Wikipedia

Fess (hodeplagg): Forskjell mellom sideversjoner

Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Ingen redigeringsforklaring
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
legger til en e
 
(33 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1:
[[Fil:Bedouin man with Fez.jpg|thumb|Fess på ung [[beduiner|beduin]] i [[Israel]] i [[2005]]. Det sylinderformede hodeplagget har lange tradisjoner blant [[muslim]]er i [[Nord-Afrika]], [[Midt-Østen]] og [[Balkan]]. Røde fesser ble opprinnelig laget i byen [[Fez (Marokko)|Fez]] i Marokko. På 1800-tallet ble hatten innført for det sivile og militære embetsverket i [[Det osmanske riket]], men forbudt i det moderne [[Tyrkia]] fra 1920-årene.]]
'''Fess''', ([[bokmål]])også ellerskrevet '''fes''' og '''fez''' (på [[riksmålbokmål]]), noenog ganger[[riksmål]] og kalt '''tyrkerlue'''<ref>[https://naob.no/ordbok/tyrkerlue]</ref> og '''tarbusj''',<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Broby-Johansen, R. | utgivelsesår = 1970 | tittel = Kunstordbok | utgivelsessted = no | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041108097 | side = 63 }}</ref> er et [[Frustum|sylinderformet]]<!-- eller svakt konisk--> [[hodeplagg]] med flatsvakt toppskrånende ogsider utenmot bremmeren flat topp. Hatten lages tradisjonelt av rød<!-- eller svart--> [[filt|ullfilt]], mangler helt bremmer og er utstyrt med en svart eller [[blå]] silkedusk øverst. Fess bæres hovedsakelig av menn. Plagget er oppkalt etter byen [[Fez (Marokko)|Fez]] i Marokko, fordider fargestoffet tidligeredet ble utvunnet avrødt rødefargestoff bærog somvar voksteproduksjon derav slike hatter.
 
Hattemodellen har en lang historie blant [[muslim]]er i [[Nord-Afrika]], [[Midt-Østen]] og Sørøst-Europa. Det er uklart om opphavet er [[antikkens Hellas]] eller [[Balkan]].
Hattemodellen har en lang historie i [[Nord-Afrika]], [[Midt-Østen]] og deler av det sørøstre Europa med uklare røtter til [[antikkens Hellas]] eller [[Balkan-halvøya]]. Fra begynnelsen av 1800-tallet ble fess vanlig i det [[Det osmanske riket]] der myndighetene ville modernisere klesdrakten og fjerne [[turban]]er som markerte religiøse og andre maktposisjoner. Etter nederlaget i første verdenskrig ønsket tyrkerne igjen å fornye samfunnet, og i 1926 ble bruk av fess ulovlig til fordel for vestlig hattemote. Plagget ble også fordømt i Iran i 1934, og da monarkiene falt i Egypt (1953), Irak (1958) og Libya (1969).{{tr}} Mange menn gikk da for første gang uten hodeplagg.{{tr}} Mens fess i [[Marokko]] før selvstendigheten i 1956 markerte en nasjonalistisk protest mot den franske og spanske okkupasjonen, er hodeplagget nå knyttet til det kongelige hoffet.{{tr}}
 
På 1800-tallet ble fess vanlig i [[Det osmanske riket]]. Myndighetene ville modernisere klesdrakten i vestlig retning og bytte ut gammeldagse [[turban]]er. I motsetning til hatter med brem var fessen praktisk når en la pannen mot bakken under bønn. Det moderne [[Tyrkia]], som ble dannet i 1923, europeiserte samfunnet videre gjennom flere reformer. Fra 1926 ble også bruk av fess ulovlig.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Førland, Tor Egil | utgivelsesår = 1995 | tittel = Verda etter 1850 | isbn = 8203137253 | isbn = 8203323332 | utgivelsessted = no# | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009100800073 | side = 127 }}</ref>
I de fleste muslimske områder i dag blir fessen forbundet med historisk undertrykkelse, og bruk av plagget regnes som [[politisk ukorrekt]].{{tr}}
 
I dag blir fessen i mange muslimske områder forbundet med gamle forhold og historisk undertrykkelse<!--, og bruk av plagget regnes som [[politisk ukorrekt]]-->.{{tr}} Hatten er imidlertid fortsatt i bruk i blant annet [[Tunisia]], Marokko og flere folkedrakter.
 
