August-trilogien
August-trilogien, også kalt Landstryker-trilogien, er tre romaner av Knut Hamsun: Landstrykere (1927), August (1930) og Men livet lever (1933). Trilogien regnes blant de viktigste og mest folkekjære romanene fra Hamsuns forfatterskap.
Med August-trilogien viderefører Hamsun kombinasjonen av vandrermotiv og folkelivsskildring kjent fra tidligere romaner som Sværmere (1904), Benoni og Rosa (begge 1908). Disse bøkene skiller seg fra de prosalyriske og individualistiske 1890-tallsbøkene (som Sult, Pan eller Mysterier), fortellingen følger lengre, episke linjer og hovedpersonene blir satt inn i en bredere sosial ramme. Tidslinjen i August-trilogien spenner fra 1860-årene til tiden like før første verdenskrig. Trilogien i sin helhet beskriver konflikter mellom en tradisjonell naturalhusholdning og et moderne handels- og industrisamfunn, slik det vokste frem i Norge i siste halvdel av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet.
Historien kan karakteriseres som en samling frodige pikareskromaner preget av sosial satire og samfunnskritikk. Den starter som fortellingen om den lille bygda Polden i Nordland, mest sannsynlig tenkt et sted på Hamarøy der Hamsun selv vokste opp. August er hovedkarakteren som binder de tre romanene sammen. Han er en vagabond, storskrøner og sjarmør, og blir introdusert tidlig i Landstrykere på denne måten:
- «En vidtfarende ung mand kom hjem til bygden, August hette han, en forældreløs. Han var egentlig fra et andet distrikt, men opvokset her, nu hadde han blandt meget andet været sjøgut i nogen år og gjestet mange land, det var under og mirakels hvad han kunde fortelle fra sit liv.»[1]
August kan minne noe om Ibsens Peer Gynt. Han opererer som entreprenør og setter i gang store prosjekter, har planer om børs og bank, nyvinning og verdenshandel, men er egentlig mer opptatt av reisen og spillet enn av målet og utbyttet. Forfatteren har tydeligvis hatt et ambivalent forhold til sin hovedperson; i utgangspunktet ser det ut til at August er tenkt som et skremmebilde på det moderne livs rotløshet og ustabilitet, til skrekk og advarsel. Flere litteraturhistorikere mener imidlertid at «dikteren har seiret over moralisten», og at han «er svak for Augusts sjarm og fantasi».[2][3] «August var ingen røver, han kom med liv og spøk og venlighet, han hadde været borte en evig tid og var nu kommet tilbake — August, jordomseileren, landstrykeren, hjelpesvenden i mangen rådløshet, selve August» skriver Hamsun i begynnelsen av August da hovedpersonen kommer tilbake til Polden etter mange år.[4] August er kunnskapsrik og snarrådig, hjelpsom og uselvisk, en redningsmann i nedgangstider. Men hans virketrang etterlater også store problemer for mange av dem som følger hans råd om endring og modernitet. Mot slutten av Landstrykere skriver Hamsun: «Poldens siste tolv års liv og levnet var frøsat av August, godt og ondt, opsvinget, utskeielserne og usikkerheten – alt kunde føres tilbake til ham. Fra den dag jordomseileren dukket opp av dypet og mørket smittet han hver sjæl i grænden og omegnen, han blev kilden».[5]
August dør som han levde. Han vil slå seg opp med stordrift av sau i Segelfoss, hvor vi møter ham igjen som en eldre mann i Men livet lever. Det hele er et tilfeldig innfall for å imponere en ung bondepike. Bokens siste, dramatiske scene skildrer en flokk på tusen dyr komme ut av kontroll under sankingen ned fra fjellet, og de panikkslagne sauene fører August med seg ned i avgrunnen: «Et hav av sau blev sjømandens grav, står det i visen om August.»[6]
Bøkene om August ble en umiddelbar og stor suksess. Oppfatningen var at Hamsun på det tidspunktet var ferdig som forfatter. Selv slet han med sosial angst, forventningspress og skrivesperre, og var i 1926 til psykoanalyse hos legen Johannes Irgens Strømme.[7] Det hadde åpenbart en positiv virkning på Hamsun; da første behandlingsrunde var over, dro han hjem til Nørholm og satte i gang med arbeidet på Landstrykere.[7] Seks år etterpå hadde han fullført det som blir karakterisert som et høydepunkt i forfatterskapet,[8] hans «mest virtuose opus, blendende skrevet», slik kritikeren og forfatteren Ronald Fangen skrev i sin omtale av August da boken kom ut i 1930.[9]
Referanser
rediger- ^ Landstrykere, utgave fra 2003, s. 10.
- ^ Rolf Nyboe Nettum. Kapitlet «Generasjonen fra 1890-årene» I: Norges litteraturhistorie. Bind 4. Fra Hamsun til Falkberget. Redigert av Edvard Beyer. Cappelen, 1975.
- ^ Øystein Rottem. Hamsuns liv i bilder. Gyldendal, 1996.
- ^ August, 1980, s. 17.
- ^ Landstrykere, 2003, s. 344.
- ^ Men livet lever, utgave fra 2001, s. 395.
- ^ a b «- Uetisk å utgi psykoanalysen». Dagbladet.no (på norsk). 2. april 2001. Besøkt 11. februar 2018.
- ^ Forlagets egen omtale av August, Gyldendal 1980.
- ^ Tidens Tegn, 1930