Elsa Brändström: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
Ingen redigeringsforklaring |
m nytt kategorinavn using AWB |
||
(48 mellomliggende versjoner av 20 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1:
{{infoboks biografi
| bilde = Bundesarchiv Bild 183-R06836, Elsa Brandström.jpg
| bildetekst = Elsa Brandström i 1929
}}
'''Elsa Brändström''' (født [[26. mars]] [[1888]], død [[4. mars]] [[1948]]) var en [[Sverige|svensk]] [[sykepleier]] og [[Filantropi|filantrop]]. I sin samtid var hun en av Sveriges store kvinneskikkelser, etter at hun i tiden under og etter [[første verdenskrig]] gjorde en betydelig innsats for tyske og østerrikske krigsfanger i Russland. Arbeidet hennes kom nærmere {{formatnum:100000}} fanger til gode, og gav henne tilnavnet {{språk|de|''Engel von Sibirien''}}, «Sibirs engel».<ref name="død-aftenposten" />
== Liv og virke ==
Elsa Brändström var født i [[St. Petersburg]] i [[Keiserdømmet Russland]]. Hun var datter av Edvard Brändström (1850–1921), som var militærattaché ved den svenske ambassaden, og kona Anna Wilhelmina Eschelsson (1855–1913). I 1891, da Elsa var tre år gammel, flyttet familien tilbake til Sverige.
Elsa bodde i [[Linköping]] i barndommen, og fra 1906 til 1908 var hun student ved Anna Sandströms högre lärarinneseminarium i [[Stockholm]]. Faren var blitt svensk ambassadør i Russland i 1906, og i 1908 fulgte Elsa familien tilbake til St. Petersburg. Her levde hun et liv i rikdom sammen med hovedstadens øvrige overklasseungdommer, men hun så også med uro på overgrepene fra [[Okhrana|tsarens hemmelige politi]] og sympatiserte med den voksende misnøyen i befolkningen.<ref name="historia" />
Hun var fortsatt i St. Petersburg ved utbruddet av [[første verdenskrig]], og meldte seg frivillig til tjeneste som sykepleier i [[den keiserlige russiske hær]].<ref name="Sandströms" />
===
I 1915 dro Elsa Brändström til [[Sibir]] sammen med vennen [[Ethel von Heidenstam]] (1881–1970), som også var sykepleier. Her arbeidet de for [[Svensk Røde Kors]], og gav medisinsk behandling til tyske og østerrikske krigsfanger. Disse gruppene hadde høy dødelighet, og opp til 80% av krigsfanger i Sibir døde av kulde, sult og sykdom. Etter å ha observert de grusomme forholdene på nært hold bestemte Elsa Brändström seg for å vie livet sitt krigsfangene.<ref name="nordstjernan" /><ref name="skagerlind" />
Da hun først ankom krigsfangeleirene i Sibir var forholdene elendige, og fangene sov på jernsenger uten madrasser, tepper eller puter. Det var elendige sanitærforhold, og [[tyfoidfeber]]en herjet. Det var ingen medisiner, og dårlig tilgang på vann. Allerede etter få uker hadde hun fått ryddet opp i de dårlige forholdene, og etter to måneder var tyfoidfeberepidemien under kontroll.<ref name="historia" /> På grunn av denne hjelpen gav de tyske og østerrikske krigsfangene henne tilnavnet {{språk|de|''Engel von Sibirien''}}, «Sibirs engel». Som en krigsfange beskrev det i ettertid: «hun gav oss ikke bare sko uten hull og uniformer uten lus – hun gav oss tilbake menneskeverdet vårt.»<ref name="historia" />
Tilbake i St. Petersburg begynte hun arbeidet med å etablere en svensk hjelpeorganisasjon. Dette arbeidet ble mye vanskeligere etter at [[Den russiske revolusjonen|Oktoberrevolusjonen]] brøt ut i 1917. I 1918 mistet hun arbeidstillatelsen i Russland, men hun gav ikke opp arbeidet av den grunn. I 1919 og 1920 reiste hun flere ganger til Sibir, som den første tiden under [[den russiske borgerkrigen]] ble kontrollert av [[den hvite armé]]. Her fortsatte hun arbeidet blant krigsfangene, i en fangeleir utenfor [[Krasnojarsk]]. Da [[den røde armé]] var i ferd med å overta kontrollen over området hadde hun muligheten til å evakuere sammen med de hvite styrkene, men hun valgte å forbli ved krigsfangenes side.<ref name="Isaksson-67-71" />
Våren 1920 var ting begynt å se lysere ut for krigsfangene, og hjemtransporten var begynt å komme i gang. Etter å ha fått et telegram om sykdom hos faren bestemte Brändström seg for å ta turen hjem til Sverige.<ref name="Isaksson-76-77" /> På vei hjemover ble hun arrestert i [[Omsk]], og her ble hun dømt til døden for spionasje.<ref name="Kessler" />. Dommen ble imidlertid senere trukket tilbake, og etter seks uker i fangenskap fikk hun myndighetenes tillatelse til å reise til Sverige. Hun dro hjem med skipet «Lisboa» via [[Stettin]], der tyske myndigheter og [[Tysk Røde Kors]] holdt en offisiell mottagelse for henne. Bildene fra mottagelsen ble publisert i ''Die Woche'' med underskriften «Die Heilige von Sibirien» – helgenen fra Sibir.<ref name="Isaksson-77" />
Tilbake i Sverige samlet hun inn penger til tidligere krigsfanger og familiene deres. Senere emigrerte hun til Tyskland.<ref name="Encyclopedia " />
=== Mellomkrigsårene ===
[[Image:Elsa Brandström (timbre RFA).jpg|thumb|250px|Elsa Brändström på et tysk frimerke.]]
