Bærum
Bærum (B'ærum , tidligere uttalt Bæròm) er en kommune i Osloregionen i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke, men som fortsatt ligger i Akershus valgdistrikt. Bærum var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020. Bærum er Norges femte største kommune etter innbyggertall og er et forstadsområde vest for Oslo der de tettbebyggede delene av kommunen inngår i det sammenhengende byområdet Oslo. I tillegg til Oslo grenser Bærum i sørvest til Asker og Lier, i nordvest til Hole og Ringerike, og har i sørøst kystlinje til Indre Oslofjord med grense til Nesodden. Administrasjonssenteret er Sandvika, som i dag har status som by. Bærum ligger i Oslo bispedømme, Oslo lagsogn og Oslo politidistrikt.
| Bærum | |||||
|---|---|---|---|---|---|
.jpg) Utsikt fra Ramsåsen | |||||
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Viken | ||||
| Status | kommune | ||||
| Innbyggernavn | Bæring | ||||
| Adm. senter | Sandvika | ||||
| Areal – Totalt – Land – Vann | utdatert utdatert utdatert | ||||
| Befolkning | 129 874[3][4] (2023) | ||||
| Bef.tetthet | 688,04 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 51 755 | ||||
| Kommunenr. | 3024 | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Lisbeth Hammer Krog (H) (2011) | ||||
| Varaordfører | Siw Wikan (H) (2019) | ||||
 Bærum 59°53′25″N 10°31′34″Ø | |||||
.jpg)
Opprinnelig lå Bærum mellom Akershus-kommunene Asker i vest og Aker i øst; Aker ble innlemmet i Oslo i 1948. Bærum var historisk del av Asker prestegjeld, men fikk etterhvert status som eget sogn og dette sognet fikk status som kommune i 1837. Sammen med nabobygda Asker omtales Bærum gjerne som Asker og Bærum, som etter overføringen av Aker til Oslo i 1948 manglet landgrense til resten av Akershus.
Bærum har landets høyeste gjennomsnittlige inntekts- og utdannelsesnivå.[5][6] Ifølge skattelistene har Bærum landets høyeste prosentvise andel av millionærer med 20,03 % av innbyggerne.[7]
Etymologi
Navnet Bærum kommer av det norrøne Bergeimr som er satt sammen av ordene berg og heim.[8]
Naturgeografi
Geologi
I Bærum finnes også en steintype som er karakteristisk for osloområdet – rombeporfyr (en lavastein som ble skapt da Oslofeltet var vulkansk aktivt i permtiden og en supervulkan hadde sitt utbrudd).
Vann og vassdrag
Sandvikselva er en elv som dannes der Lomma og Isielva møtes. Disse tre elvene utgjør Sandviksvassdraget. Sandvikselva munner ut i Oslofjorden ved Kadettangen.
Innsjøer
- Østernvann
- Dælivannet
- Bogstadvannet ligger og i Oslo
- Engervannet
- Stovivannet
- Burudvann
- Aurevann
Bærum Vann AS og Asker og Bærum Vannverk IKS har en årlig vannproduksjon på om lag 20 millioner kubikkmeter. Det interkommunale selskapet Asker og Bærum Vannverk IKS henter vann fra Holsfjorden, mens Bærum Vann AS eies av Bærum kommune og henter vann fra Trehørningen og Heggelivassdraget. Bærum kommune eier også et lite vannverk på Sollihøgda som forsyner rundt 500 mennesker. Avløpsnettet i Bærum er koblet til VEAS der kommunen eier 50 %, mens den andre halvparten eies av kommunene Asker og Oslo. Røyken er tilkoblet anlegget.
Fjell
Bærums høyeste punkt er Vidvangshøgda (549 moh.) nordøst i Krokskogen, men den beste utsikten får man fra toppen av søndre Kolsås (349 moh.), hvor det er adkomst via turtråkk og stier. Herfra kan man se ut over nesten hele kommunen, inn til Oslo, over til Nesodden og det aller meste av indre Oslofjord.
