Norsk bergindustrihistorie: Forskjell mellom sideversjoner

'''Norsk bergindustrihistorie''' utgjør størstedelen av [[Norge]]s [[industrihistorie]]. [[Bergverk]] er en [[primærnæring]], men [[sekundærnæring]]er som [[smelteverk]] og [[verkstedindustri]] vokste opp rundt gruvene. Lokalt bar dermed virksomheten preg av industrivirksomhet.

De første spor av metallutvinning i Norge finnes i [[Oslofeltet]], der det sannsynligvis ble skjerpet på [[sølv]] og [[jern]] fra 1200- til 1500-tallet. I middelalderen ble flere hundre steinkirker oppført, for det meste av [[kalkstein]] eller [[kleberstein]]. [[Nidarosdomen]] stod ferdig i [[1320]].

Den første ordinære gruvedriften med ordnede privilegier skjeddeforegikk ved [[GullnesGuldnes Kobberverk|Gullnes]] kobberverk i [[Telemark]], hvor kong [[Frederik I]] i [[1524]] utstedte kongelige privilegier til [[biskop]] [[Mogens Lauritssøn|Mogens av Hamar]]. Driften varte til i [[1537]]. Året etter tok kong [[Christian III]] kontakt med noen tyske bergfolk, og utstedte i [[1538]] de første [[mutingsseddel|mutingssedler]] (som måtte utstedes av bergmesteren for at eiendomsretten til funn skulle være gyldig) for Norge. I [[1539]] ble så den første bergordningen innført i Norge, med mutingssedler etter prinsipp avfra [[Sachsen|saksisk]] bergrett og i sin helhet skrevet på tysk.

[[Akersberg gruve]] og gruvene i [[Telemark]] er nevnt i [[Agricola]]s publikasjon i [[1556]]. De første [[jernverk]]ene ble anlagt på [[1540-tallet]] ved [[Fossum Jernverk|Fossum]] ([[Skien]]) 1542 og i [[Hakadal]]. Den første registrerte jerngruve fra [[1538]] finnes i [[Østhagan_landskapsvernområde|Østhagan Landskapsvernområdelandskapsvernområde]] i [[Grua]] på [[Hadeland]].

På [[Ytterøy]] i [[Trondheimsfjorden]] blekan det ha vært utvunnet [[kobber]] alleredefra tidlig på [[1500-tallet]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Norsk bergindustrihistorie|url=http://snl.no/Norsk_bergindustrihistorie|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-25|besøksdato=2023-01-29|språk=no|fornavn=Svein|etternavn=Askheim}}</ref> 27. juli 1516 skriver erkebiskop Erik Valkendorf at han hadde fått lokalisert et «Kaaberbierg''[[kobber|Kaaber]]bierg 8 store Miile fra [[trondheim|Trundem]]''». Historiker og statsgeolog Rolf Falck Muus<ref>{{cite web|url=https://lokalhistoriewiki.no/index.php?curid=109078|title=Rolf Falck Muus|publisher=Lokalhistoriewiki|access-date=27. mars 2021}}</ref> ,«Kaaberbierg som8 harstore gransketMiile kildematerialerfra forTrundem» dette,kan menerogså detha dreiervært segi omSelbu, kobberfeltet[[Meldal]], på[[Løkken YtterøyVerk|Løkken]], i[[Meråker]] sineller avhandling[[Kvikne ''Ytterøen Kaaberverk''kobberverk|Kvikne]].<ref>{{cite web|urlname=http"://v1.steinkjerkunnskapsportal.no/egge/index.php?meny=102|title=Ytterøyens0" Kaaberverk|publisher=Historie og Kulturlandskap – Steinkjer Kunnskapsportal|access-date=27. mars 2021}}</ref><ref name="Espelund">{{cite web|url=https://www.levanger.kommune.no/Global/Bibliotek/Lokalhistorie/Scanning/Ytteroens_Kobbervaerk.pdf|title=YtterøyensKilde Kaaberverkbok –| etutgivelsesår av= de1998 eldste bergverkene våre|publisher=Særtrykk avtittel Nord-Trøndelag Historielag Årbok 1956|access-date=27. marsKobber 2021}}</ref> .i Det arbeidesNordenfjeldske nåBergamt med| åisbn kartlegge= enda8299243041 flere| kilderforlag rundt= dette,Arketype somforlag etter| alturl å= dømme er landets eldste kobberdrifthttp://urn. Det var Christian II som fikk erkebiskop Erik Valkendorf til å lokalisere mineraler i Trøndelagsregionennb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090708109 Tautra| Vitenskapeligeforfatter=Espelund, SelskapArne arbeider}}</ref> medDette åkan samlevære oglandets systematisere bibliografiske data knyttet til kobberdriften påeldste Ytterøyakobberverk.

Det sensasjonelle [[sølv]]funnet i [[Sandsvær]] i [[1623]] innvarslet et solid løft for bergindustrien i Norge. Etableringen av [[Kongsberg sølvverk]] og bergstaden Konningsberg (Kongsberg) utviklet seg til landets største industrivirksomhet i førindustriell tid. Omfanget av driften gjorde byen til [[Danmark-Norge]]s senter for ekspertise på gruvedrift. Norges første høyere utdanningsinstitusjon ble etablert på [[Kongsberg]]., [[Bergseminaret]] som var Europas første institusjon for høyere utdannelse i [[bergteknikk]].

Fra [[1753]] ble det tatt ut marmor i [[Lier]] ved [[Drammen]] som blant annet leverte stein til [[Marmorkirken]] i [[København]]. Den første [[betong]]-konstruksjon i Norge var [[Farrisdammen]] i [[Larvik]] som ble bygget i [[1767]].