== Historikk og bruk ==
Fess var tidligere vanlig blant [[muslim]]ske menn i [[Nord-Afrika]], [[Tyrkia]], [[Midtøsten]] og deler av [[Asia]] samt på [[Balkan]]halvøya. Den ble båret for seg eller med en [[turban]] viklet omkring. Varianter av fessen har også vært brukt som del av [[folkedrakt]]er i [[Italia]] og [[Hellas]]. I [[vesten]] ble fessen i enkelte [[orientalisme]]-inspirerte miljøer ansett som et [[mote]]plagg, både på 1800-tallet og de første tiårene av [[1900-tallet]], men brukes i dag bare som utkledningstøy der. Fesser for kvinner kan være laget av kostbare, dekorerte stoffer.
 
Fessen blir særlig forbundet med det gamle embetsmannsveldet i Det osmanske (ottomanske) riket. Der ble hattetypen nasjonalplagg allerede på 1300- og 1400-tallet.{{tr}} Da [[Sultan Mahmud II]] ville orientere riket mot Vesten, innførte han fra rundt 1830 en draktreform som påbød tyrkiske statstjenestemenn og soldater å bære fess.{{tr}} Gammeldags kledsel med haremsbukser og turban ble forbudt.<!-- Religiøse ledere og lærde fikk imidlertid fortsatt å bære tradisjonelle turbaner som markerte ulike maktposisjoner.-->{{tr}} Det ble importert fesser fra Tunisia, men snart etablert produksjon av fesser i Istanbul. Klesreformen var særlig omstridt blant religiøse ledere og lærde. Likevel spredte bruken av fess seg gradvis fra den urbane overklassen til vanlige folk i hele riket, som et samlende, patriotisk symbol, tildels også på landsbygda. Etter oppfinnelsen av nye fargestoff i 1840-årene fikk dessuten Fez konkurranse i sin enerett på rød farge fra skjoldlus.{{tr}}
Fessen ble særlig forbundet med det gamle [[embetsmann]]sveldet i [[Det osmanske rike]]t. Den ble påbudt for tyrkiske statstjenestemenn og soldater i [[Hellas]] og Tyrkia i [[1832]], men forbudt i Tyrkia i [[1926]], da [[Kemal Atatürk]] ville modernisere landet og erstattet fessen med vesteuropeiske hodeplagg i den såkalte ''hattereformen''. I [[1928]] ble den også forbudt av sjah [[Reza Pahlavi]] i hans ambisøse moderniseringsplaner for [[Iran]]. Fessen ble båret av overklassen i Egypt inntil [[1953]], året etter militærkuppet i landet, da hodeplagget ble forbudt også der.
 
Etter det [[Tyrkia|tyrkiske]] nederlaget i første verdenskrig ville [[Kemal Atatürk]] modernisere og internasjonalisere landet ytterligere, og han omdannet deler av samfunnet og kulturen gjennom en rekke reformer. 30. august 1925 vedtok den tyrkiske nasjonalforsamlingen en hattelov som forbød fess og turban og plaggene forsvant helt fra bybildet.<ref>{{Cite journal | first = Selim | last = Deringil | title = The Invention of Tradition as Public Image in the Late Ottoman Empire, 1808 to 1908 | url = https://archive.org/details/sim_comparative-studies-in-society-and-history_1993-01_35_1/page/9 | journal = Comparative Studies in Society and History | volume = 35 | issue = 1 |date=Januar 1993 | page = 9| doi = 10.1017/S0010417500018247 | s2cid = 145056061 }}</ref> Siden den gang har fez ikke vært en del av tyrkiske menns klesdrakt.
Fessen var for mange et symbol på å være rettroende [[muslim]]. Når en fem ganger om dagen ba sin bønn til Allah, med kroppen vendt mot Mekka og hodet bøyd mot bakken under [[salah]], kom en hattebrem i veien og en måtte snu luekyggen bak. Imidlertid passet den bremløse, runde fessen til denne aktiviteten.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1956 | tittel = Skattkista | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tanum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081220001 | side = 375}}</ref>▼
 
I 1928 ble hattetypen også forbudt av sjah [[Reza Pahlavi]] i hans ambisøse moderniseringsplaner for [[Iran]].{{tr}} Plagget ble på samme måte avskaffet etter at monarkiene falt for militærkupp i [[Egypt]] i 1952 ([[Den egyptiske revolusjonen i 1952|den egyptiske revolusjonen]]), i [[Irak]] i 1958 ([[14. juli-revolusjonen]]) og i [[Libya#Gaddafi-perioden|Libya]] i 1969.{{tr}} Mange menn gikk da for første gang uten hodeplagg.{{tr}}
 
Mens fess i [[Marokko]] før selvstendigheten i 1956 markerte en nasjonalistisk protest mot den franske og spanske okkupasjonen, er hodeplagget nå særlig knyttet til det kongelige hoffet.{{tr}} Også i [[Tunisia]] bæres det fortsatt fess.
 
