Elektrokonvulsiv terapi: Forskjell mellom sideversjoner

'''Elektrokonvulsiv terapi''' (engelsk: '''Electroconvulsive therapy''', forkortet '''ECT'''), også kalt elektrosjokkbehandling er en medisinsk behandlingsform som anvendes i behandlingen av psykiske lidelser. Behandlingen består i at man utløser kunstige [[epilepsi|epileptiske anfall]] ved å lede [[elektrisitet]] gjennom pasientens[[pasient]]ens [[hjerne]]. Behandlingen ble innført i 1930-årene, primært for [[schizofreni]], og er senere brukt i behandlingen av en rekke psykiske lidelser. I dag brukes ECT hovedsakelig ved alvorlig [[Depresjon (sykdom)|depresjon]].

Siden behandlingen består i å utløse et epileptisk lignende krampeanfall[[krampe]]anfall, må krampehemmende medikamenter[[medikament]]er, spesielt [[benzodiazepiner]], avsluttes i god tid før behandlingen. Det gis alltid en kortvarig [[narkose]] under behandlingen, vanligvis med [[curacit]], [[thiopentone]], og [[robinul]].

Siden et epilepsianfall kan gi vannlatning og avføring under anfallet, må pasientene på toilettet[[toilett]]et før behandlingen slik at [[urinblære]] og [[endetarm]] er tomme.

Det er kommet nye apparater som gir relativt høyfrekvente serier med firkantformede strømpulser med lavere energi enn før. Det er normalt å gi omkring 70 pulser hver med varighet 1 [[millisekund]] over 2-3 sekunder. Det er langt mer vanlig å gi støtet ensidig, med en [[elektrode]] ved den høyre tinningen og en elektrode øverst på hodet.

De nyere elektrosjokkapparatene har tre innganger[[inngang]]er som kan brukes til enkeltavledninger for [[EEG]], [[EMG]] og [[EKG]] for overvåkning av [[pasient]]en under [[epilepsi]]anfallet som kommer like etterat elektrosjokkbehandlingen er gitt. Det er vanlig med to EEG avlendinger fra begge sider av hodet med en elektrode over det ene øyet[[øye]]t og den andre ved os mastoideus (bak øret) og en EMG avledning på v. underarm. Epilepsianfallet blir nøye overvåket av [[psykiater]] for å vurdere anfallets kvalitet og av [[anestesilege]] og anestesisykepleier for å sikre hjerterytme og for eventuelt å avbryte anfallet med diazepam (Stesolid, Valium, Vival) om det varer for lenge.

Tidligere, da langt større [[energi]]mengder ble brukt med andre kurveformer enn i dag, kunne behandlingen ha varige, alvorlige [[bivirkning]]er, i form av blant annet [[hukommelse]]stap. Da det ble gitt vekselstrøm som en sinusformet spenningskurve ble det mer hukommelsestap og andre bivirkninger siden de lange periodene med for lav spenning for effekt ga mer bivirkninger enn ved dagens firkantformede pulser som når full [[spenning]] svært fort.

Siden det er umulig å gjennomføre en undersøkelse "dobbelt blindt", siden [[pasient]] og undersøker fort merker om støt er gitt, er det umulig å gjøre slike undersøkelser. Derfor er det få undersøkelser som kan tilfredstille dagens krav til vitenskaplig dobbel-blind prosedyre. Med en nøye utvelgelse av aktuelle pasienter[[pasient]]er og riktig energimengde i forhold til pasientens respons på støtene, er det solid erfaring for at mange har betydelig bedre effekt av ECT behandling enn man kan få av tablettbehandling. Det er ikke uvanlig at innlagte pasienter ønsker, og krever, behandlingen når de har observert betydelig bedring hos medpasienter.

Det finnes i dag visstnok ingen studier som undersøker bivirkninger lengre enn seks måneder etter behandlingen, og kunnskapen om de positive langtidsvirkningene er også liten. I [[2006]] ble en ECT-behandlet for første gang tilkjent erstatning fra [[Norsk Pasientskadeerstatning]].