Gruvedrift: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m →Asia |
m La til eksterne lenker |
||
| (24 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 4:
[[Fil:Fyrsettingsstoll.JPEG|thumb|[[Fyrsettingsstoll]] i Clara stoll på Blaafarveværket]]
[[Fil:Tellnes.jpg|thumb|right|Titania A/S dagbrudd på Tellnes, Sokndal]]
'''Gruvedrift''' er uttak av [[malm]], [[Mineral|mineraler]] og [[Edelsten|edelstener]] fra jorda. Gruvedrift kan finne sted under jorden ([[Underjordisk gruvedrift|underjordsdrift]]), over bakken ([[dagbrudd]]) eller på [[Dyphavsgruvedrift|havbunn]].
Gruvedrift er ofte kombinert med et anlegg for mineralprosessering, [[oppredning]], som skiller ut de verdifulle [[Metall|metallene]] og [[Gråberg|gråberget]] fra [[Malm|malmer]] til videre behandling.
== Utvinning ==
Det er flere former for utvinning, den enkleste formen for gruvedrift er dagbrudd, hvor hele gruveområdet er synlig. Gruvene kan være i fjell som må [[Detonasjon|sprenges]] ut eller jord som kan graves ut. Blant norske dagbrudd har man for eksempel [[Bjørnevatn]], [[Rana Gruber]] og [[Titania (bedrift)|Titania]]. Norske dagbrudd er fjellbrudd men i andre deler av verden er det kjempestore dagbrudd hvor massen graves ut med store spesialbyggede [[Gravemaskin|gravemaskiner]]. I [[Chile]] ligger det største [[kobber]] dagbruddet i verden, [[Chuquicamata]]. I [[Indonesia]] ligger verdens største [[Diamant|diamantgruve]], [[Cempaka]], og [[Nevada Gold Mines]], [[USA]], er den største gullgruven i verden.
Det er også mange gruver med [[Underjordisk gruvedrift|underjordsdrift]] og i Norge har man hatt denne formen for gruvedrift langt tilbake i tid. [[Kongsberg Sølvverk]], [[Folldal Gruver]] og [[Røros Kobberverk]] er eksempler på dette. [[Killingdal gruver]] er den dypeste i Norge, og [[Nord-Europa]], med 1446 meter dybde.
I senere tid har [[Dyphavsgruvedrift|gruvedrift på havbunn]] blitt mer og mer aktuelt. Det er snakk om utvinning av mineraler på dyp fra 200 til 6500 meter. [[Japan]] var først ute i 2017 og senere har man også startet utenfor [[Papua Ny-Guinea]] og [[Cookøyene]]. Norge kunngjorde i desember 2023 at det var flertall på [[Stortinget]] for trinnvis åpning for gruvedrift på [[norsk kontinentalsokkel]] og i januar 2024 ble det vedtatt av Stortinget.
==Bergindustrihistorie==
Den eldste kjente gruven er «[[Lion Cave]]» i [[Swaziland]]. Karbondatering viser at denne gruven er
[[Oldtidens Egypt|Oldtidens egyptere]] drev [[malakitt]]-gruver ved Wady Maghareh på [[Sinaihalvøya]] og ved [[Timnadalen]] i [[Negev]]. Først ble de lysegrønne steinene brukt for ornamentering og keramikkglassur, men ca. 1200 f.Kr. oppdaget egyptere at malakitt kunne omdannes til kobber ved tilførsel av intens varme og luft.
Rad 16 ⟶ 26:
I [[USA]] er det forhistoriske [[kobber]]-gruver langs [[Lake Superior]] som var del av et omfattende innenlandsk handelsnettverk av kobberverktøy, spyd, pilhoder og [[kulturgjenstand]]er. Enkelte kobberspyd er over 3000 til 4000 år gamle, og kobber ble handlet over hele kontinentet langs de større elverutene. I tillegg ble det også skjerpet på [[kvarts]], [[flint]] og andre metaller. I [[Manitoba]] er det antikke kvartsgruver i nord og sørvest ved elva [[Winnipeg (elv)|Winnipeg]] i [[Whiteshell Provincial Park]].
[[Turkis (edelsten)|Turkis]] ble skjerpet i [[førkolumbisk]] Amerika i Cerillos Mining District i [[New Mexico]], hvor en 60 meter høy og 90 meter bred stein ble tatt ut med steinredskaper; gruvesjakten er på
[[Banská Štiavnica]], [[Slovakia]] i 1627, i samme by som en av verdens første gruveskoler ble etablert i 1762.
Rad 23 ⟶ 33:
==Norsk gruvedrift==
:''Se utdypende artikkel'': [[Norsk bergindustrihistorie]]
I [[Norge]] har det vært drevet gruvedrift etter blant annet [[jernmalm]], [[kobolt]]malm, [[kobberkis]], [[svovelkis]], [[sinkblende]], [[bly]], [[sølv]], [[molybden]] og [[gull]]. Under den nordiske [[Bronsealderen i Norge|bronsealderen]], 1300–700 f.Kr, var det gruver ved Hunn ved [[Fredrikstad]]. Det er funnet rester etter bergverk fra 1300-tallet ved [[Kopperå]], [[Meråker]]. Dette tror man kan ha vært Norges første [[bergverk]]. I Meråker har det blitt funnet spor etter det man antar er Norges eldste bergverk for utvinning av kobber, datert til 1300-tallet. Da gruvedrift ble viktig næringsvei for Norge på 1600-tallet, ble kapital og fagfolk hentet fra Tyskland. Gradvis ble det bygget opp norsk kompetanse, og i 1757 ble [[Bergseminaret]] på [[Kongsberg]] opprettet som ett av de første i [[Europa]]. Det var den første høyere læreanstalt i Norge. [[Bergstad|Bergsteder]] vokste opp rundt gruvedriften. Helt frem til 1960-årene hadde Norge en betydelig gruveindustri. I dag drives det gruvedrift flere steder i Norge på ressurser som pukk, forskjellige malmer og industrimineraler. I flere sammenhenger regnes også [[teglverk]] inn i samme industrigren som [[bergverk]] og [[stenindustri]].
