Fess (bokmål) eller fez (riksmål), noen ganger kalt tyrkerlue, er et sylinderformet eller svakt konisk hodeplagg med flat topp og uten bremmer. Hatten lages tradisjonelt av rød eller svart filt og er utstyrt med en svart eller blå silkedusk øverst. Plagget er oppkalt etter byen Fez i Marokko, fordi fargestoffet tidligere ble utvunnet av røde bær som vokste der.

Fess på ung beduin i Israel 2005.

Hattemodellen har en lang historie blant muslimske menn i Nord-Afrika, Midt-Østen og deler av det sørøstlige Europa, med uklare røtter til antikkens Hellas eller Balkan-halvøya. Fra begynnelsen av 1800-tallet ble fess vanlig i Det osmanske riket der myndighetene ville modernisere klesdrakten og bytte ut turbaner som markerte religiøse og andre maktposisjoner. Etter nederlaget i første verdenskrig ønsket tyrkerne igjen å fornye samfunnet, og i 1926 ble bruk av fess ulovlig til fordel for vestlig hattemote.

I de fleste muslimske områder i dag blir fessen forbundet med historisk undertrykkelse, og bruk av plagget regnes som politisk ukorrekt.[trenger referanse]

Historikk og bruk

Fess ble opprinnelig båret alene eller sammen med en turban som var viklet omkring. Varianter av fesser har også vært del av folkedrakter i Italia og Hellas. I orientalisme-inspirerte miljøer i Vesten ble hatten ansett som et moteplagg på 1800-tallet og de første tiårene av 1900-tallet. Fesser for kvinner kunne være laget av kostbare, dekorerte stoffer.

Fessen blir særlig forbundet med det gamle embetsmannsveldet i Det osmanske (ottomanske) riket og overklassen der. Den ble påbudt for tyrkiske statstjenestemenn og soldater i Hellas og Tyrkia i 1832. Den ble imidlertid forbudt i Tyrkia i 1926, da Kemal Atatürk etter nederlaget i første verdenskrig ville modernisere landet og erstatte fessen med vesteuropeiske hodeplagg i den såkalte hattereformen.[trenger referanse] I 1928 ble hattetypen forbudt av sjah Reza Pahlavi i hans ambisøse moderniseringsplaner for Iran.[trenger referanse] Plagget ble også fordømt da monarkiene falt i Egypt (militærkuppet i 1953), Irak (1958) og Libya (1969).[trenger referanse] Mange menn gikk da for første gang uten hodeplagg.[trenger referanse]

Mens fess i Marokko før selvstendigheten i 1956 markerte en nasjonalistisk protest mot den franske og spanske okkupasjonen, er hodeplagget nå knyttet til det kongelige hoffet.[trenger referanse]

Fessen var for mange et symbol på å være rettroende muslim.[trenger referanse] Når en fem ganger om dagen ba sin bønn til Allah, med kroppen vendt mot Mekka og hodet bøyd mot bakken under salah, kom en hattebrem i veien og en måtte snu luekygger bak. Da passet et bremløse, hodeplagg bedre.[1]

Liknende hodeplagg

Schischa er en mer tilspisset form av den flate fessen, av rød eller svart filt og med kvast i toppen. Dette navnet, også skrevet shashia og på fransk chéchia, brukes også om en lav, flat, kalottliknende variant, som ikke sjelden bæres med en turban viklet rundt.

Kufi (også kalt kofia) er en fessliknende kalott som bæres av muslimer og andre fra Afrika.

Se også

  • Schisca (shashia og chéchia), en spissere fess og en flatere variant
  • Kufi (kofia), kalott- eller fessliknende lue fra Afrika
  • Topi, ulike runde luetyper båret av muslimer og andre i Asia
  • Toque, historiske ofte sylindriske hodeplagg

Referanser

  1. ^ Skattkista. Oslo: Tanum. 1956. s. 375. 

Eksterne lenker