Klima
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Det ble utført meteorologiske målinger i regi av met.no i Bærum i perioden 1940 − 2003. Høyeste og laveste registrerte temperaturer i perioden var henholdsvis 35,2 grader 27. juni 1988 og −29,7 grader 9. februar 1966, begge rekorder satt på Fornebu målestasjon. Førstnevnte er også varmerekorden for Akershus fylke.[9]
Flora og fauna
Gulveis er Bærums kommuneblomst, vedtatt av LA21- forumet i Bærum i 2003. Det er en gul blomst som ofte blir funnet på store gressletter.
Øyer
De viktigste øyene i kommunen er:
Som ellers i Oslofjorden er det mange mindre holmer og skjær rundt disse øyene.
Demografi
 |
| Befolkningssammensetning etter alder i Bærum (2006)[10] |
Bærum er Vikens mest folkerike kommune, men kun den trettiniende største målt i areal. Som i Oslo er store deler av kommunen fortsatt avsatt som utmark hvor det ikke er tettbebyggelse. Kommunens tettsteder dekker 37 % av arealet. Befolkningen er ganske jevnt spredt utover tettstedene, men de store arbeidsplassene er langs fjorden fra Slependen-Sandvika i vest til Lysaker i øst. I tillegg har det vært utbygging oppover i Lommedalen nordøst i kommunen. På 1970- og 1980-tallet flyttet mange barnefamilier til Lommedalen.[trenger referanse]
Historie
Etter Andre verdenskrig økte befolkningen i Bærum med nesten 50 000 på mindre enn en generasjon. [trenger referanse] I 1950-60 kom den store flyttesjauen, og Bærum var en av de største mottakerne [trenger referanse]. På grunn av den store tilflytningen skjedde det store endringer i Bærum når det kom til utbygging og fokuset på å skape forskjellige sentra i Bærum ble viktig. [trenger referanse] Bærum ble fortsatt sett på som en bygd [av hvem?], men det ville man gjøre noe med. Det ble satt i gang mange byggeprosjekter som skulle gjøre plass til de nye innbyggerne. Arbeidet med utbyggingen og oppbyggingen var en offentlig og kollektiv sak.
Bærum ble sett på som en svært attraktiv forstad av folk som ønsket seg nærmere Oslo, men unna bykjernene, og det var kø for å bosette seg der.[trenger referanse]
I perioden før 1950 hadde Bærum kommune jobbet aktivt med å få boliger til alle, og størrelse og pris var derfor styrt av kommunen.[trenger referanse] I tillegg til dette skulle alle få muligheter til å bo der over lengre tid. På 1950-tallet ble dette dog noe annerledes. Det førte til at forholdsvis pengesterke mennesker bosatte seg i Bærum. Etterhvert ble det blokkbygging som møtte motstand, grunnet bestemmelse om at det kun skulle finnes villabebyggelse i Bærum. Mange unge ektepar med små barn flyttet til Bærum på denne tiden.
Bygdas sosiale sammensetning og sosiale profil førte til at Høyre på 1950-tallet kom til makten. [trenger referanse] To Høyre-menn var ordfører i Bærum på denne tiden, nemlig Lehre og Haugerud.[hvem?] Disse ble kritisert på grunn av at de ikke hadde noen samlet plan for områdene i Bærum når det gjaldt utbygging, og måtte derfor sette seg ned å utvikle en slik plan. De regulerte tilslutt hvilke områder som det skulle bygges i, og ikke. Noen skulle bevares som mark, mens andre steder skulle de starte byggingen. Det ble som følge av at flere flyttet til Bærum nødvendig med flere sentra, ettersom Bærum var et bondeland på denne tiden. I 1957 la reguleringssjefen derfor frem et forslag om å bygge ut Sandvika til et stort sentrum for handel og industri. Man så også at flere sentra ble opprettet og det var viktig at alle skulle få mulighet til å komme seg til sentraene i nærområdene.
