Wikipedia

Fløttmann: Forskjell mellom sideversjoner

Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
4ingBot (diskusjon | bidrag)
Roboter
266 081 redigeringer
m autoritetsdata mm. using AWB
Nordfra (diskusjon | bidrag)
Patruljører
11 339 redigeringer
Takster og bjeller og kvinnelig fløttmann på Damsgård.
Tagg: Lenker til pekersider
Linje 1:
[[Fil:Fløttmann i Kanalen (1906) (8674202771).jpg|thumb|Fløttmann i [[Kanalen (Trondheim)|Kanalen]] i Trondheim (1906) {{Byline|ukjent / Trondheim byarkiv}}]]
En '''fløttmann''' eller '''ferjemann''' var en person som haddemed [[bevilling]] til å frakte personer og gods over et [[sund]] eller en [[elv]]. Bevillingen kunne bli gitt av en [[lensherre]] eller i form av [[kongebrev]]. Fra [[middelalderen]] og fram til et stykke ut på 1930-tallet, var havnebyenes[[havneby]]enes indre kommunikasjon helt avhengig av sjøveis personbefordring. Fløttmennene var stasjonert ved byens allmenninger[[allmenning]]er, og fraktet passasjerene sine til andre slike stasjoner. Fløttmennene var ofte eldre [[sjøfolk]] som ved alderdom eller andreannen svekkelsersvekkelse hadde gitt opp livet til sjøs. Det var et fast antall fløttmannsposter, og ny fløttmann ble stort sett bare ansatt når en fløttmann døde. Etter 1894 ble ansvaret for fløttmannstjenesten lagt til Havnevesenet, som behandlet søknader om bevilling som fløttmann. Det var havnebetjentene (i dag havneinspektørene) som skulle føre [[tilsyn]] med virksomheten.
 
For at fløttmennene skulle ha et tilholdssted, ble det fra 1870-årene oppført små fløttmannshus på en del av [[brygge]]ne. Husene var utstyrt med bjelle, så man kunne ringe etter fløttmann ved behov i stedet for å rope «Fløtt!» Iblant ringte også barn i bjellen for å holde leven med fløttmannen. Det fantes også '''fløttkoner'''. Firebarnsmoren Marthe Mikkelsdatter som var enke, drev med fløtt fra [[Damsgård]]ssiden på 1860-tallet.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/rlAAXK/en-hyllest-til-den-bergenske-floettmannen Bjørn Arvid Bagge: «En hyllest til den bergenske fløttmannen»,] ''[[Bergens Tidende]]'' 10. september 2022</ref>
For at fløttmennene skulle ha et tilholdssted, ble det oppført små fløttmannshus på en del av bryggene.
 
Funksjonen var viktig før [[ferge]]r og broer gjorde funksjonenden overflødig. Noen få steder i [[Danmark]] finnes fortsatt ferger som drives av familier med kongebrev fra 1500-tallet,{{tr}} mens funksjonen med personrelatert bevilling er totalt opphørt i [[Norge]], og avløst av fergekonsesjoner der det fortsatt er behov for sjøverts samband.
 
== Historie ==
Urtypen av ferjemannen finner man i [[gresk mytologi]]. Ferjemannen [[Kharon]] ferjer folk over grenseelven [[Akheron]] (i andre skrifter kalt [[Styx]]), inn i dødsriket.
[[Fil:Charon_and_Psyche.jpg|thumb|Fergemannen i [[gresk mytologi]], [[Kharon]], tok en ''obol'' for turen over grenseelven mot [[Hades]]. Her sammen med [[Psyche]].]]
Ferjemannen opptrer i [[gresk mytologi]] i skikkelse av [[Kharon]] som ferjer folk over grenseelvene [[Styx]] eller Akheron til [[dødsrike]]t [[Hades]]. Den døde fikk en [[mynt]] lagt på tungen, «Kharons ''obol''», så hen ikke skulle stå opprådd når ferjemannen skulle betales. Skikken ble overtatt av [[romerriket|romerne]] til inn i kristen tid.<ref>[https://www.academia.edu/24998362/Charons_Obol_Coins_for_the_Dead Mike Markowitz: ''Charon's Obol: Coins for the Dead]</ref>
 
