Norsk bergindustrihistorie: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m Fjernet Kategori:Bergverk i Norge; La til Kategori:Gruvedrift i Norge via HotCat |
|||
Linje 46:
I 1840- og 50-årene ble det tatt ut [[svovelkis]] fra [[Ytterøen gruver]] for produksjon av [[svovelsyre]] ved [[Leren Kromfabrikk]] i Trondheim. Dette prosjektet var mislykket, men i [[1848]] fant bergmester [[Wilhelm Mathias Sinding]] en metode, og produksjon av svovelsyre kom i gang ved [[Lysaker Chemiske Fabrik]] i [[1858]]. Flere svovelkisgruver kom i drift; i [[1865]] på [[Vigsnes]] og senere på [[Varaldsøy]] og på [[Stord]]. [[Sulitjelma gruber]] kom i drift i [[1888]]. På [[1890-tallet]] fulgte [[Kjøli gruve|Kjøli]] og [[Killingdal gruver|Killingdal]] nord for [[Røros]], rundt år 1900 [[Løkken Verk]] og [[Folldal gruver]].
Lektor i mineralogi, proberkunst og fabrikanlæg ved [[Det Kongelige Fredriks Universitet]] i [[Christiania]] [[Theodor Scheerer]] publiserte i [[1845]] en analyse av etter et funn av [[magnetkis]] ved [[Åsterudtjern]] på Holleia i Ringerike i [[1837]] som inneholdt 2,8 % [[nikkel]]. Scheerer var også hyttemester ved [[Blaafarveverket]] der malm med [[kobolt]] var drevet siden [[1773]]. På [[1800-tallet]] fikk koboltproduksjonen et oppsving, og etterhvert kom også nikkelgruver i drift: [[Ringerike Nikkelverk]], senere i [[Bamble]], [[Askim]], [[Sigdal]], [[Flåt nikkelgruve]] i [[Evje]] og tilslutt [[Senja]] og [[Skjækerdalen]].
[[Leeren Chromfabrik]] ved [[Lerfossen]] i Trondheim startet produksjon av [[krom]]-farger i [[1837]]. [[Wilhelm Dunker]] i [[Christiania]] fant i [[1817]] en metode for dette. Malm med kromførende [[serpentinitt]] ble for det meste hentet fra [[Feragenfeltet]] ved [[Røros]] og [[Alvdal]].
| |||