Det skulle bygges ut på Dæli, Grini og Fossum, mens store Stabekk og Ballerud skulle bevares som mark. Strøkene sørvest for Tanum gikk fri. Industri skulle spre seg videre langs Sandvikselva og på Nadderud. Drammensveien, «landets mest trafikkerte landevei», fikk en utviklingsplan som ble satt i gang særlig på 60-tallet.
Fiske og jordbruk hold seg oppe til 1960-tallet. Andelen av bæringer sysselsatt i industri og håndverk nådde et høydepunkt på denne tiden.[trenger referanse]
På grunn av baby-boomen og det store antallet mennesker som flyttet til Bærum på 1950-tallet ble skoler og idretts- og fritidsordninger for barn organisert og bygget. [trenger referanse] Denne ordningen ble kalt byskoleordningen og ble innført i 1950. Det var ikke faste grenser mellom skolekretsene, da dette ville skape problemer på grunn av stadig nybygging. Gutter og jenter gikk sammen på skolen. Det var en kino på Stabekk som var godt besøkt, og ungdom hadde også andre tilbud som for eksempel Speideren og kirkerelaterte aktiviteter.
Politikk og administrasjon
Administrativ inndeling
Bærum er inndelt i 22 delområder og 413 grunnkretser.
| Folkemengde i delområdene i Bærum (2005) | ||
|---|---|---|
| Delområde | Folkemengde | |
| Nadderud | 937 | |
| Østerås-Eiksmarka | 3 927 | |
| Hosle nord | 2 973 | |
| Voll | 4 896 | |
| Grav | 5 624 | |
| Hosle sør | 4 677 | |
| Jar | 5 793 | |
| Lysaker | 3 439 | |
| Snarøya | 2 807 | |
| Stabekk | 6 261 | |
| Høvik | 4 172 | |
| Løkeberg-Blommenholm | 6 863 | |
| Haslum | 5 286 | |
| Østre Bærumsmarka | 1 936 | |
| Sandvika-Valler | 4 742 | |
| Jong | 2 762 | |
| Slependen (inkl. Tanum) | 7 005 | |
| Dønski-Rud | 3 186 | |
| Kolsås | 5 185 | |
| Rykkinn | 8 971 | |
| Kirkerud-Sollihøgda | 3 449 | |
| Bærums Verk | 7 565 | |
| Lommedalen | 3 064 | |
| Uoppgitt/uten bosted | 107 | |
| Totalt | 104 690 | |
Kommunestyret
Bærum har vært styrt av Høyre siden partipolitikken startet, med unntak av fire år mellom 1952 og 1956, og har alltid vært en politisk høyreorientert kommune.
Kommunestyrevalget 2019
| Kommunestyrevalget 2019
i Bærum[11] | |||
|---|---|---|---|
| Parti | Stemmer | % | Mandater |
| Høyre | 28 922 | 42,4 | 22 |
| Arbeiderpartiet | 10 096 | 14,8 | 8 |
| Miljøpartiet De Grønne | 7 378 | 10,8 | 5 |
| Venstre | 6 673 | 9,8 | 5 |
| Fremskrittspartiet | 4 858 | 7,1 | 4 |
| Sosialistisk Venstreparti | 2 849 | 4,2 | 2 |
| Senterpartiet | 2 303 | 3,4 | 2 |
| Rødt | 1848 | 2,7 | 1 |
| Pensjonistpartiet | 1 713 | 2,5 | 1 |
| Kristelig Folkeparti | 1 195 | 1,8 | 1 |
| Liberalistene | 204 | 0,3 | |
| Partiet De Kristne | 157 | 0,2 | |
| Totalt | 67 835 | 71 | 51 |
Kommunestyrevalget 2015
Etter kommunestyrevalget 2015 ble det inngått et valgteknisk samarbeid mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,[12] etter at Venstre valgte å bryte samarbeidet.[13]
| Kommunestyrevalget 2015 i Bærum[14] | |||
|---|---|---|---|
| Parti | Stemmer | % | Mandater |
| Høyre | 26 175 | 45,3 | 24 |
| Arbeiderpartiet | 11 563 | 20,0 | 10 |
| Venstre | 5 619 | 9,7 | 5 |
