Dinosaurer: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m Tilbakestilte endring av 185.39.201.60 (bidrag) til siste versjon av 4ing Tagg: Tilbakestilling |
m Tilbakestilte endring av 88.84.39.104 (bidrag) til siste versjon av Anne-Sophie Ofrim Tagg: Tilbakestilling |
||
| (44 mellomliggende versjoner av 30 brukere er ikke vist) | |||
Linje 12:
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall =
| utbredelse = [[kosmopolitisk utbredelse|
| habitat =
}}
{{Tre}}
Linje 27:
*** ...[[Fugler|Aves]] (fugler)
{{Taksoboks-slutt}}
'''Dinosaurer''' (Dinosauria) er en [[gruppe (biologi)|gruppe]] [[krypdyr]] som dominerte landjorden i de to [[mesozoikum|mesozoiske]]
Til tross for navnet er ikke dinosaurene [[øgle]]r, men en undergruppe av [[Archosauria]] (sammen med blant annet [[krokodiller]] og [[flygeøgler]]).<ref>{{Kilde www|url=http://www.ucmp.berkeley.edu/diapsids/saurischia/maniraptora.html|tittel=Maniraptoran dinosaurs|besøksdato=2018-12-28|verk=www.ucmp.berkeley.edu}}</ref> Dinosaurene omfatter to undergrupper, og dagens [[fugler]] regnes for å være små dinosaurer og direkte etterkommere av kjøttetende theropoder. Betegnelsen dinosaurer har også vært brukt om andre utdødde krypdyr, som for eksempel [[svaneøgle]]r og flygeøgler, men disse tilhører andre krypdyrgrupper.
Linje 47:
[[Fil:Trex edited.jpg|miniatyr|venstre|''[[Tyrannosaurus rex]]'' var en av de [[kjøtteter|kjøttetende]] dinosaurartene som fortsatt fantes da en [[asteroide]] traff [[Jorden]] for cirka 66 millioner år siden og utryddet dem alle, men utryddelsen av dinosaurene kan ha startet hele 10 millioner år tidligere, så de var kanskje ikke like mange som tidligere antatt.]]
[[Fil:Louisae.jpg|miniatyr|''[[Apatosaurus louisae]]'' var en enorm [[planteeter|planteetende]] dinosaur, som kan ha veid 16,4–22,4 [[metrisk tonn|tonn]] og målt 21–22,8 m i lengde.<ref name="Henderson (2006)"/>]]
Det fantes mengder av dinosaurer på [[Jorden]] gjennom mye av trias og hele jura- og kritt-perioden, men en [[hypotese]] støttet av en lang rekke [[forsker]]e hevder at alle døde brått ut over hele planeten
Nå reiser ny forskning tvil om dette. En studie publisert i 2021 gir sterke beviser for at dinosaurenes utryddelse kan ha startet alt for 76 millioner år siden og ha vært en gradvis akselererende prosess fram til asteroidenedslaget, som utvilsomt ga dinosaurene det siste nådestøtet.<ref name="
Studien danner grunnlag for å tro at gruppen med dinosaurer kanskje var mindre betydningsfull og tallrik enn tidligere antatt ved [[K-Pg-grensen]]. Mye tyder på at nedgangen i bestandene startet 10 millioner år tidligere enn antatt, og at den trolig hadde sammenheng med store samtidige miljømessige endringer på kloden vår.<ref name="Condamine, Guinot, Benton & Currie (2021)"/> De fossile bevisene viser imidlertid ingen slik nedgang før K-Pg-grensen.<ref name="Bonsor, Barrett, Raven & Cooper (2020)"/>
Linje 55:
