|
| ordførerparti = [[Sp]]
| ordførerår = [[2015]]
}}sauda er en dritby i norge som ligner på et hål med ein stor jævla fabrikk me mye kukeri.
}}
{{koord|59|39|08|N|006|21|31|Ø|type:adm3rd_region:NO-11|vis=tittel}}
'''Sauda''' er en kommune i [[Rogaland]] som består av [[Sauda (by)|Sauda by]] og omland rundt [[Saudafjorden]] i Ryfylke. Kommunen grenser i vest mot [[Etne]], i nordøst mot Ullensvang og i sør mot [[Suldal]]. I nord løper fylkesgrensen mot [[Vestland]], og Sauda er [[Rogaland]]s nordligste kommune.
allle i sauda er rasister og homofober og nazister
Saudas næringsliv er, i likhet med andre industristeder på Vestlandet, primært sett basert på [[Metallurgisk industri|metallforedling]]. I motsetning til de fleste rogalandskommunene, er ikke Sauda preget av jordbruk. I 2010 fikk 82 jordbrukere statlig tilskudd. Til sammenligning fikk 77 jordbrukere i [[Stavanger]], som er en arealmessig langt mindre og tettere befolket kommune, tilskudd.<ref>{{Kilde www |url=https://www.slf.dep.no/no/tilskuddsbase?navn=&utbetalingsaar=2010&fylke=11&kommune=1135&sort=NAVN&sortOrder=ASC |tittel=Statens landbruksforvaltning |besøksdato=2011-07-15 |arkiv-dato=2016-11-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161116163435/https://www.slf.dep.no/no/tilskuddsbase?navn=&utbetalingsaar=2010&fylke=11&kommune=1135&sort=NAVN&sortOrder=ASC |død-lenke=yes }}</ref>
I [[1998]] fikk Sauda [[bystatus]], etter et kommunevedtak. Største tettsted i kommunen er [[Sauda (by)|Sauda]] med {{formatnum:{{tettsted|4661}}}} innbyggere per 1. januar {{tettsted|år|ref}}, som inkluderer stedet [[Saudasjøen]]. Øvrige tettbebygde steder er [[Svandalen]] og [[Hellandsbygda]]. Saudas befolkning er konsentrert rundt tettstedet i enden av fjorden, som har en bymessig infrastruktur. Sentrum, [[Fløgstad]] og [[Åbøbyen]] har gateløp som er lagt opp av byplanleggere.
==Geografi==
Kommunen ligger i den nordligste delen av [[Rogaland]], og har et typisk innlandsklima i motsetning til kystklimaet som er vanlig i resten av fylket. Bratte fjellvegger ender i bunnen av en fjordarm som ble dannet mot slutten av den siste [[istid]]en. På det meste ned til 400 [[meter under havet|muh]].
Kommunen består av øde fjellandskap og høye fjelltopper som går opp til 1602 [[meter over havet|moh]] ([[Kyrkjenuten]]). Høyfjellet består av vidder, med et mangfoldig dyreliv som [[elg]], [[rein]]sdyr, [[jerv]] og [[Bjørnefamilien|bjørn]]. Viddene brukes som jaktområder om sommeren.
===Klima===
Sauda bærer preg av typisk vestlandsklima, men med mer markante skiller mellom årstidene. Høst og vinter gir nedbørsmengder over landsnormalen, mens vår og sommer kan være varm og tørr. Kommunen er utsatt for mye vind fra sørvest, som ledes av fjorden som en trakt mot dalførene nord i kommunen. Den vestlige delen av kommunen rammes ofte av mindre og noen ganger større jordskjelv, med episentre fra Sauda- og Etne-fjellene til Stord.<ref>[http://www.jordskjelv.no/cgi-bin/showpage.cgi?type=qsearch&id=1302526236 Jordskjelv.no] {{Wayback|url=http://www.jordskjelv.no/cgi-bin/showpage.cgi?type=qsearch&id=1302526236 |date=20140720145105 }} med kart som viser hyppigheten av jordskjelv i Sauda-området som er føltbart for mennesker fra 1979 til i dag</ref>
Den høyeste temperaturen målt i Sauda siden målingene startet i 1928<ref>[https://www.yr.no/sted/Norge/Rogaland/Sauda/Sauda/statistikk.html yr.no] om værstatistikk i Sauda</ref> var 34,6 °C den 26. juli 2019, dette er også varmerekorden i Rogaland. Kulderekorden ble satt den 11. januar 1987 med -24,8 °C
===Formasjon av landskapet===
[[Fil:Sauda_Åbø_Valley_Lake.jpg|thumb|left|400px|Åbødalen, fjellandskap nord for byen.]]
Isen som gled nedover fra Saudafjellene under siste istid kolliderte med en møtende isbre fra Suldalsheiene som dannet [[Hylsfjorden]]. Det resulterte i at enden av [[Saudafjorden]] møter [[Sandsfjorden (Suldal)|Sandsfjorden]] som består av trange og kurvede sund (kalt «Pølsesvingene» på folkemunne). De trange sundene gjør det vanskelig for lasteskip over 65 000 tonn å anløpe [[Sauda Havn|havnen]] i Sauda, og var hovedårsaken til at tyskerne planla å bygge en kanal mellom Saudafjorden og [[Vindafjorden]] over [[Ropeid]]halvøya under [[andre verdenskrig]].{{tr}}
I fjordenden er landskapet flatt, og går i platåer oppover to daler. Platåene er også dannet av isbreer fra den siste istiden for ca. 10 000 år siden. Nordelva og Storelva renner ut i fjorden fra nordøst og nordvest, og har gjennom tusenvis av år dannet et delta som på tradisjonelt norsk kalles for «øyr». Dette har gitt navn til sentrumsområdet, som kalles ''Øyra''.
===Berggrunnens bestanddeler===
Berggrunnen er sammensatt av tre hovedgrupper bergarter. Tredelingen i grunnen kommer flere steder frem som en tredeling av landskapet. Nederst ligger grunnfjellbergartene som er [[gneis]] og [[granitt]]. Frem til for 600–700 millioner år siden ble disse bergartene slitt ned til en jevn landoverflate. For om lag 600 millioner år siden ble det flate landskapet oversvømmet av havet og det ble avsatt sedimentære bergarter som sandstein og leire og enkelte steder vulkanske bergarter. Sedimentene er nå delvis omvandlede leirskifere, [[fyllitt]]. Over fyllittformasjonen ligger gamle bergarter som for det meste er gneiser som ble kilt over leirskiferne i forbindelse med den kaledonske fjellkjedefoldingen for om lag 400 millioner år siden.
