Fløttmann
En fløttmann eller ferjemann var en person som hadde bevilling til å frakte personer og gods over et sund eller en elv. Bevillingen kunne bli gitt av en lensherre eller i form av kongebrev. Fra middelalderen og fram til et stykke ut på 1930-tallet, var havnebyenes indre kommunikasjon helt avhengig av sjøveis personbefordring. Fløttmennene var stasjonert ved byens allmenninger, og fraktet passasjerene sine til andre slike stasjoner. Fløttmennene var ofte eldre sjøfolk som ved alderdom eller andre svekkelser hadde gitt opp livet til sjøs. Det var et fast antall fløttmannsposter, og ny fløttmann ble stort sett bare ansatt når en fløttmann døde. Etter 1894 ble ansvaret for fløttmannstjenesten lagt til Havnevesenet, som behandlet søknader om bevilling som fløttmann. Det var havnebetjentene (i dag havneinspektørene) som skulle føre tilsyn med virksomheten.
_(8674202771).jpg)
For at fløttmennene skulle ha et tilholdssted, ble det oppført små fløttmannshus på en del av bryggene.
Funksjonen var viktig før ferger og broer gjorde funksjonen overflødig. Noen få steder i Danmark finnes fortsatt ferger som drives av familier med kongebrev fra 1500-tallet, mens funksjonen med personrelatert bevilling er totalt opphørt i Norge, og avløst av fergekonsesjoner der det fortsatt er behov for sjøverts samband.
Urtypen av ferjemannen finner man i gresk mytologi. Ferjemannen Karon (eller Charon) ferjer folk over grenseelven Akheron (i andre skrifter kalt Styx), inn i dødsriket.
Fløttmenn i Trondheim
Trondheim hadde sin fløttmann som rodde over Kanalen mellom Ravnkloa og Brattøra fra 1880-årene til 1965. Fra 1997 er virksomheten tatt opp igjen i sommermånedene.[1]
Fløttmenn i Bergen
Bergen var med sine mange våger og viker helt avhengig av en fløttmannstjeneste. Etter hvert etablerte det seg faste stasjoner på Torget, Muralmenning, Holbergsalmenning, Nykirkekaien, Tollboden, Dræggen, Festningskaien, Sukkerhusbryggen og Sandvikstorget. Det fantes også faste fløttmenn i Dokken, ved Møhlenpriskaien og tilsvarende på Damsgårdssiden av fjorden. Etter etableringen av Bergen Elektriske Færgeselskap, (Beffen) i 1894 ble det mindre behov for tjenesten. Men enkelte steder fortsatte fløttmenn å ro passasjerer over i mange år. Sønnen til Peder i Dokken er kjent som den siste fløttmannen i Bergen. Hans far drev skysstrafikken over Damsgårdssundet til 1916, mens sønnen Bernhard overtok og fortsatte til 1938. Tjenesten ble da regnet som billigere enn fergen. Deres hus i Dokkebakken 9 er bevart i friluftsmuseet Gamle Bergen[2].
Dokumentasjon på fløttmannstjenesten finnes i søknader, beskikkelsesbrev, navnelister, journaler etc. i arkiv etter Magistraten og Havnefogden.
Referanser
Litteratur
- Vikse, Kristian Magnus (2000). Ola Flytt og sundet hans : Om fløttmenn, ferger og livet ved Smedasundet. Haugesund: Akademisk fagforl. ISBN 8278680272 (ib.) Sjekk
|isbn=-verdien: invalid character (hjelp).