Bergindustrien i Norge var sterkt preget av alle tyske fagfolkene som kom til landet, det kom også fagfolk fra Storbritannia og andre land men de var ikke på langt nær så mange. At det var tyskere som ledet gruvedriften har satt sine tydelige spor innen norske betegnelser på verktøy og faguttrykk. Og også på stedsnavn og bygninger der det var gruvedrift som på [[Kongsberg]] og [[Røros]].
Flere gruver i Norge er blitt åpnet for [[Turisme|turister]], noen eksempler er [[Blaafarveværket]], [[Kongsberg Sølvverk]], [[Folldal Gruver|Folldal gruver]], [[Sulitjelma]], [[Olavsgruva]] og [[Rørosmuseet|Smeltehytta]] på Røros. [[Røros bergstad og Circumferensen|Røros bergstad]] er også på [[UNESCO]] sin [[Verdensarven|verdensarvliste]].
== Gruvedrift i resten av verden ==
Rad 38 ⟶ 51:
[[Tyskland]] har lange gruvetradisjoner, og det var herfra den meste av ekspertisen kom til norske gruver. [[Erzgebirge/Krušnohoří gruveområde]], som også strekker seg inn i [[Tsjekkia]], er et område hvor mye sølv ble utvinning fra 1460 til 1560. I [[Harz]] var det mange gruver rundt syv gruvebyer, gruvedriften skal ha startet for rundt 3000 år siden, i [[bronsealderen]]. Det er blitt utvinnet forskjellige mineraler som [[bly]], [[sink]] og kilder fra 1199 nevner [[kobberskifer]], den siste gruven avsluttet virksomheten i 2007. [[Hambach gruve|Hambach]] er en stor kullgruve i [[Nordrhein-Westfalen]], den ble startet i 1978. I 2017 dekket bruddet 43,8 km2, er 500 meter dyp og går 299 meter under [[havnivå]], noe som gjør den til det dypeste dagbruddet. Andre store dagbrudd i Nordrhein-Westfalen er [[Indengruven|Inden]] som også utvinner kull, driften ble start i 1957 og [[Garzweilergruven]] hvor driften ble start i 2006. Blant andre store kullgruve dagbrudd kan nevnes [[Welzow-Süd gruve|Welzow-Süd]] i [[Brandenburg]] og [[Nochten gruven|Nochten]] i [[Sachsen-Anhalt]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Hambacher Forst: Gericht stoppt vorläufig Rodung|url=https://www.spiegel.de/wirtschaft/soziales/hambacher-forst-gericht-verfuegt-einstweiligen-rodungs-stopp-a-1231705.html|avis=Der Spiegel|dato=2018-10-05|besøksdato=2024-03-29|issn=2195-1349|språk=de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/world/europe/la-fg-germany-coal-power-20190126-story.html|tittel=Germany to close all 84 of its coal-fired power plants, will rely primarily on renewable energy|besøksdato=2024-03-29|dato=2019-01-26|etternavn=Twitter|språk=en-US|verk=Los Angeles Times}}</ref>
Andre steder i Europa som er det også kullgruver som [[Bełchatów|Belchatow]] i [[Polen]], [[Maritsa East]] i [[Bulgaria]] og [[Ptolemais South]] i [[Vest-Makedonia]], [[Hellas]]. Og i [[Storbritannia]], spesielt i [[Wales]], har det vært kullproduksjon langt tilbake i tiden. Ved [[Tower Colliery]] har det vært gravd opp kull av lokalbefolkning, men storproduksjonen startet først i 1805 og fortsatte frem til 2008, da hadde man nådd en dybde på 160 meter.<ref>{{Kilde www|url=http://www.seenews.com/news/latestnews/bulgariamaritsaiztokpicksfavourite-155935/|tittel=Bulgaria Maritsa Iztok Picks Favourite|besøksdato=2024-03-29|arkiv-dato=2011-07-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110716034911/http://www.seenews.com/news/latestnews/bulgariamaritsaiztokpicksfavourite-155935/|
Også annet enn kull blir utvinnet i Europa, det var et kortvarig gullrush i [[Wicklowfjellene]] i [[Irland]] på slutten av 1700-tallet, og på [[Grønland]] utvinner man gull ved [[Nalunaq Guldmine]]. Det er også planer om utvinnes sjeldne mineraler som [[tantal]], [[niob]], [[zirkonium]], [[yttrium]], [[litium]] og [[beryllium]] ved [[Kvanefjeld]], det er også forekomster av [[uran]] der.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dr.dk/nyheder/penge/fakta-her-er-planen-uranminen-i-groenland|tittel=Fakta: Her er planen for uranminen i Grønland|besøksdato=2024-03-29|dato=2017-03-10|språk=da-DK|verk=DR}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://denstoredanske.lex.dk/Kvanefjeld|tittel=Kvanefjeld {{!}} lex.dk|besøksdato=2024-03-29|dato=2023-07-10|språk=da|verk=Den Store Danske}}</ref>
Rad 49 ⟶ 62:
[[Mayakulturen|Mayaene]] (ca. 2000 f.Kr. til 250 e.Kr.) i [[Mexico]], [[Belize]], [[Guatemala]], [[Honduras]] og [[El Salvador]], [[Inkariket|Inkaene]] (1100 til 1533) i [[Peru]], [[Ecuador]], [[Bolivia]] og de nordligste delene av [[Argentina]] og [[Chile]], og [[Aztekere|Aztekerne]] (ca. 1200 til 1521) i [[Mexico]] fant mesteparten av edelmetallet og edelstenene i elver men de hadde også gruver. De brukte mye gull men også sølv, av edelstener var [[jade]] og [[turkis]] mye brukt. Spanjolene sendte mange skip med [[edelmetaller]] og [[Edelsten|edelstener]] tilbake til [[Spania]].<ref>{{Kilde www|url=https://ndla.no/subject:1:ff69c291-6374-4766-80c2-47d5840d8bbf/topic:1:d80bd6db-2485-4063-ba6c-3a040d039da2/topic:1:00d325d9-d87a-4ef6-9514-7017b0e6a291/topic:1:c99eb3b5-67ea-4651-85d2-147fba5387a6/resource:1:167693|tittel=Sør-Amerika - Historie (vg2) - NDLA|besøksdato=2024-03-31|språk=no|verk=ndla.no}}</ref>
