Aceh

Aceh
Nanggroe Aceh Darussalam
Land	Indonesia
Status	Autonomt område (Daerah istimewa)
Ligger ved	Indiahavet; Bengalbukta; Malakkastredet
Grunnlagt	7. desember 1956
Adm. senter	Banda Aceh
Tidssone	UTC+7
Postnummer	23xxx, 24xxx
Areal	51 397 km²
Befolkning	5 274 871 (31. desember 2020)
Bef.tetthet	102,63 innb./km²
Religion	Muslimer (97,6 %); Kristne (1,7 %); Hinduer (0,08 %); Buddhister (0,55 %)
Språk	Alas, Dairi Batak, Simeulue, Sikule, Acehnese, Karo Batak, Gayo
Høyde o.h.	125 meter
Nettside	acehprov.go.id
	Politikk
Guvernør	dr. H. Zaini Abdullah
	; Aceh; 4°18′N 96°54′Ø
	Aceh på Commons

Aceh er et område med særskilt status i Indonesia på nordvestspissen av øya Sumatra. Det offisielle navnet er Nanggroe Aceh Darussalam. Aceh blir ikke styrt som en provins, men som et «område med særskilt status» (daerah istimewa), som er ment å gi mer selvråderett i forhold til sentralregjeringen i Jakarta.

Aceh grenser i sør til provinsen Nord-Sumatra. Provinshovedstad og største by er havnebyen Banda Aceh. Utenfor vestkysten ligger øya Simeulue, som også tilhører Aceh. Rett utenfor Banda Aceh ligger noen små øyer, blant annet Pulau We, Pulau Nasi og Pulau Breueh (pulau betyr «øy»).

Folketallet i hele provinsen ble i 2004 anslått til 4 142 000.

Byer

De større byene/stedene i provinsen, med folketall beregnet per 2004, er:

Banda Aceh – 241 900 (kystby)
Lhokseumawe – 87 600 (kystby på nordkysten)
Langsa - 53 445 (innlandsby på nordsiden)
Dewantara – 39 776 (kystby på nordkysten)
Meulaboh – 34 405 (kystby på sørvestkysten)
Bireuen - 25 310 (kystby på sørvestkysten)
Sabang – 24 144 (på Pulau We rett nord for Banda Aceh)
Kuala Simpang – 20 478 (innlandsby på nordsiden)
Sigli – 17 237 (kystby på sørvestkysten)

Religion

Aceh var inngangsporten for islam til de Ostindiske øyer, og det var her muslimenes religion først slo rot i Øst-Asia. Allerede i 804 var det muslimske kongedømmet Perlak etablert i det som i dag er Aceh. Men Aceh er ikke fullstendig muslimsk: I 2000 fantes det i provinsen 91 protestantiske kirker, 19 katolske kirker (del av erkebispedømmet Medan), fem buddhistiske templer og fire hinduistiske templer. Samme år var det registrert 3 796 027 muslimer, 31 631 protestanter, 5 662 katolikker, 708 hinduer og 9 971 buddhister.

Den katolske kirke har også to martyrer som døde i Aceh i 1638. De ble kanonisert av pave Leo XIII i Roma i 1900: De salige Dionysius av Jesu fødsel og Redemptus av Korset.

Det er sju jordskjelv på dette kartet per 26. desember 2004 kl. 1700 UTC. Det opprinnelige bildet kommer fra USAs kystvakt, med tillagt jordskjelvsdata.

Historie

1873: Kolonialmakten Nederland inntar sultanatet Aceh
1903: Aceh blir lagt under den nederlandske kolonien Indonesia
1945: Staten Indonesia blir grunnlagt, med de samme grensene som kolonien
1976: Bevegelsen for et fritt Aceh (GAM) blir grunnlagt, rebeller kjemper mot regjeringsstyrker
2002: Våpenstillstand uten at en politisk løsning er i sikt
2003: Nye kamper, Indonesia oppretter krigsrett
2005: GAM gir opp uavhengigheten og inngår fredsavtale

Jordskjelvet i 2004

Om morgenen den 26. desember 2004 ble provinsen først rammet av det verste jordskjelvet i verden på 40 år, og deretter av en stor tsunami utløst av dette og påfølgende jordskjelv. Det første og kraftigste undersjøiske jordskjelvet hadde sitt senter i havet rett ved Aceh-provinsen, mellom Sumatra og Simeulueøya, de påfølgende jordskjelvene fulgte på en linje som gikk nordover og tett ved for Sumatra. Jamfør kartet: Den sørligste markeringen er over hovedskjelvet, øya rett sønnenfor er Simeulue.

Blant de byer som ble hardest rammet var (på den sørvestlige kyststripen fra nord til sør):

Referanser

^ Jumlah Penduduk Hasil SP menurut Wilayah dan Jenis Kelamin, Indonesia 2020, (indonesisk), www.sensus.bps.go.id, besøkt 29. oktober 2021

Eksterne lenker

(id) Offisielt nettsted
(en) Aceh – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[1] Jumlah Penduduk Hasil SP menurut Wilayah dan Jenis Kelamin, Indonesia 2020, (indonesisk), www.sensus.bps.go.id, besøkt 29. oktober 2021

[1]