Kommunen er fattig på løsmasser. Under marin grense, det vil si om lag 200 [[meter over havet|moh]]., er det enkelte deltaavsetninger. På det største ligger Sauda sentrum. Dette deltaet strekker seg fra ''Lona'' («Verdens Ende» på folkemunne) og ned til fjorden – en strekning på om lag 4,5 km.
===Vegetasjon===
Variasjon i berggrunnen gir også variasjon i vegetasjonen. Den klare tredelingen i berggrunnen finner en igjen i vegetasjonen alt etter om den vokser i grunnfjell-, fyllitt- eller skyvedekkesonen. Vegetasjonen veksler derfor mellom rike og fattige vegetasjonstyper. Dette er godt synlig flere steder i kommunen.
Høyfjellet i kommunen er karrig, med lite vegetasjon. Skog dominer landksapet med mye furu langs fjord- og dalsidene, men også med en del bjørk. Det er flere lokaliteter av edelløvskog der denne har fått anledning til å utvikle seg.
==Samfunn==
[[Fil:Sauda_sentrum.jpg|thumb|left|800px|Panoramautsikt over det nederste trekket i ''Sauda Skisenter'', ''Saudasjøen'', båthavna og ''Sauda'' sentrum. Foto: Jonas Rød (NRK)]]
<div style="clear:both"></div>
Folketallsutviklingen har vært negativ siden toppen i [[1962]] med 6 283 innbyggere, men på 2000-tallet har nedgangen avtatt.<ref>[http://www.ssb.no/kommunefakta/sauda ssb.no]</ref> Av kommunens totale areal på 546 km², er 89 % av befolkningen konsentrert innenfor et byområde innerst i fjordenden på 4,54 km².
Den overveiende delen av befolkningen bor i byen Sauda (4 290 innbyggere), som består av de to sammenvokste tettstedene Sauda og [[Saudasjøen]]. Sauda er delt opp i de fire bydelene [[Fløgstad]], [[Åbøbyen]], [[Austareim]] og [[Birkeland (Sauda)|Børkjeland]], mens tettstedet [[Saudasjøen]] regnes som én bydel.
===Utvikling i folketallet siste 200 år ===
[[File:Sauda Smelteverk.jpg|thumb|400px|Sauda Smelteverk, Foto: Vidar Solheim]]
{| class="wikitable"
|-
! Årstall
! Innbyggertall
! Endring
|-
| [[1801]]
| 856
| -
|-
| [[1825]]
| 1176
| 320
|-
| [[1845]]
| 1584
| 408
|-
| [[1865]]
| 1899
| 315
|-
| [[1875]]
| 1921
| 22
|-
| [[1890]]
| 1912
| -9
|-
| [[1900]]
| 1576
| -336
|-
| [[1910]]
| 1405
| -171
|-
| [[1920]]
| 2201
| 796
|-
| [[1930]]
| 4423
| 2222
|-
| [[1940]]
| -
| -
|-
| [[1950]]
| -
| -
|-
| [[1960]]
| 6110
| 1687
|-
| [[1970]]
| 5948
| -162
|-
| [[1980]]
| 5712
| -236
|-
| [[1990]]
| 5355
| -357
|-
| [[2000]]
| 5081
| -274
|-
| [[2010]]
| 4695
| -386
|-
| [[2015]]
| 4756
| +60
|-
|}
<ref>[http://www.nb.no/utlevering/nb/70097f5d29d8ffaa2b032e46fc73f3a0#&struct=DIV14]</ref><ref>[http://www.ssb.no/folkendrhist/tabeller/tab/1135.html]</ref>
På [[19. århundre|1800-tallet]] steg befolkningen betraktelig, men sank mot slutten av samme århundre og frem mot [[1915]]. Fødselsoverskuddet lå i gjennomsnitt på 80 personer i året, men fraflyttning til de større byene var markant. Særlig utvandret mange til Amerika, på det meste 41 mennesker på ett eneste år.<ref>[http://www.nb.no/utlevering/nb/70097f5d29d8ffaa2b032e46fc73f3a0#&struct=DIV14 Soga om Sauda sparebank, nb.no]</ref>
Mange av disse kom tilbake senere, etter å ha tjent penger i USA. Mange ble værende der i en syvårsperiode for å tjene penger slik at de kunne kjøpe seg en gård hjemme i Sauda. Etter industrialiseringen i 1915 var befolkningsveksten enorm, og Sauda trakk mange innflyttere fra nabobygder og også storbyer som Haugesund og Stavanger. Denne veksten fortsatte frem til 1960-årene, da effektivisering av industrien tok til.
===Navnet===
Kommunenavnet «Sauda», som tradisjonelt uttales ''sau`a'' og i normert uttale uttales ''sau`da'',<ref>Red. Jørn Sandnes og Ola Stemshaug (1997, 3. opplag 2007) ''Norsk Stadnamnleksikon (4. utgave)'' Det Norske Samlaget ISBN 978-82-521-4905-0</ref><ref>[http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=93;tabid=1383&lang=NOR Stedsnavnarkivet (omkring 1944, oppslagsform: ''Sau%'', herred: ''Sauda'')]</ref><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=162289&avid=36495 Norske Gaardnavne (1915)]</ref> har opphav i gårdsnavnet, og det gamle kirkestedet, «Sauda». Gardsnavnet antas å stamme fra gammelnorsk ''Sauðar''. Dette er flertall av hankjønnsordet ''sauðr'', som igjen er dannet av ordet ''sjóða'' med betydningen «koke» eller «fosse». Eldre skrivemåter av stedsnavnet har blant annet vært ''Saudar'' (1467), ''Sowde'' (ca. 1533), ''Seuffde'' (1602), ''Søuffde'' (1606 og 1610), ''Søffde'' (1661), ''Søfde'' (1723), ''Saude'' og ''Saua''. Bygden har også blitt kalt ''sau`sokken'', skrevet ''Sauda sókn'' (1494) og ''Søu Sokn'' (ca. 1575). En person fra Sauda kalles en «saudabu».