I Chile er det mange kobbergruver, verdens største koppergruve målt i produksjon er [[Escondida]] som blei satt i drift i 1990. Andre kobbergruver i Chile er [[Collahuasi]], [[Radomiro Tomic]] og [[El Teniente]]. Mexico utvinner også kobber som i [[Buenavista (gruve)|Buenavista]] gruven, men Mexico er også det landet hvor det utvinnes mest sølv i verden, som i [[Naica gruven]]. [[Brasil]] har flere jerngruver som [[Carajás gruven]] , den største jernmalm gruven i verden, hvor det også utvinnes kobber, [[nikkel]], [[mangan]], [[bauksitt]] og gull. Også i Peru er det gull utvinning som i [[Yanacocha]], men det er først og fremst kobber som blir i utvinnet her og en av de største gruvene er [[Cerro Verde]]. [[Potosí|Potosi]] distriktet i Bolivia er en av verdens mest produktive tinnområder og Bolivia har også en betydelig sølvproduksjon og Argentina er det landet som produserer mest sølv i verden.<ref>{{Kilde www|url=
Det utvinnes også mye edelstener i Sør-Amerika og [[Colombia]] er er kjent for sin høye kvalitet på [[Smaragd|smaragder]]. [[Muzo]] er viden kjent som verdens smaragd hovedstad og andre byer som [[Chivor]] og [[Coscuez]] er også kjent for sine smaragder. Men det er også en rekke andre edelstener som [[ametyst]] fra Brasil. I Nord-Amerika er det [[Diamant|diamantene]] fra gruver som [[Gahcho Kue]], [[Diavik]] og [[Ekati]] i Canada som er mest kjent.<ref>{{Kilde www|url=https://arkiv.nrk.no/programoversikt/avansert/indexb0df.html|tittel=Skattejakt i Colombia|besøksdato=2024-03-31|verk=arkiv.nrk.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://natural-resources.canada.ca/our-natural-resources/minerals-mining/minerals-metals-facts/diamond-facts/20513|tittel=Diamond facts|besøksdato=2024-03-31|dato=2018-01-22|fornavn=Natural Resources|etternavn=Canada|verk=natural-resources.canada.ca}}</ref>
Canada har også jerngruver, som [[Mont Wright (Québec)|Mont Wright]] (Québec Cartier Mining Company) i [[Québec]], og kobbergruver som ved det største dagbruddet i Canada [[Highland Valley Copper Mine]] i [[Britisk Columbia|British Columbia]] som startet driften på slutten av 1880-årene og fremdeles er i drift. Men også mer sjeldne mineraler finnes i Canada som [[niob]] i [[St Honoré]] gruven, dette mineralet finnes for øvrig også i gruver i Brasil. I [[Mountain Pass gruven]] i [[California]], USA, finnes flere sjeldne [[Sjeldne jordarter|sjeldne jordarte]] inkludert [[cerium]], [[lantan]], [[neodym]] og [[europium]], utvinningen startet i liten skala i 1952 og i 2020 sto denne gruven for 15,8 % av verdens produksjon av sjeldne jordarte. USA har også flere store åpne dagbrudd med kobberutvinning som [[Morenci]], [[Arizona]], i USA med utvinning siden 1872 og ennå er i drift.<ref>{{Kilde www|url=
=== Asia ===
[[Fil:Tambang Grasberg Freeport.jpg|miniatyr|Grasberg gruve, Indonesia]]
[[Fil:Big Yellow.jpg|miniatyr|Dumper i nikkelgruve, Indonesia]]
Det er utvunnet malm i mange asiatiske land langt tilbake i tid og de er fremdeles ledende produsenter av flere mineraler og metaller.
Det er utvunnet malm i mange asiatiske land langt tilbake i tid og de er fremdeles ledende produsenter av flere mineraler og metaller. [[Kina]] er den største leverandøren av gull (368,3 tonn i 2022) i verden og også innen [[sjeldne jordarter]] er Kina den største produsenten med en markedsandel på 95 til 97 % de siste årene (i 2024). Denne høye markedsandelen på sjeldne jordarter har de oppnådd gjennom prisdumping og lave personal- og produksjonskostnader for gruvedrift og prosessering. Omtrent halvparten av de sjeldne jordartene utvunnet av Kina kommer fra [[Bayan Obo-gruven|Bayan Obo]] i [[Indre Mongolia]]. Verdens største forekomst av [[antimon]] er ved [[Xikuangshan]] gruven i [[Hunan]] og en av de største [[Bor (grunnstoff)|bor]] gruvene er [[Wengquangou]] gruven i [[Liaoning]]. To av verdens største forekomster av [[grafitt]] er [[Liumao]] gruven i Indre Mongolia og [[Pingdu]] i [[Shandong|Shand]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.gold.org/goldhub/data/gold-production-by-country|tittel=Global mine production by country|besøksdato=2024-04-03|dato=2023-06-07|språk=en|verk=World Gold Council}}</ref>▼
Historien til [[Khewra]] Saltgruvene går tilbake til oppdagelsen av [[Aleksander den store|Alexanders]] tropper i 326 f.Kr., men handelen begynte for fult under [[Mogulriket]]. Gruven ligger i [[Punjab]], [[Pakistan]] og er verdens nest største saltgruve. Den er en stor [[turistattraksjon]], og trekker opptil 250 000 besøkende hvert år. Gruven er fortsatt i drift og produserer mer enn 350 000 tonn rosa Khewra-salt i året (2024), markedsført som Himalayasalt. I Japan er mange gamle gruver som [[Ashio Dozan]] kobbergruven i [[Kantōregionen]]. Tillatelse til gruvedrift ble gitt i 1610 og den var i drift frem til 1973. I 1980 ble gruven åpnet for turister. Et annet gammelt gruveområde i Japan er [[Iwami Ginzan sølvgruve]] i [[Shimane (prefektur)|Shimane prefektur]] på øya [[Honshu]]. Sølvgruvene (279 gruver) og det omkringliggende området er på [[UNESCO|UNESCOs]] [[Verdensarvliste]]. Gruven ble grunnlagt i [[1526]] og produksjonen nådde høydepunktet mellom 1620 og 1640 hvor det ble produsert om lag 38 tonn sølv, de siste gruvene ble stengt i 1896.