| Fremskrittspartiet | 4 404 | 7,6 | 4 |
| Miljøpartiet De Grønne | 3 629 | 6,3 | 3 |
| Sosialistisk Venstreparti | 1 788 | 3,1 | 2 |
| Pensjonistpartiet | 1 510 | 2,6 | 1 |
| Kristelig Folkeparti | 1 490 | 2,6 | 1 |
| Rødt | 787 | 1,4 | 1 |
| Senterpartiet | 686 | 1,2 | |
| Partiet De Kristne | 127 | 0,2 | |
| Totalt | 58 016 | 63,6 | 51 |
Ordfører og vara
Utdypende artikkel: Liste over ordførere i Bærum
Ved grunnleggelsen av Bærum ble Elias Smith kommunens første ordfører og var så frem til 1845.[15] Bærum har nærmest utelukkende hatt politikere fra partiet Høyre i posisjon som ordfører og varaordfører siden etter annen verdenskrig. Unntaket var i perioden fra 1946 til 1951 da det var Leif Andreas Larsen som var ordfører (Arbeiderpartiet). Willy Greiner satt som ordfører fra 1968 til 1979, da med Victor Hellern, Helge Sigvard Lie og Halvor Stenstadvold som varaordførere. Sistnevnte tok over som ordfører på slutten av 1970-tallet. De ti neste årene var Gunnar Gravdahl ordfører frem til 1991, da med Odd Reinsfelt som vara. Reinsfelt ble deretter ordfører og satt i over 19 år med denne posisjonen inntil Lisbeth Hammer Krog tok over som ordfører etter kommunestyrevalget i 2011.[16] Under Reinsfelt satt Aud Voss Eriksen, Helge Høva, Kari Johanne Langeland og Krog selv som varaordførere etter tur. Med unntak av Høva (FrP)[17] har de alle representert partiet Høyre. Ved valget i 2011 fikk Høyre over halvparten av alle stemmer i Bærum, en partioppslutning kun slått av nabokommunen Asker ved samme valg.
- Dagens ordfører og vara
- Ordfører: 2011–d.d. Lisbeth Hammer Krog (1961–) (H)
- Varaordfører: 2019-d.d. Siw Wikan (1968–) (H)
Næringsliv
Næringslivet i Bærum gir arbeid til 35 000 mennesker hvorav de fleste jobber på Lysaker og Fornebu. Innen en radius på 800 meter fra Lysaker stasjon ligger det hele 25 000 arbeidsplasser, men dette vil inkludere at noen av disse også ligger på Lilleaker på Oslosiden. De største selskapene er IT-bedrifter som Telenor og Cisco Systems (tidligere Tandberg). I området er det også en rekke bedrifter innenfor energibranjsen som kraftbørsen Nordpool, Statkraft, Lundin og kraftomsetningsselskapene Telinet Energi og Agva Kraft. På Fornebu ligger hovedkvarterene til Telenor, Ventelo, Aker Solutions, Norwegian Air Shuttle, EVRY og Norske Skog. Her har også Equinor bygget et nytt, regionalt hovedkvarter for Østlandet (2013).
Naturressurser
I flere hundre år var kalkbrenning en hovednæring i Bærum [18], og kommunevåpenet er en stilisert kalkovn. På Slependen og Brønnøya finnes kalkovner som dannet grunnlaget for næringslivet i Bærum da Bærums Værk var i drift.
Samferdsel
E 18 og E 16 møtes i Sandvika. I tillegg til motorveiene er Bærumsveien av de lengste og mest trafikkerte veiene i kommunen. Snøbrøyting er satt bort til kontraktører med betaling per brøyterunde, og en snørik vinter belaster veibudsjettet med 19 millioner kroner. Jernbane ved Drammensbanen og Askerbanen, Flytoget, Lilleakerbanen, Røabanen og Kolsåsbanen er viktigste kollektivtilbud i tillegg til buss.
Handel
Samfunn
Ifølge en kommuneundersøkelse utført av Dagbladet er Bærum blant landets beste bykommune å bo i med tanke på styring og tilbud til innbyggere i henhold til en måling og også en av de beste stedene for unge å vokse opp.[19][20] Renovasjon organiseres fra Isi avfallspark som driftes av Bærum kommune. Avfallsparken er organisert i ulike aksjeselskaper for å betjene ulike typer av sortert avfall.
Kirker i Bærum
- Østerås kirke
- Eiksmarka kirke
- Haslum kirke
- Jar kirke
- Høvik kirke
- Snarøya kirke
- Kilentunet kapell
- Tanum kirke
- Bryn kirke
- Haslumseter kapell
- Helgerud kirke
- Lommedalen kirke
Utdanning
Det finnes en rekke skoler i Bærum, både offentlige og private. Det er i alt 43 offentlige grunnskoler (barneskole og/eller ungdomsskole) og noen private, deriblant Bærum Montessoriskole, Steinerskolen,
NRG-U. og NTG-U
Det finnes åtte offentlige videregående skoler i Bærum; Dønski, Eikeli, Nadderud, Rosenvilde, Rud, Sandvika, Stabekk og Valler. I tillegg finnes Norges Realfagsgymnas, Norges Toppidrettsgymnas og Steinerskolen. Folkeuniversitetet har en avdeling i Sandvika.[21]
Media
Lokalavisen Budstikka bidrar også aktivt til å støtte opp under kulturlivet.[trenger referanse] Avisen hadde et opplagstall på 30 915 i 2004 og har flere ganger blitt kåret til «Norges beste lokalavis».[trenger referanse]
Kjente bæringer
- Sortert etter fødselsår
- Peder Ringeneie (1820–1847), henrettet hustrumorder
- Kitty Kielland (1843–1914), maler
- Harriet Backer (1845–1932), maler
- Fridtjof Nansen (1861–1930), zoolog, polarforsker, humanist
- Halvdan Koht (1873–1965), professor i historie, formann i Noregs Mållag 1921-1925, utenriksminister 1935-1940
- Dagfin Werenskiold (1892 –1977), maler og billedhugger
- Finn Thorsager (1917–2000), jagerflyver og SAS kaptein
- Ivo Caprino (1920–2001), filmprodusent og regissør
- Arnold Haukeland (1920–1983), skulptør
- Jo Benkow (1924–2013), politiker (H), stortingspresident 1985-1993
- Finn Alnæs (1932–1991), forfatter
- Kjell Hallbing (1934–2004), forfatter
- Gro Harlem Brundtland (1939-), politiker (Ap), statsminister
- Anita Skorgan (1958–), artist
- Anne Jahren (1963-), skiløper
- Jan Tore Sanner (1965–), politiker (H), statsråd
- Harald Eia (1966–), komiker, tekstforfatter og skuespiller
- Lars Lenth (1966–), forfatter, fluefisker, programleder
- Nikolaj Frobenius (1965 -) forfatter, manusforfatter
- Finn Christian Jagge, (1966–2020), alpinist
- Vebjørn Sand (1966–), kunstner
- Aune Sand (1966–), kunstner og filmregissør
- Jon Almaas (1967-), programleder (NRK) og komiker
- Pål Hanssen (1972–), bandyspiller
- Jono El Grande (1973–), komponist og orkesterleder
- Hans Petter Buraas (1975–), alpinist
- Hanne McBride (1976–), sanger og låtskriver
- Øyvind Johan Mustaparta (1979-), pianist og låtskriver
- Jorunn Hancke Øgstad (1979-), billedkunstner
- Erik Lundesgaard (1980–), forfatter
- Bjørn Einar Romøren (1981–), skihopper
- Ine Marie Willmann (1985-), skuespiller
- Henning Hauger (1985–), fotballspiller
- Marius Thorp (1988–), golfspiller
- Magnus Carlsen (1990–), sjakkspiller
- Andreas Haukeland (1993-), artist
- Rune Velta (1989–), verdensmester i skihopping.
Kultur
Kulturlivet preges av aktivitet innenfor organisasjoner og frivillige grupper. En del av disse drives profesjonelt. I Sandvika ligger kulturhuset som kan gjeste 500 mennesker. De to eldste bygningene i Bærum er middelalderkirkene Tanum kirke og Haslum kirke som begge er i bruk. Fra kirkene kan en følge pilegrimsleden.
Musikk, dans og drama
Kulturhuset benyttes som oftest til danseforestillinger og konserter. Sandvika teater, tidligere Sandvika kino, brukes i dag til barneteater.
Kunst
På Høvikodden like utenfor Sandvika finnes Henie-Onstad kunstsenter med en samling av malerier og annen kunst. Dette er kommunens tusenårssted.
Film
Sandvika har en kino med åtte saler.
Severdigheter i Bærum
- Lommedalsbanen
- Henie-Onstad kunstsenter
- Bærums Verk (sted)
- Ovnsmuseet på Bærums verk
- Slependen kalkovn
- Grini-museet
- Samvirkemuseet
Idrett
Lagidretten i Bærum fikk et realt oppsving mot slutten av 1990-tallet, da fotballaget Stabæk rykket opp til eliteserien. Stabæk vant cupfinalen i 1998 og Tippeligaen i 2008. Av kjente fotballag huser Bærum også en av Norges beste klubber for ungdom, Bærum SK, som spilte i 1. divisjon senest i 2003. Bandy har alltid vært en stor sport i kommunen, og kombinasjonen fotball som sommersport og bandy som vintersport er ganske vanlig blant unge idrettsutøvere. Stabæk har 18 norgesmesterskap i bandy, og kommunen har også Høvik som eliteserielag. I tillegg har kommunen håndballag på høyt nivå både for kvinner (Stabæk Håndball), og menn (i 2011s seriemestre Haslum HK).
I Bærum finnes et stort idrettstilbud og kommunen har flere store idrettsanlegg og -haller. Blant de mest kjente er fleridrettsanlegget Bærum idrettspark (på Hauger, ishockey, bandy, fotball, baseball og mulighet for golf, siden 2013 også friidrett, turn og volleyball), Nadderudhallen (svømming, hallidretter og bowling), Gjønneshallen (fotball, håndball, basket og klatring), Nadderud stadion (fotball og friidrett) med tilstøtende kunstgressbane, samt Telenor Arena (fotball og hallidretter). Alpinanlegg finnes i Kirkerudbakken, Krydsbybakken og Kolsåsbakken. Videre tilbyr terrenget i kommunen gode muligheter for langrenn, med flere lysløyper, i både Vestmarka og Bærumsmarka.
Kommunen har også fostret mange suksessrike individuelle utøvere. Blant disse:
- Christian Ruud og Casper Ruud, tennis, Norges høyest rangerte tennisspillere gjennom alle tider
- Berit Berthelsen, norgesrekordholder i lengdehopp i førti år, bedrev friidrett for Tyrving fra Sandvika
- Anne Jahren, langrennsløpere, verdensmester på 10 km fri-teknikk i Oberstdorf i 1987 (sølv stafett 4x5 km OL Calgary 1988 og bronse 20 km, Sarajevo 1984)
- Harald Stenvaag, evigung skytter fra Vestre Bærum Salongsskytterlag som vant sølv på 50 m liggende i OL i Barcelona 1992
- Knut Holmann, padler med til sammen tre OL-gull, to fra Sydney 2000 og ett fra Atlanta 1996,
- Finn Christian Jagge, alpinist, OL-gull 1992
- Hans Petter Buraas, alpinist, OL-gull 1998
- Bjørn Einar Romøren, skihopper, verdensrekordholder skiflyging.