I 1864 ble [[Sauda kirke]] flyttet fra det opprinnelige Sauda til dagens plass på Fløgstad. Navnet på kirken, og dermed også bygdenavnet, ble beholdt etter flyttingen. Gården har også gitt navn til [[Saudafjorden]] og [[Saudasjøen]].
===Dialekten===
[[Fil:Bjørn_Eidsvåg,_Nordiske_mediedager_2010.jpg|thumb|right|400px|[[Bjørn Eidsvåg]], musiker fra Sauda som synger på Sauda-dialekt. {{byline|Eirik Helland Urke}}]]
Saudadialekten, også kalt ''Sausisk'', skiller seg ut i forhold til andre vestlandsdialekter. I dialekten praktisert av enkelte grupper brukes det en del ord fra Østlandet, blandet med [[Stavanger]]-dialekten. Dialekten har fått et særegent preg i forhold til nabokommunene. Den har delt seg i to forskjellige grener gjennom siste hundre år, henholdsvis den nye østlandsdialekten og den gamle haugalandsdialekten. Dette må ikke forveksles med penttalende borgere som i [[Bergen]] og [[Stavanger]], da bokmålsdialekten i Sauda er en naturlig språkevolusjon påvirket av «smeltedigelfenomenet» kontra kunstige borgermål i storbyene.<ref>http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007113000019</ref>
Den unge bygenerasjonen i Sauda sier ofte «ikke» istedenfor «ikkje». Årsaken til disse spesielle dialektformene i Sauda kan skyldes den massive innflyttingen fra Norge og Sverige på kort tid, og man har sett det samme skje i [[Årdal]] og [[Odda]]. Den gamle dialekten brukes av mennesker som har lange røtter i Sauda, gjerne mer enn 4 generasjoner tilbake, mens den nye dialekten høres igjen hos etterkommerne av innflyttere. Man fikk en smeltedigel av dialekter som relativt raskt blandet seg inn med den lokale dialekten.
Enkelte saudabuer snakker rent bokmål, et fenomen som først oppsto i en gate i Åbøbyen og som senere spredte seg. Ren bokmålstale er i dag utdøende blant lokalbefolkingen.
===Infrastruktur===
Sentrum består av murbygninger og trehus, mens tettstedet generelt sett består av trehus og lavblokker i boligområder samt fire industriområder og noe spredt småindustri. 90 % av kommunens befolkning bor i tettsted, og det ligger få hus utenfor byen. Halvveis til [[Røldal]], ca. 400 [[meter over havet|moh]], ligger [[Hellandsbygda]]. Dette er en liten bygd som ligger ved enden av et fjellvann, og tettstedet består av et fåtall bolighus, en liten skole, et [[kapell]] og et kraftverk. Et par kilometer vest for Saudasjøen ligger [[Svandalen]], hvor det finnes gårdsbruk, bolig- og hyttefelt. Hovedsakelig drives det med småfehold i dette området.
Hytteutbygging startet på [[2000-tallet]], og i Svandalen var det ca. 300 hytter i april 2007. Sauda kommune har ikke innført boplikt, hvilket fører til at mange av tettstedets hus brukes som ferieboliger.
[[Fil:Sauda_folketshus.JPG|thumb|right|400px|Den monumentale bygningen [[Folkets Hus i Sauda|Folkets Hus]] hvis historiske sus er gjengitt av [[Vestlandsfanden]] med låta «Siste dans på Folkets Hus».]]
Sauda er delt opp i delområdene [[Saudasjøen]], [[Fløgstad]], [[Åbøbyen|Åbø]], [[Austareim]] og [[Birkeland (Sauda)|Børkjeland]]. Sauda sentrum, som fra gammelt av gikk under navnet ''Øyra'', går under Fløgstad. Navnet Øyra brukes også i dag av enkelte butikker i sentrum, som «Øyra bakeri». Sentrum ligger innenfor den gamle bygrensen som strekker seg fra ''Saudasjøveien'' i vest, oppover «Kyrkjegata» i nord, langs ''Fløgstadveien'' østover mot ''Skulegata'' og ned langs ''Rådhusgata'' hvor grensen igjen møter Saudasjøveien. Selve sentrum – hvor handelsstanden holder til – består av Rådhusgata, Skulegata, ''Torggata'', ''Mogata'' og ''Brugata'' samt ''Rådhusplassen''. I tillegg er det eget sentrum i Saudasjøen, et område som er svekket de senere år til fordel for de store kjedebutikkene i Sauda.
===Tjenester===
Tettstedet Sauda har tre barneskoler, en ungdomsskole ([[Sauda ungdomsskole]]) og to av de tre avdelingene som ligger under Sauda videregående skole. Sauda lensmannsdistrikt dekker kommunene Sauda og [[Suldal]], med hovedkontor i Sauda sentrum. Det er én brannstasjon og ett sykehus på stedet, i tillegg til smelteverkets egen utrykningsstasjon.
Sauda hørte tidligere til [[Ryfylke tingrett]], men ble flyttet til [[Karmsund tingrett]] (som senere er blitt [[Haugaland tingrett]]) da Ryfylke ble nedlagt 30. juni 2007. Når tingretten holder hovedforhandling i Sauda skjer det i Rådhuset.
Sauda fungerer som offentlig tjenestesenter for [[Ryfylke|Indre Ryfylke]], og har en godt utviklet helsetjeneste innenfor akutt beredskap, kirurgi og eldreomsorg. I tidligere Sauda Sykehus' lokaler ligger Fylkessjukehuset i [[Haugesund]] avdeling Sauda. [[Krisesenter]] for kvinner i Ryfylke, [[barnevern]] og boligkomplekser for vanskeligstilte/utviklingshemmede er andre tjenestene kommunen kan tilby.
===Religion===
'''Sauda sokn''' ligger i ''Nordre Ryfylke prosti'' som omfatter innbyggerne i [[Vindafjord]], Sauda og Suldal, under [[Stavanger bispedømme]]. [[Sogn|Soknet]] omfatter [[Sauda kirke]], [[Saudasjøen kapell]] (arbeidskirke), [[Solbrekk kapell]] og [[Hellandsbygd kapell]]. Før norske prestegjeld ble utfaset var Sauda sokn en del av ''Sand prestegjeld'' før et eget prestegjeld, Sauda prestegjeld, ble dannet. Av prostiets 6 sokn, er kun ett i Sauda som dekker området innenfor kommunegrensen. Soknet har en sokneprest, en prest og en prost. En og samme person har oppgaver både som prest og prost.
