Mexico: Forskjell mellom sideversjoner

:''«{{redirect|Meksikansk»|annen omdirigeres hit; se også [[bruk|nahuatl]].''}}

| vann = 2,5 %

'''De forente meksikanskeMexico''',{{efn|[[spansk]]: stater''México'' eller ''Méjico'Mexico'}} offisielt '''De (påforente meksikanske stater''',{{efn|[[spansk]]: ''Estados Unidos Mexicanos'' eller ''México'')}} er en [[Nord-Amerika|nordamerikansk]] [[republikk]] som grenser mot [[USA]] i nord og [[Guatemala]] og [[Belize]] i sørøst. I vest ligger [[Stillehavet]] og i øst ligger [[Mexicogolfen]] og [[Det karibiske hav]]. Mexico regnes som en del av [[Latin-Amerika]], selv om det ligger i [[Nord-Amerika (region)|Nord-Amerika]].

Mexico dekker nesten to2 millioner kvadratkilometer (seks ganger så stort som Norges areal) på begge sider av [[Vendekretsene|Krepsens vendekrets]]. Mot nord grenser Mexico til [[USA]], og drøyt halvparten av grensa følger elva [[Rio Grande|Río Bravo del Norte]], i USA kalt [[Rio Grande]]. Den vestre grensestrekninga går for det meste gjennom ørken og halvørken. Hele det nordlige Mexico er preget av ørken, selv om noen fjellstrøk er skogkledde, og det drives jordbruk i oaser.

Mexico byr på et rikt mangfold av dyr- og planteliv. I landet lever det over to hundre tusen arter. 170{{formatnum:170000}} 000 kvadratkilometerkm² av landet er beskyttet [[naturreservat]].

[[Fil:Wpdms mexican cession.jpgsvg|thumb|Territorier avstått til USA i 1848. Gasden-kjøpet fra 1853 i gult]]

Revolusjonens grunnlov av [[1917]] var sterkt anti-katolsk, og ble fulgt opp med en rekke anti-katolske tiltak. i [[1924]] ble disse tiltakene ytterligere skjerpet, slik at man kunne tale om en regulær forfølgelse. Dette utløste en katolsk-konservativ geriljabevegelse, [[cristerokrigen|cristeros]], som på 1920-tallet fikk sterk støtte i [[Jalisco]], [[Michoacán]] og delstatene rundt.

1940- og 50-tallet var preget av økonomisk oppsving, blant annet drevet fram av eksportmulighetene som følge av USAs krigsdeltakelse, samt mangelen på importvarer som igjen fremmet innenlandsk industriutvikling. [[Sommer-OL 1968|I 1968 arrangerte Mexico by OL]], og i forkant ble hundrevis av studenter [[TlatelolcomassakrenTlatelolcomassakeren|massakrert]] under en demonstrasjon i [[Tlatelolco]] i Mexico by. Mexico arrangerte [[VM i fotball 1970|Fotball-VM i 1970]] og i [[VM i fotball 1986|1986]]. Mens åttitallet var preget av oljedrevet rikdom, ble nittitallet en nedtur. I 1994, ved utgangen av [[Carlos Salinas]]' presidentperiode, falt pesoen kraftig i verdi, noe som førte landet ut i dyp krise, en krise som [[Carlos Salinas]] fikk skylden for. Denne krisen førte i sin tur til allmenn diskreditering av partiet PRI og undergraving av PRIs maktmonopol. I 2000 måtte PRI gi fra seg makten til [[Vicente Fox]] fra det konservative partiet PAN. I Fox' presidentperiode bygget Mexico seg langsomt opp igjen etter peso-krisen. Politisk har PRI fortsatt holdt på makten i mange av delstatene, og fortsetter å vinne guvernørvalg. Også det venstreorienterte partiet, PRD, anført av Mexico bys tidligere ordfører [[Andrés Manuel López Obrador]] står politisk sterkt. Presidentvalget 2006 ble meget jevnt. Valgets vinner ble [[Felipe Calderón]] fra det nasjonale handlingspartiet ''PAN''. Calderon vant med omtrent 250 000 stemmer foran Lopez Obrador. Venstresiden i Mexico har ved flere anledninger beskyldt høyresiden for valgfusk og López Obrador hadde ennå ikke akseptert valgresultatet da Felipe Calderón avla sin ed som Mexicos president den [[1. desember]] [[2006]].