[[Kull]] utvinning går tilbake tusenvis av år og Kina er verdens største produsent av kull (i 2024), utvinningen foregår blant annet ved byene [[Datong (Shanxi)|Datong]] i [[Shanxi]] og [[Pingdingshan]] i [[Henan]]. Men også i andre land i Asia er det store kullforekomster som i [[India]] hvor Asias største, verdens nest største, kull dagbrudd [[Gevra]] ligger, på en dag, 8. mars 2007, produserte denne gruven 100 000 tonn kull. Andre store kullgruver i India er Dipka og Kusmunda gruvene i [[Korba (India)|Korba]]. [[Indonesia]] har også store kullforekomster som ved [[Sangatta]] og [[Tutupan]] gruvene på [[Borneo]].<ref>{{Kilde www|url=https://ourworldindata.org/grapher/coal-production-by-country|tittel=Coal production|besøksdato=2024-04-03|verk=Our World in Data}}</ref>▼
▲
I Indonesia er også en av verdens største gruver, [[Grasberg]] i [[Papua (provins)|Papua]], dens primærprodukter er gull og kobber, gruven har den største gullreserven og den nest største kobberreserven av alle gruver i verden. Kobbergruver finnes det i mange land som de kombinert dagbrudd og underjordisk [[Oyu Tolgoi]] gruven i [[Mongolia]]. [[Kasakhstan|Kasakstan]] produserer mest [[uran]] i verden, 46% i 2023, og Indonesia produserer mest [[nikkel]] i verden, 22% i 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://worldpopulationreview.com/country-rankings/uranium-production-by-country|tittel=Uranium Production by Country 2024|besøksdato=2024-04-03|verk=worldpopulationreview.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://worldpopulationreview.com/country-rankings/nickel-production-by-country|tittel=Nickel Production by Country 2024|besøksdato=2024-04-03|verk=worldpopulationreview.com}}</ref>▼
▲[[Kull]] utvinning går tilbake tusenvis av år og Kina er også verdens største produsent av kull (4126 milioner tonn i
▲I Indonesia er også en av verdens største gruver, [[Grasberg]] i [[Papua (provins)|Papua]], dens primærprodukter er gull og kobber, gruven har den største gullreserven og den nest største kobberreserven av alle gruver i verden. Kobbergruver finnes det i mange land som de kombinert dagbrudd og underjordisk [[Oyu Tolgoi]] gruven i [[Mongolia]]. [[Kasakhstan|Kasakstan]] produserer mest [[uran]] i verden, 46 % i 2023, og Indonesia produserer mest [[nikkel]] i verden, 22 % i 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://worldpopulationreview.com/country-rankings/uranium-production-by-country|tittel=Uranium Production by Country 2024|besøksdato=2024-04-03|verk=worldpopulationreview.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://worldpopulationreview.com/country-rankings/nickel-production-by-country|tittel=Nickel Production by Country 2024|besøksdato=2024-04-03|verk=worldpopulationreview.com}}</ref>
Det finnes også mange edelstensgruver i Asia, noen i landene i [[Himalaya]]-regionen som [[Nepal]] hvor det finnes [[Smaragd|smaragder]], [[Rubin|rubiner]] og andre verdifulle steiner. [[Mogok]]-gruvene i [[Myanmar]] har i flere tusen år vært kjent for sine edelstener, spesielt rubin og [[safir]], men halvedelstener som [[spinell]], [[lasurstein]], [[Granat (mineral)|granat]], [[månestein]], [[peridot]] og [[krysoberyll]] finnes også. På Borneo er en av verdens største diamantgruver, [[Cempaka]] gruven. Noen av de mest intense blå [[Safir|safirene]] i verden kommer fra gruver i [[Kashmir]]-regionen i [[India]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.welt-der-edelsteine.juwelo.de/der-kaschmir-saphir/|tittel=Der Kaschmir-Saphir|besøksdato=2024-04-04|dato=2016-03-10|fornavn=Viola|etternavn=Eichler|språk=de-DE|verk=Welt der Edelsteine}}</ref>
=== Afrika ===
[[Fil:Open pit mine.jpg|miniatyr|Big Hole i Sør-Afrika]]
I over fire tusen år har det vært utvinnet metall malm i Afrika. Gull var en viktig handelsvare i perioden fra 700-tallet til 1300-tallet. Gullet ble solgt til landene rundt [[Middelhavet]] som ofte betalte med salt. Men det er ikke kun gull det er blitt handlet med men også jernmalm, kull, kobber, kobolt, bauxitt og diamanter. Fremdeles utvinnes det mye gull i Afrika og [[Ghana]] er det landet som utvinner mest, landet har sjetteplassen blant verdens største. [[Damang]], [[Tarkwa]], [[Ahafo]] og [[Obuasi]] er eksempler på store gruver i Ghana. Også andre land som [[Republikken Kongo|Kongo]] og [[Sør-Afrika]] har flere gullgruver, i Kongo finner man [[Kibali]] gruven som er et kombinert dagbrudd og underjordisk gullgruve i [[Haut-Uele|Haut-Uélé]] provinsen. I [[Sør-Afrika]] ligger [[Mponeng]], i [[Gauteng]] provinsen, som er en meget dyp gruve på over 4 kilometer under overflaten, og den regnes for å være en av de mest betydelige gullgruvene i verden. Andre gullgruver i Sør-Afrika er [[Buffelsfontein]], [[Burnstone]], [[East Rand]] og [[South Deep]] gruvene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ig.com/no/tradingstrategier/hvilket-land-produserer-mest-gull--230202|tittel=Hvilket land produserer mest gull?|besøksdato=2024-04-05|språk=no-no|verk=IG}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.goldfields.com/|tittel=Our 2023 full reporting suite has been released}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ejatlas.org/|tittel=Ej Atlas|besøksdato=2024-04-05|verk=ejatlas.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.mining.com/web/worlds-top-10-gold-deposits/|tittel=World’s top 10 gold deposits|besøksdato=2024-04-05|dato=2013-08-08|språk=en-US|verk=MINING.COM}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.mining-technology.com/projects/kibali-gold-mine/|tittel=Kibali Gold Mine, Orientale|besøksdato=2024-04-05|språk=en-US|verk=Mining Technology}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.harmony.co.za/operations/south-africa/underground/mponeng/#:~:text=The%20mine,%20which%20began%20producing,and%203%20740m%20below%20surface.|besøksdato=2024-04-05|verk=www.harmony.co.za}}</ref>
