Drammenselva: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
→Historie: Oppdatert |
|||
Linje 38:
== Historie ==
Tidligere var Drammensvassdraget kjent for stor [[treforedling]]sindustri med en rekke papir- og treforedlings[[bedrift]]er lokalisert langs elva og sideelver.▼
[[Fil:Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428009-149.jpg|thumb|[[Randsfjordbanen]] ved Gravfossen (1870)]]
[[Fil:Topographic map of Norway, F35 Eker, 1917.jpg|miniatyr|Kart over Dramselven (1917)]]
Rad 49 ⟶ 48:
Drammenselva var viktig for [[Tømmerfløting|tømmerfløtingen]] allerede i [[middelalderen]]. Elva var eneste transportmulighet og fløtingen førte til at [[Drammen]] var Norges største eksporthavn for [[trelast]] på 1800-tallet. Det var en rekke sager ved alle sideelvene og senere ble det etablert [[Papirmasse|tremasseindustrien]] langs elva.<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Drammenselva|tittel=Drammenselva – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2021-07-23|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>
Det lå også en del [[teglverk]] langs elva som produserte [[murstein]] og [[takstein]]. Fram til 1940-50 tallet ble steinen transportert nedover eller oppover elva i store robåter (ca 6-7 meter lange og ca 2,5 meter brede) rodd av en mann, som hadde yrkestittelen [[røyert]].<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Steinroerne_p%C3%A5_Drammenselva|tittel=Steinroerne på Drammenselva – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2021-07-23|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>
▲Tidligere var Drammensvassdraget kjent for stor [[treforedling]]sindustri med en rekke papir- og treforedlings[[bedrift]]er lokalisert langs elva og sideelver.
=== Navn ===
[[Fil:Dram (JW Edy plate 71).jpg|thumb|Munningen med tettstedene Strømsø (vest-siden) og Bragernes (øst-side) fremstilt av JW Edy omkring 1800]]
Elven har hatt ulike navn. Vannløpet fra Vikersund helt til Svelvik ble fra gammelt kalt
== Fiske ==
Rad 69 ⟶ 70:
== Tekniske inngrep ==
[[Randsfjordbanen]] følger elven til Tyrifjorden og krysser elven ved Kattfoss og Døvikfoss, mellom Drammen og Hokksund inngår den i [[Sørlandsbanen]].
[[Fil:Drammen IMG 3996 övre sund bro.JPG|thumb|Øvre Sund bru på [[fylkesvei 282]].]]
[[Fil:Landfalløybrua (gammel).jpg|miniatyr|Midtpartiet av den gamle brua på Landfall i Drammen]]
=== Broer ===
Drammenselva krysses av E18 på [[Drammensbrua]] (Norges lengste) ved munningen. [[Drammensbanen]] krysser elva like ved på de to [[Holmenbruene]].
[[Ypsilon (bro)|Ypsilon]] (2008) er en gangbru i Drammen mellom Papirbredden på Strømsø siden til byparken på Bragernes siden.
Andre veibroer:
* [[Bybrua (Drammen)|Bybrua i Drammen]] er 260 meter og er kun tillatt trafikkert av [[Buss|busser]], [[Drosje|taxi]], syklende og gående (1936) det er planer om ny bru, da skal den gamle rives
*
*[[Landfalløybrua]] er 154 meter (1967) en kopi av det gamle vippebruspennet fra 1867 står ved siden av brua
*[[Nedre Eiker bru]] (1991)▼
*[[
*
* [[Hokksund bru]] er 187 meter (1958)
*[[Åmot bru]], den gamle [[Aamodt bru|Aamodt brua]] ble flyttet til [[Oslo]]
*[[Gravfoss bru]] er 22,5 meter
*[[Geithus bru]] er 90 meter (1909)
Andre jernbanebruer:
* Døvikfoss bru er 103 meter
* Kattfoss bru 132,5 meter
=== Kraftverk ===
Rad 86 ⟶ 99:
* [[Døvikfoss kraftverk]], utnytter et fall på 6,75 m
* [[Embretsfoss kraftverk]], utnytter et fall på 16 m
* Gravfoss [[Gravfoss I kraftverk|kraftverk I]] og [[Gravfoss II kraftverk|kraftverk II]], utnytter et fall på 20 m
* [[Geithusfoss kraftverk]], utnytter et fall på 9,5 m, nær utløpet av Tyrifjorden
| |||