I kommunen er det to bedehus som henholdsvis driftes av de frivillige kristne organisasjonene ''Pinsemenigheten Salem'' og ''St. Josephs Menighet''. Frelsesarmeen har møtelokale og driver veldedig arbeid i byen. [[Frimureri|Frimurerlosjen]], under dekknavnet ''Skaulen'', og den kvinnelige ''Rebekkalosjen'' er andre eksempler på kristne organiseringer i kommunen.
===Samferdsel===
{{utdypende artikkel|Sauda Havn}}
Det er to innfartsveier til stedet, [[Fylkesvei 520|Riksvei 520]] fra E134 i [[Vindafjord]], og fjellovergangen fra [[Europavei 134|E134]] i [[Odda]] via [[Røldal]]. Sistnevnte er vinterstengt. Det er bussforbindelser til [[Haugesund]], [[Leirvik]], [[Odda]], [[Bergen]] og [[Oslo]] via [[Ølen]]. Sjøveien går det en hurtigbåtrute med tre daglige avganger til [[Stavanger]], kalt [[Sand-Sauda-ruten]].
Mye av næringen i Sauda er avhengig av sjøtransport, og det er daglige anløp av [[Container (transport)|container]]-båter og lasteskip i den indre havna og på industrikaien i [[Saudasjøen]].
===Politikk===
Sauda har etter 2. verdenskrig vært en [[Arbeiderpartiet|Arbeiderparti]]-styrt kommune, kun med ett unntak på 90-tallet der alle de andre partiene samlet seg om Senterpartiordføreren Anne Marie Brekke. Oppslutningen til [[Arbeiderpartiet]] har ligget rundt 40% siden 1945, de tre siste valgene (2003, 2007 og 2011) rundt 50% oppslutning. Ved valget i 2015 skjedde det en stor politisk endring i kommunen, [[Senterpartiet]] fikk 44,7% oppslutning og [[Arbeiderpartiet]] raste ned til 28,2. Med unntak av [[Senterpartiet]] gikk alle partier tilbake. Utviklingen fortsatte ved kommunestyrevalget 2019.
Partier som stilte til valg i kommunen var i 2015 [[Arbeiderpartiet|Ap]], [[Sosialistisk Venstreparti|SV]], [[Venstre]], [[Senterpartiet|Sp]], [[Høyre]] og [[Kristelig Folkeparti|KrF]]. [[Fremskrittspartiet]] stilte første gang i 2019.
===Kommunestyrevalget 2019===
{{Valgresultat kommune
|parti2 = [[Arbeiderpartiet]]
|parti2prosent = 20,0
|parti2prosentendring = −8,2
|parti2stemmer = 494
|parti2stemmerendring = −207
|parti2seter = 4
|parti2seterendring = −1
|parti2formannskap = 2
|parti5 = [[Kristelig Folkeparti]]
|parti5prosent = 4,2
|parti5prosentendring = −0,9
|parti5stemmer = 105
|parti5stemmerendring = −23
|parti5seter= 1
|parti5seterendring =
|parti5formannskap =
|parti6 = [[Fremskrittspartiet]]
|parti6prosent = 3,1
|parti6prosentendring = +3,1
|parti6stemmer = 76
|parti6stemmerendring = +76
|parti6seter =
|parti6seterendring =
|parti6formannskap =
|parti3 = [[Høyre]]
|parti3prosent = 10,8
|parti3prosentendring = −5,0
|parti3stemmer = 268
|parti3stemmerendring = −126
|parti3seter = 2
|parti3seterendring = −1
|parti3formannskap =
|parti1 = [[Senterpartiet]]
|parti1prosent = 53,6
|parti1prosentendring = +8,9
|parti1stemmer = 1 324
|parti1stemmerendring = +214
|parti1seter = 11
|parti1seterendring = +2
|parti1formannskap = 5
|parti7 = [[Venstre]]
|parti7prosent = 2,5
|parti7prosentendring = +0,2
|parti7stemmer = 61
|parti7stemmerendring = +5
|parti7seter =
|parti7seterendring =
|parti7formannskap =
|parti4 = [[Sosialistisk Venstreparti]]
|parti4prosent = 5,8
|parti4prosentendring = +1,9
|parti4stemmer = 143
|parti4stemmerendring = +46
|parti4seter = 1
|parti4seterendring =
|parti4formannskap =
|valgdeltakelse = 68,4
|sumstemmer = 2 485
|sumseter = 19
|sumformannskap = 7
|ordfører= [[Asbjørn Birkeland]]
|ordførerparti = Sp
|varaordfører= Sigrid Bojesen Fatnes
|varaordførerparti= Sp
|merknader =Kilde: [https://valgresultat.no valgresultat.no] og [https://innsyn.onacos.no/sauda/wfinnsyn.ashx?response=mote&moteid=648&Mid1=1694& Sauda kommune]
}}
====Ordførere====
* [[Asbjørn Birkeland]], [[Senterpartiet]] (2015 − )
* [[Frode Sulen]], [[Arbeiderpartiet]] (2011 − 2015)
* [[Laura Seltveit]], Arbeiderpartiet (2005 − 2011)
* [[Torfinn Opheim]], Arbeiderpartiet (1999 − 2005)
*Anne Marie Brekke, Senterpartiet (1995 − 1999)
* Olav Dybing, Arbeiderpartiet (1987 − 1995)
* Jan Edvin Birkeland, Arbeiderpartiet (1983 − 1987)
* Kåre Årthun, [[Høyre]] (1979 − 1983)
* Alf Selland, Arbeiderpartiet (1977 − 1979)
* [[Hans Frette]], Arbeiderpartiet (1966 − 1977)
* Erling Larsson
==Næringsliv==
[[Fil:Importhavn_Eramet.png|thumb|400px|Skipene ligger ved importkaien til Eramet Norways havnebasseng.]]
Næringsvirksomhet i Sauda er fordelt på tre hovedområder: [[metallurgisk industri]], kraftproduksjon og annen materialproduksjon som trevirke og glass.