[[Big Hole (gruve)|Big Hole]] er en tidligere [[Diamant|diamantgruve]] i [[Kimberley (Sør-Afrika)|Kimberley]] i Sør-Afrika. Gruven er den største diamantgruven i Sør Afrika, og dagbruddet er et av de største hull som er gravd ut av mennesker. Big Hole har en overflate på 170 [[dekar]] og er 463 meter bredt. Det ble gravd ut til en dybde på 240 meter, men ble deretter delvis fylt igjen med masse og siden har det kommet til vann. Men det er fremdeles flere diamantgruver i Sør-Afrika som [[Finsch-gruven]], en underjordisk diamantgruve i [[Noord-Kaap]] og [[Venetia]] gruven i [[Limpopo (provins)|Limpopo]] som har vært landets største produsent av diamanter siden 1995. I 2004 hadde gruven 955 ansatte og utvant {{formatnum:7187300}} [[Karat (masseenhet)|karat]] ({{formatnum:1437,5}} kg) diamanter fra {{formatnum:5871000}} tonn malm. I 2021 avslutte de dagbruddsdriften og gikk over til underjordisk gruvedrift, det vil forlenge gruvens drift med ytterligere 21 år til 2044. En annen kjent gruve i Sør-Afrika er [[Cullinan Diamond Mine]], en underjordisk diamantgruve i [[Gauteng]]. Den største diamanten som er funnet er [[Cullinandiamanten]] er på 3106 karat (621,20 g), verdens største rådiamanten av edelstenskvalitet. Diamanten ble kuttet i 9 hovedsteiner hvor 5 av dem er i [[de britiske kronjuvelene]], den største [[Great Star of Africa]] sitter i [[Septer|septrene]] og var den største slipte edelstenen i verden med 530,2 [[karat (masseenhet)|karat]]. Great Star of Africa mistet sin tittel som verdens største diamant etter at diamanten [[Golden Jubilee]] på 545,7 karat ble funnet i den samme gruven i 1985. Gruven har produsert over 750 steiner som er større enn 100 karat (20 g) og mer enn en fjerdedel av alle verdens diamanter som er større enn 400 karat (80 g). Gruven er også den eneste betydelige forekomsten av blå diamanter i verden. Det er ikke bare i Sør-Afrika det er diamantgruver, i Botswana ligger [[Orapa]] som er verdens største diamantgruve etter størrelse på område, over 100 hektar, og [[Jwaneng]] som er den rikeste diamantgruven i verden. Jwaneng er en dagbruddsgruve hvor det produserer 9,3 millioner tonn malm per år, ytterligere 37 millioner tonn gråberg per år og omtrent 11 millioner karat (2200 kg) diamanter. [[Catoca]] gruven er den fjerde største diamantgruven i verden, og ligger i Angola.<ref>{{Kilde www|url=http://www.petradiamonds.com/operations/operating-mines/cullinan.aspx|tittel=Cullinan|besøksdato=2024-04-15|arkiv-dato=2012-09-09|arkiv-url=https://archive.today/20120909220314/http://www.petradiamonds.com/operations/operating-mines/cullinan.aspx|url-status=unfit}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.sundaystandard.info/orapa-diamond-mine-discovery-story-retold/|tittel=Orapa diamond mine discovery story retold {{!}} Sunday Standard|besøksdato=2024-04-05|dato=2014-11-10|fornavn=Online|etternavn=editor|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2015/12/03/africa/botswana-diamonds-jwaneng/index.html|tittel=Inside the world’s richest diamond mine|besøksdato=2024-04-05|dato=2015-12-03|fornavn=Peter|etternavn=Guest|språk=en|verk=CNN}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.mining.com/leviev-sells-angola-diamond-mine-stake-for-reported-380m-profit/|tittel=Leviev sells Angola diamond mine stake for reported $380m profit|besøksdato=2024-04-05|dato=2011-05-31|språk=en-US|verk=MINING.COM}}</ref>
Ander gruver er [[Uran|urangruven]] [[Madaouéla]] i [[Agadez (region)|Agadez]], [[Niger]], med estimerte reserver på 39,4 millioner tonn malm med 0,1 % uran. [[Tinn (grunnstoff)|Tinngruven]] [[Uis]] i [[Erongo (region)|Erongo]], [[Namibia]], er et stort dagbrudd med estimerte reserver på 60 millioner tonn malm med 0,13 % tinn. [[Mrima Hill]] gruven er en stor [[Niob|niobgruve]] som ligger i [[Coast Province (Kenya)|Coast]], [[Kenya]], med estimerte reserver på 105,3 millioner tonn malm med 0,65 % niobmetall. Kwale er en av de andre gruvene i Coast provinsen, det er en [[Titan (grunnstoff)|titangruve]] som har reserver på 140,8 millioner tonn malm med 6 % titan. [[Aïn Barbar]] er et stort [[feltspat]] dagbrudd i [[Tamanrasset (provins)|Tamanrasset]], [[Algerie]], med estimerte reserver på 7 millioner tonn malm. [[Minim Martap]] er en [[Bauksitt|bauksittgruve]] i [[Adamaoua]], [[Kamerun]], med en estimert reserver på 832 millioner tonn. [[Sandawana]] gruvene er et gruvekompleks i [[Midlands (Zimbabwe)|Midlands]], [[Zimbabwe]], først og fremst kjent for sine [[Smaragd|smaragder]] men er i senere tid, med veksten i bruken av litiumbatterier, er [[litium]] blitt et hovedprodukt her.
