Anna Pavlova
Anna Pavlovna Pavlova (russisk: Анна Павловна Павлова, men egentlig Анна Матвеевна Павлова, Anna Matvejevna Pavlova, i Vesten gjerne bare Anna Pavlova; født 31. januarjul./ 12. februar 1881greg. i St. Petersburg; død 23. januar 1931 i Haag) var en berømt russisk ballerina som var aktiv de første tiårene av 1900-tallet.
| Anna Pavlova | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. feb. 1881[1][2][3][4] St. Petersburg[5][6] | ||
| Død | 23. jan. 1931[7][1][2][8] (49 år) Haag[9][6] | ||
| Beskjeftigelse | Ballettdanser, koreograf, redaktør, stumfilmskuespiller | ||
| Utdannet ved | Vaganova-akademiet for russisk ballett | ||
| Ektefelle | Victor Dandré | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Golders Green Crematorium[10] | ||
| Utmerkelser | Ordre des Palmes académiques | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerAnna Pavlova ble født på et militærsykehus i Sankt Petersburg. Hennes foreldre var Matvej Pavlovitsj Pavlov, en menig soldat, og Ljubov Fjodorovna Pavlova. Faren døde da Anna var to år gammel. Hun tilbragte sin tidlige barndom hos sin mormor i den lille landsbyen Ligovo utenfor Sankt Petersburg; i Ligovo gikk hun på skole.
Hun gikk deretter på den keiserlige ballettskolen i St. Petersburg
Karriere
redigerAnna Pavlova var fra 1899 engasjert ved Mariinskijballetten. Hun fikk soliststatus i 1906. Pavlova danset i Nøtteknekkeren, Raimonda, Giselle, La Bayadère, Giselle, Svanesjøen, Les Sylphides, Don Quixote og Coppelia. I 1907 koreograferte Michel Fokine den kjente soloen Døende Svane for Pavlova, og dette ble hennes mest kjente rolle.
Fra 1910 bodde Anna Pavlova fast i London. I 1911 dannet hun sitt eget ballettkompani som hun turnerte med over hele verden. Med på turneene var som oftest den berlinske sosietetsforograf Frieda Riess og tegneren Ernst Oppler. I 1920-årene hadde hun vennskapsrelasjoner med billedhuggeren Hugo Lederer i Berlin t[11] og skaptei hans atelier og under hans ledelse to små helfigurs selvportretter, som havvnet som porsellensfigurer i Victoria and Albert Museum i London (Museum nr. S 296-1978 og nr. S 105-1994)[12][13].
På slutten av 1800-tallet var teknikk viktig i ballett og derfor skulle danserne ha mye muskler. Pavlova forandret dette. Hun hadde vært mye syk som barn, og var som voksen tynn og lett og passet derfor godt til roller som for eksempel Giselle. På grunn av problemer med føttene sørget hun for bedre støtte ved å utstyre sine ballettsko med hardved på sålene og en avrundet tåboks. Siden dette var uvanlig på hennes tid fikk hun i henhold til Margot Fonteyns biografi retusjert fotos slik at den store tåboksen ikke syntes. Pavlovas endringer er i dag standard på ballettsko.
Pavlova døde av lungehinnebetennelse på Hotel Des Indes i Haag. I henhold til gammel ballett-tradisjon ble framføringen den neste dagen hun skulle ha opptrådt holdt som normalt, bortsett fra at ingen danset hennes rolle. I stedet viste en enkelt lyskjegle hvor hun skulle ha stått på scenen under oppføringen.
Kaken Pavlova
redigerAustralia og New Zealands nasjonaldessert er kakesorten Pavlova bakt av marengsmasse. Kaken fikk sitt navn etter at Pavlova hadde flere gjesteopptredener i begge landene i 1926 og 1929.
Litteratur
rediger- Barbara Beck: Die berühmtesten Frauen der Weltgeschichte: Vom 18. Jahrhundert bis heute. Marix, Wiesbaden 2008, S. 76–78, ISBN 978-3-86539-942-7.
- Jan Grynimega: Anna Pawlowa. In: Reclams Universum 43.1 (1927), S. 348–349 (mit 6 Skizzen von Walter Müller-Worpswede).
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Writers of St. Petersburg. XX century[Hentet fra Wikidata]
- ^ WeChangEd, www.wechanged.ugent.be[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ws8xkn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Павлова Анна Павловна, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Anna-Pavlova, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 102394, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 1380, besøkt 1. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hugo Lederer: Erinnerungen an Anna Pawlowa. I: Der Tanz. Monatsschrift für Tanzkultur. IV.Jahrgang (1931), Heft 3, S. 6–7.
- ^ Anna Pawlowa, Selbstporträt im Tütü.
- ^ Anna Pavlova als Libelle, Figurine in Porzellan.
Eksterne lenker
rediger- (en) Anna Pavlova – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Anna Pavlova – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Anna Pavlova på Internet Movie Database
- (en) Anna Pavlova hos The Movie Database
- (en) Anna Pavlova hos Internet Broadway Database
- (de) Verk av og om Anna Pavlova i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (en) Anna Pavlova på virtual-history.com
- (en) Bilder av Anna Pavlova digitalisert av National Library of Australia
- (en) Anna Pavlova i Encyclopaedia Britannica
|
Wikibøker: Pavlova i kokeboka – bøker |