I [[1789]] ble også gruvedriften ved [[Åsterudtjern]] på [[Holleia]] i Ringerike utvidet med blant annet produksjon av [[kobolt]].

I 1840- og 50-årene ble det tatt ut [[svovelkis]] fra [[Ytterøen gruver]] for produksjon av [[svovelsyre]] ved [[Leren Kromfabrikk]]kromfabrikk i Trondheim. Dette prosjektet var mislykket, men i [[1848]] fant bergmester [[Wilhelm Mathias Sinding]] en metode, og produksjon av svovelsyre kom i gang ved ''[[Lysaker]] Chemiske Fabrik]]'' i [[1858]]. FlereYtterøya svovelkisgruverble kompå i1860-tallet drift;landets istørste [[1865]]bergverk med flere hundre ansatte som stod for 25-40 % av verdensproduksjonen av svovelkis.<ref name="geoUiO" /> Rundt 1860 ble det et oppsving på [[Vigsnes]]grunn ogav senereetterspørsel etter svovelkis til Storbritannia på [[Varaldsøy]]grunn ogav prisøkning på [[Stord]]svovelkis fra Sicilia. [[SulitjelmaGruvene gruber]]ble komkjøpt iav driftbritiske forretningsfolk, og på det meste var 500 personer sysselsatt i [[1888]]driften.<ref Påname=":0">{{Kilde [[1890bok|tittel=Kobber-tallet]] fulgteog [[Kjølisvovelkisgruvene gruve|Kjøli]]på ogYtterøya [[Killingdal- gruverforvaltningen av et ikke fredet kulturminne (masteroppgave)|Killingdal]]url=https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2585421|dato=2018|fornavn=Signe nordAmalie|etternavn=Sandsør|besøksdato=2023-01-29|utgiver=NTNU}}</ref> forSvovelkis ble brukt til å fremstille [[Rørossvovelsyre]], rundt år 1900et [[Løkken Verkråstoff]] ogved produksjon av [[Folldal gruverfosfat]]gjødsel. På Ytterøya var 1867 et toppår med produksjon av 40.000 tonn svovelkis som dekket en betydelig del av verdens etterspørsel.<ref name="Espelund" />

Lektor i mineralogi, proberkunst og fabrikanlæg ved [[Det Kongelige Fredriks Universitet]] i [[Christiania]] [[Theodor Scheerer]] publiserte i [[1845]] en analyse av etter et funn av [[magnetkis]] ved [[Åsterudtjern]] på Holleia i Ringerike i [[1837]] som inneholdt 2,8 % [[nikkel]]. Scheerer var også hyttemester ved [[Blaafarveverket]] der malm med [[kobolt]] var drevet siden [[1773]]. På [[1800-tallet]] fikk koboltproduksjonen et oppsving, og etterhvert kom også nikkelgruver i drift: [[RingerikeRingerikes Nikkelverk]], senere i [[Bamble]], [[Askim]], [[Sigdal]], [[Flåt nikkelgruve]] i [[Evje]] og tilslutt [[Senja]] og [[Skjækerdalen]].

[[''Leeren Chromfabrik]]'' ved [[Lerfossen]] i Trondheim startet produksjon av [[krom]]-farger i [[1837]]. [[Den tyskfødte bergassessor Wilhelm Dunker]] (1775-1844) i [[Christiania]] fant i [[1817]] en metode for dette. Malm med kromførende [[serpentinitt]] ble for det meste hentet fra [[Feragenfeltet]] ved [[Røros]] og [[Alvdal]].

I 1882 konstaterer J.H.L. Vogt at landet var delt inn i tre bergdistrikter:<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015022408126|tittel=Norges nyttige mineraler og bergarter: deres kjendetegn, forekomstmaade, brug og drivværdighed|etternavn=Vogt|fornavn=J.H.L.|dato=|utgiver=Alb. Cammermeyer|år=1882|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|side=33|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>:

På begynnelsen av [[1900-tallet]] ble det brutt [[titan (grunnstoff)|titan]]-malm i Kragerøfeltet[[Kragerø]]feltet. Den første tiden var det [[rutil]] fra bl.a. [[Blåfjell gruver]] i Sogndal, men i [[1916]] ble det utviklet en metode for [[ilmenitt]]. [[Storgangen]] i [[Egersundfeltet]] gav store mengder ilmenitt, og i [[1954]] ble [[Tellnes]]-forekomsten funnet og satt i produksjon i [[1960]]. [[A/S Titania]] driver på denne forekomsten fremdeles.

På [[Svalbard]] ble det igangsatt industriell bryting av [[steinkull]] i årene frem mot [[første verdenskrig]]. [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]] ble stiftet i 1916.

Fra [[1950-tallet]] ble en rekke kis- og kobberforekomster satt i produksjon: [[Bleikvassli]], [[Skorovas]], [[Tverrfjellet (Dovre)|Tverrfjellet]], [[Bidjovagge]], [[Joma]], [[Lergruvbakken]] på Røros og [[Repparfjord]].

I [[1988]] startet [[Nikkel & Olivin A/S]] brudd på [[noritt]] i [[Ballangen]] i [[Nordland]] for utvinning av nikkel, kobber, olivin og pukk.

Det meste av kalksteinen i Norge går til sementproduksjon. [[Frantzefoss Bruk A/S]] tar ut kalk i [[Brevik]] og [[Bærum]]. I [[Møre og Romsdal]] produseres [[Hustad-kalk]]. Videre produseres kalk i [[Verdal]] i [[Trøndelag]], og i Nordland produseres kalk fra [[Drevja]] i sør til [[Kjøpsvik]] i nord. ''Norsk Jernverk'' drev også et kalkbrudd i ''Mo i Rana''.