=== Oseania ===
[[Fil:Gwalia gold mine, 2018 (04).jpg|miniatyr|Gwalia gullgruve, Australia]]
Også i Oseania er det mye gruvedrift, først og fremst i [[Australia]]. [[Fimiston Open Pit]], i daglig tale kjent som Super Pit, i [[Vest-Australia]] var Australias største gull-dagbrudd frem til 2016 da den ble overgått av [[Newmont Boddington]] som også ligger i Vest-Australia. Boddington produserte 22,1 tonn gull og 35 tusen tonn kobber i 2018 og man regner med en reserver frem til henholdsvis 2036 for gull og 2035 for kobber. Det finnes også flere andre gullgruver som [[Gwalia]] gullgruve i Vest-Australia som er Australias dypeste gullgruve og den dypeste gruven i verden hvor transporten foregår med [[Dumper|dumpere]], dybden var på 1600 meter i 2019 anslås å bli på 2300 meter innen 2031.
[[Argyle gruven]] var en diamantgruve som ligger i det avsidesliggende nord i Vest-Australia. Argyle var til tider den største diamantprodusenten i verden, med 14 millioner karat i 2018, men andelen med edelstenskvalitet var lav. Her var også en betydelig produksjon av rosa og røde diamanter, men også naturlig fargede diamanter, inkludert champagne, cognac og sjeldne blå diamanter. Gruvedriften opphørte i 2020, etter 37 års drift og hadde produsert mer enn 865 millioner karat med uslepne diamanter. Andre malmer er [[jernmalm]], [[bauksitt]], [[mangan]], [[sink]], [[kobolt]], [[salt]], [[kobber]], [[nikkel]], [[svovel]] og [[sjeldne jordarter]]. [[Bly]] blir utvinnet i gruver som [[Broken Hill Australia|Broken Hill]] og [[uran]] i gruver som [[Ranger urangruve|Ranger]] i [[Nordterritoriet]] hvor driften startet i 1980 og opphørte i 2012, lagret med malm varte til 2021. Også edelstener som diamant, rubin, smaragd, safir og opal er det mye av i Australia.
Det er ikke bare i Australia det er gruvedrift men også på flere av de andre landene. Kobbergruver finnes på øya [[Bougainville]] i [[Papua Ny-Guinea]], og nikkel i Ramugruven i [[Madang provins|Madang]]. På [[Salomonøyene]] er det gullgruver som Gold Ridge og også bly, sink, bauksitt, nikkel gruver. På [[Christmasøya]] er det fosfatgruve og i [[Ny-Caledonia]] nikkel gruver.
== Miljøeffekter ==
[[Fil:Lagoa vermelha na Mina do Losal 05.jpg|miniatyr|Forurensing fra gruve i [[Portugal]]]]
Miljøeffekter av gruvedrift kan påvirke lokalt, regionalt og globalt. Gruvedrift kan forårsake [[erosjon]], [[synkehull]], tap av [[biologisk mangfold]] eller [[forurensning]] av jord, [[grunnvann]] og overflatevann med [[kjemikalier]] som slippes ut fra gruveprosesser. Disse prosessene påvirker også [[Jordens atmosfære|atmosfæren]] gjennom [[Karbon|karbonutslipp]] som er med på å bidrar til [[Klimaendring|klimaendringer]].
Hvis ikke de riktige forholdsregler tas, kan høye konsentrasjoner av kjemikalier, som [[arsen]], [[svovelsyre]] og [[kvikksølv]], spres over et betydelig område med overflate- eller grunnvann. Avrenning som inneholder disse kjemikaliene kan føre til ødeleggelse av den omkringliggende vegetasjonen og kan komme i drikkevannet. Gruveindustrien bidrar med mellom 4 og 7 % av de globale klimagassutslippene. Produksjonen av klimagasser, som [[Karbondioksid|CO2]] og [[Metan|CH4]], kan skje både direkte og indirekte gjennom hele gruveprosessen og kan ha betydelige konsekvenser for globale klimaendringer. Når gruvedriften opphører stoppes pumping av vann og større eller mindre deler av gruven fylles med vann. Sure bergart forekommer naturlig i enkelte miljøer som en del av forvitringsprosessen, det kan forurense vannet i gruven og avrenning fra gruven eller deponier av masse. Tungmetaller forekommer naturlig i mange gruver og er ikke lett nedbrytbare. Derfor samles tungmetaller fra gruver opp i naturen, [[Persistente organiske forurensninger|persistens]] i miljøet og bioakkumulering i organismer, og man er bekymret for potensielle effekter på menneskers helse og på miljøet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.safewater.org/fact-sheets-1/2017/1/23/groundwater|tittel=Groundwater|besøksdato=2024-04-08|dato=2016-12-27|språk=en-US|verk=Safe Drinking Water Foundation}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.usgs.gov/special-topics/water-science-school/science/mining-and-water-quality?qt-science_center_objects=0|tittel=Mining and Water Quality}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.globaldata.com/data-insights/mining/total-ghg-emissions-of-major-metals-and-mining-companies-worldwide-by-revenue-2090961/|tittel=Total GHG Emissions of Major Metals and Mining Companies Worldwide by Revenue in 2021 - GlobalData|besøksdato=2024-04-08|dato=2022-11-09|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2022-11-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221109162927/https://www.globaldata.com/data-insights/mining/total-ghg-emissions-of-major-metals-and-mining-companies-worldwide-by-revenue-2090961/|url-status=unfit}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5295344/|tittel=Heavy Metal Polluted Environments}}</ref>
I flere land settes det strenge krav til gruvedriften angående forurensing, deponering av masse og rehabilitering slik at gruvene blir sikret og området blir ført tilbake til sin opprinnelige tilstand.
Også for [[Dyphavsgruvedrift|gruvedrift på havbunn]] er man bekymret for miljøeffekten dette vil medføre. Her er et unikt [[økosystem]] med et spesielt dyrelivet ved de aktive varme kildene. Dyrelivet i områder hvor undervannsventilene ikke lenger er aktive er dårlig kjent og hvordan det påvirker fisk og annet liv i havet er usikkert. Havbunnen vil bli knust opp og hvor store utslipp av lagret [[karbon]] og [[Karbondioksid|CO2]] som vil slippe ut er usikkert. Støy, vibrasjoner og lys fra utvinningen kan også påvirke livet og forurensing ved utslipp av kjemikalier, avfallsprodukter og partikler fra gruvedriften kan forurense havmiljøet, også langt unna selve inngrepene.