Foran presidentvalget i 2006 var åtte politiske partier godkjent for å stille presidentkandidat. Et parti kan miste godkjennelsen dersom det får mindre enn to prosent2&nbsp;% ved foregående valg. [[Felipe Calderón]] fra det konservative partiet [[Partido Acción Nacional (Mexico)|PAN]] vant knepent foran [[Andrés Manuel López Obrador]] fra det venstreorienterte [[Partido de la Revolución Democrática|PRD]]. PAN ble etter valget beskyldt for valgfusk, både av partiets politiske motstandere og av utenlandske valgobservatører.<ref>[http://www.globalexchange.org/countries/americas/mexico/electionreports.html Global Exchange: Reports on the 2006 Mexican Elections] {{Wayback|url=http://www.globalexchange.org/countries/americas/mexico/electionreports.html |date=20070224084518 }}</ref><ref>[http://www.dallasnews.com/sharedcontent/dws/news/world/mexico/stories/081806intmexicoelection.24a1d70.html Artikkel hos DallasNews.com]</ref> López Obrador nektet å godta resultatet, og omtalte seg selv som Mexicos president, samtidig som det ble utført en rekke protestmarsjer og veiblokkeringer i hovedstaden av PRDs tilhengere i tida som fulgte.<ref>{{Kilde www |url=http://us.oneworld.net/node/137258 |tittel=Artikkel hos OneWorld.net |besøksdato=2008-10-09 |arkiv-dato=2009-05-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090501071228/http://us.oneworld.net/node/137258 |dødurl-lenkestatus=yesdød }}</ref>

* [[Convergencia]] er et utbryterparti fra PRD, ledet av Dante Delgado Rannauro. Tross dette samarbeider partiet ofte med PRD, og ved valgene i 2006 dannet de en allianse med PRD og PT.

Som «indígena», eller [[urfolk]], regnes en som i folketellinger oppgir å snakke et av landets 62 opprinnelige språk. Denne gruppen utgjør ca. 10 &nbsp;% av Mexicos innbyggere. De mest talte opprinnelige språkene er [[nahuatl]] i området rundt Mexico by og Puebla, [[yukatansk maya]] på [[Yucatán]]halvøya, [[zapotekisk]] og [[mixtekisk]] i Oaxaca, [[Tzotzil (språk)|tzotzil]] i [[Chiapas]] og [[Otomí (språk)|otomí]] i Hidalgo. Sørlige stater som Chiapas, Oaxaca og Yucatán har flest ''indígenas'', og innslaget er også stort i de sentrale delene av landet. Mot nord er imidlertid urfolksgruppene få og spredte. I alle fall 20 av de 62 språkene snakkes i dag av svært små grupper, og er sterkt truet. Urfolkene er generelt de fattigste i samfunnet, og befolker gjerne slumstrøk i Mexico by. Likevel identifiserer meksikanerne seg med sine urfolkskulturer, og representanter fra urfolkene har blitt valgt til president; den første var [[Benito Juárez]].

Tross dette problematiske forholdet er 82,7 &nbsp;% av befolkningen katolsk, og livet for de fleste meksikanere er preget av et nært forhold til kirken. Nesten halvparten av befolkningen går til messe minst én gang i uka. [[Jomfruen av Guadalupe]] er Mexicos skytshelgen, og hennes dag den [[12. desember]] er en uoffisiell nasjonaldag.

Seks prosent6&nbsp;% av befolkningen er ulike [[protestantisme|protestanter]], [[siste Dagers Hellige|mormonere]] og [[Jehovas vitner]], og spesielt stor er andelen blant urfolk i Sør-Mexico. Noen få urfolkssamfunn har også beholdt sin opprinnelige religion. I Mexico by bor det en liten jødisk minoritet. [[Islam]] er også representert i Mexico, først og fremst ved innvandrere fra Midtøsten, men det finnes også et lite samfunn av urfolk som har gått over til islam i delstaten [[Chiapas]].

Mexico er ifølge Verdensbanken verdens 12. største økonomi målt i kjøpekraftsparietet, og 13. størst målt nominelt. Landet spiller som sådan en stor rolle i verdensøkonomien. I 1994 gjennomgikk Mexico en dyp krise med fall i [[Meksikansk peso|peso]]-kursen overfor dollar som gikk sterkt utover vanlige folks kjøpekraft. Siden har Mexico gjennomgått en imporerende forbedring. Ifølge [[Verdensbanken]]s ansvarlige for Mexico har antallet absolutt fattige sunket fra 24,2 til 17,6 i perioden 2000-2004. Meksikanerne selv regner med ca. 20 &nbsp;% absolutt fattige, mens 50 &nbsp;% er fattige, men ikke absolutt fattige. De øvrige 30 &nbsp;% utgjør middelklassen, og noen hundre familier er svært rike.

Landet er veldig avhengig av svingningene i USAs økonomi, og nedturen etter 2001 har vært merkbar også i Mexico. 85 &nbsp;% av handelen går til USA. En større innenlandsk kjøpekraft har imidlertid holdt veksten oppe. Mexico er med i [[NAFTA]], og har dermed fått etablering av amerikansk og kanadisk industri, men har til gjengjeld måttet åpne opp for konkurranse på industrivarer og jordbruksprodukter på hjemmebane. Videre har Mexico frihandelsavtaler med en rekke land, blant annet EU og Japan.

| 839,2 mrd US$

| 2,8 &nbsp;%

|

| 2,6 &nbsp;%

|

| 3,8 &nbsp;%

| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007

| 7,45 &nbsp;%

| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007

| +4,1 &nbsp;%

|

| ''The Economist'' mai 2008

| 3,9 &nbsp;%

| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007

| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007

| 4-7,0 mrd $

| -1,1 &nbsp;%

|

| 0,0&nbsp;%

| 7.180 US$

| 2005, ''UNDP Database''

<references />