Medievitenskap: Forskjell mellom sideversjoner

▲'''Medievitenskap''' er systematiske undersøkelser av [[massemediene]], og omhandler hvilke effekter [[medier|mediene]] har på individ og [[samfunn]]. Medievitenskapen var i begynnelsen et emne innenfor humanistiske og [[samfunnsvitenskap]]elige fag, men er nå blitt en selvstendig tverrfaglig disiplin, som henter inspirasjon fra flere andre områder, blant annet [[psykologi]], [[Kunst|kunstteori]], [[sosiologi]], [[statsvitenskap]], [[informasjonsteori]] og [[økonomi]].

▲[[Publikumsforskning]] har alltid vært en stor del av medievitenskapen. Når [[medieviter]]e holder på med publikumsforskning er det sjelden at de henter inspirasjon og tenkemåte fra bare ett perspektiv, men henter litt fra flere. I dag er det [[cultural studies]] og [[resepsjonsforskning]] som er vanligst.

▲Gjennom utviklingen av medievitenskap har man i hovedsak fulgt tre typer forskningstradidsjoner:

▲Da man startet å forske på hvordan publikum ble påvirket av mediene i [[USA]] på [[1920-tallet]] var det den tids [[radio]]nettverk, som også den gang var kommersielle kanaler basert på [[reklame]]kroner, som ønsket å finne ut hvordan de best kunne nå ut til sitt publikum. De første årene var forskningen basert rundt tankegangen om mediene som [[effekt]], altså [[effektforskning]]. Effektforskningen hadde mye til felles med [[litteraturkritikk]]en, ett perspektiv som ble hentet fra [[litteraturvitenskap]]en, hvor publikumsforskerne analyserte et verk for å finne ut hvilken innvirkning det hadde på leseren. Innen denne tradisjonen dominerte tanken på mediene som svært mektige og innflytelsesrike aktører som øvde stor påvirkning mot publikum. I tråd med [[behaviorisme]]ns [[stimulus-respons]] tankegang, tenkte forskerne seg medienes budskap som en direkte påvirkning på publikum og at resultatet av dette kunne måles som holdnings og adfersendringer, altså konkrete og gitte effekter.