Vindu: Forskjell mellom sideversjoner

I Norge var glassruter håndverksprodukter frem til 1928,{{tr}} og er i dag ettertraktede klenodier blant annet fordi de bryter lyset på en spesiell måte som ruter produsert med moderne metoder ikke gjør.{{tr}} Kronglasset, som ble fremstilt fra 1755, ble til ved at en klump smeltet glass ble blåst opp til en boble og åpnet i enden mens den ble rotert, slik at den fikk form av en bolle. Sentrifugalkraften fortsatte å strekke ut bollen til den ble en flat skive som etter at den var avkjølt ble kuttet i geometriske biter, som regel firkantede. Vinduer laget av kronglass bestod derfor som regel av flere paneler. I 1895 begynte man å produsere vindusglass etter hva som kalles sylindermetoden, såkalt taffelglass, hvor smeltet glass ble blåst opp til en lang tube, endene kuttet av og tuben splittet på langs. Deretter ble glasset varmet opp igjen og sylinderen åpnet og flatet ut. Denne metoden tillot større vinduer som bestod av kun ett panel.<ref>[https://www.tvedestrandsposten.no/lokale-nyheter/med-folelse-for-gammelt-vindusglass/s/1-115-493381 Med følelse for gammelt vindusglass]</ref><ref>[https://johnsenglass.no/historien-om-glasset/ Historien om glasset]</ref>