De [[kjøtteter|kjøttetende]] og [[planteeter|planteetende]] dinosaurfamiliene ble analysert separat, likeledes ble dinosaurer i [[den nye verden|den nye]] og [[den gamle verden|gamle verden]] analysert separat, men resultatene viser i begge tilfeller det samme mønsteret av negative diversifiseringsrater (altså at arter dør ut mye raskere enn det dannes nye) gjennom minst 10 millioner år, selv om prosessen for kjøttetende dinosaurer set ut til å ha hatt en liten forsinkelse.<ref name="Condamine, Guinot, Benton & Currie (2021)"/> Utryddelsesprosessen faller også sammen med en periode med langsiktige miljøendringer som resulterte i bemerkelsesverdig høye [[havnivå]]er, kjølende [[klima]] og spredning av nye naturtyper på land, samt massiv [[vulkansk aktivitet]] på slutten av krittiden.<ref name="Condamine, Guinot, Benton & Currie (2021)"/> Condamine, Guinot, Benton & Currie (2021) konkluderer til slutt med at tapet av dinosaurarter kan forklares av den kombinerte effekten av interaksjon med store planteetere og et skifte i geografisk rikdomspartisjonering, som omstrukturerte trofiske nettverk og gjorde dinosaurer mer følsomme for miljøendringer i slutten av krittiden, som global nedkjøling av klimaet, og at det fatale asteroidenedslaget trolig bare framskyndet denne prosessen.<ref name="Condamine, Guinot, Benton & Currie (2021)"/>
Asteroidenedslaget førte sannsynligvis til stor vulkansk aktivitet og enorme [[skogbrann]]er. Aske fra disse hendelsene, sammen med støv fra sammenstøtet, mørkla jorden i mange år og førte til enorme ringvirkninger for klimaet i de påfølgende ti tusen årene, ifølge utregninger gjort etter analyser av [[helium]]isotoper i [[sediment]]er fra perioden. Et panel på 41 vitenskapsmenn konkluderte i 2010 med at et asteroidenedslag på Chicxulub er den beste forklaringsmodellen på den endelige masseutdøingen.<ref name="
Det tynne sedimentlaget som oppsto som følge av asteroidenedslag danner et geologisk skille i tid kalt [[kritt-paleogen-grensen]] (K-Pg-grensen).
== Fossilfunn ==
[[Forsteining|Forsteinede]] dinosaurbein må ha blitt funnet av mennesker i forhistorisk tid, og dette er kanskje opphavet til sagnene om [[drage]]r. I [[Kina]], der det har vært gjort mange fossilfunn av dinosaurer, brukes ordet «lūng» – drage om dinosaurer. Det første funnet av dinosaurbein i moderne tid ble gjort i Woodbury Creek i [[New Jersey]] i [[1787]], men ble ignorert av forskerne.
De første utgravde beina som ennå er bevarte, ble funnet i [[1818]] og finnes nå på [[Peabody Museum]] ved [[Yale University]]. Først på midten av det [[1800-tallet|19. århundret]] skjønte forskerne hvor gamle slike [[fossil]]er faktisk er, og innså hvor store noen av disse dyrene må ha vært.
I løpet av de siste hundre årene er det funnet fossiler fra flere hundre tusen arter av dinosaurer, men bare noen hundre av disse er grundig undersøkt; de andre har ikke engang fått navn.
Linje 70:
Det er aldri gjort funn etter dinosaurer på fastlandet i Norge. Dette skyldes at alle bergartene her er eldre enn de eldste dinosaurene. Dinosaurer har trolig levd i Norge, men de avsetningene som er så unge at de kunne inneholde dinosaurfossiler er skuret bort av vann, vind og isbreer.<ref name="Naturhistorisk museum (2010)"/> I 2006 ble det imidlertid gjort et funn av dinosaur i en borebrønn (fra en borkjerne) på [[Snorrefeltet]] i [[Nordsjøen]]. Funnet ble gjort {{nowrap|2 259 meter}} under havbunnen ({{nowrap|2 590 m}} under havoverflaten) og besto av et lite stykke av et leggbein eller et underarmsbein av dinosauren ''[[Plateosaurus]]'' (Saurischia). Det blir regnet å være cirka 200 millioner år gammelt.<ref name="Spilde (2006)"/><ref name="Naturhistorisk museum (2010b)"/>
På [[Svalbard]] er det gjort flere funn etter dinosaurer, blant annet ble det i 1960 oppdaget 13 fotspor i den 123 millioner år gamle [[sandstein]]en på [[Festningen (Svalbard)|Festningen]] ved munningen av [[Grønfjorden (Svalbard)|Grønfjorden]].<ref name="Edwards ''et al.'' (1978)"/><ref>Heintz, N. 1963: ''Dinosaur-footprints and polar wandering''. Norsk Polarinstitutt, Årbok 1962, 35-43.</ref><ref name="Hurum ''et al.'' (2006)"/><ref name="Lapparent (1962)"/> Disse fotsporene er antagelig etter en ukjent dinosaur, som trolig er nært beslektet med ornithopoder (Ornithopoda).<ref name="Naturhistorisk museum (2010)"/> I 1976 ble det også gjort funn etter dinosaur i [[Kvalvågen]] på østsiden av Svalbard. Funnet besto av flere fotspor, cirka 30
Det er også gjort funn av [[svaneøgle]]r (Plesiosauria) og [[fiskeøgler]] (Ichthyosauria) på Svalbard, men disse tilhører ikke dinosaurene, selv om de levde samtidig. Dette var krypdyr som levde i havet (marine reptiler).
Linje 76:
== Klassifisering ==
[[Fil:Dino evol 1 modificated ES.svg|miniatyr|Dinosaurer deles inn i to grupper etter hoftestrukturen. Øverst øglehoftedinosaur, under fuglehoftedinosaur.]]
Dinosaurene var en svært variert gruppe av dyr. Noen var svært store, andre ganske små. De eldste dinosaurene var trolig tobeinte altetere, men kjøttetere og planteetere oppsto relativt tidlig i dinosaurenes [[evolusjon]]. Flere planteetende dinosaurer ble etter hvert helt eller delvis firbeinte og noen av dem ble enormt store. Det er funnet fossiler med delvis intakte skinn, som minner om krokodilleskinn, og noen av de mindre rovdinosaurene hadde [[fjær]]. Fuglene utviklet seg fra en av disse gruppene i [[Jura (geologi)|
Dinosauria deles tradisjonelt inn i de to [[orden (biologi)|ordenene]] [[Saurischia]] og [[Ornithischia]]. Navnene henspiller på et viktig skillene mellom disse to gruppene, nemlig forskjellen i [[hofte]]strukturen. Medlemmene av Saurischia har såkalt «øgle-lignende hofter», mens Ornithischia har «fugle-lignende».<ref name="Lindsay (1993)"/> Videre består Saurischia av to svært ulike grupper: Theropoda, tobeinte, hovedsakelig kjøttetende dinosaurer; og Sauropodomorpha, gigantiske planteetere.<ref name="Nicholson (2000)"/>
Linje 88:
** [[Pan-monofylum|Pan]]-[[fugler|Aves]] (eller Ornithodira):
***[[Flygeøgler]] (Pterosauria)
***
****[[Ornithischia]]
***** [[Heterodontosauridae]]
Linje 131:
************ [[fugler|Aves]] (eller Neornithes), fugler (med bl.a. ''[[Archaeopteryx]]'', ''[[Hesperornis]]'' og [[moderne fugler]])
Kanskje det mest omstridte temaet innenfor dinosaurenes systematikk er plasseringen av gruppene nærmest fuglene. En annen teori plasserer Oviraptosauria (av og til også [[Deinonychosauria]]) innenfor [[Avialae]].<ref name="Holtz (2007)"/> Det vil
== Vekselvarme eller jevnvarme? ==
En av de største diskusjonene om dinosaurene er diskusjonen om hvorvidt disse dyrene var [[vekselvarm]]e eller [[jevnvarm]]e. Den mest utbredte oppfatningen blant forskere er at de var vekselvarme dyr. Tilhengerne av denne teorien peker på at dinosaurene var [[krypdyr|reptiler]], og at dagens reptiler er vekselvarme. Dinosaurene manglet også [[nesemuslinger]], hvilket alle jevnvarme dyr er avhengige av for ikke å tørke ut når de avgir fuktighet under pusting.