Hovedsentral for [[Statkraft]] region sør, er lokalisert på Vangsnes utenfor Sauda sentrum. Herfra styres alle Statkrafts kraftverk på sørvestlandet. Kraftverket Sauda II bygges i 2006–2007 om til [[Dalvatn kraftverk]], og to nye kraftverk er under bygging. [[Saudefaldene]] fikk tillatelse fra staten til å bygge ut vannkraftanleggene i Sauda. Søknaden som lå inne til høring la til grunn en utbygging og oppgradering av eksisterende anlegg tilsvarende 800 GWh mer i årlig produksjon, men staten fattet vedtak om 489 GWh.<ref>[http://www.nkif.no/web/kjemisk/fa.nsf/50eab99689a34db4c12569ee00469c26/3698ab7cfd5876e0c1256d130042b703?OpenDocument]{{død lenke|dato=oktober 2017|bot=InternetArchiveBot}}</ref>
[[Sauda Smelteverk]] er kommunens nest største arbeidsgiver – bare kommunen har flere ansatte.<ref>[http://www.purehelp.no/company/details/saudakommune/964979367]</ref> Smelteverket drives av firmaet [[Eramet]] ([[børsnotering|børsnotert]] i Frankrike).
I [[Saudasjøen]] finner man en rekke små og store bedrifter fordelt på to industriområder. [[Saint Gobain Bøckman as]], avdeling Sauda, som produserer vindusruter og skuddsikre glass, er den største. I og rundt tettstedet Sauda ligger det en rekke industriområder, hvor det største er [[Sauda Næringspark]]. Annen næringsvirksomhet i Sauda er møbel-, treforedlings-, mekanisk- og tjenesteytende industri samt produksjon av elektrisk kraft.
Drift av [[butikk]]er/forretninger i Sauda sentrum, har foregått siden 1800-tallet.
==Historie==
Saudas historie går tilbake til slutten av siste istid da de første menneskene vandret opp til [[Skandinavia]] og bosatte seg i sørlige deler av [[Norge]]. Funn viser aktivitet i [[Sauda]] fra [[vikingtiden]] og [[middelalderen]], med produksjon og eksport av tømmer som en viktig handelsperiode for utvikling av lokalsamfunnet frem til slutten av [[1700-tallet]], gruvedrift på [[1800-tallet]] og [[industrialisering]]en og [[det store hamskiftet]] på [[1900-tallet]] som skapte dagens bysamfunn.
Sauda ble vedtatt å kalles by av kommunestyret i 1999. Stedets sentrum bygger på handelstradisjoner fra starten av [[1900-tallet]], da kommunens senter ble flyttet fra det gamle handelsstedet [[Saudasjøen]]. Sauda som bysenter så sin storhetstid på [[1960-tallet]] med hensyn til innbyggertall og antall handelsmenn. Bosettelse i dagens tettstedsområde er datert tilbake til slutten av siste istid basert på arkeologiske funn i Saudasjøen.
== Første bosetning ==
Det er gjort [[arkeologi]]ske funn i [[Saudasjøen]] som viser at området har vært bosatt siden den siste [[istid]]en. Et kjent problem for lokalhistorikerne er å finne dokumentasjon på mye av det som hendte i Sauda før [[det store hamskiftet]], og det skyldes industrialiseringens betydning for samfunnet som overskygger det gamle bondesamfunnet.
===Jordbruk og gruvedrift===
[[Fil:Allmannajuvet.jpg|thumb|right|400px|''Allmannajuvet'' i Sauda.]]
Etter [[middelalderen]] startet blomstringen i Sauda, som eller i landet. Langs fjorden ble det oppført sagbruk som hentet drivkraften av fossekraft, noe som var typisk for småsteder langs vestlandsfjorder. Storproduksjon av [[tømmer]] ble satt igang, og [[seilskip]] fra andre steder i verden seilet inn fjorden for å hente varer. Våren [[2005]] ble en gammel og nedsunket kai oppdaget under vann like ved Sagfossen i Sønnahavn. Ved siden av kaien lå en stor haug med ballaststein som skipene hadde kvittet seg med.
Sauda ble egen kommune da [[Soledal herred]] ble delt i to i [[1842]] til henholdsvis dagens kommuner Sauda og Suldal. Sauda fikk først navnet ''Saude'' i en tid hvor stedsnavn i Norge ble «forfinet». Kommunestyret byttet senere navnet til Sauda. På [[19. århundre|1800-tallet]] startet et lite eventyr med gruvedrift i [[Allmannajuvet]]. Der ble det tatt ut [[sink]] mellom [[1881]] og [[1899]]. På den smale gruveveien ble malmen fraktet ned til Sauda, hvor produktene ble skipet videre ut fjorden. Gruvedriften var starten på industrialiseringen som skulle forvandle den lille vestlandsbygden for alltid. I årevis har Sauda kommune arbeidet for å bringe nytt liv i det historiske gruvemiljøet. [[Allmannajuvet]] er nå velplassert i prosjektet «Norges Nasjonale Turistveier», og en del av de gamle bygningen som sto der skal gjenreises.
Andre virksomheter som saudabuen drev med på denne tiden, var salg av isblokker som ble skåret ut av ''Rødstjødna'' på vinterstid og tidlig på våren.
Den [[3. desember]] [[1900]] ble det foretatt en omfattende folketelling i [[Norge]]. Denne tellingen viste at det bodde 1580 mennesker i Sauda, og disse var fordelt på fire hovedtyper hushold. Den første var ''gårdsbrukshushold''. Det vil si hushold der menneskene bodde og arbeidet på ''matrikulert jord'' på et gårdsbruk. I disse husholdningene fant man et ektepar med barn og gjerne noen tjenere. I Sauda var disse ekteparene som regel selveiende bønder. Den andre gruppen var ''folkehushold''. Det var små hushold hvor det ofte bare bodde en eller to personer som tidligere hadde drevet med jordbruk. Disse hadde gitt fra seg gården på visse grunnlag, og overlevde på ytelser fra den nye gårdeieren. Det kan kalles datidens form for [[pensjon]].
Den tredje gruppen var [[husmann|husmenn]], en [[underklasse]] av samfunnet på den tiden. Dette var folk som fikk leie et lite stykke jord av en gårdbruker, og de levde av det stykket. Dette var fattige mennesker som måtte spe på med mye ekstraarbeid rundt om kring for å klare seg. Den fjerde og siste gruppen ble kalt ''andre husholdninger''. Dette var en forholdsvis stor gruppe som utgjorde nær 13 % av innbyggerne, noe høyere enn landsgjennomsnittet. De bodde i vanlige hus og tjente penger ved å jobbe for andre. Slik var samfunnet i Sauda før industrien gjorde sitt inntog i 1915, og det som i dag er sentrum besto den gangen for det meste av husmannslapper. Men allerede på [[19. århundre|1800-tallet]] var det mange hotelleiere og handelsmenn som hadde etablert seg der. På det som i dag omtales som «smelteverksområdet» fantes det også etablerte kjøpmenn og gårdsbruk.
