Runebomme: Forskjell mellom sideversjoner

Runebomma har hatt en viktig plass innenfor gammel samisk [[Kult|kultus]]. Den ble blant annet brukt som et redskap for [[Sjamanisme|sjelereiser]]. [[Noaidi|Noaid]]en, ofte omtalt som den samiske sjamanen, slo på skinnet med en [[runebommehammer]]. Dersom noaiden gikk over i [[transe]] (her: [[Dvale|dvaletilstand]]), ble bommatromma lagt over noaiden med skinnet ned. Så vandret noaidens [[Ganding|''gand'']] (sjel og bevissthet) ut av kroppen og besøkte åndeverdenen eller andre steder. Instrumentet kunne også brukes til å [[Spådomskunst|spå]] med. Det ble da lagt en eller flere [[viser (runebomme)|visere]] på trommeskinnet og ettersom det ble slått på rammen eller på skinnet med hammeren, beveget viseren (viserne) seg. Svaret ble utledet av hvilke motiv viseren (viserne) reiste over / stoppet ved. Runebomma er i senere år revitalisert som [[musikkinstrument]].

''Runebomme'' (dialektisk «runebumba») er sammensatt av «[[Runer|rune]]» og «[[bomme]]». ''Bomme'' (''bumba'') er det [[Norrønt (språk)|norrøne]] navnet på [[tromme]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008093012001|tittel=Ordbog over det gamle norske Sprog|etternavn=Fritzner|fornavn=Johan 1812-1893|dato=1867-01-01|utgiver=Feilberg & Landmark|utgivelsessted=Kristiania}}</ref> Det er et urgammelt [[lydord]] som betegner «hul, dump lyd»/«støy».<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=tzU3RIV2BWIC|tittel=Encyclopedia of Indo-European Culture|etternavn=Adams|fornavn=Douglas Q.|dato=1997-01-01|utgiver=Taylor & Francis|isbn=9781884964985|språk=en}}</ref> Ordet dukker opp i utallige varianter i ymse beslektede og mindre beslektede språk. (Her tilføyes at ''tromme''/''trumba'' på [[norrønt]] ble brukt om [[Trompet|trompet-]] og [[Lur|lurinstrumenter]], ikke om [[Slagverkinstrument|slagverksinstrumenter]].) [[Runer|Rune]] betyr opprinnelig «(religiøs) hemmelighet» på norrønt, på [[germanske språk]] generelt, og på [[Keltiske språk|keltisk]].(Rune i betydningen «[[bokstaver]]» er sekundært/moderne; det gamle ordet for «skrifttegn» var ''stafr'' (som i «bokstav»), ikke «runer»).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050600046|tittel=Våre arveord: etymologisk ordbok|etternavn=Bjorvand|fornavn=Harald 1942-|etternavn2=Lindeman|fornavn2=Fredrik Otto 1936-|dato=2000-01-01|utgiver=Instituttet for sammenlignende kulturforskning|isbn=8270993190|utgivelsessted=Oslo}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062106056|tittel=Fra Ågedal til Setre: sentrale runeinnskrifter fra det 6. århundre|etternavn=Grønvik|fornavn=Ottar 1916-2008|dato=1987-01-01|utgiver=Universitetsforlaget|isbn=8200184366|utgivelsessted=Oslo}}</ref> Her nevnes det gamle samiske [[Verb|verbet]] ''runam'' (i [[Imperativ|presens imperativ]] ''runa'') som betyr «å brumme» og som [[Metafor|metaforisk]] ble brukt om «å gråte sakte» ([[Knud Leem]], 1768), og det [[Finsk|finske]] [[Substantiv|substantivet]] ''runo'' som betyr «sang».

Av moderne betegnelser kan nevnes «sjamantromme»<ref name="LP10">Pareli 2010</ref>, «noaidetromme», «sametromme»<ref name="VSM">[http://www.saivu.com/web/index.php?sladja=77&vuolitsladja=85&giella1=nor Tromma] {{Wayback|url=http://www.saivu.com/web/index.php?sladja=77&vuolitsladja=85&giella1=nor |date=20141108131357 }} fra nettutstillingen «Samisk tro og mytologi»; [[Varanger Samiske Museum]]</ref> og «seremonitromme». Jamfør svenskene som i dag bruker ''shamantrumma, nåjdtrumman, den samiska trumman'',<ref name="RKHR">Kjellström & Rydving 1998</ref> ''ceremonitrumma'', eller bare ''trumman'',<ref name="SAMERSE">[http://www.samer.se/1209 Trumman] {{Wayback|url=http://www.samer.se/1209 |date=20141103005539 }}; samer.se</ref> avhengig av sammenheng.