Tilhengerne av teorien om at dinosaurene var jevnvarme, peker på at de antagelig var svært aktive dyr, hvilket er uvanlig for vekselvarme dyr. De store dinosaurene ville uansett ha holdt en relativt jevn kroppstemperatur, ettersom store dyr har for liten overflate i forhold til volumet til å kunne kjøles ned eller varmes opp raskt av omgivelsene, såkalt «[[gigantothermi]]».<ref name="Paladino ''et al.'' (1999)"/> Et annet indisium er kroppstemperatur hos fugler: Siden fugler er jevnvarme, er det rimelig å anta at i alle fall deres nærmeste slektninger blant dinosaurene var det. Undersøkelse av oksygenisotoper fra rovdinosaurene ''Tyrannosaurus'' og ''Giganotosaurus'' og enkelte [[Ornithischia|fuglehoftedinosaurer]] viser tegn på varmblodighet, men ikke like kraftig som hos fugler, mens [[varaner]] fra de samme lagene ikke viser slike tegn.<ref name="Barrick & Showers (1994)"/><ref name="Barrick & Showers (1999)"/><ref name="Barrick ''et al.'' (1999)"/> En del små rovdinosaurer har vært funnet med rester av dunaktig fjærdrakt, og har trolig vært jevnvarme med
Denne diskusjonen åpner også for å diskutere om dinosaurer virkelig
== Kjente dinosaurer ==
Linje 157:
<references>
<ref name="Barrick ''et al.'' (1999)">Barrick, R.E.; Stoskopf, M.K. & Showers, W.J (1999): Oxygen isotopes in dinosaur bones. ''The Complete Dinosaur''. Bloomington, Indiana University Press. side 474–490. ISBN 0-253-21313-4.</ref>
<ref name="Barrick & Showers (1994)">Barrick, R.E. & Showers, W.J. (1994): Thermophysiology of ''Tyrannosaurus rex'': Evidence from Oxygen Isotopes". ''Science'' no '''265''' (5169): side 222–224. doi:10.1126/science.265.5169.222. PMID 17750663. [http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/265/5169/222 artikkel]</ref>
<ref name="Barrick & Showers (1999)">Barrick, R.E. & Showers, W.J. (1999): Thermophysiology and biology of ''Giganotosaurus'': comparison with ''Tyrannosaurus''. ''Palaeontologia Electronica'' no '''2''' (2). [http://palaeo-electronica.org/1999_2/gigan/issue2_99.htm artikkel] {{Wayback|url=http://palaeo-electronica.org/1999_2/gigan/issue2_99.htm |date=20110517220816 }}</ref>
<ref name="Bonsor, Barrett, Raven & Cooper (2020)">Bonsor, J. A., Barrett, P. M., Raven, T. J. & Cooper, N. Dinosaur diversification rates were not in decline prior to the K-Pg boundary. ''R. Soc. Open Sci.'' '''7''', 201195 (2020). https://doi.org/10.1098/rsos.201195</ref>
<ref name="Condamine, Guinot, Benton & Currie (2021)">Condamine, F. L., Guinot, G., Benton, M. J., & Currie, P. J. (2021). Dinosaur biodiversity declined well before the asteroid impact, influenced by ecological and environmental pressures. ''Nature Communications'', '''12'''(1), 1-16. https://doi.org/10.1038/s41467-021-23754-0</ref>
<ref name="Edwards ''et al.'' (1978)">Edwards, M.B., Edwards, R. & Colbert, E.H. 1978: ''Carnosaurian footprints in the Lower Cretaceous of Eastern Spitsbergen''. ''Journal of Paleontology'' '''52''', 940-941.</ref>
