Elsa Brändström: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til
m Litteratur: tittel
m litt til
Linje 21:
En annen viktig arbeidsoppgave for Brändström i leirene var å samle inn og lese opp brevpost mellom fangene og familiene i hjemlandet. Som en krigsfange beskrev det i ettertid: «hun gav oss ikke bare sko uten hull og uniformer uten lus &ndash; hun gav oss tilbake menneskeverdet vårt.»<ref name="historia" />
 
Tilbake i St. Petersburg begynte hun arbeidet med å etablere en svensk hjelpeorganisasjon. Dette arbeidet ble mye vanskeligere etter at [[Den russiske revolusjonen|Oktoberrevolusjonen]] brøt ut i 1917. I 1918 mistet hun arbeidstillatelsen i Russland, men hun gav ikke opp arbeidet av den grunn. I 1919 og 1920 reiste hun flere ganger til Sibir, fremsom tilden hunførste tiden under [[den russiske borgerkrigen]] ble arrestertkontrollert iav [[Omskden hvite armé]]. Her blefortsatte hun dømtarbeidet tilblant døden for spionasjekrigsfangene,<ref name="Kessler"i />en menfangeleir dommenutenfor ble[[Krasnojarsk]]. senereDa trukket[[den tilbakerøde ogarmé]] Brändströmvar blei internert.ferd Ettermed atå hunoverta blekontrollen sluppetover friområdet drohadde hun muligheten til Sverigeå viaevakuere [[Stettin]],sammen dermed tyskede myndigheterhvite holdtstyrkene, en offisiell mottagelse. I Sverige samletmen hun innvalgte pengerå tilforbli tidligereved krigsfangerkrigsfangenes og familiene deres. Senere emigrerte hun til Tysklandside.<ref name="Encyclopedia Isaksson-67-71" />
 
Våren 1920 var ting begynt å se lysere ut for krigsfangene, og hjemtransporten var begynt å komme i gang. Etter å ha fått et telegram om sykdom hos faren bestemte Brändström seg for å ta turen hjem til Sverige.<ref name="Isaksson-76-77" /> På vei hjemover ble hun arrestert i [[Omsk]], og her ble hun dømt til døden for spionasje.<ref name="Kessler" />. Dommen ble imidlertid senere trukket tilbake, og etter seks uker i fangenskap fikk hun myndighetenes tillatelse til å reise til Sverige. Hun dro hjem med skipet «Lisboa» via [[Stettin]], der tyske myndigheter og [[Tysk Røde Kors]] holdt en offisiell mottagelse for henne. Bildene fra mottagelsen ble publisert i ''Die Woche'' med underskriften «Die Heilige von Sibirien» &ndash; helgenen fra Sibir.<ref name="Isaksson-77" />
 
Tilbake i Sverige samlet hun inn penger til tidligere krigsfanger og familiene deres. Senere emigrerte hun til Tyskland.<ref name="Encyclopedia " />
 
=== Mellomkrigsårene ===
Rad 161 ⟶ 165:
<ref name="Hagerup-Nielsen-37">[[#refHagerupNielsen1938|Hagerup-Nielsen, side 37]]</ref>
<ref name="Hagerup-Nielsen-37-38">[[#refHagerupNielsen1938|Hagerup-Nielsen, side 37-38]]</ref>
 
<ref name="Isaksson-67-71">[[#refIsaksson1948|Isaksson, side 67-71]]</ref>
<ref name="Isaksson-76-77">[[#refIsaksson1948|Isaksson, side 76-77]]</ref>
<ref name="Isaksson-77">[[#refIsaksson1948|Isaksson, side 77]]</ref>
 
<ref name="Bundesarchiv">{{Kilde www
Rad 179 ⟶ 187:
| ref = refHagerupNielsen1938
}}
* {{ Kilde bok
 
| forfatter = Isaksson, Ulla
| utgivelsesår = 1948
| tittel = Elsa Brändström : Sibirs engel
| forlag = Ansgar
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061100054
| ref = refIsaksson1948
}}
 
{{autoritetsdata}}