Det har vært en rekke miljøkatastrofer i forbindelse med gruvedrift. En av de verste miljøkatastrofene forårsaket av mennesker er [[Ok Tedi gruven|Ok Tedi]] utslippet av rundt to milliarder tonn ubehandlet gruveavfall. Det forårsaket alvorlig skade på miljøet langs 1000 km av [[Ok Tedi]] elven og [[Fly (elv)|Fly]] elven i [[Papua Ny-Guinea]] mellom 1984 og 2013. 50 000 mennesker mennesker langs elven ble skadelidende når frukt og dyr fikk i seg høye verdier av giftige stoffer. I 2000 forurenset 100 000 tonn [[cyanid]] elvene [[Someș|Someş]], [[Tisza]] og [[Donau]], det drepte opptil 80 % av livet i vann i noen av de berørte elvene. Forurensningen kom fra en gruve ved [[Cyanidutslippet ved Baia Mare 2000|Baia Mare]] i [[Romania]]. Ulykken er kalt den verste miljøkatastrofen i Europa siden [[Tsjornobyl-ulykken|Tsjernobyl]].<ref>{{Kilde www|url=http://atimes.com/oceania/AH13Ah01.html|tittel=Asia Times: BHP admits Ok Tedi mine is environmental disaster|besøksdato=2024-04-08|dato=2000-09-25|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2000-09-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20000925131337/http://atimes.com/oceania/AH13Ah01.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/642880.stm|tittel=BBC News {{!}} EUROPE {{!}} Death of a river|besøksdato=2024-04-09|verk=news.bbc.co.uk}}</ref>
På [[Filippinene]], i øyprovinsen [[Marinduque]], rant giftig avfall ut i [[Makulapnit-Boac]] elven og førte til at drikkevanns forurensning, drepte fisk og reker, også store dyr omkom, avlinger, vanningskanaler og elven ble ødelagt. Dette førte til at over 400 familier måtte flytte. I 2015 rant elleve tusen kubikkmeter forurenset vann fra [[Gold King]] gruven, vannet inneholdt tungmetaller som [[kadmium]] og [[bly]], og andre giftige elementer, som arsen, [[beryllium]], [[sink]], jern og kobber ned i [[Cement Creek]], en sideelv til [[Animas]] elven og en del av [[San Juan (elv i Colorado)|San Juan]] elven i [[Colorado]]. I 2015 kollapset også en [[Dam (innsjø)|dam]] i [[Germano]] gruven i [[Brasil]] å mer enn 33 millioner kubikkmeter med gruveavfall kom som en flodbølge nedover dalen, drepte 18 mennesker og forurenset den frodige dalen. Også i Skandinavia har det vært miljøulykker som i 2000 da cirka 1,6 millioner kubikkmeter vann med stort innhold av kobber rant ut fra [[Aitikgruve|Aitikgruven]], i Sverige, og ned i vassdragene [[Leipojoki]] og [[Vassaraälven]]. Det var også en stor lekkasje i [[Finland]] ved nikkelgruven [[Talvivaara]] i 2012 og 250 000 kubikkmeter forurenset væske rant ut. Væsken fra gipsavfallsdammen inneholdt nikkel, uran og andre giftige metaller. I Norge har det vært flere avrenninger med forurenset vann fra nedlagte gruver.<ref>{{Kilde avis|tittel=How are they going to clean up that Colorado mine spill?|url=https://www.csmonitor.com/Science/2015/0813/How-are-they-going-to-clean-up-that-Colorado-mine-spill|avis=Christian Science Monitor|besøksdato=2024-04-08|issn=0882-7729}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.bd.lst.se/publishedObjects/10000872/6_01.pdf|tittel=Wayback Machine|besøksdato=2024-04-08|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2004-11-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20041102172559/http://www.bd.lst.se/publishedObjects/10000872/6_01.pdf|url-status=unfit}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://yle.fi/a/3-6569276|tittel=New waste leak at Talvivaara|besøksdato=2024-04-08|dato=2013-04-08|språk=en|verk=News}}</ref>
== Gruveulykker ==
:''Se utdypende artikkel'': [[Gruveulykke]]
Gruvearbeid er et farlig yrke og årlig omkommer flere tusen på jobb. Gruveulykker kan ha mange årsaker som lekkasje av giftig [[gass]] slik som [[hydrogensulfid]] eller eksplosiv naturgass spesielt [[damp]] eller [[metan]], [[Kullstøv|støveksplosjoner]], gruvekollaps, gruvedrift-indusert [[jordskjelv]], [[flom]] eller mekanisk feil pga. feilbruk eller feilfunksjon på gruveutstyr. Myndighetenes krav til [[Helse, miljø og sikkerhet|HMS]] varierer enormt fra land til land, [[Tyrkia]] er verst i [[Europa]] og [[Kina]] er verst i verden når det gjelder gruveulykker. De forskjellige gruveselskapene har også forskjellige holdninger til sikkerhet, grådighet gjør at enkelte selskaper ikke ønsker å bry seg om manglende sikkerhet. Arbeider får ofte manglende eller ingen sikkerhetsopplæring, det blir også leid inn meget rimelig arbeidskraft fra underleverandører. Det er også høye mørketall fordi mange ulykker forgår ved illegale gruver og aldri blir rapportert.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/verdens-farligste-yrke-1.11717241|tittel=Verdens farligste yrke|besøksdato=2024-04-09|dato=2014-05-14|fornavn=Karoline Kvellestad|etternavn=Isaksen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
[[Kings Bay-ulykken]] i [[Ny-Ålesund]] på [[Svalbard]] i 1962 er den mest kjente gruveulykken i Norge. Det var en gasseksplosjon hvor 21 arbeidere omkom. Før ulykken i 1962 hadde det vært flere ulykker hvor til sammen 49 arbeidere hadde omkommet, de største ulykkene var i 1948 hvor 15 arbeider omkom og i 1952 hvor 9 arbeider omkom.