<ref name="Henderson (2006)">Henderson, D.M. (2006). Burly Gaits: Centers of mass, stability, and the trackways of sauropod dinosaurs. ''Journal of Vertebrate Paleontology''. '''26''' (4): 907–921. https://doi.org/10.1671/0272-4634(2006)26[907:BGCOMS]2.0.CO;2</ref>
<ref name="Holtz (2007)">Holtz, Thomas R. Jr. (2007). Dinosaurs: The Most Complete, Up-to-Date Encyclopedia for Dinosaur Lovers of All Ages. Illustrated by Luis V. Rey. New York: Random House. ISBN 978-0-375-82419-7. LCCN [https://lccn.loc.gov/2006102491 2006102491]. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/77486015 77486015].</ref>
<ref name="Hurum ''et al.'' (2006)">Hurum, J., Milan, J., Hammer, Ø., Midtkandal, I., Amundsen, H. & Sæther, B. (2006) [http://njg.geologi.no/images/NJG_articles/J_H_Hurum_et_al.pdf Tracking polar dinosaurs-new finds from the Lower Cretaceous of Svalbard]. Norwegian Journal of Geology.</ref>
<ref name="Lapparent (1962)">Lapparent, A.F. de 1962: ''Footprints of Dinosaur in the Lower Cretaceous of Vestspitsbergen-Svalbard''. Norsk Polarinstitutt, Årbok 1960, 14-21.</ref>
<ref name="Lindsay (1993)">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Barosaurus | utgivelsessted = Oslo | forlag = Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070848075 | side = 28}}</ref>
<ref name="MacDonald (2010)">{{Cite news|title=It's official: An asteroid wiped out the dinosaurs |author= Myra MacDonald | publisher=Reuters |url=http://www.reuters.com/article/idUSTRE6233YW20100304?loomia_ow=t0:s0:a49:g43:r3:c0.100000:b31301396:z0 |date=4. mars 2010}}</ref>
<ref name="McNish & Hendry (2017)">{{Kilde www|forfatter=James McNish and Lisa Hendry|tittel=Dinosaur family tree radically rearranged|url=https://www.nhm.ac.uk/discover/news/2017/march/dinosaur-family-tree-rearranged.html|verk=News|utgiver=The Natural History Museum|dato=2017-03-22|besøksdato=2022-01-02}}</ref>
<ref name="Naturhistorisk museum (2010)">{{Kilde www|forfatter=[Red.]|tittel=Er det funnet dinosaurer i Norge?|url=https://www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/forhistoriske-dyr/dinosaurer/tid/skandinaviske/|utgiver=Naturhistorisk museum, UiO|dato=2010-01-25|besøksdato=2022-01-03}}</ref>
<ref name="Naturhistorisk museum (2010b)">{{Kilde www|forfatter=[Red.]|tittel=Knokkel av en dinosaur er funnet for første gang i Norge - i en brønn i Nordsjøen (2006)|url=https://www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/forhistoriske-dyr/dinosaurer/forskning/plateosaurus/|utgiver=Naturhistorisk museum, UiO|dato=2010-01-25|besøksdato=2022-01-03}}</ref>
<ref name="Nicholson (2000)">{{Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Dinosaurer | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Egmont Bøker Fredhøi | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016041248133 | side = 18}}</ref>
<ref name="Paladino ''et al.'' (1999)">Paladino, F.V.; Spotila, J.R & Dodson, P. (1999): A blueprint for giants: modeling the physiology of large dinosaurs. ''The Complete Dinosaur''. Bloomington, Indiana University Press. side 491–504. ISBN 0-253-21313-4.</ref>
