Wikipedia

Elsa Brändström

svensk sykepleier og filantrop
Sideversjon per 8. mar. 2020 kl. 22:04 av Kjetil r (diskusjon | bidrag) (oversetter)

Elsa Brändström (født 26. mars 1888, død 4. mars 1948) var en svensk sykepleier. I sin samtid var hun en av Sveriges store kvinneskikkelser, etter at hun i tiden under og etter første verdenskrig gjorde en stor innsats for tyske og østerrikske krigsfanger i Russland. Arbeidet hennes kom nærmere 100 000 fanger til gode, og gav henne tilnavnet Engel von Sibirien, «Sibirs engel».[11]

Elsa Brändström
Elsa Brandström i 1929
Født26. mars 1888[1][2][3]Rediger på Wikidata
St. Petersburg[1][3]
Død4. mars 1948[1][4][2][3]Rediger på Wikidata (59 år)
Cambridge[1][3]
BeskjeftigelseSykepleier, lærer, filantrop, nurse scientist Rediger på Wikidata
EktefelleRobert Ulich (1929–)[1]
FarEdvard Brändström[5][1][3]
MorAnna Vilhelmina Brändström[1][5]
SøskenErik Brändström[1][5]
NasjonalitetSverige
GravlagtNorra begravningsplatsen (1948–)[6][7][8]
UtmerkelserSerafimerordenen
Æresdoktor ved Eberhard Karls Universitet ved Tübingen[9]
Æresdoktor ved Königsbergs universitet[9]
Æresdoktor ved Uppsala universitet[9]
Prins Carl-medaljen (1946)[10]
Elsa Brändström på Commons

Life and commitment

Elsa Brändström var født i St. Petersburg i Keiserdømmet Russland. Hun var datter av Edvard Brändström (1850–1921), som var militærattaché ved den svenske ambassaden, og kona Anna Wilhelmina Eschelsson (1855–1913). I 1891, da Elsa var tre år gammel, flyttet familien tilbake til Sverige.

Elsa bodde i Linköping i barndommen, og fra 1906 til 1908 var hun student ved Anna Sandströms högre lärarinneseminarium i Stockholm. Faren var blitt svensk ambassadør i Russland i 1906, og i 1908 fulgte Elsa familien tilbake til St. Petersburg. Hun var fortsatt i St. Petersburg ved utbruddet av første verdenskrig, og meldte seg frivillig til tjeneste som sykepleier i den keiserlige russiske hær.[12]

Første verdenskrig

I 1915 dro Elsa Brändström til Sibir sammen med vennen Ethel von Heidenstam (1881–1970), som også var sykepleier. Her arbeidet de for Svensk Røde Kors, og gav medisinsk behandling til tyske og østerrikske krigsfanger. Disse gruppene hadde høy dødelighet, og opp til 80% av krigsfanger i Sibir døde av kulde, sult og sykdom. Etter å ha observert de grusomme forholdene på nært hold bestemte Elsa Brändström seg for å vie livet sitt krigsfangene. De tyske og østerrikske krigsfangene, mange døden nær av tyfoidfeber, gav henne tilnavnet Engel von Sibirien, «Sibirs engel».[13][14]

Tilbake i St. Petersburg begynte hun arbeidet med å etablere en svensk hjelpeorganisasjon. Dette arbeidet ble mye vanskeligere etter at Oktoberrevolusjonen brøyt ut i 1917. I 1918 mistet hun arbeidstillatelsen i Russland, men hun gav ikke opp arbeidet av den grunn. I 1919 og 1920 reiste hun flere ganer til Sibir frem til hun ble arrestert i Omsk. Her ble hun dømt til døden for spionasje,[15] men dommen ble senere trukket tilbake og Brändström ble internert. Etter at hun ble sluppet fri dro hun til Sverige via Stettin, der tyske myndigheter holdt en offisiell mottagelse. I Sverige samlet hun inn penger til tidligere krigsfanger og familiene deres. Senere emigrerte hun til Tyskland.[16]

