Aleksej Brusilov
Aleksej Aleksejevitj Brusilov (russisk: Алексей Алексеевич Брусилов), (født 19. augustjul./ 31. august 1853greg. i Tbilisi, Georgia, død 17. mars 1926 i Moskva) var en russisk general under første verdenskrig.
| Aleksej Brusilov | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Aleksej Brusilov i 1916 | |||
| Født | 3. aug. 1853 Tbilisi[1] | ||
| Død | 17. mars 1926[2][3][4] (72 år) Moskva[5][4] Lungebetennelse | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, memoarforfatter | ||
| Utdannet ved | Pasjekorpset (1867–1872) | ||
| Ektefelle | Q125491331 Q125626209 | ||
| Far | Aleksej Nikolaevitsj Brusilov | ||
| Barn | Aleksei Brusilov | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Novodevichy Convent | ||
| Utmerkelser | 32 oppføringer
1. klasse av Sankta Annas orden (1909)
3. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen (1878) 3. klasse av Sankta Annas orden (1878) 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen (1878) 2. klasse av Sankta Annas orden (1883) 4. klasse av Sankt Vladimirs orden (1895) Order of noble Bukhara (1896) 3. klasse av Sankt Vladimirs orden (1898) 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen (1903) 2. klasse av Sankt Vladimirs orden (1913) 4. klasse av Sankt Georgsordenen (1914) 3. klasse av St. Georgordenen (1914) Den hvite ørns orden (1915) Gullsverd for tapperhet (1915) Gullsverd for tapperhet (1916) Løvens og solens orden (1874) Offiser av Æreslegionen (1897) 2. klasse av Den røde ørns orden (1898) Order of Military Merit (1902) Storoffiser av Italias kroneorden (1903) Løvens og solens orden (1903) Kommandør av Æreslegionen (1903) Sankt Aleksanders orden Storoffiser av Æreslegionen (1916) Médaille militaire (1916) 3. klasse med sverd og krans av Sankta Annas orden 2. klasse med sverd av Sankt Stanislaus-ordenen 3. klasse med sverd og krans av Sankt Stanislaus-ordenen Den røde ørns orden Storkors av Løvens og solens orden Ridder av Løvens og solens orden Sankt Stanislaus-ordenen | ||
| Troskap |  Det russiske keiserdømmet.svg){kind=small} Det russiske keiserdømmet  Sovjetunionen | ||
| Våpenart | Den keiserlige russiske hær, Den røde armé | ||
| Tjenestetid | 1877–1923 | ||
| Militær grad | Poručík (2. april 1874), stabskaptein (29. oktober 1877), kaptein (15. desember 1881), rittmester (18. august 1882), podpolkovnik (Oberstløytnant) (9. februar 1890), oberst (30. august 1892), generalmajor (18. mai 1900 (Julian)), generalløytnant (6. desember 1906), kavalerigeneral (19. desember 1912 (Julian)), generaladjutant | ||
| Enhet | Kavaleriet | ||
| Kommandoer | Den keiserlige russiske hær Den røde armé | ||
| Deltok i | Den russisk-tyrkiske krigen Første verdenskrig Den polsk-sovjetiske krig | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerBrusilov ble født i Tblisi av en russisk far og polsk mor. Han ble utdannet ved det keiserlige pasje-korpset i St. Petersburg og deltok senere i den russisk-tyrkiske krigen 1877-1878.
Karriere
redigerI 1906 ble han utnevnt til general. Da første verdenskrig brøt ut var Brusilov 61 år og ble gitt kommandoen over den russiske åttende armé i Galicja, og senere fikk han kommandoen over de russiske styrkene som sto mot de østerriksk-ungarske styrkene i sørvest.
Han ledet den såkalte Brusilovoffensiven mot Sentralmaktene 4. juni til 20. september 1916, og denne er regnet som den største, men også den siste russiske militære seieren under første verdenskrig og et av de blodigste slagene i historien.[trenger referanse] Offensiven brakte de russiske styrkene helt fram til foten av Karpatene, og svekket den østerriksk-ungarske hæren sterkt.
Etter februarrevolusjonen ble Brusilov 4. juni 1917 utnevnt til øverstkommanderende for den russiske hæren, hvor han var øverstkommanderende for Kerenskijoffensiven, men måtte gå av allerede i august samme år etter politisk strid.[trenger referanse] Brusilov deltok ikke i innledningen av den russiske borgerkrigen, men i 1920 ble han av bolsjevikene satt til å være inspektør for kavaleriet i Den røde armé, men ble ikke satt i aktiv kamp.
Brusliov mislikte bolsjevikene, men så på dem som viktige brikker i gjenreisningen av Russland.[trenger referanse] Han kunne ha sympatisert med de hvite i borgerkrigen,[trenger referanse] men kunne ikke støtte dem da de gikk til angrep samtidig med at kampene i den polsk-sovjetiske krig brøt ut i 1919. Han var engasjert i disse kampene, men hadde ikke egen kommando i felt, senere som militær rådgiver samtidig som han fylte oppgaven som kavaleriinspektør, en jobb han hadde i de neste fire årene.
Da han døde i 1926 fikk han en storslått statsbegravelse på Novodevitsjijkirkegården i Moskva, hvor både høytstående bolsjeviker og representanter fra det gjenværende aristokratiet og det russisk ortodokse presteskapet deltok.
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Aleksej Aleksejevič Brusilov, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0012604[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Брусилов Алексей Алексеевич, besøkt 25. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Kilder
rediger- Frankland, Noble (red.) The encyclopedia of 20th century warfare (1989) ISBN 0-517-56770-9 (engelsk)
- Winter, J.M. The experience of World War I (1988) ISBN 0-19-520776-9. (engelsk)
- Keegan, John Det första världskriget (1998) svensk utgave 2002, ISBN 91-27-07409-9.
- Willmott, H.P., Hobson, Rolf: Første verdenskrig. Innl. ved Richard Overy; overs. av Nils Petter Thuesen; tilrettelagt for norske forhold av Rolf Hobson, Oslo 2005, Damm forlag, ISBN 82-04-10174-0
Eksterne lenker
rediger- (en) Aleksei Brusilov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons