Wikipedia

Elsa Brändström: Forskjell mellom sideversjoner

Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
m oversetter
EdoAug (diskusjon | bidrag)
Administratorer
17 464 redigeringer
m nytt kategorinavn using AWB
 
(20 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1:
{{under arbeid}}{{infoboks biografi
| bilde = Bundesarchiv Bild 183-R06836, Elsa Brandström.jpg
| bildetekst = Elsa Brandström i 1929
}}
'''Elsa Brändström''' (født [[26. mars]] [[1888]], død [[4. mars]] [[1948]]) var en [[Sverige|svensk]] [[sykepleier]] og [[Filantropi|filantrop]]. I sin samtid var hun en av Sveriges store kvinneskikkelser, etter at hun i tiden under og etter [[første verdenskrig]] gjorde en storbetydelig innsats for tyske og østerrikske krigsfanger i Russland. Arbeidet hennes kom nærmere {{formatnum:100000}} fanger til gode, og gav henne tilnavnet {{språk|de|''Engel von Sibirien''}}, «Sibirs engel».<ref name="død-aftenposten" />
 
== Liv og virke ==
 
Elsa Brändström var født i [[St. Petersburg]] i [[Keiserdømmet Russland]]. Hun var datter av Edvard Brändström (1850&ndash;1921), som var militærattaché ved den svenske ambassaden, og kona Anna Wilhelmina Eschelsson (1855&ndash;1913). I 1891, da Elsa var tre år gammel, flyttet familien tilbake til Sverige.
 
Elsa bodde i [[Linköping]] i barndommen, og fra 1906 til 1908 var hun student ved Anna Sandströms högre lärarinneseminarium i [[Stockholm]]. Faren var blitt svensk ambassadør i Russland i 1906, og i 1908 fulgte Elsa familien tilbake til St. Petersburg. Her levde hun et liv i rikdom sammen med hovedstadens øvrige overklasseungdommer, men hun så også med uro på overgrepene fra [[Okhrana|tsarens hemmelige politi]] og sympatiserte med den voksende misnøyen i befolkningen.<ref name="historia" />

Hun var fortsatt i St. Petersburg ved utbruddet av [[første verdenskrig]], og meldte seg frivillig til tjeneste som sykepleier i [[den keiserlige russiske hær]].<ref name="Sandströms" />
 
=== Første verdenskrig ===
 
I 1915 dro Elsa Brändström til [[Sibir]] sammen med vennen [[Ethel von Heidenstam]] (1881&ndash;1970), som også var sykepleier. Her arbeidet de for [[Svensk Røde Kors]], og gav medisinsk behandling til tyske og østerrikske krigsfanger. Disse gruppene hadde høy dødelighet, og opp til 80% av krigsfanger i Sibir døde av kulde, sult og sykdom. Etter å ha observert de grusomme forholdene på nært hold bestemte Elsa Brändström seg for å vie livet sitt krigsfangene. De tyske og østerrikske krigsfangene, mange døden nær av [[tyfoidfeber]], gav henne tilnavnet ''Engel von Sibirien'', «Sibirs engel».<ref name="nordstjernan" /><ref name="skagerlind" />
 
Da hun først ankom krigsfangeleirene i Sibir var forholdene elendige, og fangene sov på jernsenger uten madrasser, tepper eller puter. Det var elendige sanitærforhold, og [[tyfoidfeber]]en herjet. Det var ingen medisiner, og dårlig tilgang på vann. Allerede etter få uker hadde hun fått ryddet opp i de dårlige forholdene, og etter to måneder var tyfoidfeberepidemien under kontroll.<ref name="historia" /> På grunn av denne hjelpen gav de tyske og østerrikske krigsfangene henne tilnavnet {{språk|de|''Engel von Sibirien''}}, «Sibirs engel». Som en krigsfange beskrev det i ettertid: «hun gav oss ikke bare sko uten hull og uniformer uten lus &ndash; hun gav oss tilbake menneskeverdet vårt.»<ref name="historia" />
Tilbake i St. Petersburg begynte hun arbeidet med å etablere en svensk hjelpeorganisasjon. Dette arbeidet ble mye vanskeligere etter at [[Den russiske revolusjonen|Oktoberrevolusjonen]] brøyt ut i 1917. I 1918 mistet hun arbeidstillatelsen i Russland, men hun gav ikke opp arbeidet av den grunn. I 1919 og 1920 reiste hun flere ganer til Sibir frem til hun ble arrestert i [[Omsk]]. Her ble hun dømt til døden for spionasje,<ref name="Kessler" /> men dommen ble senere trukket tilbake og Brändström ble internert. Etter at hun ble sluppet fri dro hun til Sverige via [[Stettin]], der tyske myndigheter holdt en offisiell mottagelse. I Sverige samlet hun inn penger til tidligere krigsfanger og familiene deres. Senere emigrerte hun til Tyskland.<ref name="Encyclopedia " />
 
Tilbake i St. Petersburg begynte hun arbeidet med å etablere en svensk hjelpeorganisasjon. Dette arbeidet ble mye vanskeligere etter at [[Den russiske revolusjonen|Oktoberrevolusjonen]] brøt ut i 1917. I 1918 mistet hun arbeidstillatelsen i Russland, men hun gav ikke opp arbeidet av den grunn. I 1919 og 1920 reiste hun flere ganger til Sibir, som den første tiden under [[den russiske borgerkrigen]] ble kontrollert av [[den hvite armé]]. Her fortsatte hun arbeidet blant krigsfangene, i en fangeleir utenfor [[Krasnojarsk]]. Da [[den røde armé]] var i ferd med å overta kontrollen over området hadde hun muligheten til å evakuere sammen med de hvite styrkene, men hun valgte å forbli ved krigsfangenes side.<ref name="Isaksson-67-71" />
 
Våren 1920 var ting begynt å se lysere ut for krigsfangene, og hjemtransporten var begynt å komme i gang. Etter å ha fått et telegram om sykdom hos faren bestemte Brändström seg for å ta turen hjem til Sverige.<ref name="Isaksson-76-77" /> På vei hjemover ble hun arrestert i [[Omsk]], og her ble hun dømt til døden for spionasje.<ref name="Kessler" />. Dommen ble imidlertid senere trukket tilbake, og etter seks uker i fangenskap fikk hun myndighetenes tillatelse til å reise til Sverige. Hun dro hjem med skipet «Lisboa» via [[Stettin]], der tyske myndigheter og [[Tysk Røde Kors]] holdt en offisiell mottagelse for henne. Bildene fra mottagelsen ble publisert i ''Die Woche'' med underskriften «Die Heilige von Sibirien» &ndash; helgenen fra Sibir.<ref name="Isaksson-77" />
 
Tilbake i Sverige samlet hun inn penger til tidligere krigsfanger og familiene deres. Senere emigrerte hun til Tyskland.<ref name="Encyclopedia " />
 
=== Mellomkrigsårene ===
[[Image:Elsa Brandström (timbre RFA).jpg|thumb|250px|Elsa Brändström på et tysk frimerke.]]
 
Hun gav ut boken ''Bland krigsfångar i Ryssland och Sibirien, 1914-1920'' i 1922 (senere også oversatt og utgitt på andre språk). Deretter drev Brändström en rehabiliteringsinstitusjon for hjemkommende tyske krigsfanger i Marienborn-Schmeckwitz i [[Sachsen]]. Hun kjøpte også eiendommen ''Schreibermühle'' som hun brukte til samme formål. Denne eiendommen kom med et større landområde der de kunne dyrke poteter og grønnsaker, noe som kom godt med i en periode der det var hyperinfasjon og [[Reichsmark|den tyske riksmarken]] tapte seg stort dag for dag.<ref name="Among prisoners" />
[[Fil:BrändströmNeusorge.jpg|thumb|Den svenske ambassadøren Staffan Hemrå taler under innvielsen av Elsa Brändström-minnesmerket på ''Schloss Neusorge'', der hun drev et barnehjem i 1920-årene.]]
 
