Fess (hodeplagg)

Sideversjon per 27. des. 2023 kl. 16:45 av 84.49.159.150 (diskusjon) (Årstall)

Fess (bokmål) eller fez (riksmål), noen ganger kalt tyrkerlue, er et sylinderformet eller svakt konisk hodeplagg med flat topp og uten bremmer. Hatten lages tradisjonelt av rød eller svart filt og er utstyrt med en svart eller blå silkedusk øverst. Plagget er oppkalt etter byen Fez i Marokko, fordi fargestoffet tidligere ble utvunnet av røde bær som vokste der.

Fess på ung beduin i Israel 2005.

Hattemodellen har en lang historie i Nord-Afrika, Midt-Østen og Balkan-halvøya med uklare røtter til antikkens Hellas eller Balkan. Fra begynnelsen av 1800-tallet ble fess vanlig i det Det osmanske riket der myndighetene ville å modernisere klesdrakten og fjerne turbaner som markerte religiøse og andre maktposisjoner. Etter nederlaget i første verdenskrig ønsket tyrkerne igjen å fornye samfunnet, og i 1926 ble bruk av fess ulovlig til fordel for vestlig hattemote. Plagget ble også fordømt i Iran i 1934, og da monarkiene falt i Egypt (1953), Irak (1958) og Libya (1969).[trenger referanse] Mange menn gikk da for første gang uten hodeplagg.[trenger referanse] Mens fess i Marokko før selvstendigheten i 1956 markerte en nasjonalistisk protest mot den franske og spanske okkupasjonen, er hodeplagget nå knyttet til det kongelige hoffet.[trenger referanse]

I de fleste muslimske områder i dag blir fessen forbundet med historisk undertrykkelse, og bruk av plagget regnes som politisk ukorrekt.[trenger referanse]

Historikk og bruk

Fess var tidligere vanlig blant muslimske menn i Nord-Afrika, Tyrkia, Midtøsten og deler av Asia samt på Balkanhalvøya. Den ble båret for seg eller med en turban viklet omkring. Varianter av fessen har også vært brukt som del av folkedrakter i Italia og Hellas. I vesten ble fessen i enkelte orientalisme-inspirerte miljøer ansett som et moteplagg, både på 1800-tallet og de første tiårene av 1900-tallet, men brukes i dag bare som utkledningstøy der. Fesser for kvinner kan være laget av kostbare, dekorerte stoffer.

Fessen ble særlig forbundet med det gamle embetsmannsveldet i Det osmanske riket. Den ble påbudt for tyrkiske statstjenestemenn og soldater i Hellas og Tyrkia i 1832, men forbudt i Tyrkia i 1926, da Kemal Atatürk ville modernisere landet og erstattet fessen med vesteuropeiske hodeplagg i den såkalte hattereformen. I 1928 ble den også forbudt av sjah Reza Pahlavi i hans ambisøse moderniseringsplaner for Iran. Fessen ble båret av overklassen i Egypt inntil 1953, året etter militærkuppet i landet, da hodeplagget ble forbudt også der.

Fessen var for mange et symbol på å være rettroende muslim. Når en fem ganger om dagen ba sin bønn til Allah, med kroppen vendt mot Mekka og hodet bøyd mot bakken under salah, kom en hattebrem i veien og en måtte snu luekyggen bak. Imidlertid passet den bremløse, runde fessen til denne aktiviteten.[1]

Liknende hodeplagg

Schischa er en mer tilspisset form av den flate fessen, av rød eller svart filt og med kvast i toppen. Dette navnet, også skrevet shashia og på fransk chéchia, brukes også om en lav, flat, kalottliknende variant, som ikke sjelden bæres med en turban viklet rundt.

Kufi (også kalt kofia) er en fessliknende kalott som bæres av muslimer og andre fra Afrika.

Se også

  • Schisca (shashia og chéchia), en spissere fess og en flatere variant
  • Kufi (kofia), kalott- eller fessliknende lue fra Afrika
  • Topi, ulike runde luetyper båret av muslimer og andre i Asia
  • Toque, historiske ofte sylindriske hodeplagg

Referanser

  1. ^ Skattkista. Oslo: Tanum. 1956. s. 375. 

Eksterne lenker