Balkeby

Balkeby var en trehusforstad fra 1860-årene, beliggende nordøst for Bogstadveien i dagens strøk Majorstuen og Hegdehaugen. Den brant i 1879. I dag er Balkeby et kvartal sørvest for Bogstadveien, bygget i 1938.

Karlstad løkke malt av Peder Balke i 1858. Bilde fra Oslo Museums samling.

Gamle Balkeby

Balkeby i 1860- eller 1870-årene.

Foto: Ole Tobias Olsen

Maleren Peder Balke (1804–1887) anla Balkeby som en forstad av trehus ment for arbeidere. Han hadde i 1856 kjøpt løkken Karlstad / Carlstad under Nedre Blindern gård, og utparsellerte mellom 1858 og 1876 rundt 50 tomter på området. Han ga løkken navnet «Kunstnerlund». Forstaden var avgrenset av Bogstadveien, Schultz' gate, Hammerstads gate, Industrigata, Schønings gate og Vibes gate, og lå kort utenfor bygrensen av 1859 og dermed byens murtvang. Tomtekjøperne fikk låne penger av Balke på obligasjon med fem prosent rente, og bygget selv. I 1865 bodde det 300 mennesker i Balkeby, i 1878 da området ble innlemmet i byen Kristiania var det 60 bygninger og om lag 1100 mennesker her. Balkeby var fortsatt omgitt av ubebyggede løkker, og i 1875 var det i forstaden mer enn 40 kuer, nesten like mange svin og knapt 30 hester på Balkeby.

Befolkningen var familier som var relativt godt stilt blant arbeidere. Etter hvert tok de inn losjerende, slik at befolkningen økte. Balkeby ga mulighet til å bygge egen bolig i rimelig avstand fra byen, særlig etter at hestesporvogn kom til Sporveisgata i 1875. I 1876 var 13% av yrkesaktive menn i Balkeby svensker. Den velforeningen Balke organiserte i forstaden regnes som en av de første velforeninger i byen. Balke satte opp strenge regler for bebyggelsen, blant annet brede gater for å forebygge brann.

Den 13. juni 1879 brant 42 av husene i Balkeby til grunnen. Brannen var siste gang det frivillige brannvern ble mobilisert med brannskudd fra festningen. De leiegårdene som siden ble bebyggelsen som ble oppført på branntomtene hadde ikke det særpreg Balkeby hadde hatt. Industrigaten 49, revet en gang etter 1988, var bygget allerede i 1881. Balkeslottet ble revet først i 1932.

Balkeby var også et strøksnavn så sent som 1917 og dekket deler av dagens strøk Majorstuen og (i sydøst) Hegdehaugen, en gang senere på 1900-tallet har navnet gått ut av bruk og strøkstatusen ble borte.

Boligkvartalet fra 1938

Gårdsrommet i boligselskapet Balkeby

Foto: Helge Høifødt

Dagens Balkeby er et kvartal med 182 aksjeleiligheter, bygget av OBOS i 1938, og ligger mellom gatene Industrigata, Dunkers gate, Holmboes gate og Majorstuveien, på det som på 1800-tallet var skomakermester Eriksens løkke, mindre enn hundre meter sørvest for det opprinnelige Balkeby.

Litteratur

• Jan Eivind Myhre (1990). Oslo bys historie, bind 3: Hovedstaden Christiania fra 1814 til 1900. Oslo: Cappelen. s. 191, 216. ISBN 82-02-09146-2. 
• Knut Kjeldstadli (1990). Oslo bys historie, bind 4: Den delte byen. Fra 1900 til 1948. Oslo: Cappelen. s. 17, 45 og 376. ISBN 82-02-09145-4. 
• Knut Are Tvedt, red. (2000). «Balkeby». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 53. ISBN 82-573-0815-3. 
• Byminner, 1/58 side 12-13
• Tom Bryn: «Balkeby». St. Hallvard, 1/1989, side 4-17
• Tom Bryn: «Svensker på Balkeby 1865-1875.» Byminner, 3/1988 side 20-27

Eksterne lenker

• Borettslaget Balkeby, hjemmeside (avlest 19. april 2011)