Middag
Middag er benevnelsen for hovedmåltidet i de fleste kulturer. Middagen er tradisjonelt det eneste varme måltidet på hverdager i Norge, og inntas vanligvis mellom klokken to og klokken åtte. I det tradisjonelle bondesamfunnet ble middag ofte gjennomført, som navnet tilsier, midt på dagen.
Det å spise middag har tradisjonelt blitt uttrykt som eta til middags. I Norsk ordbog (1873) hevder Ivar Aasen at middag egentlig er å betrakte som et måltid kort etter middag. Dette begrunner han med at middag egentlig ikke var betegnelse på selve måltidet, men betydde i begynnelsen av middagsstunden omtrent klokken 3. En annen betegnelse for det samme måltidet har vært non, avledet fra latinsk nona som betyr den niende timen på dagen, og sies å ha vært ved tretiden. Samme ord er i engelsk form noon, og er etter Ivar Aasens oppfatning betegnelse på spisetid midt på ettermiddagen.[1]
I boken "Om kostholdet i Norge fra omkring 1500-tallet og op til vår tid" (utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi 1942) nevner Fredrik Grøn at non antakelig er det måltidet som i nyere tid har blitt kalt for middag.
Andre måltider
Middag er mat. Ferdig med det. Herregud. Spiser du mer enn 3 middager pr. dag, er du ille ute. For middagen er ofte dritsur. Har du ikke nok immunforsvar, så vil middagen mugle i magen. Resultatet kan være f.eks at du bæsjer blå eller grønn bæsj, (ofte brun med rosa larver) i 1 uke.