Peacetime

In 1922 her book Bland krigsfångar i Ryssland och Sibirien was published. It was later translated and published as Among prisoners of war in Russia & Siberia (London: Hutchinson. 1929). From then onwards she looked after former POWs in a rehabilitation sanatorium for homecoming German soldiers at Marienborn-Schmeckwitz in Saxony. She bought a mill named "Schreibermühle" close to Lychen in Uckermark and used it as re-socialization centre for former POWs. Schreibermühle had extensive lands including fields, forest and meadows on which potatoes and other crops could be grown. This was most useful at that time because the German Mark was an unstable currency and lost value from day to day. [17]

In 1923, she undertook a six-month tour in the United States, giving lectures to raise money for a new home for children of deceased and traumatised German and Austrian POWs. On her trip she raised US$100,000 and traveled to 65 towns. At a stop at Gustavus Adolphus College in St. Peter, Minnesota, Brändström wore clothing of the Swedish Red Cross and "spoke about her thrilling experiences in Russia and Siberia during and after the war."[18]

In January 1924, she founded a children's home "Neusorge" in Mittweida which had room for more than 200 orphans and children in need. In Siberia she had promised many German soldiers, who were dying, that she would care for their children.

In 1929 she married her great love Heinrich Gottlob Robert Ulich, a German Professor of Pedagogy. Afterwards, she moved together with him to Dresden. In 1931, she sold the "Schreibermühle" and donated her other home, Neusorge, to the Welfare Centre in Leipzig. She founded the "Elsa-Brändström-Foundation-for Women" which awarded scholarships to children from Neusorge. On 3 January 1932, her daughter Brita was born in Dresden. In 1933, Robert Ulich accepted a lectureship at Harvard University and in consequence the family moved to the USA. Here Elsa gave aid to newly arrived German and Austrian refugees. In 1939, she opened the "Window-Shop", a restaurant which gave work opportunities for refugees in Cambridge, Massachusetts. [19]

World War II

At the end of World War II, she started to raise funds for starving and shelterless women and children in need in Germany through the organisations CARE International (Co-operative for American Relief in Europe) and CRALOG (Council of Relief Agencies Licensed for Operation in Germany). Sizable funds were collected from Americans and especially from German Americans, who accounted for >25% of the American population.[20] She undertook a final lecture tour in Europe on behalf of the "Save the Children Fund".

 
Elsa Brändström as depicted on a German postage stamp issued in 1951
 
Monument to Elsa Brändström at Arne-Karlsson-Park in Vienna

Death

Elsa Brändström could not undertake her last planned journey to Germany because of illness. She died in 1948 of bone cancer in Cambridge, Massachusetts. While her daughter Brita stayed with her husband and children in the USA, her husband Robert returned to Germany where he died in 1977 at Stuttgart. [21] [22]

Honours and memory

Because of her commitment to POWs, Elsa Brändström became famous as a "patron saint" for soldiers. In Germany and Austria, many streets, schools and institutions are named after her.

"The war has brought about many heroines in various nations, but in my opinion, never again someone, who is more worthy of being honoured than Elsa Brändström." – General Alfred Knox, British Military Attaché in Russia.[23]

Among countless medals, awards and honours, Brändström was awarded the Silber Badge of the German Empire (tysk: Silberplakette des Deutschen Reiches) and the Golden Seraphim Medal (svensk: Serafimermedaljen). Elsa Brändström was also nominated for the Nobel Peace Prize "Heroine of Peace" five times: in 1922, twice in 1923, 1928 and 1929.[24]

In Memory of Elsa Brändström

A ceremony at Arne-Karlsson-Park in Vienna on 16 September 1965 preceded the official opening of the XXth International Conference of the Red Cross. In the presence of Austrian civilian and military authorities, members of the Swedish colony, leaders of the Austrian Red Cross and many conference delegates, a monument to Elsa Brändström was unveiled. This monument, by the sculptor Robert Ullmann, stands as a testimony of gratitude to the famous Swedish nurse's work for German-Austrian prisoners during the First World War.[25]

