Diabetes

Diabetes, heiabetes mellitus, også kalt sukkersyke (foreldet), er en kronisk sykdom med høyt blodsukker som skyldes absolutt eller relativ insulinmangel, eventuelt også insulinresistens. Ordet «diabetes» kommer fra gammelgresk διαβαίνειν diabainein, «å gå gjennom», via latin diabētēs, og viser til den økte urinutskillelsen sykdommen fører til. «Mellitus», fra latin mellitus, «honningsøt», viser til den søtlige smaken urinen har.

Diabetes mellitus
Bildet viser en langerhansk øy i bukspyttkjertelen der de insulininsondrende betacellene finnes. Disse er sentrale i sykdomstillfellet diabetes mellitus.
Område(r)		Diabetologi, endokrinologi
Symptom(er)		Polyuri, polydipsi, Hyperfagi
Ekstern informasjon
ICD-10-kode		E10 - E14, P70.2
ICD-9-kode		250
ICPC-2		T89 - T90
DiseasesDB		3649
MedlinePlus		001214
eMedicine		med/546  emerg/134
MeSH		D003920

Diabetes inndeles i fire hovedgrupper:

• Type 1 diabetes mellitus , som skyldes at det ikke produseres insulin i bukspyttkjertelen. Kalles også insulinavhengig diabetes mellitus

• Type 2 diabetes mellitus , som skyldes at cellene ikke reagerer på insulinet på normal måte. Kalles også ikke-insulinavhengig diabetes mellitus. Type 2-diabetes skyldes dels at insulinet virker dårlig på cellene, dels utilstrekkelig insulinproduksjon.
• Svangerskapsdiabetes
• Andre typer diabetes mellitus, for eksempel sekundært til andre sykdommer i bukspyttkjertelen eller bivirkninger av legemidler.

Diabetestypene

Diabetes type 1

Type 1 (insulinavhengig diabetes) kan starte i alle aldersgrupper, oftest hos barn, ungdom og voksne under 40 år. Sykdommen skyldes insulinmangel, vanligvis på grunn av en autoimmun ødeleggelse av de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Type 1-diabetes starter ofte akutt.

Diabetes type 1 er i liten grad arvelig. Norge er det landet som har flest tilfeller av barnediabetes i verden, og det er ca. 25 000 personer som lever med Diabetes type 1. Det er omtrent 600 nordmenn som får denne typen diabetes hvert år. Og ca. 300 av disse er i aldersgruppen 15år eller under.

Diabetes LADA

Diabetes LADA er en form for type 1-diabetes, men blir ofte diagnostisert som type 2, fordi sykdomsforløpet går mye mer gradvis enn ved «vanlig» type 1. LADA er et akronym for Latent Autoimmune Diabetes in Adults.

Diabetes MODY

Diabetes MODY, eller Maturity Onet Diabetes of the Young, er en form for type 2-diabetes som kan behandles med tabletter, bedre kosthold eller insulin. Med personer med denne typen diabetes er det slik at de insulinproduserende cellene ikke slipper ut de riktige mengdene med insulin ut i blodet, men de kan altså i motsetning til type 1-diabetes produsere insulin selv. Det er kun 2-3 % av diabetikere som har MODY. Det finnes elleve genforandringer som fører til MODY. De vanligste formene er Mody 2 og Mody 3.

Diabetes type 2

Type 2 diabetes kan også debutere i alle aldre, men opptrer oftest hos personer over 40 år og er hyppigere blant overvektige. Forekomsten øker med alderen. Type 2-diabetes er en alvorlig sykdom og en medvirkende årsak til utvikling av hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, blindhet, sår på føttene og amputasjoner. Utviklingen er ofte langsom med diffuse symptomer. Derfor kan det ta lang tid før riktig diagnose stilles.

Mange diabetikere går lenge før diagnosen blir stilt, fordi symptomene hos voksne sjelden blir akutte før etter lang tid. Vanlige symptomer er sterk tørste, hyppig vannlating, og vekttap (type 1 diabetes) uten opplagt grunn. Det har i senere tid blitt ført kampanjer for å få flest mulig til å teste blodsukkernivået jevnlig, enten selv ved hjelp av et enkelt måleapparat, eller hos lege.