===Industrialiseringen===
[[Fil:Sauda_1917.jpg|thumb|400px|Den første fasen av utbyggingen på ''Klubben''.]]
Tross både tømmer- og gruvedrift, startet ikke den virkelige industrialiseringen i Sauda før ut på 1900-tallet, da byggingen av [[Sauda Smelteverk]] tok til.
Det var amerikanerne som så muligheten for å investere stort i Norge grunnet de enorme kraftresursene landet kunne by på. Den gang måtte prosessindustrien ligge nær kraftverkene, av den grunn at kraften smelteovnene brukte ikke kunne fraktes over for lang avstand uten store tap.
Pengesterke og høytstående menn fra Stavanger besøkte bønder over hele kommunen og kjøpte opp fallrettigheten deres. Det er i etterkant hevdet at bøndene ble lurt, og at de skrev fra seg store verdier. De viktigste forhandlingene ble gjennomført i «Lensmann Tengesdals» hus i Toppadalen. Dette huset, som var av stor historisk verdi for lokalsamfunnet, ble revet av kommunen i [[2005]].
I [[1915]] startet [[Union Carbide|Union Carbide Corp.]] anleggsdrift på området som gikk under navnet ''Klubben'', like bortenfor ''Øyra'' (sentrum). I [[1923]] startet prøvedriften, og skeptiske tilskuere fra ''Glanahaugen'' ga uttrykk for sin tvil om hvorvidt dette ville lykkes. To lasteskip, henholdsvis med 1000 tonn malm fra en norsk gruve, og kull fra [[England]], leverte de første råstoffene som behøvdes for å fyre opp «Ovn 2» og «Ovn 3». «Ovn 1» ble bygget ett år senere. I starten produserte ovnene [[ferrosilisium]], og fabrikken hadde 80 ansatte. Etter kort tid i produksjon ble ovnene bygget om til å produsere ferromangan, for det var en legering som solgte bedre på det globale markedet. Antall ansatte økte betraktelig på få år, og en større kraftutbygging tok til for å kunne forsyne smelteverket med energi. I løpet av årene ble land fylt ut for å imøtekomme økt arealbehov, eksempelvis da «Sinterverket» (som skulle produsere [[sinter]], en del av råstoffene som ble brukt i smelteprosessen) ble reist vest for ovnshallene. Sinterverket ble revet i [[2007]] for å gjøre plass til lagring av råstoffer, og dagens eiere kjøper sinter av utenlandske produsenter.
====Andre verdenskrig====
[[Fil:Verkstedet_Nordag.jpg|thumb|400px|Industrianlegget på Nesøyra i Saudasjøen som ble bygget under [[andre verdenskrig]]. Kun en av de mange opprinnelige bygningene står igjen, mens nyere industribygninger idag dominerer området.]]
Under [[andre verdenskrig]] bygget tyske Nordag, i regi av [[Hermann Göring]], et stort aluminiumsverk i [[Saudasjøen]]. Produksjonen kom ikke igang før i [[1945]], like før krigen var over. Grunnet tyskernes aktiviteter i Sauda, [[Årdal]] og andre steder i [[Norge]], fryktet saudabuen engelske bombefly. Nordaganleggene var taktiske mål i krigføringskampen mot nazistene. Da krigen var over, ble produksjonen flyttet til nordaganlegget i [[Årdal]]. Industribygningene og [[jernbane]]sporet mellom Sauda og [[Saudasjøen]] ble senere revet av Sauda kommune fordi det ikke var økonomisk forsvarlig å ha det stående. I Årdal investerte staten i anlegget tyskerne hadde bygget, og der fortsatte industrieventyret. Sauda gikk glipp av denne muligheten.
====Moderne industri====
Det har vært 33 ovner i drift ved smelteverket gjennom årene, men i dag er det bare ovn 11 og 12 som er i drift. Ovn 11 ble bygget om fra å produsere ferrosilisium til ferromangan i [[2004]]. Samme år ble den eldste ovnen som fortsatt var i drift, ovn 1, utfaset. Spor og ruiner av gamle åpne ovner er fortsatt å finne i det ene ovnshuset, men ingenting på området er vernet. Siden [[2004]] har [[Sauda Smelteverk|Eramet Norway]] revet betydelige mengder av de gamle konstruksjonene som ikke er i bruk, eksempelvis kabelvognbanen som fraktet malm fra lossekaien til lagerstedene frem til [[1992]]. Viktige spor fra norsk industrihistorie kan anses som tapt, men smelteverket har først og fremst utvikling og fremtidsplaner i tankene.
Eramet Norway samarbeider tett med norske myndigheter, byene og lokalbefolkningen i Sauda og [[Porsgrunn]]. De har som mål å være en viktig og naturlig del av lokalsamfunnet. De er opptatt av å bidra til å bygge robuste industriregioner på Vestlandet ved å utvikle arenaer som bidrar til samfunnsbygging der de er etablert.
===Byutvikling===
[[Fil:Smelteverket.png|thumb|400px|Sauda Smelteverk er Nord-Europas største smelteverk. Bildet er tatt i midtre del, sørvest for verket. Fremst i bildet er Haakonsgaten Åbøbyen.]]
Demninger ble murt opp, rør ble lagt, tunneler og fjellhaller ble sprengt ut. Store industrihaller ble reist, og tettstedet utviklet seg i samme takt. I løpet av [[1930-årene]] var Sauda blitt en by med alle tenkelige butikker og tjenester. Eierne av smelteverket lot det dryppe på lokalsamfunnet i form av at de bygde veier, bydeler og samfunnshus som «Sauda klubb»<ref>[https://web.archive.org/web/20150801204559/http://kulturscenen.net/ Kulturscenen.net]</ref> og «[[Folkets Hus i Sauda|Folkets Hus]]».
