Montenegro: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
Ingen redigeringsforklaring Tagg: Manuell tilbakestilling |
|||
(25 mellomliggende versjoner av 17 brukere er ikke vist) | |||
Linje 11:
| innbyggernavn = Montenegriner, montenegrinsk
| styreform = [[Republikk]]
| leder1t = [[Liste over Montenegros statsoverhoder|President]]
| leder1p = [[
| leder2t = [[Liste over Montenegros regjeringssjefer|Statsminister]]
| leder2p = [[
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
Linje 31:
| fotnoter =
}}
'''Montenegro'''
Landet var en del av den tidligere føderasjonen [[Jugoslavia]], og inngikk fra 2003 til 2006 i unionsstaten [[Serbia og Montenegro]]. Det ble gjennomført folkeavstemning 21. mai 2006 hvor et flertall ønsket at Montenegro skulle bli selvstendig, og selvstendighetserklæringen ble utstedt 3. juni 2006. I statsråd fredag 16. juni 2006 anerkjente Norge Montenegro som selvstendig stat.<ref>Pressemelding (16. juni 2006): [http://odin.dep.no/ud/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/032101-070024/dok-bn.html ''Noreg anerkjenner Montenegro som sjølvstendig stat''], [http://odin.dep.no/smk/norsk/aktuelt/off_statsraad/001001-010305/dok-bn.html Offisielt fra statsråd 16. juni 2006]</ref> Montenegro ble tatt opp som [[FN]]s 192. medlemsland 28. juni 2006.<ref>[http://www.un.org/Overview/growth.htm List of members to the United Nations by joining date]</ref> Den 11. mai 2007 ble landet tatt opp som det 47. medlemslandet i [[Europarådet]].<ref>[https://wcd.coe.int/ViewDoc.jsp?id=1130883&BackColorInternet=F5CA75&BackColorIntranet=F5CA75&BackColorLogged=A9BACE Kommunikasjonsdirektoratet: Montenegro blir Europarådets 47de medlemsstat]</ref> Montenegro ble medlem av [[Nato]] i 2017.<ref>https://www.nato.int/cps/us/natohq/news_144647.htm</ref><ref>https://www.bbc.com/news/world-europe-36311644</ref>
Linje 76:
Montenegro har et uvanlig rikt plante- og dyreliv på et lite område. Bare Biogradsko-nasjonalparken alene har mer enn 220 plantearter, 86 treslag, 10 pattedyr, 200 fuglearter og 350 insektarter.<ref>[http://www.nparkovi.cg.yu/NP%20Biogradska%20gora%20ENG.htm Biogradska Gora nasjonalparks hjemmeside – «Flora» og «Fauna».] {{Wayback|url=http://www.nparkovi.cg.yu/NP%20Biogradska%20gora%20ENG.htm |date=20080609234901 }}</ref>
Montenegros flora tilhører i innlandet den sentraleuropeiske, subboreale sonen, mens kysten har middelhavsvegetasjon. Antallet plantearter anslås til om lag 3 000. [[De dinariske alper]] har typisk sentraleuropeisk gradering fra varmekjær [[løvskog]] i lavlandet ([[ask]], [[bøk]], [[lind]], [[sypresslekten|sypress]], [[peoner]], [[eføy]], [[liljefamilien|liljer]]), via boreal blandings- og [[barskog]] i fjellsidene og høyere elvedaler ([[vanlig edelgran|edelgran]], [[
Ved den store [[Shkodërsjøen]] – den største på Balkan – danner elvedeltaet til [[Morača]] et våtmarksområde som har vern etter [[Ramsar-konvensjonen]]. Her er det et rikt fiskeliv, amfibisk dyreliv, og unike fuglereservater. På sørsiden renner Shkodërsjøen ut i elven [[Bojana]] og skaper et artsrikt, bredt delta- og sumpområde ([[Ada Bojana]]) på grensen til Albania.
Linje 84:
Landets dyreliv er typisk for den tempererte karstvegetasjon, men har meget stor variasjon på grunn av de mange [[mikroklima]]ene og nisjemiljøene. Kysten har mange tørkekjære arter som [[slanger]], [[nordfirfisle|firfisler]] og andre [[amfibier]] er vanlige, i tillegg til et rikt fugleliv.