I [[Danmark-Norge]] ble det organisert en type fergefart på 1500-tallet, først omtalt i lovverket i [[Christian II]]s [[byrett]] fra 1522 som fastsatte takstene for slik tjeneste i [[København]] og [[Malmø]]. Senere kilder opplyser jevnlig om fergefart og fløttmenn.<ref>[https://fynhistorie.dis-danmark.dk/node/14727 Fløttmenn i lovverket fra 1522, ''fynhistorie.dk]</ref>
 
== Fløttmenn i Trondheim ==
Trondheim hadde sin fløttmann som rodde over [[Kanalen (Trondheim)|Kanalen]] mellom [[Ravnkloa]] og [[Brattøra]] fra 1880-årene til 1965. Fra 1997 er virksomheten tatt opp igjengjenopptatt i sommermånedene.<ref>[http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Fløttmann «Fløttmann»] {{Wayback|url=http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Fl%C3%B8ttmann |date=20160305084243 }}. wikistrinda</ref>
 
== Fløttmenn i Bergen ==
Bergen var med sine mange våger og viker helt avhengig av en fløttmannstjeneste. Etter hvert etablerte det seg faste stasjoner på [[Torget (Bergen)|Torget]], [[Muralmenning]], [[Holbergsalmenning]], [[Nykirken i Bergen|Nykirkekaien]], [[Tollboden (Bergen)|Tollboden]], [[Dræggen]], [[Festningskaien]], [[Nøstet (Bergen)|Sukkerhusbryggen]] og [[Sandviken (Bergen)|Sandvikstorget]]. Det fantes også faste fløttmenn i Dokken, ved Møhlenpriskaien[[Møhlenpris]]kaien og tilsvarende på Damsgårdssiden av fjorden. Etter etableringen av [[Bergen Elektriske Færgeselskap<ref>[https://www.beffen.no/ Bergen elektriske fergeselskap]],</ref> og [[MF «Beffen»|(Beffen)]] i 1894, ble det mindre behov for tjenesten. Men enkelte steder fortsatte fløttmenn å ro passasjerer over i mange år.
 
Sønnen til Peder i Dokken er kjent som den siste fløttmannen i Bergen. Hans far drev skysstrafikken over Damsgårdssundet til 1916, mens sønnen Bernhard overtok og fortsatte til 1938. Tjenesten ble da regnet som billigere enn fergen. Deres hus i Dokkebakken 9 er bevart i friluftsmuseet Gamle Bergen<ref>[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421029 Fløttmann] Bergen Byleksikon</ref>.▼
Bystyret fastsatte takstene frem til 1894. Minsteprisen var ti øre pr person fra Triangelen på Torget til [[Murhvelvingen|Muren]]. Fra Triangelen til [[Biskopshavn kirke|Biskopshavn]] i [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] eller ut til [[Gravdal (Bergen)|Gravdal]] på [[Laksevåg]] var prisen 85 øre, og økte med antall passasjerer.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/rlAAXK/en-hyllest-til-den-bergenske-floettmannen Bjørn Arvid Bagge: «En hyllest til den bergenske fløttmannen», ''Bergens Tidende'' 10. september 2022]</ref>
 
▲Sønnen til «Peder i Dokken» er kjent som den siste fløttmannen i Bergen. Hans far drev skysstrafikken over [[Damsgårdssundet]] til 1916, mens sønnen Bernhard overtok og fortsatte til 1938. Tjenesten ble da regnet som billigere enn fergen. Deres hus i Dokkebakken 9 er bevart i friluftsmuseet [[Gamle Bergen]].<ref>[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421029 «Fløttmann»,] ''Bergen Byleksikonbyleksikon</ref>.
 
Dokumentasjon på fløttmannstjenesten finnes i søknader, beskikkelsesbrev, navnelister, journaler etc. i [[arkiv]]er etter Magistraten[[Magistrat]]en og Havnefogden.
 
== Referanser ==
Rad 21 ⟶ 28:
 
== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Brunholmen og Molja : Om folk og fyr, om båter og bilder og buer, navn og nyheter, om hus og hendelser | utgivelsessted = [[Ålesund]] | forlag = Aalesunds museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050404018 | side =41–43 }}
* {{Kilde bok| forfatter = Vikse, Kristian Magnus | utgivelsesår = 2000 | tittel = Ola Flytt og sundet hans : Om fløttmenn, ferger og livet ved Smedasundet | isbn = 8278680272 | utgivelsessted = [[Haugesund]] | forlag = Akademisk fagforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102300114 | side = }}
 
== Eksterne lenker ==
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/wiki/Fløttmann»