Fess (hodeplagg)
Fess, også skrevet fes og fez på bokmål og riksmål og kalt tyrkerlue[1] og tarbusj,[2] er et sylinderformet hodeplagg med svakt skrånende sider mot en flat topp. Hatten lages tradisjonelt av rød ullfilt, mangler helt bremmer og er utstyrt med en svart silkedusk øverst. Fess bæres hovedsaklig av menn. Plagget er oppkalt etter byen Fez i Marokko, der det ble utvunnet rødt fargestoff og var produksjon av slike hatter.
Hattemodellen har en lang historie blant muslimer i Nord-Afrika, Midt-Østen og deler av det sørøstlige Europa. Det er uklart om opphavet er antikkens Hellas eller Balkan. På 1800-tallet ble fess vanlig i det omfattende Osmanske riket da myndighetene ville modernisere klesdrakten i vestlig retning og bytte ut gammeldagse turbaner. I motsetning til hatter med brem var fessen praktisk når en la pannen mot bakken under bønn. Etter at det moderne Tyrkia ble dannet i 1922, ønsket tyrkerne å europeisere samfunnet videre gjennom flere store reformer, og fra 1926 ble også bruk av fess ulovlig.[3]
I mange muslimske områder i dag blir fessen forbundet med gamle forhold og historisk undertrykkelse, og bruk av plagget regnes som politisk ukorrekt.[trenger referanse] Hatten er imidlertid i bruk i Tunisia, Marokko og flere folkedrakter.
Historikk og bruk
Fessen blir særlig forbundet med det gamle embetsmannsveldet i Det osmanske (ottomanske) riket. Der ble hattetypen nasjonalplagg allerede på 1300- og 1400-tallet.[trenger referanse] Da Sultan Mahmud II ville orientere riket mot Vesten, innførte han fra rundt 1830 en draktreform som påbød tyrkiske statstjenestemenn og soldater å bære fess.[trenger referanse] Gammeldags kledsel med haremsbukser og turban ble forbudt.[trenger referanse] Det ble importert fesser fra Tunisia, men snart etablert produksjon av fesser i Istanbul. Klesreformen var særlig omstridt blant religiøse ledere og lærde. Likevel spredte bruken av fess seg gradvis fra den urbane overklassen til vanlige folk i hele riket, som et samlende, patriotisk symbol, tildels også på landsbygda. Etter oppfinnelsen av nye fargestoff i 1840-årene fikk dessuten Fez konkurranse i sin enerett på rød farge fra skjoldlus.[trenger referanse]
Etter det tyrkiske nederlaget i første verdenskrig ville Kemal Atatürk modernisere og internasjonalisere landet ytterligere, og han omdannet deler av samfunnet og kulturen gjennom en rekke reformer. 30. august 1925 vedtok den tyrkiske nasjonalforsamlingen en hattelov som forbød fess og turban og plaggene forsvant helt fra bybildet etter få år.[trenger referanse]
I 1928 ble hattetypen også forbudt av sjah Reza Pahlavi i hans ambisøse moderniseringsplaner for Iran.[trenger referanse] Plagget ble på samme måte avskaffet etter at monarkiene falt for militærkupp i Egypt i 1952 (den egyptiske revolusjonen), i Irak i 1958 (14. juli-revolusjonen) og i Libya i 1969.[trenger referanse] Mange menn gikk da for første gang uten hodeplagg.[trenger referanse]
Mens fess i Marokko før selvstendigheten i 1956 markerte en nasjonalistisk protest mot den franske og spanske okkupasjonen, er hodeplagget nå særlig knyttet til det kongelige hoffet.[trenger referanse] Også i Tunisia bæres det fortsatt fess.
Fessen var for mange et symbol på å være rettroende muslim.[trenger referanse] Når en fem ganger om dagen ba sin bønn til Allah, med kroppen vendt mot Mekka og hodet bøyd mot bakken under salah, kom en hattebrem i veien. Da passet et bremløst hodeplagg bedre enn vesteuropeiske varianter. [4]
I løpet av 1800-tallet og under de første tiårene av 1900-tallet ble fess også moteplagg i miljøer i Vesten som var inspirert av orientalismen. Vestlige offiserer i tjeneste i Midt-Østen og Nord-Afrika tok ofte etter lokal klesskikk når de hadde fri og brakte moten med seg hjem,[trenger referanse] og det ble satt i gang produksjon av fesser flere steder i Europa. I vestlig populærkultur blir hattene i blant forbundet med aristokratisk dovenskap.[trenger referanse] Også kvinner kunne bære fesser, gjerne laget av kostbare, dekorerte stoffer.
Selv om fesser vanligvis er røde eller svarte, finnes de i alle farger og med mange slags mønstre. Dusken er gjerne svart, blå eller gyllen. Tidligere markerte duskfargen rang. Også kvinner kan bære fess. Den er mindre enn mennenes og mangler ofte dusk.
Varianter av fesser er fortsatt del av folkedrakter i Albania, Bulgaria, Hellas og Italia.[trenger referanse]
Liknende hodeplagg
Qeleshe (qeleshja, plis), er en tradisjonell albansk bremløs hatt av hvit filt. Det fessliknende hodeplagget bæres av etnisk albanske menn i Albania, Kosovo, Nord-Makedonia, Serbia, Montenegro og de arbëreshëalbanske samfunnene i Italia.
Songkok (peci, kopiah) er et bremløst hodeplagg formet som en avkortet kjegle, som særlig brukes av muslimske menn i Brunei, Indonesia, Malaysia, Singapore, sør på Filippinene og sør i Thailand. Hatten lages vanligvis av svart filt, bomull eller fløyel. Den brukes også ved høytidelige anledninger. I Indonesia blir peci ifte forbundet med nasjonalistbevegelsen.
Schischa er en mer tilspisset form av den flate fessen, av rød eller svart filt og med kvast i toppen. Dette navnet, også skrevet shashia og på fransk chéchia, brukes også om en lav, flat, kalottliknende variant, som ikke sjelden bæres med en turban viklet rundt.
Kufi (kofia) er en fessliknende kalott som bæres av muslimer og andre fra Afrika.
Andre mer eller mindre kjegle- eller sylinderformede hodeplagg med flat topp er topi, ulike runde luetyper båret av muslimer og andre i Asia, og toque, historiske, ofte sylindriske hodeplagg
Se også
Referanser
- ^ [1]
- ^ Broby-Johansen, R. (1970). Kunstordbok. no: Tiden. s. 63.
- ^ Førland, Tor Egil (1995). Verda etter 1850. no#: Aschehoug. s. 127. ISBN 8203323332.
- ^ Skattkista. Oslo: Tanum. 1956. s. 375.
Eksterne lenker
- (en) Fezzes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Fez (hat) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