Kildene til kunnskap om runebommene (og bruken av dem) er et vidt og sammensatt felt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.love.is/roald/kildeskrifter.html|tittel=Samiske kildeskrifter|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2013-10-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131029204022/http://www.love.is/roald/kildeskrifter.html|url-status=yes}}</ref> I det følgende presenteres noen av de viktigste skriftlige kildene i to kategorier. Den første kategorien omfatter beretninger og annen informasjon nedfelt i bøker, rapporter og annet skrevet av [[geistlige]] og [[Intellektuell|intelektuelle]]. Den andre omfatter beretninger der samer selv forteller, direkte eller inndirekte – for eksempel i rettsprotokoller/referater fra [[Hekseprosessene|trolldomsprosesser]].

Den eldste kjente skriftlige kilden som omtaler tromme i Norden er ''[[Historia Norvegiæ]]'', skrevet under andre halvdel av 1100-tallet, sannsynligvis av en norsk geistlig.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015071308003|tittel=Nytt lys over Historia Norwegie: mot en løsning i debatten om dens alder|etternavn=Ekrem|fornavn=Inger 1938-|dato=1998-01-01|utgiver=Universitetet i Bergen, IKRR, Seksjon for gresk, latin og egyptologi|isbn=8291626057|utgivelsessted=Bergen}}</ref> Her skildres en runebomme, bruken av tromma og sjelereiser (''gandreid''). Snaut 400 år senere skildrer [[Gøterne|gøten]] [[Olaus Magnus]] (1490-1557) en beslektet bruk av tromma i [[Historia de Gentibus Septentrionalibus|''Historia de Gentibus Septentrionalibus'']] (''De nordiske folkenes historie''), utgitt på latin i 1555 og senere på andre språk.

På norsk side arbeidet [[Hans H. Lilienskiold|Hans Lilienskiold]] (ca. 1650–1703). Lilienskiolds rikt illustrerte manuskripter ''Finnmarkens beskrivelse'' og ''Speculum boreale'' (Nordspeilet), behandler blant annet runebomma og bruken av den. [[Isaac Olsen]] (ca. 1680–1739) var lærer i samiske områder fra 1703; han ferdigstilte sommeren 1717 ''Om Lappernes Afguderier og Vildfarelser'' – et av de viktigste kildeskriftene til å forstå tradisjonell samisk kultur. Misjonsarbeidet til [[Thomas von Westen]] (1682–1727) og hans medarbeidere er kildedannende fra 1716. Westen fikk aldri ferdigstilt noe skriftlig arbeid, men notatene hans ''Epitomes Historiæ Missionis Lapponicæ'', er utnyttet av flere. Blant annet bygger ''Finnemisjonens historie 1728–30'' av [[Hans Skanke]] (1679–1793) og ''Afhandling om de Norske Finners og Lappers Hedenske Religion'' av [[Erik Johan Jessen]] (1705-83) på Westens notater. Av andre Westen-partnere nevnes [[Jens Kildal]] (1683–1767) som skrev ''Afguderiets dempelse'' og [[Johan Randulf]] (1686–1735) som sto bak det såkalte ''Nærøy-manuskriptet''. Deres beretninger er dels ment som håndbøker for samemisjonens medarbeidere, og dels dokumentasjon for oppdragsgivere og allmennhet i København. Til slutt nevnes Knud Leems omfattende og nøyaktige arbeider. Selv om Leem ikke opplevde runebomme i aktiv bruk, gir hans [[Topografi|topografiske]] verk ''Beskrivelse over Finmarkens Lapper'' (1767) relevante opplysninger.