<ref name="Schulte ''et al.'' (2010)">{{Cite journal| last = Schulte | first = Peter | coauthors = Alegret, Laia; Arenillas, Ignacio; Arz, Jose A.; Barton, Penny J.; Bown, Paul R.; Bralower, Timothy J.; Christeson, Gail L.; Claeys, Philippe; Cockell, Charles S.; Collins, Gareth S.; Deutsch, Alexander; Goldin, Tamara J.; Goto, Kazuhisa; Grajales-Nishimura, José M.; Grieve, Richard A. F.; Gulick, Sean P. S.; Johnson, Kirk R.; Kiessling, Wolfgang; Koeberl, Christian; Kring, David A.; MacLeod, Kenneth G.; Matsui, Takafumi; Melosh, Jay; Montanari, Alessandro; Morgan, Joanna V.; Neal,Clive R.; Nichols, Douglas J.; Norris, Richard D.; Pierazzo, Elisabetta ; Ravizza, Greg; Rebolledo-Vieyra, Mario; Uwe Reimold, Wolf; Robin, Eric ; Salge, Tobias; Speijer, Robert P.; Sweet, Arthur R.; Urrutia-Fucugauchi, Jaime; Vajda, Vivi; Whalen, Michael T.; Willumsen, Pi S.| title = The Chicxulub Asteroid Impact and Mass Extinction at the Cretaceous- Paleogene Boundary | journal = [[Science (journal)|Science]] | volume = '''327''' | issue = 5970 | pages = 1214–1218 | date = 5. mars 2010 | url = http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/327/5970/1214 | doi = 10.1126/science.1177265 | accessdate = 2010-03-08 | pmid = 20203042|issn=0036-8075 }}</ref>▼
▲<ref name="Schulte ''et al.'' (2010)">{{Cite journal| last = Schulte | first = Peter | coauthors = Alegret, Laia; Arenillas, Ignacio; Arz, Jose A.; Barton, Penny J.; Bown, Paul R.; Bralower, Timothy J.; Christeson, Gail L.; Claeys, Philippe; Cockell, Charles S.; Collins, Gareth S.; Deutsch, Alexander; Goldin, Tamara J.; Goto, Kazuhisa; Grajales-Nishimura, José M.; Grieve, Richard A. F.; Gulick, Sean P. S.; Johnson, Kirk R.; Kiessling, Wolfgang; Koeberl, Christian; Kring, David A.; MacLeod, Kenneth G.; Matsui, Takafumi; Melosh, Jay; Montanari, Alessandro; Morgan, Joanna V.; Neal,Clive R.; Nichols, Douglas J.; Norris, Richard D.; Pierazzo, Elisabetta ; Ravizza, Greg; Rebolledo-Vieyra, Mario; Uwe Reimold, Wolf; Robin, Eric ; Salge, Tobias; Speijer, Robert P.; Sweet, Arthur R.; Urrutia-Fucugauchi, Jaime; Vajda, Vivi; Whalen, Michael T.; Willumsen, Pi S.| title = The Chicxulub Asteroid Impact and Mass Extinction at the Cretaceous- Paleogene Boundary | journal = [[Science (journal)|Science]] | volume = '''327''' | issue = 5970 | pages = 1214–1218 | date = 5. mars 2010 | url = http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/327/5970/1214 | doi = 10.1126/science.1177265 | accessdate = 2010-03-08 | pmid = 20203042}}</ref>
<ref name="Spilde (2006)">Ingrid Spilde (2006) ''Her er Norges første dinosaur!'' forskning.no, 21. april 2006. https://forskning.no/marin-geologi-dinosaurer-paleontologi/her-er-norges-forste-dinosaur/1027005 Besøkt 2022-01-03</ref>
</references>
== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.evol.no/hanno/01/KK2.htm Er fugler dinosaurer?]
* [https://web.archive.org/web/20060420013240/http://www.dinosauria.com/jdp/dino/dinosaur.htm Dinosauria Defined]
* [http://www.dagbladet.no/tv/index.html?clipid=3528 Video av Svalbardmonsteret]
{{Autoritetsdata}}
| |||