I Norge er 350 000 personer rammet av diabetes. Om lag halvparten av de med type 2-diabetes har ennå ikke fått diagnosen, og lever i dag med diabetes uten selv å vite om det. Innvandrere fra India, Pakistan, og Sri Lanka er mest utsatt til å få type 2-diabetes.

Type 2 diabetes har ofte blitt kalt «gammelmannsdiabetes», men i de senere år har gjennomsnittsalderen hos de som får den sunket betraktelig, og den regnes langt på vei som en livsstilssykdom.

Hvert år blir mellom 6000 og 7000 nordmenn rammet av diabetes. 600 får diagnosen type 1-diabetes, hvorav om lag 300 barn under 15 år. Resten blir rammet av type 2-diabetes.

På verdensbasis regner man med at 246 millioner mennesker er rammet av diabetes. Prognosene tyder på at dette tallet vil være fordoblet innen 2025.

Kosttilpasning er nødvendig hos alle diabetikere. Fysisk aktivitet og vekttap har gunstig effekt. Om lag 70 prosent med type 2-diabetes trenger blodsukkersenkende tabletter eller insulin i tillegg.

Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes er glukoseintoleranse som opptrer i svangerskapet. Kvinner fra Asia, Midtøsten og Afrika har økt risiko for utvikling av svangerskapsdiabetes. Svangerskapsdiabetes kan normaliseres etter graviditeten, men risikoen for senere utvikling av diabetes type 2 er betydelig blant kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes.

Sekundær diabetes

Sekundær diabetes er når diabetes forårsakes av en annen sykdom. Den kan oppstå etter en betennelsestilstand i bukspyttkjertelen og som resultat av visse medisinske behandlinger.

Patogenese og symptomer

Insulinet benyttes til å flytte sukker mellom utsiden av cellene til innsiden av cellene så cellene skal kunne nyttiggjøre seg sukkeret i blodet. Ved insulinmangel hos en diabetiker hoper sukker seg opp i blodet, dersom sukkernivået i blodet blir svært høyt vil det også utskilles sukker i urinen.

Symptomer på diabetes er tørste, økt urinutskillelse, kløe i hud og slimhinner, særlig omkring kjønnsorganene. Langtidsskadene på de minste blodårene i netthinne, nyrer, nerver og føtter kan etter hvert gi svekket syn, dårlig nyrefunksjon, nedsatt følelsessans og nedsatt sirkulasjon i lemmene og huden. Diabetes kan opptre i alle aldre, men er mest vanlig hos eldre. Ved bruk av doping, spesielt i form av insulin for å få større muskler, påfører man kroppen de samme symptomene.

Behandlingen består i å holde sukkermengden i blodet på riktig nivå. Blir den for lav, oppstår hypoglykemi. Føling er en spesiell opplevelse diabetikerene har enten når blodsukkeret er lavt, eller når det synker fort. Hypoglykemi kan oppstå ved for lite matinntak, for mye mosjon eller anstrengelse, eller på grunn av for mye insulin. Pasienten vil merke slapphet, svetting, angst, sultfølelse, synsforstyrrelser, omtåkethet og i verste fall bevisstløshet. Tilstanden kalles også insulinsjokk, som ubehandlet kan føre til koma → insulinkoma. Dette kan avhjelpes ved at pasienten spiser noen sukkerbiter, drikker sukkerholdig væske eller lignende, gjerne sammen med mat som gir blodsukkerstigning med lenger varighet enn sukker og saft.

Blir mengden blodsukker altfor høy (hyperglykemi) pga. insulinmangel, kan pasienten miste bevisstheten. Tilstanden kalles gjerne sukkerslag.

Diabetes mellitus vil over tid gi økt risiko for senskader. Risikoen kan reduseres betraktelig med adekvat behandling. Senskadene er blant annet et resultat av at de minste blodårene skades over lang tid med høyt blodsukker. Blodårene som blir rammet er de fineste årene i nyrene, netthinnen i øyet, i perifere nerver og i bena. Dette gir dårlig blodsirkulasjon som kan gi koldbrann i bena, i noen tilfeller med amputasjon som følge. Det kan også føre til synssvekkelse eller blindhet, nyreskade eller ereksjonssvikt og/eller nerveskade.