Det har vært en lang, lang rekke av gruveulykker og mange av dem med et stort antall omkommende. Monongah gruvekatastrofe i [[Vest-Virginia|Vest Virginia]] i 1907 hadde et offisielle dødstallet på 362 arbeidere. Under [[andre verdenskrig]], i 1942, omkom over 1500 mennesker i en kullstøv-eksplosjon ved Benxihu kullgruven i [[Liaoning]] provinsen, i Kina. Kullstøv-eksplosjon har det vært mange av i Kina, også i 1960 ved Laobaidong gruven i [[Datong (Shanxi)|Datong]] hvor 682 omkom. Minst 82 gruvearbeidere omkom etter å ha pustet inn giftige gasser fra en brann i gruven i [[Gruveulykken i Sør-Afrika 2009|Harmony Gold i 2009]], Sør-Afrika. Den verste gruveulykken noensinne i Tyrkia var i 2014 hvor 301 arbeidere omkom i Soma gruven. I 2015 omkom minst 116 gruvearbeidere i et [[jordskred]] i Hpakant jadegruven i [[Myanmar]], i 2019 omkom 4 gruvearbeidere og 2 redningsarbeidere i samme gruve og året etter var det et nytt jordskred hvor minst 174 omkom, neste år i 2021 omkom mellom 70 og 100 arbeidere i den samme jadegruven. Dette er bare et meget lite utvalg av de større ulykkene.
== Teknikk ==
[[Fil:Arbeidsstokken, stenbruddet, Bodø - fo30141510160028.jpg|miniatyr|Arbeidere ved stenbrudd, Bodø]]
Rad 70 ⟶ 127:
[[Fil:023 skeidejenter.jpg|miniatyr|Skeidejenter ved Flåt Nikkelgruve, 1910]]
[[Fil:The old melting hut casting of copper ingots.jpg|miniatyr|Smeltehytta, støping av kobberbarrer, Sulitjelma]]
▲[[Fil:Slagg.JPG|thumb|Slag fra slagghaugene til Røros Kobberverk]]
[[Fil:2019 Bingham Canyon Mine 04.jpg|miniatyr|Det største dagbruddet i verden Bingham Canyon Mine]]▼
=== Bryting ===
Man brukte først [[Hakke|hakker]], [[Kile|kiler]] og [[spett]] men sener ble [[fyrsetting]] vanlig.
I enkelte [[utviklingsland]] brukes ennå mye manuelt arbeid og [[Helse, miljø og sikkerhet|sikkerheten]] er ikke prioritert slik at det er en høy ulykkes frekvens og store helseskader.
Rad 93 ⟶ 148:
[[Fil:Folldal Gruver – Vinsj 28 BG.jpg|miniatyr|Gruvelokomotiv, Folldal gruver]]
[[Fil:Bergmannshallen, Olavsgruva, Røros (395).jpg|miniatyr|Bergmannshallen, Olavsgruva, Røros]]
▲[[Fil:2019 Bingham Canyon Mine 04.jpg|miniatyr|Det største dagbruddet i verden Bingham Canyon Mine]]
▲[[Fil:Bergverksmuseet.JPG|thumb|Fra [[Norsk Bergverksmuseum]], Kongsberg|right]]
[[Fil:Sandvik TH 545i - Ystad - 2022.jpg|miniatyr|[[Dumper|Gruvedumper]]]]
[[Fil:Rantaväylän tunnelityömaa, Santalahti 04.jpg|miniatyr|[[Borerigg]]]]
[[Fil:Garzweiler surface mine Bucket-wheel excavator 2019 1.jpg|miniatyr|Gruve gravemaskin]]
[[Fil:Schaufelradbagger̠Welzow2.jpg|miniatyr|Skovlene (grabbene) på en gravemaskin]]
Nedenfor finnes noen sentrale tekniske begrep eller uttrykk som brukes i gruvedriften. Noen av uttrykkene kan være lokale varianter som kun har vært (eller er) brukt i spesielle områder av landet.▼
[[Fil:Rheinbraun 757 O&K AEG & PHB Weserhutte.JPG|miniatyr|En selvgående mellom-transportør henter opp overskuddsmassen fra et transportbånd og mater en større selvgående transportør med en roterende overbygning og utløpsbom for å deponere massen]]
[[Fil:Jade Mine.jpg|miniatyr|Jadegruve i Myanmar, 2018]]
▲Nedenfor finnes noen sentrale tekniske begrep eller uttrykk som
Kilde: Bjørn Ivar Berg, Gruveteknikk ved Kongsberg Sølvverk 1623 – 1914 og Bergverkshistorie.no<ref>{{Kilde www|url=https://www.museumnord.no/ballangen/tekniske-begrep-innenfor-gruvedrift/|tittel=Tekniske begrep innenfor gruvedrift – Museum Nord|besøksdato=2021-01-01|språk=nb-NO|arkiv-dato=2021-01-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210120153514/https://www.museumnord.no/ballangen/tekniske-begrep-innenfor-gruvedrift/|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bergverkshistorie.no/Dokument/Om-Nettstedet|tittel=Bergverkshistorie - Bergverk - Historie - Om Nettstedet|besøksdato=2024-03-24|verk=www.bergverkshistorie.no}}</ref>
Rad 187 ⟶ 245:
* '''Svartkobber''' (av tysk schwartzkupfer) - Mellomprodukt av litt sprøtt, forurenset kobber fra svartkobbersmeltingen.
* '''Synk, avsynkning''' - Drift som fører nedover i gruva (ty. Gesenk). I forhold til ‘sjakt’ brukes ‘synk’ om selve brytningsstedet i bunnen, og om mindre drifter nedover, mens en ferdigdrevet synk som står i forbindelse med andre drifter gjerne betegnes som sjakt, selv om ordet ‘synk’ også kan brukes om større sjakter.
==Råstoffer==
De mineralske [[råvare|råstoffer]] som bergindustrien utvinner er:
Rad 271 ⟶ 328:
* [[Norsk bergindustrihistorie]]
* [[Dagbrudd]]
* [[Underjordisk gruvedrift]]
* [[Bergmester]]
* [[Norsk Bergverksmuseum]]
Rad 281 ⟶ 339:
* J.A.W. Bugge: ''Metal mineral resources of Norway. In J. Låg (red.):''Basis of accounts for Norway's natural resources''. Nor. Vidensk. Akad., Universitetsforlaget 1982.
* H.O. Christophersen: ''Fra jernverkenes historie i Norge''. Grøndahl & Søn, Oslo 1974.
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}
| |||