Ordet kommer fra tysk og betydde opprinnelig «det å kunne» eller «ferdighet». Kunst i videste forstand står derfor for en spesiell ferdighet, en oppøvd evne eller dyktighet på vidt forskjellige felter. Med denne betydningen brukes ordet særlig i sammenstillinger som for eksempel ''ingeniørkunst'', ''kokekunst'', ''krigskunst'' eller ''legekunst''. Brukt aleine mener en i dag som oftest [[estetikk|estetiske]] [[kultur]]uttrykk og -disipliner som [[billedkunst]], [[arkitektur]], [[brukskunst]] og så videre. Men ordet dekker også den kunstneriske aktiviteten og det konkrete kunstverket eller produktet. [[Litteratur]], [[film]], [[musikk]] og [[dans]] omfattes også av kunstbegrepet, selv om ikke alle konkrete verk anses å holde et kunstnerisk nivå. Ordet «kunst» uten videre presisering omfatter særlig billedkunst.
I noen grad brukes begrepet [[billedkunst]] som en direkte oversettelse av det [[engelsk språk|engelske]] ''visual art''. Innholdet i begrepene er imidlertid ikke helt det samme og oversettelsen blir dermed litt upresis. Tilsvarende har en [[utøvende kunst]] som kommer fra ''performing art''.
Det finnes i kunsten to hovedgrener. Den første har som mål å gjøre publikum lykkelige i den perioden verket sanses. Denne grenen betegnes gjerne som [[underholdning]]. Den andre har som mål å finne erkjennelse om hva det er å være menneske. Denne grenen karakteriseres oftest som ''kunst''.
Mange fremholder at kunsten er ''subjektiv'' og at det derfor ligger i dens natur at den ikke kan vurderes ''objektivt''. I virkeligheten er kunsten tuftet på den antakelse at den subjektive opplevelse opptrer lovmessig. Kunsten er i sitt innerste vesen et forsøk på å avdekke disse lovmessighetene, både der de er almengyldige og der de varierer fra et individ til det neste.