For en ungdom med diabetes skal blodkarene fungere 50 til 70 år inn i fremtiden. Da er kravene til behandling og blodsukkerkontroll mye strengere enn for pasienter over 60–80 år.^{[trenger referanse]}

Nedsatt glukosetoleranse innebærer at blodsukkeret er forhøyet i lengre tid enn normalt etter et måltid og blir betraktet som forstadiet til type 2-diabetes.

Behandling

Sykdommen kan helbredes ved bukspyttstransplantasjon, men siden dette ikke er noen enkel operasjon er det svært uvanlig med bukspyttstransplantasjon. Korrekt behandling kan likevel minimere symptomene og eventuelle skadevirkninger betydelig. Det finnes flere typer antidiabetika (legemidler mot høyt blodsukker).

Insulinsprøyter for behandling av diabetes type 1

Diabetes Type 1 behandles oftest med syntetisk insulin, som injiseres subkutant (under huden). Tidligere brukte man gjerne svineinsulin, men i dag oppnås betraktelig bedre resultater med den syntetiske formen. Den finnes i to hovedtyper, hurtigvirkende og langtidsvirkende. Mange insulinpreparater inneholder en kombinasjon av de to som gir optimal virkning gjennom dagen.

Diabetes Type 2 behandles ofte først forsøksvis med en kombinasjon av diett og andre livsstilsendringer. Hos de fleste vil man etter en tid supplere med tabletter som øker insulinproduksjonen eller -virkningen, eller senker blodsukkeret på annet vis. Ved behov brukes også her insulin; dette har blitt vanligere ettersom pasientgruppen stadig blir yngre. Vektreduksjon vil ofte gjøre blodsukkerbehandlingen betydelig enklere, siden fettvev forbruker uforholdsmessig mye insulin. Mosjon bidrar sterkt til reduksjon av blodsukkernivået og mengden av fettvev. Regelmessig mosjon er derfor viktig for diabetikere.

Ved begge typer er korrekt diett en viktig del av behandlingen. Tidligere var diabetikere avhengige av å holde seg til helt spesielle mattyper, og å veie alt de spiste. I dag er det, takket være en kombinasjon av godt måleutstyr for egen prøvetaking av blodsukkernivå, bedre virkning på syntetisk insulin og bedre system for innholdsdeklarasjoner på matvarer, svært mye enklere å bruke vanlige matvarer. Det som anbefales som «diabetikermat» i dag er regelrett sunn mat uten for mye sukker og fett som hele befolkningen burde holde seg til.

Diabetikere bør spise mange små måltider i løpet av dagen for å unngå store svingninger i blodsukkeret. Når det går lang tid etter et måltid, synker blodsukkeret. Kroppen forsøker å øke blodsukkeret ved å frigjøre glukagon som er et hormon som øker blodsukkermengden. Når det neste måltidet kommer lenge etter det foregående, blir det gjerne et stort måltid som gir betydelig økning i blodsukkeret som allerede økes av glukagon. Dette er likevel noe som kan variere sterkt fra diabetiker til diabetiker da det ikke er slik at alle har problemer med dette.

Analyser for kontroll av diabetes

Det er kommet flere metoder for å holde oversikt over utviklingen av diabetes.

• Blodsukkermålere er relativt små apparater med en kontakt som passer til utskiftbare elektroder. En elektrode settes inn i kontakten i måleren. Når måleren er kalibrert og er klar til måling legges en bloddråpe mot en spalte i andre enden av elektroden. I løpet av få sekunder vises blodsukkerkonsentrasjonen i et display på målere. Mange målere har innebygget klokke og hukommelse slik at tidligere målinger kan vises med klokkeslett og dato. Disse målerene deles ut gratis ved apotek og legekontorer til diabetespasienter. Elektrodene får pasientene på "blå resept" på samme måte som de får kjøpt tabletter og insulin mot diabetes til subsidiert pris.
• HBA1c er en type hemoglobin som inneholder ett glukosemolekyl dersom blodsukkeret var høyt da hemoglobinmolekylet ble dannet. Siden de røde blodlegemene som inneholder hemoglobin sirkulerer omtrent i tre måneder før de brytes ned, vil mengden av HBA1c være et uttrykk for hvor høyt blodsukkeret har vært de siste månedene og kan gi informasjon om blodsukkerreguleringen bør endres hos en diabetiker. HBA1c kan måler ved de medisinske laboratoriene og det er relativt vanlig også å måle det ved fastlegekontorene.
• Fruktosamin er en proteinmodifikasjon som oppstår når et glukose- eller fruktosemolekyl kobles til blodproteiner (hovedsakelig albumin) og gir en indikasjon på blodsukkernivået de siste få ukene.
• Mikroalbuminuri er lekkasje av små mengder av blodproteinet albumin til urinen når det er begynnende nyreskade på grunn av diabetes. Dette bør måles av og til hos diabetikere for å oppdage slik tidlig skade slik at blodsukkerkontrollen kan gjøres bedre og dermed hindre verre nyreskade.