Referatene etter trolldomsprosessene mot nordsamen Kvive Bårdsen (1627), lulesamen Lars Nilsson (1691) og nordsamen [[Anders Paulsen]] (1691–92) gir spennende kunnskap om den samiske tromma. De ble alle dømt til døden fordi de eide/brukte runebomme. Materialet etter Paulsen-prosessen er særdeles verdifullt: «De usedvanlig detaljerte nedtegnelsene i tingboka (justisprotokollen) sammen med andre dokumenter viser at lokalmyndighetene har gått grundig til verks. De har tatt tak i problemkomplekset ikke bare ut fra oppfatninger om religiøs synd og kriminalitet, men også ut fra en genuin faglig interesse.»<ref>{{Kilde www|url=http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/910/article.pdf?sequence=1|tittel=HARMLØS DISSENTER ELLER DJEVELSK TROLLMANN? Trolldomsprosessen mot samen Anders Poulsen i 1692|besøksdato=|forfattere=Rune Hagen|dato=|forlag=|sitat=}}</ref><ref>[http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1238-en-runebomme-pa-rettens-bord.html En runebomme på rettens bord], artikkel hos Norgeshistorie.no</ref> Ifølge nedtegnelsene etter prosessen mot lulesamen Lars Nilsson brukte Nilsson tromma som et av flere tiltak for å forsøke å vekke til live sønnesønnen som hadde druknet.<ref>Karin Granqvist. «Till vem ger du din själ, berättelsen om Lars Nilsson på liv och död». I: ''Fordom då alla djur kunde tala… – samisk tro i förändring''. Redigert av Åsa Virdi Kroik. Rosima förlag, 2001. ISBN 91-973517-1-7.</ref> Den eldste av de tre kildene, nordsamen Kvive Bårdsen, forteller litt generelt om «runnebommen» og om bruken av den som spådomsapparat. I referatet etter Bårdsen-prosessen omtales instrumentet stort sett som «bommen».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104100|tittel=Trolldom og ugudelighet i 1600-tallets Finnmark|etternavn=Lilienskiold|fornavn=Hans Hanssen ca. 1650-1703|etternavn2=Hagen|fornavn2=Rune Blix|etternavn3=Sparboe|fornavn3=Per Einar 1942-|dato=1998-01-01|utgiver=Universitetsbiblioteket i Tromsø|isbn=8291378193|utgivelsessted=Tromsø}}</ref>

[[Vefsn]]-samen [[Lars Olsen]] (1826–1892) nedtegnet i 1885 minner fra barndommen. Lars Olsen skriver om bruk av runebomme rundt 1836, og da spesielt hans onkels tromme: [[Bindalstromma]]. Han forteller blant annet at han (og de andre barna) dristet seg til å prøve bommatromma når de gamle var ute. Olsens skildring regnes for å være den eneste førstehåndberetning om tradisjonell bruk av runebomme.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011012506057|tittel=Noaidier og trommer: samiske religiøse tradisjoner fra vår nære fortid|etternavn=Bjørklund|fornavn=Ivar 1949-|etternavn2=Kalstad|fornavn2=Johan Albert 1946-2008|dato=1997-01-01|utgiver=Tromsø museum, Universitetet i Tromsø|utgivelsessted=Tromsø}}</ref>

=== Selve bommatromma ===

Fra et [[Musikologi|musikologisk]] perspektiv er runebomma et [[Liste over musikkinstrumenter|musikkinstrument]]. Runebomma er en [[oval]] (eller eggformet) tromme med nære og fjerne slektninger over store deler av kloden. Til trommeskinn ble det helst brukt ugarvet reinskinn. Samen Lars Olsen fra [[Vefsn]] fortalte at det ble brukt skinn fra halsen av en reinkalv, fordi det var passe tykt.<ref name="LP10" /> Størrelsen varierer: «Den minste som kjennes er 22,2 cm lang og 17,8 cm bred. Den største er 85 cm lang og 35 cm bred. Fra kristningstiden i den finske lappmarken på 1600-tallet er det nevnt trommer så store at de ikke kunne føres bort, men måtte brennes på stedet.»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007053100017|tittel=Samene: emner og oppslag|etternavn=Steen|fornavn=Adolf 1906-1970|dato=1967-01-01|utgiver=Sami varas/Norges samemisjon|utgivelsessted=Trondheim}}</ref>{{Dobbeltbilde|right|Sami drum from lule lappmark bottom.jpg|160|Freavnantjahke gievrie Koch 2005 04.TIF|200|Til venstre undersiden av en skåltromme. Til høyre undersiden av en rammetromme (FrøyningsfjelltrommaFolldalstromma), med vedhengene samlet.}}Konstruktivt skilles det mellom to ulike trommetyper:<ref name="RKHR" />

* '''Skåltrommetypen''' består av en skål uthult av en [[rirkule]]. Furu-rirkuler er vanligst, men det er også eksempler på skåltrommer gjort av gran-rirkuler. [[kobber|Kopper]] ser også ut til å ha vært brukt. Tromma omtalt av [[Olaus Magnus]], er etter alt å dømme en skåltromme av kopper. Det finnes også en troverdig beretning fra 1800-tallet om en kopperskåltromme.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072508029|tittel=To runebommer|etternavn=Steen|fornavn=Adolf 1906-1970|dato=1960-01-01|utgiver=S.n.Eget forlag|utgivelsessted=Kristiansand S}}</ref> Trommeskinnet på de bevarte skåltrommene er festet til en utstikkende kantlist med en spesiell type søm som består av feste- og en kanttråd av sene.

