Arve Johnsen
Arve Johnsen (1934–2023[5]) var en norsk siviløkonom, politiker og jurist som var den første administrerende direktør i Statoil.[6][7]
| Arve Johnsen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 18. feb. 1934[1] Borre[2] | ||
| Død | 6. des. 2023[3] (89 år) Billingstad | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, industrileder | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Siviløkonom (1957) (deles ut av: Norges handelshøyskole) cand.jur. (1960) (deles ut av: Universitetet i Oslo) | ||
| Utdannet ved | Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo Norges handelshøyskole | ||
| Barn | Marianne Elisabeth Johnsen | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norges Tekniske Vitenskapsakademi | ||
| Utmerkelser | Brøggermedaljen (2004) Kommandør av St. Olavs Orden[4] | ||
Bakgrunn
redigerArve Johnsen ble født født 18. februar 1934[8] i Borre i Vestfold[9] og vokste opp på Hamar. Han var sønn av stasjonsmester Arthur Johannes Johnsen (1902–1987) og Svanhild Ekeberg (1910–2011).
Etter examen artium ved Hamar katedralskole i 1953 og studentfaglinjen ved Hamar Handelsgymnasium, tok han i 1957 eksamen ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen og juridisk embetseksamen cand.jur. ved Universitetet i Oslo i 1960.
Johnsen publiserte sommeren 2008 boken Norges evige rikdom, som særlig handler om hans egne år som toppsjef i Statoil. Johnsen er hovedperson i Georg Johannesens satire Romanen om Mongstad.
Han døde 6. desember 2023 på Billingstad.[8][10]
Virke
redigerArve Johnsen begynte sin yrkeskarriere i 1960 i Norges Eksportråd. Han skrev en liten og instruktiv bok om eksportmarkedsføring, som i mange år ble brukt i undervisningen på Norges Eksportskole. Neste arbeidsgiver var Norsk Hydro, der han var sekretær og salgssjef i ti år, avbrutt av ett år (1964) som dommerfullmektig ved Nes sorenskriverembete på Romerike.
Johnsen var aktiv i Arbeiderpartiet og var industriminister Finn Lieds statssekretær tidlig i 1970-årene.
Han var administrerende direktør i tidligere Statoil, nå Equinor, fra grunnleggelsen i 1972 til han gikk av i 1988 som følge av «Mongstad-saken». Da var Statoil blitt et av verdens største oljeselskaper til havs. «Mongstad-saken» handlet om av utbyggingen av raffineriet på Mongstad i 1987 førte til overskridelser på over fire milliarder kroner. Dette utløste kritikk mot Statoils ledelse. Til tross for at Statoils styre i første omgang slo ring rundt selskapets toppsjef, valgte Johnsen å trekke seg. Han fratrådte sin stilling i Statoil i januar 1988.
Utmerkelser
redigerJohnsen ble i mai 2023 utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin samfunnsnyttige innsats.[11]
Bibliografi
rediger- Statoil-år : utfordringen, Gyldendal (1988)
- Statoil-år : gjennombrudd og vekst 1978-1987, Gyldendal (1990)
- Norges evige rikdom : oljen, gassen og petrokronene, Aschehoug (2008)
Referanser
rediger- ^ BIBSYS, NORAF-ID 90307343, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon[Hentet fra Wikidata]
- ^ e24.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ NTB; Ånestad, Morten. «Statoils første sjef, Arve Johnsen, er død». www.dn.no. Besøkt 7. desember 2023.
- ^ Bjørn Vidar Larsen: Arve Johnsens livsverk ble å bygge Statoil - Minneord i Aftenposten 12. desember 2023
- ^ Sigbjørn Johnsen: Arve Johnsen var en industribygger av rang - Minneord i Aftenpsten 18. desember 2023
- ^ a b «Arve Johnsen | Dødsannonse». Minnesider. Besøkt 13. desember 2023.
- ^ «Arve Johnsen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 13. desember 2023.
- ^ Dødsannonse, Aftenposten, 11. desember 2023.
- ^ NRK (4. mai 2023). «St. Olavs Orden til Arve Johnsen». NRK. Besøkt 4. mai 2023.
Eksterne lenker
rediger- (en) Arve Johnsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Arve Johnsen - Store norske leksikon