Work

  • Elsa Brändström: Bland Krigsfångar i Ryssland och Sibirien 1914–1920, Norstedt, Stockholm (1921).
  • Elsa Brändström: Unter Kriegsgefangenen in Rußland und Sibirien – 1914–1920, Leipzig, Koehler & Amelang (1927)
  • Hanna Lieker-Wentzlau (Hg.) und Elsa Brändström: Elsa Brändström-Dank – Das Ehrenbuch nordischer und deutscher Schwesternhilfe für die Kriegsgefangenen in Sibirien, Becker/Säeman/Heliand

Literature

  • C. Mabel Rickmers: Among prisoners of war in Russia and Siberia (with a preface by Nathan Soderblom), Mutchinson and Co. Ltd. (1926), ASIN B000WQLF8I
  • Panke-Kochinke & Schaidhammer-Placke: Frontschwestern und Friedensengel: Kriegskrankenpflege im Ersten und Zweiten Weltkrieg. Ein Quellen- und Fotoband, Mabuse (2002), ISBN 978-3933050915
  • Norgard Kohlhagen: Elsa Brändström. Die Frau, die man Engel nannte. Eine Biographie, Quell, Stuttgart (1992), ISBN 978-3791819839
  • Magdalena Padberg: Das Leben der Elsa Brändström: ein Hilfswerk in drei Erdteilen, Herder, Freiburg (1989), ISBN 978-3451086410
  • Margareta Schickedanz: Deutsche Frau und deutsche Not im Weltkrieg, B.G. Teubner (1938)[26]
  • Leopold Ehrenstein: Der Fall der Festung Przemysl. Der sibirische Engel Elsa Brandström. Bearbeitet von Emil Portisch, Bratislava 1937.
  • Elfriede von Plugk-Hartung: Frontschwestern Ein deutsches Ehrenbuch, Bernard & Graefe (1936)
  • Charlotte von Hadeln: Deutsche Frauen - Deutsche Treue 1914-1933, Traditions-Verlag Kolk & Co. (1935)
  • Elsa Björkman-Goldschmidt:[27] Elsa Brändström, 1933 (Language: Swedish)
  • Anne -Marie. Wenzel: Deutsche Kraft in Fesseln. Fünf Jahre deutscher Schwesterndienst in Sibirien (1916-1927), Ernte-Verlag (1931)
  • Gräfin Anna Revertera: Als österreichische Rotekreuzschwester in Rußland: Tagebuch, Süddeutsche Monatshefte (1923)
  • Magdalene von Walsleben (Freifrau von Steinaecker): Die deutsche Schwester in Sibirien: Aufzeichnungen von einer Reise durch die sibirischen Gefangenenlager vom Ural bis Wladiwostok, Furche, Berlin (1919)[28] Digital reading
  • Alexander von Schlieben: Heldinnen vom Roten Kreuz: Lazaretterzählungen, Ellersiek (1916)
  • Ludwig Detter: Eine Deutsche Heldin: Erlebnisse Einer Roten Kreuz Schwester – Nach Aufzeichnungen von Hertha Immensee, P. List (1916) ISBN 978-1168579317
  • Ilse Franke: Deutsche Treue: Kriegslieder einer deutschen Frau – Unsern deutschen und österreichischen Helden gewidmet Hesse & Becker, 1915 Digital reading
  • Rudolf Voemel: Deutsche Frauen, deutsche Treue! Ein Wort des Trostes an unsere deutschen Frauen und Jungfrauen, Verlag des Westdeutschen Jünglingsbundes (1914) Digital reading

