2003"/>▼