<u>Viserne</u> (nordsamisk ''vuorbi, bajá'' eller ''árpa'', sørsamisk ''viejhkie'') er laget av metall eller bein, en sjelden gang (også) av tre. Viserne var sentrale når tromma ble brukt til spådom.

<u>Vedhengene</u> er lærreimer festet til ramma eller til bunnen av tromma. Til disse er det igjen festet biter av metall eller horn/bein. Vedhengene gav tromma kraft og lyd. På enkelte trommer er det penisbein fra bjørn og rev blant vedhengene.<ref name="M38" /> Eieren av [[FrøyningsfjelltrommaFolldalstromma]], Bendix Andersen Frøyningsfjell, forklarte i 1723 til Thomas von Westen at «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.»<ref name="Q1903">Anonym hos Qvigstad 1903</ref>

<u>Bjørnestiftene</u> er stifter av tinn festet til trommeramma. Ernst Manker påviser bjørnestifter på 13 trommer.<ref name="M38" /> På FrøyningsfjellbommaFolldalstromma var det 11 små stifter av tinn i korsform; Frøyningsfjell forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.»<ref name="Q1903" />

[[Fil:Sami drum distribution of types geography.svg|miniatyr|320px|En grunnleggende typologi over utbredelse av motivtyper på trommene. Samme inndeling er med små variasjoner brukt av [[K.B. Wiklund]] (1930), [[Ernst Manker]]<ref name="M38" /> og Kjellström & Rydving<ref name="RKHR" />.]]Skinnet på de 70-80 inntakte trommene er dekorert med en maling (grøt/saft) framstilt av [[oreslekten|orebark]].<ref name="AS12" /><ref name="M38" /> De påmalte figurene, symbolske framstillingene og motivstrukturene, er primærkilder til samisk religion og kultus. Dessuten gjenspeiler de eierens og hansderes families verdensbilde, både i religiøs og i praktisk, næringsmessig forstand.<ref name="AW01">Westman 2001</ref>

Ingen trommer har samme samling av motiver.<ref name="HM07">Mebius 2007</ref> Hver eier valgte motiv fra sin egen forestillingsverden.<ref>[[Louise Bäckman]]: «tecknade utifrån sin egen föreställingsvärld», sitert hos Kroik 2007</ref> Tromma omtalt i ''Historia Norvegiæ'', med motiver av «hvaler, reinsdyr med seletøy og ski og til og med en liten båt med årer»<ref name="histno">[http://www.love.is/roald/histnorvegia.htm Utdrag fra Historia Norvegiæ] {{Wayback|url=http://www.love.is/roald/histnorvegia.htm |date=20131031080520 }} på Roald E. Kristiansens nettside ''Samisk religion''.</ref> må ha tilhørt en [[sjøsamer|sjøsame]]. [[FrøyningsfjelltrommaFolldalstromma]] er en annen tromme som ved avbildning av båter gjenspeiler at fiske og sjørettet virksomhet var en del av sørsamenes næringsgrunnlag.<ref>Håkon Hermanstrand. [https://blogg.forskning.no/i-grenseland-sorsamisk-i-midt-norge/sorsamer-lofoten-og-kysten/1220455 Sørsamer, Lofoten og kysten]; forskning.no, 17.8.2018</ref> Den lulesamiske tromma på bildet til høyre gjenspeiler en eier som antagelig livnærte seg som jeger og fisker, og i mindre grad av reindrift.

# Bevarte trommer som er forklart av eierne. I denne gruppa finnes bare to trommer: Anders Paulsens tromme og FrøyningsfjelltrommaFolldalstromma.