Hun gav ut boken ''Bland krigsfångar i Ryssland och Sibirien, 1914-1920'' i 1922 (senere også oversatt og utgitt på andre språk). Deretter drev Brändström en rehabiliteringsinstitusjon for hjemkommende tyske krigsfanger i Marienborn-Schmeckwitz i [[Sachsen]]. Hun kjøpte også eiendommen ''Schreibermühle'' som hun brukte til samme formål. Denne eiendommen kom med et større landområde der de kunne dyrke poteter og grønnsaker, noe som kom godt med i en periode der det var hyperinfasjon og [[Reichsmark|den tyske riksmarken]] tapte seg stort dag for dag.<ref name="Among prisoners" />
[[Fil:BrändströmNeusorge.jpg|thumb|Den svenske ambassadøren Staffan Hemrå taler under innvielsen av Elsa Brändström-minnesmerket på ''Schloss Neusorge'', der hun drev et barnehjem i 1920-årene.]]
I Sibir hadde Brändström også lovet mange døende tyske soldater at hun skulle se etter barna deres, og dette løftet var hun fast bestemt på å holde. På 1700-tallsslottet ''Neusorge'' i Sachsen startet Brändström et barnehjem for barn som hadde mistet fedrene sine i fangeleirene i Sibir. Barnehjemmet var drevet etter prinsippet om at det skulle erstatte vanlige hjem, og det var delt opp i åtte «familier» med egne rom. Når barna vokste opp hjalp Brändström dem med utdanning, praksisplasser og arbeid. Også etter at barna hadde flyttet ut var de velkomne tilbake i ferier, slik at de skulle føle at det var et ordentlig hjem for dem.<ref name="historia" />
I 1923 dro Brändström på en seks måneders foredragsturné i [[USA]], der hun samlet inn penger til fordel for barn av døde og traumatiserte tyske og østerrikske krigsfanger. Hun besøkte 65 steder og samlet inn totalt {{formatnum:100000}} dollar. Hun holdt blant annet et foredrag ved [[Gustavus Adolphus College]] i [[Minnesota]], der hun i Svensk Røde Kors-drakt snakket om «sine spennende opplevelser i Russland og Sibir under og etter krigen».<ref name="Gustavus Adolphus" />
I 1929 giftet hun seg med sin store kjærlighet, den tyske pedagogikkprofessoren Heinrich Gottlob Robert Ulich. Hun flyttet så med ektemannen til [[Dresden]]. I 1931 solgte hun ''Schreibermühle'' og overførte ''Neusorge'' til myndighetene. Hun grunnla så ''Elsa-Brändström-Werbegemeinschaft der Frauen'', en stiftelse som finansierte studier for tidligere barnehjemsbarn fra ''Neusorge''.
3. januar 1932 fødte hun datteren Brita. Året etter fikk ektemannen en stilling ved [[Harvard University]], og familien flyttet derfor til USA. Dette skjedde etter at ektemannen ikke var villig til å gå inn i [[NSDAP|nazipartiet]] og dermed hadde mistet jobben, og etter at Brändström på uhøflig vis hadde takket nei til et møte med [[Adolf Hitler]], som beundret arbeidet hennes for tyske krigsfanger.<ref name="historia" /> I USA tok Brändström på seg å hjelpe nyankomne tyske og østerrikske flyktninger fra nazi-regimet. I 1939 åpnet hun restauranten «Window-Shop» i [[Cambridge (Massachusetts)|Cambridge]], et arbeidsmarkedstiltak for flyktninger.<ref name="The-Unknown-Elsa" />
===
Mot slutten av andre verdenskrig samlet Brändström inn penger for sultrammede og hjemløse tyske kvinner og barn igjennom organisasjonene [[CARE|CARE International]] og [[CRALOG]] (''Council of Relief Agencies Licensed to Operate in Germany''). Betydelige beløp ble samlet inn i USA, og spesielt fra [[tysk-amerikanere]], som utgjorde mer enn 25 % av den amerikanske befolkningen. Hun dro også på foredragsturné i Europa på vegne av organisasjonen [[Save the Children]].