▲Fessen var for mange et symbol på å være rettroende [[muslim]].{{tr}} Når en fem ganger om dagen ba sin bønn til Allah, med kroppen vendt mot Mekka og hodet bøyd mot bakken under [[salah]], kom en hattebrem i veien. ogDa enpasset måtteet snubremløst luekyggenhodeplagg bak.bedre Imidlertidenn passetvesteuropeiske den<!--[[trekanthatt]]er bremløse,og rundeandre fessenbredbremmede til denne aktiviteten-->varianter. <ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1956 | tittel = Skattkista | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tanum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081220001 | side = 375}}</ref>
 
I løpet av 1800-tallet og under de første tiårene av 1900-tallet ble fess også [[mote]]plagg i miljøer i Vesten som var inspirert av [[orientalisme]]n. Vestlige offiserer i tjeneste i Midt-Østen og Nord-Afrika tok ofte etter lokal klesskikk når de hadde fri og brakte moten med seg hjem,{{tr}} og det ble satt i gang produksjon av fesser flere steder i Europa. I vestlig populærkultur blir hattene i blant forbundet med aristokratisk dovenskap.{{tr}} Også kvinner kunne bære fesser, gjerne laget av kostbare, dekorerte stoffer.
 
Selv om fesser vanligvis er røde eller svarte, finnes de i alle farger og med mange slags mønstre. Dusken er gjerne svart, blå eller gyllen. Tidligere markerte duskfargen rang. Også kvinner kan bære fess. Den er mindre enn mennenes og mangler ofte dusk.
 
Varianter av fesser er fortsatt del av [[folkedrakt]]er i Albania, Bulgaria, Hellas og Italia.{{tr}}
 
== Liknende hodeplagg ==
[[Qeleshe]] (qeleshja, plis), er en tradisjonell albansk bremløs hatt av hvit filt. Det fessliknende hodeplagget bæres av etnisk albanske menn i Albania, [[Kosovo]], [[Nord-Makedonia]], [[Serbia]], [[Montenegro]] og de [[arbëreshëalbansk]]e samfunnene i Italia.
''[[Schischa]]'' er en mer tilspisset form av den flate fessen, av rød eller svart filt og med kvast i toppen. Dette navnet, også skrevet ''shashia'' og på fransk ''chéchia'', brukes også om en lav, flat, [[kalott]]liknende variant, som ikke sjelden bæres med en turban viklet rundt.▼
 
[[Songkok]] (peci, kopiah) er et bremløst hodeplagg formet som en avkortet kjegle, som særlig brukes av muslimske menn i [[Brunei]], [[Indonesia]], [[Malaysia]], [[Singapore]], sør på [[Filippinene]] og sør i [[Thailand]]. Hatten lages vanligvis av svart filt, bomull eller fløyel. Den brukes også ved høytidelige anledninger. I Indonesia blir peci ifte forbundet med nasjonalistbevegelsen.
 
▲''[[Schischa]]'' er en mer tilspisset form av den flate fessen, av rød eller svart filt og med kvast i toppen. Dette navnet, også skrevet ''shashia'' og på fransk ''chéchia'', brukes også om en lav, flat, [[kalott]]liknende variant, som ikke sjelden bæres med en turban viklet rundt.
 
[[Kufi]] (også kalt kofia) er en fessliknende [[kalott]] som bæres av muslimer og andre fra Afrika.▼
 
Andre mer eller mindre kjegle- eller sylinderformede hodeplagg med flat topp er [[Topi_hatt|topi]], ulike runde luetyper båret av muslimer og andre i Asia, og [[toque]], historiske, ofte sylindriske hodeplagg
 
▲[[Kufi]] (også kalt kofia) er en fessliknende [[kalott]] som bæres av muslimer og andre fra Afrika.
 
== Se også ==
* [[Qeleshe]], tradisjonell albansk hatt
* [[Schisca]] (shashia og chéchia), en spissere fess og en flatere variant▼
* [[Songkok]], tradisjonell indonesisk hatt
* [[Kufi]] (kofia), [[kalott]]- eller fessliknende lue fra Afrika▼
▲* [[Schisca]] (shashia og, chéchia), en spissere fess og en flatere variant
* [[Topi_hatt|Topi]], ulike runde luetyper båret av muslimer og andre i Asia▼
▲* [[Kufi]] (kofia), [[kalott]]- eller fessliknende lue fra Afrika
* [[Toque]], historiske ofte sylindriske hodeplagg▼
▲* [[Topi_hatt|Topi]], ulike runde luetyperluer båret av muslimer og andre i Asia
▲* [[Toque]], historiske, ofte sylindriske hodeplagg
 
== Referanser ==
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/wiki/Fess_(hodeplagg)»