Rydving (og Kjellström) har vist at både [[:File:SámiOlaus mythologyStephani shaman drum Samisk mytologi schamantrumma 008.pngGraan|OlovOlaus Graans tromme]] fra Lycksele<ref name="RKHR" /> og FrøyningsfjelltrommaFolldalstromma<ref name="R07">Rydving 2007</ref> har blitt åndeliggjort gjennom Mankers tolkninger: Hvis man sammenligner tolkningene framgår det hvordan Graan først og fremst forholdt seg til næringsvirksomhet og Manker til overnaturlige vesen. Dette gjenspeiler problemene med å tolke trommebildene.<ref name="RKHR" /> De figurene som Graan forklarte som snøvær, et skip, regn og en ekorn-skog tolkes av Manker som vindguden Biegkålmaj, et båtoffer, en vær-gud og (blant flere forslag) som en skogs-ånd.<ref name="R07" /> På FrøyningsfjelltrommaFolldalstromma blir et motiv som eieren forklarer som «Finnen kiører i sin Kirritz (akja) med Rinsdyr for», tolket av Manker som «Kanskje bare en vanlig sledekjøring, men det er ikke urimelig å anta at vi her har noaiden, trommens eier, på viktig ærend i åndeverdenen». Motsatt ser det ut til at eieren Bendik Andersen underkommuniserte tre figurer som vanligvis kan gjenkjennes som mødregudinnene, når han forklarer dem som «De Mands-Personer som vogter Rinsdyrene».

I de sørsamiske områdene ser det ut til at de fleste [[husholdning]]ene på 1700-tallet hadde hver sin tromme som husfaderen kunne konsultere.<ref name="RK12">Kristensen 2012</ref> Forskernes forklaring på dette er at tromma i enkelte områder ble «demokratisert».<ref name="RKHR" /> De sørsamiske motivene og motivstrukturen bygger opp under en slik forståelse.

Den samiske omgansskolelæreren og misjonæren Isaac Olsen nevner også ulike funksjoner, blant annet skildrer han runebomma som et slags jaktredskap. Runebommeutøveren Anders Paulsen nevner en rekke formål, for eksempel kunne runebomma være til gavn for fødende kvinner. Mange kilder beskriver tromma som et redskap brukt til [[Ganding|''gand'']] og ''gandreid''.

Sjelereiser var noaidens arbeidsfelt. Noaiden kunne gjennom ulike virkemidler, for eksempel ved å slå rytmisk og intenst på en runebomme, sette seg selv i transe- og dvaletilstand. (Runebomme var ikke nødvendig for å oppnå transe/dvale, men et godt verktøy.) Mens noaiden lå som død kunne noaidens sjel og bevissthet (noaidens gand) reise av gårde «... til å hente eller avdekke ønskte eller løynde ting og til å slåst med andre åndeskapningar eller menneske ... ».<ref>{{Kilde www|url=http://eldar-heide.net/Publikasjonar%20til%20heimesida/Heide-Gand-seid-andevind.pdf|tittel=Gand, seid og åndevind|besøksdato=|forfattere=Eldar Heide|dato=2006|forlag=|sitat=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160924003636/http://eldar-heide.net/Publikasjonar%20til%20heimesida/Heide-Gand-seid-andevind.pdf|arkivdato=2016-09-24|dødurl-lenkestatus=jadød}}</ref>

I [[Historia Norvegiæ|''Historia Norvegiæ'']] skildres to noaider som etter tur galdrer og danser med runebomme for så å falle omkull. Dermed reiser deres ''gandus'' [latinisert form av ''gand''] av gårde og sloss mot fiendeånden.<ref name="histno" /> Formålet er å vekke til live en (tilsynelatende) død kvinne. Den første noaiden dør i møte med fiendeånden, mens den andre gjennomfører forsettet og kommer tilbake med livet i behold ... og kvinnen reiser seg frisk og sund.

[[Isaac Olsen]] (1717) skriver at noaiden «falder i En Dvalle lige som død og bliver svart og blaa i ansigtet, og mens hand saa liger som død, da kand hand forrette saadant, og mange som er nær død, og siunis som død for menniskens øyen, de kand blive straxt frisk igjen paa samme timme, og naar hand liger i saadan besvimmelse eller Dvalle, da kand han fare vide om kring og forretter meget og kand fortælle mangfoldigt og undelige ting, naar hand opvogner, som hand haver seet og giort, og kand fare vide om landene og i mange steder og føre tidende derfra og føre vise tegen og mercke med sig der fra naar hand er beden der om, og da farer hand og saa i strid i mod sine modstandere og kampis som i En anden verden, indtil at den Ene har lagt livet igien, og er over vunden»<ref>[http://www.love.is/roald/iolsen.html Utdrag fra ''Relation om lappernes vildfarelser og overtro''] {{Wayback|url=http://www.love.is/roald/iolsen.html |date=20080411062809 }} (1715) på Roald E. Kristiansens nettside ''Samisk religion''.</ref>