==
[[Fil:GH6 (2) Gyllene Salen.JPG|thumb|upright|Elsa Brändström-mosaikken i Gyllene Salen i [[Stockholms stadshus]].]]
Elsa Brändström måtte avlyse sin siste planlagte Tysklandsturné på grunn av sykdom. Hun døde av [[benvevskreft]] i 1948 i Cambridge i Massachusetts. Datteren Brita ble igjen med ektemannen sin i USA, mens Elsas ektemann Robert reiste hjem til Tyskland. Han døde i [[Stuttgart]] i 1977.<ref name="Elsa-findagrave" /><ref name="Robert-findagrave" />
==
[[Fil:Brändströmdenkmal Wien (2).JPG|thumb|upright|Elsa Brändström-monumentet i Arne-Karlsson-Park i [[Wien]].]]
På grunn av innsatsen for krigsfanger ble Brändström berømt som «skytsengel» for tyske og østerrikske soldater. I Tyskland og Østerrike er mange gater, skoler og institusjoner oppkalt etter henne.
Hun ble utnevnt til [[æresdoktor]] ved [[Eberhard-Karls-Universität Tübingen]] og ved flere andre tyske universiteter, samt ved [[Uppsala universitet]] hjemme i Sverige.<ref name="Hagerup-Nielsen-37" /> Brändström fikk også en rekke andre utmerkelser, deriblant ''Silberplakette des Deutschen Reiches'' og den svenske [[Serafimermedaljen]]. Hun var også nominert til [[Nobels fredspris]].<ref name="fredspris" />
I forbindelse med den 20. Internasjonale Røde Kors-konferansen i 1965 ble det avduket et minnesmerke over Elsa Brändström i Arne-Karlsson-Park i Wien. Minnesmerket var ved billedhuggeren [[Robert Ullmann]].<ref name="minnesmerke" />
Dokumenter og brev fra Elsa Brändströms arbeid i Russland ble opprinnelig oppbevart i riksarkivet i Potsdam, men gikk tapt i en bombeangrep i april 1945. Det tyske [[Bundesarchiv]] har opprettet et minnearkiv i hennes navn, som dokumenterer krigsfangers historier.<ref name="Hagerup-Nielsen-37-38" /><ref name="Bundesarchiv" />
==Referanser==
<references>
<ref name="død-aftenposten">«'Sibirs engel' død». ''Aftenposten'', 5. mars 1948.</ref>
<ref name="Sandströms">{{cite web
| url=https://skbl.se/en/education_institution/Anna%20Sandstr%C3%B6ms%20h%C3%B6gre%20l%C3%A4rarinneseminarium%2C%20Stockholm
| title= Anna Sandströms högre lärarinneseminarium, Stockholm
| publisher = Svenskt kvinnobiografiskt lexikon
| accessdate=1. desember 2018
}}</ref>
<ref name="nordstjernan">{{cite web
| url= http://www.nordstjernan.com/news/sweden/6562/
| title=The Angel of Siberia
| publisher = Nordstjernan
| author=James M. Kaplan
| accessdate=1. desember 2018
}}</ref>
<ref name="skagerlind">{{cite web
| url= http://www.skagerlind.net/sia/vonheidenstam/ethel_mabyn_thornton.html
| title= Ethel Mabyn Thornton (von Heidenstam)
| publisher = skagerlind.net
| accessdate=1. desember 2018
}}</ref>
<ref name="Kessler">[[Harry Graf Kessler]], ''Tagebücher 1918 bis 1937.'' Redaktør: Wolfgang Pfeiffer-Belli. Frankfurt am Main (1982). [Kessler skriver at Brändström ''to'' ganger ble dømt til døden av Sovjetmyndighetene]</ref>
<ref name="Encyclopedia">{{cite web
| url = https://encyclopedia.1914-1918-online.net/article/brandstrom_elsa
| title = Brändström, Elsa
| publisher = International Encyclopedia of the First World War
| author = Lena Radauer
| date = oktober 2014
| accessdate = 1. desember 2018
}}</ref>
<ref name="Among prisoners">{{cite web
| url = https://catalog.hathitrust.org/Record/006493245
| title = Among prisoners of war in Russia & Siberia / by Elsa Brändström ; translated from the German by C. Mabel Rickmers ; with a preface by Nathan Söderblom
| publisher = HathiTrust digital library
| accessdate = 1. desember 2018
}}</ref>
<ref name="Gustavus Adolphus">{{cite news
| title = Students Appreciate Impressive Message of Elsa Brandstrom
| url = https://www.arcasearch.com/usmngus/
| newspaper = Gustavian Weekly