«Sauda klubb» var en populær møteplass for smelteverksfunksjonærene. Den ble i 1999 solgt ut til privat eier. Bygget er konstruert som et stort teater/flerbrukssal med plass til 200 gjester. Huset er, som mange av byggene i Åbøbyen, tegnet av arkitekten Gustav Helland. I 2018 ble «Sauda klubb» solgt til nye eiere som renoverte eiendommen i perioden 2018-2021. Etter renoveringen er Sauda klubb gjort tilgjengelig for befolkingen.
En byplanlegger fra Stavanger ble{{når}} leid inn for å stikke opp ruter for nye gater, kloakkrør og [[Stolpe (infrastruktur)|strømstolper]]. Utifra tegningene kan man se at kommunen forventet at Sauda skulle utvikle seg til en langt større by enn den faktisk ble. Blant annet var det tegnet inn en bred promenadegate fra sentrum til Fløgstad, som aldri ble realisert. På [[Folkets Hus i Sauda|Folkets Hus]] i Skulegata finner man opp malerier på veggene av et Sauda med skyskrapere og storindustri som aldri så dagens lys. Men mange av gatene og bygningene ble oppført, og bygårder ble bygget inn i kvartalene. Teknisk etat ved kommunen jobber fortsatt utifra disse planene, og utviklingen av sentrumsplanet har ikke stagnert. Tvert imot er Sauda endret mer fra [[1980]] til [[2008]] enn noen gang tidligere,{{tr}} et fellestrekk med mange steder i [[Rogaland]].
===Nedgangstidene===
Smelteverket i Sauda gikk derimot godt, og i [[1960-årene]] var det over {{formatnum:1300}} ansatte der. Tettstedet nådde samtidig en befolkningstopp på ca. {{formatnum:6700}} innbyggere. Siden den tid har folketallet sunket. Kommuneøkonomien, som tidligere har gått i minus, har derimot steget betraktelig i verdi de siste årene. {{når}} Potensialet for at Sauda vil få flere innbyggere de kommende årene er tilstede, og [[2007]] var et år med befolkningsøkning. Problemet for Sauda har ikke vært utflytting, men at flere mennesker dør enn det blir født. Kommunen har et fødselsunderskudd og et innflytingsoverskudd. I [[2007]] hadde kommunen 147 tilflyttere og 133 utflyttere.{{tr}}
==Kultur==
[[Fil:Ski_City.jpg|thumb|right|400px|Pudderhopping i [[Sauda Skisenter]]. Byen kan skimtes i bakgrunnen midt i bildet.]]
[[Fil:Wapz.png|thumb|right|400px|Et av ''Wapz''-laga fra Sauda har vunnet NM. De kan dermed regne seg selv som Norges beste Cheerleadere.]]
Sauda kommunestyre har vedtatt å arbeide ut fra en visjon om å bli nummer en på fritid hele året,<ref>{{kilde www |url=https://www.sauda.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=827&AId=1588&Back=1 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-04-26 |dødlenke=ja |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140722110924/https://www.sauda.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=827&AId=1588&Back=1 |arkivdato=2014-07-22 }}</ref> og har blant annet Rogalands største skisenter ([[Sauda Skisenter]]), skytebane, langrennsarenaer, hoppbakker, crossbane, stadion med en grusbane og en gressbane, ballbinger, haller for [[fotball]], [[håndball]], [[turn]] og andre idrettsarrangementer, svømmehall og sommeråpent utebasseng. I første halvdel av [[1900-tallet]] sto turn veldig sterkt i byen, og flere mesterskap ble arrangert på ''Sauda Turnhall''.{{tr}}
På [[1920-tallet]] kom hoppsporten til Sauda, og da fikk byen også sin første [[hoppbakke]].{{tr}} I 1919 hoppet 16-åringen Reidar Carr 22 meter i [[Brattebakken]], på samme tid som man hoppet 29 meter i [[Holmenkollbakken|Holmenkollen]].{{tr}} Også tennissporten har stått sterkt i Sauda, og tettstedet har flere utendørs tennisbaner. I nyere tid har svømming, friidrett, [[cheerleading]], fotball, håndball, innebandy og styrkeløft vært blant idrettene som har fostret topputøvere. Stedet har lange tradisjoner med sport gjennom to idrettslag, henholdsvis [[Sauda Idrettslag]] (SIL) og Ny-Von. Nihulls [[golfbane]] på Grønsdal i [[Saudasjøen]].
===Kommunevåpen===
Saudas kommunevåpen er på blå grunn, med tre hvite sikksakk-striper som indikerer et fossefall. Kommunen har lange tradisjoner med utnyttelse av kraft fra fosser og stryk i området, fra sagbruk og møller i middelalderen til moderne og [[kraftkrevende industri]].
===Tusenårssted===
Kommunens [[tusenårssted]] er Rådhusplassen lokalisert foran Rådhuset i Sauda sentrum. Det er ikke tatt noen beslutninger fra kommunens side om hva som skal settes opp på tusenårsplassen, men den offisielle planen er å reise en 20 meter høy skulptur som skal symbolisere et fossefall i tråd med motivet på kommunevåpenet og den naturresursen som både har gitt navn på og liv til byen siden [[17. århundre|1600-tallet]].{{tr}}
===Museer, kulturvern og severdigheter===
* [[Sauda museum]] i Sauda
* [[Industriarbeidermuseet i Sauda|Industriarbeidermuseet]] i Åbøbyen, Sauda
* [[Fagerheimsamlinga]] i Saudahallen, Sauda
* [[Sinkgruvene i Almannajuvet]] sør for Hellandsbygd
* [[Sauda kirke]], gammel langkirke i Sauda
* [[Tveittunet]] i Saudasjøen
* «Rondahaugen», med utsikt over hele byen og utover mot [[Stavanger]]
* Den gamle kirkegården i Saudajøen med russergraver fra [[andre verdenskrig]]
* [[Hustveit|Jonegarden på Hustveit]] utenfor Saudasjøen
* «Risvoldtunet», gårdstun i Saudasjøen
* [[Sauda Smelteverk]] i Sauda
* Ruinene av Norddag-fabrikken på ''Nesøyra'' i [[Saudasjøen]]
* [[Åbøbyen]] i Sauda
* [[Svandalsfossen]] i Saudasjøen
* Jettegrytene i Åbødalen, Sauda
* [[Tjelmen]], støl mellom Tempreid og Lauvåsen.