En av Norges største rene sykkelklubber, BOC (Bærum og Omegn Cycleklubb) holder til i Bærum. Laget har hatt enormt oppsving av landeveissykling de siste årene og juniorlaget i landevei har nå dobbelt så mange medlemmer som neste klubb.
Noter
Referanser
- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023.
- ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023.
- ^ Stadig flere med høyere utdanning, Statistisk sentralbyrå
- ^ Hvor rike er folk i din kommune? Arkivert 13. august 2011 hos Wayback Machine., Nettavisen
- ^ http://www.dagbladet.no/2011/10/21/nyheter/skatt/skattelister/18702652/
- ^ «Bærum» (på norsk). Store norske leksikon. Besøkt 29. april 2012.
- ^ eklima.no Arkivert 14. juni 2004 hos Wayback Machine.
- ^ «Folketallet i Bærum etter alder og delområde. Pr. 31.12.2006» (PDF) (på norsk). Bærum kommune. Arkivert fra originalen (PDF) 18. februar 2012. Besøkt 29. april 2012.
- ^ «Valgresultat.no». valgresultat.no. Arkivert fra originalen 24. oktober 2019. Besøkt 1. desember 2019.
- ^ «Fortsatt borgerlig samarbeid». 30. oktober 2015.[død lenke]
- ^ «Venstre brøt forhandlinger med Høyre i Bærum». www.budstikka.no. Besøkt 30. oktober 2015.
- ^ «Valgresultat.no». valgresultat.no. Besøkt 30. oktober 2015.[død lenke]
- ^ «Kulturminner A&B Hl» (på norsk). Asker og Bærum Historielag. 2008. Arkivert fra originalen 28. februar 2011. Besøkt 29. april 2012.
- ^ Hanne Wien (13. oktober 2011). «Hammer Krog viderefører Reinsfelt-tradisjon» (på norsk). Budstikka. Besøkt 29. april 2012.
- ^ «Høva er gått bort». www.budstikka.no. 23. februar 2010. Arkivert fra originalen 28. oktober 2016. Besøkt 28. oktober 2016.
- ^ død lenke Arkivert 29. oktober 2007 hos Wayback Machine.
- ^ http://www.dagbladet.no/2011/09/09/nyheter/valg11/politikk/innenriks/valg_2011/18030964/
- ^ Merete Landsend m.fl. (28. august 2011). «- Det er størrelsen det kommer an på» (på norsk). Dagbladet. Besøkt 29. april 2012.
- ^ «Folkeuniversitetet Øst» (på norsk). Folkeuniversitetet. Arkivert fra originalen 8. februar 2012. Besøkt 29. april 2012.
Videre lesning
- Tor Chr. Bakken (2008). Tor Chr. Bakken, red. Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon (på Bokmål) (1 utg.). Kunnskapsforlaget. ISBN 9788257315344.
- Per Otto Borgen (2006). Asker og Bærum leksikon. ISBN 9788291649108.
- Bærum: en bygds historie. Bærums herredsstyre. 1920. ISBN 1920-24, 2b Sjekk
|isbn=-verdien: invalid character (hjelp). - Trygve Christensen (1988). Bærumsmarka. ISBN 8205177147.
- Kåre V. Hanssen og Ingerid Christensen (1982). Lokalhistorisk bibliografi for Asker og Bærum.
- Arne Mohus (1988–1996). Husmannsplasser i Bærum. ISBN 8299171369.
- Rolf Rasch-Engh (2000). Lysaker - gammelt boområde og næringssentrum. ISBN 8299572908.
- Kåre Tønnesson (1982–1984). Askers og Bærums historie. ISBN 8200063461.
Eksterne lenker
- Offisielt nettsted
- (en) Bærum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Hjemmeside
- Bærum.net
- ABguiden
- Kulturminner i Bærum på Kulturnett Akershus[død lenke]
Siteringsfeil: <ref>-merker finnes for gruppenavnet «lower-alpha», men ingen <references group="lower-alpha"/>-merking ble funnet