Referanser

  1. ^ a b c d e f g h «Elsa Brändström 1888-03-26 — 1948-03-04 Lärare, krigssjuksköterska», Svensk kvinnebiografisk leksikon ID ElsaBrandstrom, besøkt 29. september 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Ökumenisches Heiligenlexikon, oppført som Elsa Brandström, Ökumenisches Heiligenlexikon ID E/Elsa_Brandstroem.htm[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e Oscar Wieselgren, Svensk biografisk leksikon-ID 17118, del av Issue 06 (1926), side(r) 612, besøkt 19. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Salzburgwiki, Salzburgwiki ID 23624[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Folkräkningar (Sveriges befolkning) 1910, oppført som Elsa, f. 1888 i Petersburg, sok.riksarkivet.se, besøkt 7. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ kulturgravar.se, «KULTURGRAVAR.SE STOCKHOLMS LÄN Norra begravningsplatsen Solna sydvästra delen Elsa Brändström», besøkt 21. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Svenskagravar.se, «Brändström, ELSA», besøkt 27. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Norra begravningsplatsen: Kändisarna», besøkt 19. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c Svenska Dagbladets Årsbok (Händelserna 1948), runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.kungahuset.se[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «'Sibirs engel' død». Aftenposten, 5. mars 1948.
  12. ^ «Anna Sandströms högre lärarinneseminarium, Stockholm». Svenskt kvinnobiografiskt lexikon. Besøkt 1. desember 2018. 
  13. ^ James M. Kaplan. «The Angel of Siberia». Nordstjernan. Besøkt 1. desember 2018. 
  14. ^ «Ethel Mabyn Thornton (von Heidenstam)». skagerlind.net. Besøkt 1. desember 2018. 
  15. ^ Harry Graf Kessler, Tagebücher 1918 bis 1937. Redaktør: Wolfgang Pfeiffer-Belli. Frankfurt am Main (1982). [Kessler skriver at Brändström to ganger ble dømt til døden av Sovjetmyndighetene]
  16. ^ Lena Radauer (oktober 2014). «Brändström, Elsa». International Encyclopedia of the First World War. Besøkt 1. desember 2018. 
  17. ^ «Among prisoners of war in Russia & Siberia / by Elsa Brändström ; translated from the German by C. Mabel Rickmers ; with a preface by Nathan Söderblom». HathiTrust digital library. Besøkt December 1, 2018.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  18. ^ «Students Appreciate Impressive Message of Elsa Brandstrom». Gustavian Weekly. College and Lutheran Church Archives, Gustavus Adolphus College. 10 April 1923. s. 4. Arkivert fra originalen 2 May 2014. Besøkt 13 June 2014.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  19. ^ «The Unknown Elsa Brandstrom-Ulich». Vestkusten, Number 8, 25 April 1985. Besøkt December 1, 2018.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  20. ^ In the 1990 U.S. Census, 58 million Americans (ca. 20%) claimed to be solely or partially of German descent.
  21. ^ «Elsa Brandstrom Ulich». find a grave. Besøkt December 1, 2018.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  22. ^ «Heinrich Gottlob "Robert" Ulich». find a grave. Besøkt December 1, 2018.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  23. ^ Citation from his memoirs, With the Russian Army: 1914-1917.
  24. ^ Heroine of Peace
  25. ^ In Memory of Elsa Brandstrom(International Review of the Red Cross, 5th Year, No. 56, November 1965, pp. 613–614
  26. ^ Schickedanz über die auf tragischste Weise verschollene (verschleppte, vergewaltigte und ermordete?) Schwester Erika von Passow: „Wenn je eine deutsche Schwester von deutschen Soldaten von ganzem Herzen geliebt und verehrt wurde, dann war es Schwester Erika von Passow. Sie war in ihrem ganzen Wesen von so wundervoller fürsorglicher Zartheit (...)"
  27. ^ Elsa Björkman-Goldschmidt war eine Jugend- und Schulfreundin von Elsa Brändström, die eine lebenslange Freundschaft verband. Sie war gleichfalls in der Kriegsgefangenbetreuung aktiv. Das erste Buch sollte auf Deutsch erscheinen, was 1933 aus politischen Gründen nicht mehr möglich war.
  28. ^ Magdalene Philippine Caroline Auguste Erika Wilhelmine Freifrau von Steinaecker (geborene von Walsleben; 1880–?)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Elsa_Brändström&oldid=20256748»