I Sibir hadde Brändström også lovet mange døende tyske soldater at hun skulle se etter barna deres, og dette løftet var hun fast bestemt på å holde. På 1700-tallsslottet ''Neusorge'' i Sachsen startet Brändström et barnehjem for barn som hadde mistet fedrene sine i fangeleirene i Sibir. Barnehjemmet var drevet etter prinsippet om at det skulle erstatte vanlige hjem, og det var delt opp i åtte «familier» med egne rom. Når barna vokste opp hjalp Brändström dem med utdanning, praksisplasser og arbeid. Også etter at barna hadde flyttet ut var de velkomne tilbake i ferier, slik at de skulle føle at det var et ordentlig hjem for dem.<ref name="historia" />
I 1923 dro Brändström på en seks måneders foredragsturné i [[USA]], der hun samlet inn penger til fordel for barn av døde og traumatiserte tyske og østerrikske krigsfanger. Hun besøkte 65 steder og samlet inn totalt {{formatnum:100000}} dollar. Hun holdt blant annet et foredrag ved [[Gustavus Adolphus College]] i [[Minnesota]], der hun i Svensk Røde Kors-drakt snakket om «sine spennende opplevelser i Russland og Sibir under og etter krigen».<ref name="Gustavus Adolphus" />
 
I 1923 dro Brändström på en seks måneders foredragsturné i [[USA]], der hun samlet inn penger til fordel for barn av døde og traumatiserte tyske og østerrikske krigsfanger. Hun besøkte 65 steder og samlet inn totalt {{formatnum:100000}} dollar. Hun holdt blant annet et foredrag ved [[Gustavus Adolphus College]] i [[Minnesota]], der hun i Svensk Røde Kors-drakt snakket om «sine spennende opplevelser i Russland og Sibir under og etter krigen».<ref name="Gustavus Adolphus" />
I Sibir hadde Brändström lovet mange døende tyske soldater at hun skulle se etter barna deres. I januar 1924 grunnla hun barnehjemmet ''Neusorge'' i [[Mittweida]], og her var det plass til 200 foreldreløse og andre trengende.
 
I 1929 giftet hun seg med sin store kjærlighet, den tyske pedagogikkprofessoren Heinrich Gottlob Robert Ulich. Hun flyttet så med ektemannen til [[Dresden]]. I 1931 solgte hun ''Schreibermühle'' og overførte ''Neusorge'' til myndighetene. Hun grunnla så ''Elsa-Brändström-Werbegemeinschaft der Frauen'', en stiftelse som finansierte studier for tidligere barnehjemsbarn fra ''Neusorge''.
 
3. januar 1932 fødte hun datteren Brita. Året etter fikk ektemannen en stilling ved [[Harvard University]], og familien flyttet derfor til USA. HerDette skjedde etter at ektemannen ikke var villig til å gå inn i [[NSDAP|nazipartiet]] og dermed hadde mistet jobben, og etter at Brändström på uhøflig vis hadde takket nei til et møte med [[Adolf Hitler]], som beundret arbeidet hennes for tyske krigsfanger.<ref name="historia" /> I USA tok Brändström på seg å hjelpe nyankomne tyske og østerrikske flyktninger fra nazi-regimet. I 1939 åpnet hun restauranten «Window-Shop» i [[Cambridge (Massachusetts)|Cambridge]], et arbeidsmarkedstiltak for flyktninger.<ref name="The-Unknown-Elsa" />
 
=== Andre verdenskrig ===
[[File:Brändströmdenkmal Wien (2).JPG|thumb|Elsa Brändström-monumentet i Arne-Karlsson-Park i [[Wien]].]]
 
Mot slutten av andre verdenskrig samlet Brändström inn penger for sultrammede og hjemløse tyske kvinner og barn igjennom organisasjonene [[CARE|CARE International]] og [[CRALOG]] (''Council of Relief Agencies Licensed to Operate in Germany''). Betydelige beløp ble samlet inn i USA, og spesielt fra [[tysk-amerikanere]], som utgjorde mer enn 25 % av den amerikanske befolkningen. Hun dro også på foredragsturné i Europa på vegne av organisasjonen [[Save the Children]].
 
== Død ==
[[Fil:GH6 (2) Gyllene Salen.JPG|thumb|upright|Elsa Brändström-mosaikken i Gyllene Salen i [[Stockholms stadshus]].]]
 
Elsa Brändström måtte avlyse sin siste planlagte Tysklandsturné på grunn av sykdom. Hun døde av [[benvevskreft]] i 1948 i Cambridge i Massachusetts. Datteren Brita ble igjen med ektemannen sin i USA, mens Elsas ektemann Robert reiste hjem til Tyskland. Han døde i [[Stuttgart]] i 1977.<ref name="Elsa-findagrave" /><ref name="Robert-findagrave" />
 
== HonoursUtmerkelser andog memoryettermæle ==
[[Fil:Brändströmdenkmal Wien (2).JPG|thumb|upright|Elsa Brändström-monumentet i Arne-Karlsson-Park i [[Wien]].]]
Because of her commitment to [[POW]]s, Elsa Brändström became famous as a "patron saint" for soldiers. In Germany and Austria, many streets, schools and institutions are named after her.
 
