Artilleri
Artilleri er opprinnelig maskineri for å kaste prosjektiler, slik som beleiringsmaskiner og kanoner. I moderne militær sammenheng betyr det også våpenarten som består av soldater som er utrustet med slike våpen. Ifølge CFE-avtalen er begrepet grovkalibrede artillerisystemer med evne til å engasjere landmål, primært ved indirekte ildgivning. Slike artillerisystemer utgjør den vesentlige indirekte ildstøtte til kombinerte hærstyrker. Grovkalibrede artillerisystemer er kanoner, haubitser, artilleriskyts som kombinerer kanonens og haubitsens egenskaper, bombekastere og flerrørs rakettutskytningsramper med et kaliber på 100 millimeter eller mer. I tillegg skal ethvert fremtidig grovkalibret, direkte ildgivningssystem som har sekundær, effektiv, indirekte ildgivningsevne, telles med i forhold til maksimalantallet for artilleri. Artilleriets skytshelgen er Sankta Barbara.
Typer artilleri
rediger
Feltartilleri
redigerFeltartilleri betegner artilleri som beveger seg i felten sammen med andre bakkestyrker. I dag skiller man mellom tauet feltartilleri og selvdrevet feltartilleri. Man har også flere typer skyts; kanoner, haubitser og missiler.
Det norske forsvaret bruker selvdrevet felthaubits av typen K9 Thunder.
Utdypende artikkel: Det norske forsvarets utskifting av M109.
Festningsartilleri
redigerFestningsartilleri er en betegnelse på fastmontert artilleri på befestninger. Festningsartilleri som skal forsvare et kystområde, et sund eller lignende kalles kystartilleri.
De siste norske kystfortene ble bygget på 1980-tallet, og mistet sin militær-strategiske betydning på 1990-tallet.
Skipsartilleri
redigerSkipsartilleri er artilleri montert på skip. Den siste typen artilleriskip ble betegnet som slagskip. De siste slagskipene gikk i opplag på 1990-tallet. Det siste slagskipet i bruk var USS Iowa BB-61 som nå er museumsskip i Los Angeles. Skipet ble brukt under invasjonen av Irak i 2003, der det ga artilleristøtte til amerikanske bakkestyrker som rykket inn i landet.
Luftvernartilleri
redigerLuftvernartilleriet ble opprettet først for å bekjempe ballonger og luftskip, og senere fly. De har spesialisert utstyr for å treffe bevegelige mål. I tiden etter andre verdenskrig gikk luftvernartilleriet til en viss grad over til å bruke luftvernmissiler.
Norsk luftvernsartilleri består av Kampluftvernbatteriet og NASAMS.
Se også
redigerReferanser
rediger
