Vindu
Et vindu er en lysåpning i veggen eller taket på en bygning, bil, PC eller andre objekter. Vinduer er som regel utstyrt med glass, men kan også være dekket med andre gjennomsiktige materialer, f.eks. plast.
Etymologi
Ordet vindu er historisk sett en dansk form, av (Gammeldansk windughæ). Den hjemlige formen er nynorsk vindauge.[1]
Ordet er sammensatt av de norrøne ordene vindr og auga (bokmål øye). Etymologien forteller at vinduer opprinnelig var små glugger for ventilasjon og regulering av trekk til et ildsted – vindauga. Engelsk «window» er lånt fra norrønt og erstattet de gammelengelske ordene eagþyrl og eagduru, som bokstavelig betyr øye-hull og øye-dør. [2] Se også Oculus.
Glassvinduer
I middelalderen ble vinduer med glass vanlige i kirker, senere også i fornemme bolighus. Inntil omkring 1700 kunne glass bare tilvirkes i meget små formater, og i større vinduer måtte flere glassruter settes inn. De ble da holdt sammen med sprosser av bly, valset til et H-profil. De eldste blyglassvinduene hadde faste rammer av tre, men etter hvert ble det mer vanlig å hengsle én eller flere rammer så de kunne åpnes.
Da større glassruter kom i produksjon omkring 1700, begynte man å sette dem inn mellom tresprosser med kitt. I Norge måtte alt vindusglass importeres frem til 1755, da innenlandsk produksjon kom i gang. Norske glassverk fremstilte dels kronglass, dels taffelglass. I slutten av 1700-tallet ble større ruter med sider på opptil 50 cm tilgjengelige, noe som førte til at vinduene fikk færre, men større ruter – «empirevinduer». Gjennom 1800-tallet ble fremstillingsteknikken forbedret, og stadig større ruter kunne anskaffes til overkommelige priser. Butikker fikk etter hvert utstillingsvinduer med meget store ruter uten sprosseinndeling.
I Norge var glassruter håndlagde frem til 1928, og er i dag ettertraktede klenodier bl.a. fordi de bryter lyset på en spesiell måte som ruter produsert med moderne metoder ikke gjør. Kronglasset, som man lagde fra 1755, ble laget ved at en klump smeltet glass ble blåst opp til en boble og åpnet i enden mens den ble rotert, slik at den fikk form av en bolle. Sentrifugalkraften fortsatte å strekke ut bollen til den ble en flat skive som etter at den var avkjølt ble kuttet i geometriske biter, som regel firkantede. Vinduer laget av kronglass bestod derfor som regel av flere paneler. I 1895 begynte man å lage vindusglass etter hva som kalles sylindermetoden, såkalt taffelglass, hvor smeltet glass ble blåst opp til en lang tube, endene kuttet av og tuben splittet på langs. Deretter ble glasset varmet opp igjen og sylinderen åpnet og flatet ut. Denne metoden tillot større vinduer som bestod av kun et panel.[3][4]
Omkring 1950 kom isolerglass på markedet, med to eller flere lag glass med lufttett mellomrom, holdt sammen av spesielle profiler. Omtrent samtidig ble glass produsert etter en helt ny metode som ga fullstendig plane ruter, såkalt planglass produsert etter float-glass-metoden/Pilkingtonprosessen.
Moderne arkitektur har i stadig større grad utnyttet mulighetene som planglass i store formater kan gi. Vindusbånd og hele glassfasader forekom allerede fra omkring 1930. Tendensen har lenge vært å bruke faste vinduer som ikke kan åpnes, men bare har til oppgave å slippe inn lys, og sørge for ventilasjon på andre måter. Speilglassrute eller sotet glass kan benyttes for spesiell effekt eller å hindre innsyn. Skuddsikkert glass eller laminert glass brukes spesielt i enkelte biler.
Soting av bilvindu
Utdypende artikkel: Vindusfilm
Soting av bilvindu er modifisering som kan gjøres for å hindre innsyn og utsyn, gi mindre innvendig oppvarming av bilen i sollys eller for å oppnå et spesielt utseende på bilen. I Norge er det i henhold til kjøretøyforskriften ikke tillatt å sote hverken frontruten eller siderutene ved fremsetene.[5] Dette kontrolleres på periodisk kjøretøykontroll. Soting av fremre sideruter kan unntaksvis tillates der sotingen er original fra fabrikken og tilfredsstiller gitte krav om lysgjennomgang.[trenger referanse] Bilens øvrige ruter kan sotes, som for eksempel bakrute, soltak og sideruter bak i bilen. I de fleste tilfeller utføres soting ved å legge på en tilskåret solfilm med lim og varmepistol. Solfilmer finnes med ulik transparens og innfarging, fra helt mørk til nær gjennomsiktig.