Innlandet og fjellstrøkene har meget stort dyreliv, med [[brunbjørn]] (''Ursus arctos'') og sannsynligvis [[gaupe]]<ref>[http://www.lcie.org/res_pops_balkan.htm Large Carnivorous Initiative for Europe, ''Balkan region''.] {{Wayback|url=http://www.lcie.org/res_pops_balkan.htm |date=20081205080448 }}</ref>, [[grevling]], [[hjort]], [[muldvarper|muldvarp]], og [[flaggermus]]. Av fuglearter finnes [[rødstrupe]] (''Erithacus rubecula''), [[kongeørn]], [[hønsehauk]], [[spurvehauk]], [[orrfugl]] og [[grågås]]. I elver og innsjøer finnes [[frosker|frosk]] (''Hyla arborea''), [[europeisk sumpskilpadde]] (''Emys orbicularis''), [[ørret]], [[hvitfinnet steinulke]] (''Cottus gobio''), [[harr]] (''Thymallus thymallus''), og [[donaulaks]] (''Hucho hucho'').<ref>{{Kilde www |url=http://www.visit-montenegro.com/cities-kolasin-n.htm |tittel=Visit Montenegro, seksjon om Natur. |besøksdato=2008-06-26 |arkiv-dato=2008-06-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080618202104/http://www.visit-montenegro.com/cities-kolasin-n.htm |
== Demografi ==
Linje 91:
[[Fil:MontenegroEthnic2011.PNG|right|thumb|Etnisk sammensetning 2011.]]
[[Fil:
Montenegro er et etnisk svært sammensatt område, med skiftevis [[montenegrinsk]], [[bosnisk]], [[albansk]] og [[serbisk]] majoritet i de enkelte kommuner, og innenfor disse. Generelt er det serbisk majoritet i nord, mens det er montenegrinsk majoritet i kommunene midt i landet. I nordøst er det bosnisk majoritet, og i sørøst albansk.
Linje 361:
!Våpen!!Kommune!!Areal<br />(km²)!!Befolkning<br />(2011)!!Våpen!!Kommune!!Areal<br />(km²)!!Befolkning<br />(2011)!!Kart
|-
|[[Fil:CoatAN.jpg|35px]]||[[Andrijevica]]||283||{{Formatnum:5071}}||[[Fil:Niksic Coat-
|-
|[[Fil:Coat of Arms of Bar.png|40px]]||[[Bar (Montenegro)|Bar]]||598||{{Formatnum:42048}}||[[Fil:PlavWeapon.png|35px]]||[[Plav]]||486||{{Formatnum:13108}}
Linje 373:
|[[Fil:Cetinje Coat-of-Arms.svg|35px]]||[[Cetinje]]||899||{{Formatnum:16657}}||[[Fil:Rozaje Coat of Arms.svg|45px]]||[[Rožaje]]||432||{{Formatnum:22964}}
|-
|[[Fil:CoatDG.svg|35px]]||[[Danilovgrad]]||501||{{Formatnum:18472}}||[[Fil:
|-
|[[Fil:Coat of arms of Herceg Novi.png|35px]]||[[Herceg Novi]]||235||{{Formatnum:30864}}||[[Fil:MNE Tivat COA.svg|35px]]||[[Tivat]]||46||{{Formatnum:14031}}
Linje 404:
Landets politistyrker prioriteres, og styrken er siden 1999 økt fra 10 000 til 15 000 mannskaper. Flere avdelinger er [[paramilitær]]e. Et eget sivilt politi, ledet av Politidirektoratet i Podgorica (''Uprava policije''), har ca. 5 200 medarbeidere.<ref>[http://polis.osce.org/countries/details?item_id=48 OSSE Politifakta fra enheten POLIS.] {{Wayback|url=http://polis.osce.org/countries/details?item_id=48 |date=20070623082153 }} {{Språkikon|engelsk|engelsk}}</ref>
Montenegro arvet en hærstyrke på 6 500 mann etter sammenbruddet i unionen med Serbia, og har lansert planer om å redusere den stående styrken til 2 500 vervede spesialmannskaper.<ref>
Presidenten er politisk ansvarshavende for de militære styrker, og en forsvarssjef er ennå ikke utnevnt (2022). Den 30. august 2006 avskaffet presidenten verneplikten i landet. Sikkerhetspolitisk ble
Montenegro ble invitert til å bli medlem av NATO den 2. desember 2015.<ref>[http://www.bbc.com/news/world-europe-34981973 «Nato invitation to Montenegro prompts Russia warning»], ''BBC News'', 2.desember 2015. Lest 27. mai 2017.</ref> Forhandlingene endte med at landet undertegnet en tiltredelsesprotokoll i mai 2016.