:''"The war has brought about many heroines in various nations, but in my opinion, never again someone, who is more worthy of being honoured than Elsa Brändström."'' – General [[Alfred Knox]], British Military Attaché in Russia.<ref>Citation from his memoirs, ''With the Russian Army: 1914-1917''.</ref>
 
På grunn av innsatsen for krigsfanger ble Brändström berømt som «skytsengel» for tyske og østerrikske soldater. I Tyskland og Østerrike er mange gater, skoler og institusjoner oppkalt etter henne.
Among countless medals, awards and honours, Brändström was awarded the ''Silber Badge of the [[German Empire]]'' ({{lang-de|Silberplakette des Deutschen Reiches}}) and the Golden [[Seraphim Medal]] ({{lang-sv|Serafimermedaljen}}). Elsa Brändström was also nominated for the [[Nobel Peace Prize]] "Heroine of Peace" five times: in 1922, twice in 1923, 1928 and 1929.<ref>[https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/peace/nomination/nomination.php?string=br%E4ndstr%F6m&action=simplesearch&submit.x=12&submit.y=10 Heroine of Peace]</ref>
 
Hun ble utnevnt til [[æresdoktor]] ved [[Eberhard-Karls-Universität Tübingen]] og ved flere andre tyske universiteter, samt ved [[Uppsala universitet]] hjemme i Sverige.<ref name="Hagerup-Nielsen-37" /> Brändström fikk også en rekke andre utmerkelser, deriblant ''Silberplakette des Deutschen Reiches'' og den svenske [[Serafimermedaljen]]. Hun var også nominert til [[Nobels fredspris]].<ref name="fredspris" />
=== In Memory of Elsa Brändström ===
A ceremony at Arne-Karlsson-Park in Vienna on 16 September 1965 preceded the official opening of the XXth International Conference of the Red Cross. In the presence of Austrian civilian and military authorities, members of the Swedish colony, leaders of the Austrian Red Cross and many conference delegates, a monument to Elsa Brändström was unveiled. This monument, by the sculptor [[Robert Ullmann]], stands as a testimony of gratitude to the famous Swedish nurse's work for [[Germans|German]]-[[Austrians|Austrian]] prisoners during the [[First World War]].<ref>[https://www.loc.gov/rr/frd/Military_Law/pdf/RC_Nov-1965.pdf ''In Memory of Elsa Brandstrom''](International Review of the Red Cross, 5th Year, No. 56, November 1965, pp. 613–614</ref>
 
I forbindelse med den 20. Internasjonale Røde Kors-konferansen i 1965 ble det avduket et minnesmerke over Elsa Brändström i Arne-Karlsson-Park i Wien. Minnesmerket var ved billedhuggeren [[Robert Ullmann]].<ref name="minnesmerke" />
== Work ==
*Elsa Brändström: ''Bland Krigsfångar i Ryssland och Sibirien 1914–1920'', Norstedt, Stockholm (1921).
*Elsa Brändström: ''Unter Kriegsgefangenen in Rußland und Sibirien – 1914–1920'', Leipzig, Koehler & Amelang (1927)
*Hanna Lieker-Wentzlau (Hg.) und Elsa Brändström:'' Elsa Brändström-Dank – Das Ehrenbuch nordischer und deutscher Schwesternhilfe für die Kriegsgefangenen in Sibirien'', Becker/Säeman/Heliand
 