| date = 10. april 1923
| archiveurl = https://web.archive.org/web/20140502032420/https://www.arcasearch.com/usmngus/
| archivedate = 2. mai 2014
| location = College and Lutheran Church Archives, Gustavus Adolphus College
| page = 4
| url-status = dead
| accessdate = 13. juni 2014
}} {{Kilde www |url=https://www.arcasearch.com/usmngus/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-04-30 |arkiv-dato=2014-05-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140502032420/https://www.arcasearch.com/usmngus/ |url-status=yes }}</ref>
<ref name="The-Unknown-Elsa">{{cite web
| url = https://cdnc.ucr.edu/cgi-bin/cdnc?a=d&d=VEST19850425.2.39&e=-------en--20--1--txt-txIN--------1
| title = The Unknown Elsa Brandstrom-Ulich
| publisher = Vestkusten, Number 8, 25. april 1985
| accessdate = 1. desember 2018
}}</ref>
<ref name="Elsa-findagrave">{{cite web
| url = https://www.findagrave.com/memorial/182606755
| title = Elsa Brandstrom Ulich
| publisher = find a grave
| accessdate = 1. desember 2018
}}</ref>
<ref name="Robert-findagrave">{{cite web
| url = https://www.findagrave.com/memorial/119629766/heinrich-gottlob_%22robert%22-ulich
| title = Heinrich Gottlob "Robert" Ulich
| publisher = find a grave
| accessdate = 1. desember 2018
}}</ref>
<ref name="fredspris">{{Kilde www
| url = https://www.nobelprize.org/prizes/themes/heroines-of-peace-the-nine-nobel-women
| tittel = Heroines of peace – the nine Nobel women, 1901-1992
| besøksdato = 2020-03-08
| utgiver = NobelPrize.org
| forfatter = Irwin Abrams
}}</ref>
<ref name="minnesmerke">{{Kilde artikkel
| forfattere = M.I.
| tittel = In Memory of Elsa Brandstrom
| publikasjon = International Review of the Red Cross
| år = 1965
| bind = 56
| sider = 613–614
| url = https://www.loc.gov/rr/frd/Military_Law/pdf/RC_Nov-1965.pdf
}}</ref>
<ref name="historia">{{Kilde www
|url = https://varldenshistoria.se/krig/forsta-varldskriget/sibiriens-angel
|tittel = Sibiriens ängel
|besøksdato = 2020-03-08
|utgiver = Världens Historia
|dato = 10. april 2017
}}</ref>
<ref name="Hagerup-Nielsen-37">[[#refHagerupNielsen1938|Hagerup-Nielsen, side 37]]</ref>
<ref name="Hagerup-Nielsen-37-38">[[#refHagerupNielsen1938|Hagerup-Nielsen, side 37-38]]</ref>
<ref name="Isaksson-67-71">[[#refIsaksson1948|Isaksson, side 67-71]]</ref>
<ref name="Isaksson-76-77">[[#refIsaksson1948|Isaksson, side 76-77]]</ref>
<ref name="Isaksson-77">[[#refIsaksson1948|Isaksson, side 77]]</ref>
<ref name="Bundesarchiv">{{Kilde www
|url = https://archives.cendari.dariah.eu/index.php/elsa-brandstrom-memorial-archives-prisoners-of-war-from-1867-to-present
|tittel = Collection - Elsa-Brändström Memorial Archives: prisoners of war from 1867 to present
|besøksdato = 2020-03-08
|utgiver = CENDARI
}}{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
</references>
== Litteratur ==
* {{ Kilde bok
| forfatter = Hagerup-Nielsen, Anna
| utgivelsesår = 1938
| tittel = Sibirs engel og andre fortellinger om store kvinner
| utgivelsessted = Oslo
| forlag = Aschehoug
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010500098
| ref = refHagerupNielsen1938
}}
* {{ Kilde bok
| forfatter = Isaksson, Ulla
| utgivelsesår = 1948
| tittel = Elsa Brändström : Sibirs engel
| forlag = Ansgar
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061100054
| ref = refIsaksson1948
}}
{{autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Brandstrom, Elsa}}
[[Kategori:Personer fra St. Petersburg]]
[[Kategori:Personer fra Linköping]]
[[Kategori:Svenske sykepleiere]]
[[Kategori:Nødhjelpsarbeidere]]
[[Kategori:Svenske forfattere]]
[[Kategori:Personer fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra andre verdenskrig]]
|