Historikk

Aretaeus fra Kappadokia skrev på 100-tallet f.Kr: «Diabetes er en underlig affeksjon, som ikke er særlig vanlig blant mennesker, og som smelter kjøtt og bein til urin. (...) Man kan ikke få pasientene til å stoppe, verken med å drikke eller med å late vannet. Om de for en kort stund slutter å drikke, blir munnen vannløs og kroppen tørr; innvollene blir som uttørket; personene blir kvalme, rastløse og får en brennende tørst, og etter kort tid utånder de.»

Rundt 1350 innførte Johannes Zacharias Actuarius uroskopi for å diagnostisere diabetes. Ved bruk av et gradert glass kunne han studere skum og utfellinger i urinen. På 1500-tallet kokte Paracelsus urin og separerte et hvitt pulver, som han mente var salt. Han mente den voldsomme tørsten hos diabetespasienter skyldtes dette saltet.

På 1600-tallet skjelnet den britiske legen Thomas Willis mellom diabetes som er karakterisert av både overdreven vannlating og søtsmak av urinen, kalt diabetes mellitus av ordet for honning, og diabetes med overdreven vannlating alene, kalt diabetes insipidus. I perioden 1780-90 introduserte Francis Home og Johann Peter Frank en test som brukte gjær for å påvise sukker i urinen. På 1800-tallet mente den franske legen Claude Bernard at diabetes var en sykdom i leveren, som ikke klarte å holde på druesukkeret som kroppen normalt lagrer nettopp i leveren. I 1838 hadde Bouchardat og Peligot ved hjelp av en gjæringstest påvist at det var druesukker som ble utskilt i urinen. I 1880 fjernet Minowski og von Mering bukspyttkjertelen hos en hund, som deretter utviklet diabetes. Gradvis ble sykdommen lokalisert til De langerhanske øyer i bukspyttkjertelen.

Se også

Joslin Diabetes Center

Kilder

Litteratur

• Vaaler S, Møinichen T, Grenstad I: «Diabeteshåndboken»,Gyldendal 2004.
• Liebl A, Goertz A, Spannheimer A, Reitberger U, Renner R: Assessing cost of complications in patients with type 2 diabetes in Germany. Poster presentation at EASD, Jerusalem September 2000; Diabetologia, Vol. 43:1.
• The Diabetes Prevention Program Research Group: Impact of Intensive Lifestyle and Metformin Therapy on Cardiovascular Disease Risk Factors in the Diabetes Prevention Program. Diabetes Care 2005; 28: 888-894
• Knowler WC, Barrett-Connor E, Fowler SE et al.: Reduction in the incidence of type 2 diabetes with lifestyle intervention or metformin. N Engl J Med 2002; 346: 393-403

Eksterne lenker

• https://www.diabetes.no/linjen/se-sporsmal/?questionId=4858 - Korrekt navn på sykdommen er diabetes mellitus!
• Folkehelseinstituttet - artikkel om forekomsten av diabetes i Norge
• Norges Diabetesforbund
• Nasjonale retningslinjer for forebygging, diagnostikk og behandling av diabetes
• Novo Nordisk
• Ungdiabetes
• HbA1c som diagnostisk kriterium for diabetes type 2 - oppsummert forskning fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
• Type 2 diabetes - oversikt (Pasienthandboka)
• Diabetesgåten. En artikkel fra forskning.no om diabetes 1
• Diabetes i sykehjem - behandling (Prosedyre fra Nettverk for kunnskapsbaserte fagprosedyrer)

Lenker på engelsk

• International Diabetes Federation
• Juvenile Diabetes Research Foundation
• MedlinePlus Diabetes from the U.S. National Library of Medicine
• World Health Organization fact sheet on diabetes
• World Health Organization—The Diabetes Programme