Den 28. april 2017 ratifiserte Montenegros parlament tiltredelsen; 46 representanter stemte for og 0 stemte mot. 35 pro-russiske parlamentsmedlemmer boycottet avstemningen.<ref>[https://www.theguardian.com/world/2017/apr/28/montenegro-ratifies-nato-membership-in-historic-shift-to-western-alliance «Montenegro ratifies Nato membership in historic shift to western alliance»], ''The Guardian'', 28. april 2017. Lest 27. mai 2017.</ref>
Montenegro ble medlem i NATO den 5. juni 2017.<ref>[http://www.nato.int/cps/en/natohq/news_144647.htm «Montenegro joins NATO as 29th Ally»], NATO. Lest 5. juni 2017.</ref>
Montenegro leverte offisielt inn en søknad om EU-medlemskap 15. desember 2008, og fikk status som kandidat 17. desember 2010. Forhandlingene med EU ble innledet 29. juni 2012 og pågår fortsatt.
== Næringsliv ==
[[Fil:Promonte_Budva.jpg|thumb|Promonte mobilutsalg i [[Budva]].]]
Rad 521 ⟶ 527:
Fordelingen av landets 1 113 000 mobilbrukere mellom de tre mobiloperatørene per mai [[2008]] er: Promonte 471 000 kunder (43 %), TMobile 381 000 kunder (34 %), MTel 261 000 kunder (23 %).<ref>Kilde: ''Promonte'', 27. mai 2008.</ref> Den serbisk-eide nykommeren MTel nyter godt av gode [[roaming]]-tilbud mellom Montenegro og Serbia.
Bruken av Internett er ganske høy, med antatt 266 000 brukere i 2006<ref name="CIA">
Mobile datatjenester ([[3G]]) ble introdusert i [[2007]], men det er ikke bygd ut mye fibernettverk. Både T-Mobile og [[ProMonte]] (Telenor) planlegger å bygge ut mobilt og trådløst bredbånd, trolig basert på [[HSPA]] og [[Wimax]].
Rad 567 ⟶ 573:
=== Idrett ===
[[Fil:Cetinje palace.jpg|thumb|Montenegros nasjonalmuseum i Cetinje.]]
Montenegro har en levende folkelig kultur og en rekke medier på flere språk. Podgorica, Cetinje og Nikšić er de fremste kulturbyene med en rekke festivaler, bokmesser og litteratursentra, samt flere radio- og TV-stasjoner.
Rad 579 ⟶ 584:
Sommer-OL i Beijing i 2008 blir det første internasjonale mesterskap med fullt anerkjent, olympisk deltakelse fra et uavhengig Montenegro.
==
'''Verdensarvsteder'''
<references />▼
Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
* [[Durmitor nasjonalpark]]
* Natur- og kulturhistoriske regionen [[Kotor]]
* [[Stećak]] gravsteins kirkegårder fra [[middelalderen]]
* [[Venetiansk|Venetianske]] forsvarsverk fra mellom 1500- og 1600-tallet, [[Stato da Terra]] – Vestlige [[Stato da Mar]]
'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
* 2021 – [[Boka Navy]] er en tradisjonell maritim organisasjon grunnlagt i [[Kotor]]
== Fotnoter ==
{{Notelist}}
== Referanser ==
== Litteratur ==
Rad 608 ⟶ 633:
[[Kategori:Republikker]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 2006]]
[[Kategori:NATO-land]]
|