* [[Finnabu]], stølsområde i Sauda..
* [[Sauda skisenter]] i Saudasjøen
* [[Sauda Golfklubb]] i Saudasjøen
===Vennskapsbyer===
* {{flagg|Nicaragua}} [[San Juan del Sur]], [[Nicaragua]]
==Kjente personer fra Sauda==
* [[Jakob Aano]] (1920-2016), [[stortingsrepresentant]] ([[KrF]]) 1965-1985
* [[Hans Frette]] (1927-1989), ordfører ([[Ap]]) og [[stortingsrepresentant]] 1977-1989
* [[Arne Fjørtoft]] (f. 1937), bistandsarbeider, [[NRK]]-mann og [[Venstre]]-politiker
* [[Nils Morten Udgaard]] (f. 1940), utenriksredaktør ([[Aftenposten]]) og politiker ([[H]])
* [[Odd Bondevik]] (1941-2014), biskop i [[Møre bispedømme]]
* [[Arnvid Lillehammer]] (f. 1943), arkeolog og lokalhistoriker
* [[Kjartan Fløgstad]] (f. 1944), forfatter
* [[Sturla Eik-Nes]] (f. 1945), [[gynekolog]], [[professor]] ved [[NTNU]]
* [[Jan Bojer Vindheim]] (f. 1945), [[De Grønne]]-politiker
* [[Reidar Brendeland]] (f. 1951), musiker og vokalist i [[Vestlandsfanden]]
* [[Svein Mathisen|Svein «Matta» Mathisen]] (1952-2011), fotballspiller
* [[Bjørn Eidsvåg]] (f. 1954), sanger og komponist
* [[Eddie Eidsvåg]] (f. 1960), baker og komiker
* [[Torfinn Opheim]] (f. 1961), ordfører ([[Ap]]), [[stortingsrepresentant]] 2005-2013
* [[Grethe Svensen]] (f. 1965), musiker
* [[Brynjar Lia]] (f. 1966), historiker og [[professor]] ved [[UiO]]
* [[Anders Opedal]] (f. 1968), konsernsjef i [[Equinor]] fra november 2020
* [[Magnar Birkeland]] (f. 1971), musiker
* [[Hildeborg Juvet Hugdal]] (f. 1983), styrkeløfter, verdensmester og europamester
==Referanser==
<references>
<ref name=Kartverket>{{Kilde www |ref = |url = http://kartverket.no/Kunnskap/Fakta-om-Norge/Hoyeste-fjelltopp-i-kommunen/hoyeste-fjelltopp-i-hver-kommune/ |tittel = Høyeste fjelltopp i hver kommune |besøksdato = 2017-06-27 |utgiver = [[Kartverket]] |dato = }}</ref>
</references>
==Litteratur==
* [[Tor Obrestad]] – ''Sauda! Streik!'' ISBN 82-05-05351-0 (1972)
* Finn E. Våga – De unge slekter : rørsla som bygde Sauda ISBN 82-521-4160-9 (1993)
* [[Kjartan Fløgstad]] – Arbeidets lys : tungindustrien i Sauda gjennom 75 år ISBN 82-521-3597-8 (1990)
* Stein Viksveen – Rogaland i krig (1986)
* Nils Lundberg – Grunnfjellet i norsk industri : en bok til Norsk Metallurgisk Selskaps 50-årsjubileum (1986)
* [[Ernst Berge Drange]] – "Mænd som ved hvad solidaritet er" : Sauda Fabrikkarbeiderforening 75-års beretning (1990)
* Arnvid Lillehammer – Soga om Sauda I – Gardar og ætter (Gnr 1-27) ISBN 8271010182 (1973)
* Arnvid Lillehammer – Soga om Sauda II – Gardar og ætter (Gnr 28-54) ISBN 8271010190 (1974)
* Arnvid Lillehammer – Soga om Sauda III – Bygdesoga før 1880 (1991)
* Arnvid Lillehammer – Soga om Sauda IV: Bygdesoga 1880–1940 (2002)
* Sauda Sogelag – A/S Nordag i Saudasjøen 1941-1945 : Eit bilethefte (1995)
* Sauda Sogelag – Årsskrift 1999, Tre gater på Øyra (1999)
* Harald Berntsen – 100 år med [[Folkets Hus i Sauda|Folkets Hus]] ISBN 82-10-03042-6 (1987)
* Marthon Jensen – Gutane på Øyra ISBN 82-991215-0-7 (1984)
* Arvid Sandvik – Saudakraft i femti år. Aktieselskabet Saudefaldene 1913-1963 (1963)
* [[Martin Nag]] – Kvekerne i Sauda : en saga om oppofrelse, lidelse i stillhet – og indre lys ISBN 82-992888-0-0 (1993)
* [[Tor Obrestad]] – Sauda idrettslag 1919-1969 (1979)
* Roy Høibo – Kulturhistorisk vegbok Ryfylkevegen (1992)
* Njål Tjeltveit – Krigsåra i Ryfylke : kvardagsliv og motstandsarbeid 1940-1945 (1992)
* Karl Andreas Knutsen – Fjellgleder : ei bok om Etne- og Saudafjellene (1994)
* Sauda Sogelag – Sauda idrettslag 1919-1994 (1994)
* Jon H. Solberg – Ordsamling frå Sauda (1994)
* Norges bebyggelse : sørlige sekjon : herredsbindet for Rogaland, nordre del – Sauda (1997)
* Alf Nørdgård – Norgesmester i turn 1950-årene
==Eksterne lenker==
* [http://www.sauda.kommune.no Sauda kommune]
* [http://www.ryfylke.net Ryfylke]
* [https://portalsauda.no Portal Sauda - Hele Sauda samlet på ett sted]
* [http://ut.no/omrade/4.1264/ Turforslag til Etne- og Saudafjellene på DNT og NRKs nettsted ut.no]
* [http://kart.gulesider.no/kart/index.c?ps=1&n=59.7758526898721&s=59.443211819619&e=6.82388180230674&w=5.82574272039682&t=147&l=321&b=233&r=442&tool=zoom&scrollX=0&scrollY=151 Kart]
* [https://web.archive.org/web/20050126203405/http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T949121&kommune=T907720 Kultur i Sauda på kart] fra [[Kulturnett|Kulturnett.no]]
{{Byer på Vestlandet}}
{{Rogaland}}
{{anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}
| 