Konstruksjon
Vinduer består vanligvis av en rektangulær karm laget for innsetting i en åpning i veggen. Karmen kan være laget for direkte innfesting av glasset, men oftest er det satt inn én eller flere rammer som glasset settes inn i, med eller uten videre oppdeling ved hjelp av sprosser. Hvis karmen har to rammer i bredden, har den i tillegg en vertikal midtpost mellom rammene. Hvis den har flere rammer i høyden, er de adskilt av horisontale losholter.
I eldre tid var vinduer laget etter mål og håndverksmessig fremstilt av en snekker på verksted eller på byggeplassen, men i nyere tid blir praktisk talt alle vinduer levert i standardstørrelser fra fabrikk.
Vinduer av støpejern ble utviklet på 1800-tallet for bruk i industribygg og landbruksbygg. Omkring 1930 kom vinduer av stålprofiler i bruk, og fra omkring 1950 vinduer av aluminium.
Omkring 1900 ble det vanlig å montere innvendige varevinduer for å bedre vinduets varmeisolasjon. Noe senere kom også koblede vinduer i bruk, med en koblingsramme hengslet eller skrudd direkte på innsiden av den ytre rammen. Et koblet vindu er et vindu bestående av to rammer koblet sammen med hengsler i siden. Den ytre rammen har vanligvis småruter, mens den indre rammen har helt glass. Rammene kan deles slik at man kan fjerne støv og skitt som ligger mellom glassene.
I dag angir man vindustørrelsen ved å oppgi breddemål og høydemål på karmens ytterkant. Man beskriver da den totale lysåpning i veggen eller takkonstruksjonen som er nødvendig for å få plass til karmens yttermål. Karmens yttermål i seg selv er som oftest 1 cm smalere i begge retninger. Faktisk lysåpning etter montasje (lukket) vil avhenge av karmens profil, men er vanligvis ca. 20 cm mindre i begge retninger.
Vindu som rømningsvei (Norge)
Vinduer kan fungere som en ekstra rømingsvei i tilfelle brann.
Byggteknisk forskrift
Dersom bruken av rommet tilsier at det er behov for rømningsvei, og dette oppnås ved rømningsvei gjennom vinduer, må disse tilfredsstille byggtekniske krav for å sikre at de er funksjonelle. En rekke slike krav stilles i byggteknisk forskrift.
Utløsning av krav
Ved innredning av rom fra tilleggsdel (boder, oppbevaringsrom og andre rom som ikke er egnet for varig opphold[6]) til hoveddel (stue, kjøkken, soverom, med mer, samt ganger og trapper mellom oppholdsrom.[7]) kan det utløses krav om ekstra rømningsveier, og man må søke om bruksendring på rommene hos kommunen.
Størrelse
Et av kravene går på vinduets størrelse, og sier at det skal være fri åpning i åpnet tilstand som er minst 0.6 m høy, minst 0.5 m bred, og har en sum av høyde og bredde på minst 1.5 m.[8][9]
For eksempel vil et vindu med en åpning på 0.8 × 0.7 m akkurat tilfredsstille dette kravet.
Innredning av kjeller
Når en kjeller innredes og gjøres om fra tilleggsdel til hoveddel (oppholdsrom) vil dette ofte utløse krav om rømningsveier. Dersom kjelleren ligger for lavt i terrenget til at vinduer av tilstrekkelig størrelse i utgangspunktet installeres kan det være et alternativ å anlegge en lysgrav. Lysgraven må da anlegges på en slik måte at den er funksjonell og trygg å bruke som rømningsvei, for eksempel ved å installere et sidehengslet vindu som slår innover.
Innredning av loft
Ved innredning av loft er det relevant å nevne at vinduer i skråtak vanligvis ikke blir godkjent som rømingsvei. Derimot kan vinduer på vertikale vegger fra for eksempel takopplett eller arker være egnet som rømningsvindu. Dersom det er høyt ned til bakken kan det komme krav om installasjon av brannstige (med eller uten ryggbøyle) eller branntau for at rømningsveien skal være godkjent.
Se også
Referanser
- ^ Bjorvand/Lindeman (2007). Våre arveord. Oslo: Novus Forlag. ISBN 9788270994670.
- ^ «window», Online Etymology Dictionary
- ^ Med følelse for gammelt vindusglass
- ^ Historien om glasset
- ^ «Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 7. mai 2021.
- ^ «Tilleggsdel og Hoveddel». Slik søker du om bruksendring. Besøkt 11. august 2021.
- ^ «Byggordboka - Hoveddel og tilleggsdel». www.byggordboka.no. Besøkt 11. august 2021.
- ^ «Hva er en alternativ rømningsvei? | Sikkerhverdag». www.sikkerhverdag.no. Besøkt 11. august 2021.
- ^ «Rømningsveier». nrbr.no. Besøkt 11. august 2021.
Eksterne lenker
- (en) Windows – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Window – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