Av kildene går det fram at spådom var noe mange drev med (ikke bare noaiden). Samuel Rheen skriver at mange samer, men ikke alle, brukte runebomma til spådom. Lars Levi Læstadius skriver i ''[[Fragmenter i Lappska Mythologien]]'' (1840–45) at «Lappen brukade Spåtrumman som ett orakel, hvilket han icke försummade, att rådfråga, så ofta någonting viktigt var å färde. Det var ungefärligen som att spå i kort, nyttja slagruta eller dylika. Ty ick må man tro, att hvarje Lapp, som hade Spåtrumma, var Trollkarl.»<ref>Her sitert etter Hans Mebius. ''Bissie, studier i samisk religionshistoria''. Jengel förlag, 2007. ISBN 91-88672-05-0</ref>

Når tromma ble brukt til å spå med, ble det lagt én eller flere visere på skinnet. Viseren (viserne) «beveget seg rundt på trommeskinnet og var innom de ulike figurene som var tegnet inn. noaiden tolket så gudenes vilje ut i fra figurene ringen var innom, og hvor den til slutt stanset.»<ref>Aage Solbakk. «Samisk mytologi og folkemedisin = Noaidevuohta ja álbmotmedisiidna = Sámi mythology and folk medicine». I: ''Árbevirolaš máhttu ja dahkkivuoigatvuohta = Tradisjonell kunnskap og opphavsrett''. Utgitt av Sámikopiija, Karasjok, 2007. ([http://www.samikopiija.org/govat/doc/art_aas.pdf pdf])</ref> Denne typen bruksformer er beskrevet for tidligere nevnte Bindalstromma og FrøyningsfjelltrommaFolldalstromma – og for [[Runebomma fra Velfjord]]. Her tilføyes at runebomme er et av flere mulige spådomsredskaper innen den samisk kulturen.

Fire av de fem siste trommene som er funnet er fra sørsamisk område<ref>Birgitta Berglund. «Recently Discovered Gievrie (South-Saami Shaman Drums) – Contexts, Meanings and Narratives». I: ''Acta Borealia: A Nordic Journal of Circumpolar Societies''; nr 2, 2005. Drøfter funnene i 1969, 1993 og 1997</ref><ref>Birgitta Berglund. «Shamanism and material culture in the northern circumpolararea, brought to the fore by some newly discovered South-Saami Drums with accessories in the Norwegian Mountains»: I: ''A Circumpolar reappraisal : the legacy of Gutorm Gjessing (1906-1979): proceedings of an international conference held in Trondheim, Norway, 10th-12th October 2008''. Edited by Christer Westerdahl. Oxford, Archaeopress, 2010. ISBN 978-1-4073-0696-4</ref>: Runebomma fra Velfjord ble funnet i 1969.<ref name="ÅVK07" /><ref>[http://digitaltmuseum.no/things/del-av-samisk-runebomme-velfjord-1969/NF/NF.14135-002 Del av samisk runebomme. Velfjord 1969]; digitaltmuseum.no</ref><ref name="HV88">Herlaug Vonheim. «Runebommen fra Velfjord». I: ''Årbok for Helgeland'' 1988. Opptrykt i ''Ottar'' nr. 4, 1997</ref> Ved Røyrtjønna i [[Nærøy]] ble det i 1993 funnet en ramme, sammen med to hornbiter som kan ha vært en hammer og/eller visere<ref name="BB04" /><ref>Maja Dunfjeld. «Gievrie – en samisk kulturskatt, tromma fra Nærøy». I: ''Njaarke : tjaalegh Harranen Giesieakademijeste''. Harran, 2007. ISBN 978-82-997763-0-1 (Skrifter fra Sommerakademiet på Harran; 1)</ref>. I [[Visten (Nordland)|Visten]] i [[Vevelstad]] ble det i 1997 funnet en intakt treramme, hammer, viser og et skinnstykke som kan være trommeskinnet eller en pose til oppbevaring<ref name="BB04">Berglund 2004</ref>. I [[Røyrvik]] ble det i 2010 funnet rester av en treramme med alle tydelige tegn på at det hadde vært del av en runebomme.<ref>«Unik sjamantromme funnet i Røyrvik»; Trønder-Avisa, 30. oktober 2010</ref><ref>[http://saemiensijte.no/nyheter/sommerutstillinger/ Sommerutstillinger] {{Wayback|url=http://saemiensijte.no/nyheter/sommerutstillinger/ |date=20150618144130 }}; saemiensijte.no, 18. juni 2015</ref><ref>Birgitta Berglund. «Enda en runebomme funnet i fjellet» I: ''Spor'', nr 2, 2011</ref><ref>Elin Kristina Jåma. ''Funnet av gievrie : prosessen fram mot intensjonsavtale''. Masteroppgave i kulturminneforvaltning; NTNU, 2011</ref> En skåltromme ble funnet i Hilleshamn i [[Gratangen]] i 1999, og ble først vist fram på Tromsø museum i september 2017.<ref>[https://uit.no/tmu/aktuelt?p_document_id=537203 Goavddis fra Hilleshamn] {{Wayback|url=https://uit.no/tmu/aktuelt?p_document_id=537203 |date=20171013172705 }}; Tromsø museum, 28.9.2017</ref><ref>[http://www.itromso.no/pluss/2017/09/29/B%C3%A6rplukker-gjorde-unikt-funn-i-en-fjellsprekk-15377919.ece Bærplukker gjorde unikt funn i en fjellsprekk]; iTromsø, 29.9.2017 </ref> I 2017 ble det funnet rester av en runebomme på en [[sockenlapp]]-boplass utenfor [[Järvsö]] i [[Hälsingland]]; det er det sydligste funnet av samiske trommer i Sverige.<ref>[http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=99&artikel=6789306 Unikt fynd från samisk trumma]; Sveriges Radio, 1.10.2017</ref>