Dokumenter og brev fra Elsa Brändströms arbeid i Russland ble opprinnelig oppbevart i riksarkivet i Potsdam, men gikk tapt i en bombeangrep i april 1945. Det tyske [[Bundesarchiv]] har opprettet et minnearkiv i hennes navn, som dokumenterer krigsfangers historier.<ref name="Hagerup-Nielsen-37-38" /><ref name="Bundesarchiv" />
== Literature ==
* C. Mabel Rickmers: ''Among prisoners of war in Russia and Siberia'' (with a preface by Nathan Soderblom), Mutchinson and Co. Ltd. (1926), ASIN B000WQLF8I
* Panke-Kochinke & Schaidhammer-Placke: ''Frontschwestern und Friedensengel: Kriegskrankenpflege im Ersten und Zweiten Weltkrieg. Ein Quellen- und Fotoband'', Mabuse (2002), {{ISBN|978-3933050915}}
* Norgard Kohlhagen: ''Elsa Brändström. Die Frau, die man Engel nannte. Eine Biographie'', Quell, Stuttgart (1992), {{ISBN|978-3791819839}}
* Magdalena Padberg: ''Das Leben der Elsa Brändström: ein Hilfswerk in drei Erdteilen'', Herder, Freiburg (1989), {{ISBN|978-3451086410}}
* Margareta Schickedanz: ''Deutsche Frau und deutsche Not im Weltkrieg'', B.G. Teubner (1938)<ref>Schickedanz über die auf tragischste Weise verschollene (verschleppte, vergewaltigte und ermordete?) Schwester Erika von Passow: „''Wenn je eine deutsche Schwester von deutschen Soldaten von ganzem Herzen geliebt und verehrt wurde, dann war es Schwester Erika von Passow. Sie war in ihrem ganzen Wesen von so wundervoller fürsorglicher Zartheit (...)''"</ref>
* Leopold Ehrenstein: ''Der Fall der Festung Przemysl. Der sibirische Engel Elsa Brandström. Bearbeitet von Emil Portisch'', Bratislava 1937.
* Elfriede von Plugk-Hartung: ''Frontschwestern Ein deutsches Ehrenbuch'', Bernard & Graefe (1936)
* Charlotte von Hadeln: ''Deutsche Frauen - Deutsche Treue 1914-1933'', Traditions-Verlag Kolk & Co. (1935)
* Elsa Björkman-Goldschmidt:<ref>Elsa Björkman-Goldschmidt war eine Jugend- und Schulfreundin von Elsa Brändström, die eine lebenslange Freundschaft verband. Sie war gleichfalls in der Kriegsgefangenbetreuung aktiv. Das erste Buch sollte auf Deutsch erscheinen, was 1933 aus politischen Gründen nicht mehr möglich war.</ref> ''Elsa Brändström'', 1933 (Language: [[Swedish language|Swedish]])
* Anne -Marie. Wenzel: ''Deutsche Kraft in Fesseln. Fünf Jahre deutscher Schwesterndienst in Sibirien (1916-1927)'', Ernte-Verlag (1931)
* Gräfin Anna Revertera: ''Als österreichische Rotekreuzschwester in Rußland: Tagebuch'', Süddeutsche Monatshefte (1923)
* Magdalene von Walsleben (Freifrau von Steinaecker): ''Die deutsche Schwester in Sibirien: Aufzeichnungen von einer Reise durch die sibirischen Gefangenenlager vom Ural bis Wladiwostok'', Furche, Berlin (1919)<ref>Magdalene Philippine Caroline Auguste Erika Wilhelmine Freifrau von Steinaecker (geborene von Walsleben; 1880–?)</ref> [http://digital.staatsbibliothek-berlin.de/dms/werkansicht/?PPN=PPN727383884&PHYSID=PHYS_0005&USE=800 Digital reading]
* Alexander von Schlieben: ''Heldinnen vom Roten Kreuz: Lazaretterzählungen'', Ellersiek (1916)
* Ludwig Detter: ''Eine Deutsche Heldin: Erlebnisse Einer Roten Kreuz Schwester – Nach Aufzeichnungen von Hertha Immensee'', P. List (1916) {{ISBN|978-1168579317}}
* Ilse Franke: ''Deutsche Treue: Kriegslieder einer deutschen Frau – Unsern deutschen und österreichischen Helden gewidmet'' Hesse & Becker, 1915 [http://digital.staatsbibliothek-berlin.de/dms/werkansicht/?PPN=PPN669997811&PHYSID=PHYS_0001&USE=800 Digital reading]
* Rudolf Voemel: ''Deutsche Frauen, deutsche Treue! Ein Wort des Trostes an unsere deutschen Frauen und Jungfrauen'', Verlag des Westdeutschen Jünglingsbundes (1914) [http://digital.staatsbibliothek-berlin.de/dms/werkansicht/?PPN=PPN723624917&PHYSID=PHYS_0001&USE=800 Digital reading]
 
==Referanser==
Rad 95 ⟶ 81:
| title= Ethel Mabyn Thornton (von Heidenstam)
| publisher = skagerlind.net
| accessdate=1. desember 2018
}}</ref>
 
Rad 118 ⟶ 104:
<ref name="Gustavus Adolphus">{{cite news
| title = Students Appreciate Impressive Message of Elsa Brandstrom
| url = https://www.arcasearch.com/usmngus/
| newspaper = Gustavian Weekly
| date = 10. april 1923
| archiveurl = https://web.archive.org/web/20140502032420/https://www.arcasearch.com/usmngus/
Rad 126 ⟶ 113:
| url-status = dead
| accessdate = 13. juni 2014
}} {{Kilde www |url=https://www.arcasearch.com/usmngus/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-04-30 |arkiv-dato=2014-05-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140502032420/https://www.arcasearch.com/usmngus/ |url-status=yes }}</ref>
}}</ref>
 
<ref name="The-Unknown-Elsa">{{cite web
Rad 149 ⟶ 136:
}}</ref>
 
<ref name="fredspris">{{Kilde www
| url = https://www.nobelprize.org/prizes/themes/heroines-of-peace-the-nine-nobel-women
| tittel = Heroines of peace – the nine Nobel women, 1901-1992
| besøksdato = 2020-03-08
| utgiver = NobelPrize.org
| forfatter = Irwin Abrams
}}</ref>
 
<ref name="minnesmerke">{{Kilde artikkel
| forfattere = M.I.
| tittel = In Memory of Elsa Brandstrom
| publikasjon = International Review of the Red Cross
| år = 1965
| bind = 56
| sider = 613–614
| url = https://www.loc.gov/rr/frd/Military_Law/pdf/RC_Nov-1965.pdf
}}</ref>
 
<ref name="historia">{{Kilde www
|url = https://varldenshistoria.se/krig/forsta-varldskriget/sibiriens-angel
|tittel = Sibiriens ängel
|besøksdato = 2020-03-08
|utgiver = Världens Historia
|dato = 10. april 2017
}}</ref>
 
<ref name="Hagerup-Nielsen-37">[[#refHagerupNielsen1938|Hagerup-Nielsen, side 37]]</ref>
<ref name="Hagerup-Nielsen-37-38">[[#refHagerupNielsen1938|Hagerup-Nielsen, side 37-38]]</ref>
 
<ref name="Isaksson-67-71">[[#refIsaksson1948|Isaksson, side 67-71]]</ref>
<ref name="Isaksson-76-77">[[#refIsaksson1948|Isaksson, side 76-77]]</ref>
<ref name="Isaksson-77">[[#refIsaksson1948|Isaksson, side 77]]</ref>
 
<ref name="Bundesarchiv">{{Kilde www
|url = https://archives.cendari.dariah.eu/index.php/elsa-brandstrom-memorial-archives-prisoners-of-war-from-1867-to-present
|tittel = Collection - Elsa-Brändström Memorial Archives: prisoners of war from 1867 to present
|besøksdato = 2020-03-08
|utgiver = CENDARI
}}{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
</references>
== Litteratur ==
* {{ Kilde bok
| forfatter = Hagerup-Nielsen, Anna
| utgivelsesår = 1938
| tittel = Sibirs engel og andre fortellinger om store kvinner
| utgivelsessted = Oslo
| forlag = Aschehoug
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010500098
| ref = refHagerupNielsen1938
}}
* {{ Kilde bok
| forfatter = Isaksson, Ulla
| utgivelsesår = 1948
| tittel = Elsa Brändström : Sibirs engel
| forlag = Ansgar
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061100054
| ref = refIsaksson1948
}}
 
{{autoritetsdata}}
 
{{DEFAULTSORTSTANDARDSORTERING:Brandstrom, Elsa}}
[[Kategori:Personer fra St. Petersburg]]
[[Kategori:Personer fra Linköping]]
[[Kategori:Svenske sykepleiere]]
[[Kategori:Personer fra første verdenskrigNødhjelpsarbeidere]]
[[Kategori:Svenske forfattere]]
[[Kategori:Personer fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra andre verdenskrig]]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/wiki/Elsa_Brändström»