Vindu: Forskjell mellom sideversjoner

Da større glassruter kom i produksjon omkring 1700, begynte man å sette dem inn mellom tresprosser med [[kitt]]. I [[Norge]] måtte alt vindusglass importeres frem til 1755, da innenlandsk produksjon kom i gang. Norske [[glassverk]] fremstilte dels [[kronglass]], dels [[taffelglass]]. I slutten av 1700-tallet ble større ruter med sider på opptil 50 cm tilgjengelige, noe som førte til at vinduene fikk færre, men større ruter – «empirevinduer». Gjennom 1800-tallet ble fremstillingsteknikken forbedret, og stadig større ruter kunne anskaffes til overkommelige priser. Butikker fikk etterhvert ''utstillingsvinduer'' med meget store ruter uten sprosseinndeling.

 

 

Moderne [[arkitektur]] har i stadig større grad utnyttet mulighetene som planglass i store formater kan gi. Vindusbånd og hele ''glassfasader'' forekom allerede fra omkring 1930. Tendensen har lenge vært å bruke faste vinduer som ikke kan åpnes, men bare har til oppgave å slippe inn lys, og sørge for ventilasjon på andre måter. ''Speilglassrute'' eller ''sotet glass'' kan benyttes for spesiell effekt eller å hindre innsyn. ''Skuddsikkert glass'' eller ''laminert glass'' brukes spesielt i enkelte biler.