== NyereRunebomma forskningsarbeideri dag ==

En milepæl i denutforskningen vitenskapelige innsatsen rundtav runebomma er Ernst Mankers omfattende arbeid ''Die lappische Zaubertrommel'' (2 bind, 1938 og 1950). Manker dokumenterer trommenes historie, deres ytre karakteristiska, i tillegg til å tolke trommenes motiver. Håkan Rydving (2007) har i nyere tid stilt spørsmål ved Mankers tendens til å tolke alle motiv som uttrykk for samisk religion. Et av de nyeste arbeidene er Rolf Christofferssons doktoravhandling ''Med tre röster och tusende bilder. Om den samiska trumman'' (Uppsala universitet, 2010).<ref>{{Kilde www|url=http://journals.lub.lu.se/index.php/STK/article/view/11246|tittel=Rolf Christoffersson, Med tre röster och tusende bilder. Om den samiska trumman|besøksdato=|forfattere=|dato=2014-10-01|fornavn=Torjer|etternavn=Olsen|språk=no|verk=Svensk teologisk kvartalskrift|forlag=}}</ref>

Ved siden av den egentlige forskningen forekommer det en del «mer eller mindre fantasifulla hypoteser om figurerna bestämt hur de tolkats, som när de uppfattats som imitationer av runor och som samiska stjärntecken.»<ref name="R07" /><ref>Rydving viser til Sigurd Agrells ''Lapptrummor och runmagi'' (1934; [httphttps://runeberg.org/lapptrumm/ ebok] hos runeberg.org) og Bo Sommarströms «Ethnoastronomical perspectives on Saami religion» (1987; [http://ojs.abo.fi/index.php/scripta/article/view/576 pdf] {{Wayback|url=http://ojs.abo.fi/index.php/scripta/article/view/576 |date=20141129064858 }}). Pollan (1993) drøfter og vurderer Sommarström mer positivt enn Rydving.</ref>[[Fil:Mari_Boine2_Warszawa_Sep2007b.jpg|miniatyr|[[Mari Boine]] med en moderne tromme. I vår tid brukes tromma både som musikkinstument og som samisk identitetsmarkør.]]

* [[FrøyningsfjelltrommaFolldalstromma]]

* [http://www.norark.no/innsikt/samiske-trommer/ Samiske trommer] {{Wayback|url=http://www.norark.no/innsikt/samiske-trommer/ |date=20171203082854 }}; av Birgitta Berglund; Norark, 6.2.2017

* [http://www.samer.se/1209 Trumman] {{Wayback|url=http://www.samer.se/1209 |date=20141103005539 }}; samer.se